Prop. 226 L (2020–2021)

Endringer i lov om Schengen informasjonssystem (SIS-loven) mv.

Til innholdsfortegnelse

9 Merknader til bestemmelsene

9.1 Til endringene i SIS-loven

Til § 1

Bestemmelsen er ny og gir de tre rettsaktene som nå utgjør regelverket for SIS status som norsk lov. Dette innebærer at bestemmelsene i rettsakten gjelder fullt ut med de tilpasninger som fremgår av SIS-loven.

Til § 2

Bestemmelsen er en videreføring av § 2 med noen presiserende endringer, jf. omtalen i punkt 6.1.3 i proposisjonen. Reguleringen av behandlingsansvaret er flyttet til § 4. Beskrivelsen av SIS-systemet er strøket i og med at Norge ikke lenger har en nasjonal kopi av SIS. Det er Politiets IKT-tjeneste som har ansvaret for å sikre uavbrutt tilgang til SIS-opplysninger for sluttbrukere.

Til § 3

Bestemmelsen er en videreføring av § 26.

Til § 4

Bestemmelsens første ledd er en videreføring av § 2 annet ledd, der behandlingsansvaret for SIS er plassert hos Kripos. Siden returforordningen legger opp til at utlendingsmyndighetene har ansvaret for registrering av vedtak knyttet til retur av tredjestatsborgere, er det nødvendig å dele behandlingsansvaret mellom Kripos og UDI, jf. bestemmelsens annet ledd. Utlendingsmyndighetene vil imidlertid også ha en rolle i forbindelse med registrering av vedtak i medhold av grensekontrollforordningen artikkel 24. Slike tilpasninger vil kunne finne sted i forskriften, jf. § 23. På denne bakgrunn må § 4 anses som en hovedregel om behandlingsansvaret, som kan justeres i forskriften. Utover dette vises til omtalen i punkt 6.2 i proposisjonen.

Til § 5

Bestemmelsen er etter sitt innhold en videreføring av § 3, men gir nå anvisning på hvilke personvernregler som gjelder for informasjonssikkerhet for behandling av opplysninger i medhold av de ulike rettsaktene, jf. nærmere om dette i punkt 6.2.3 i proposisjonen.

Til § 6

Bestemmelsen er etter sitt innhold en videreføring av § 4, men gir nå anvisning på hvilke personvernregler som gjelder for internkontroll for behandling av opplysninger i medhold av de ulike rettsaktene, jf. nærmere om dette i punkt 6.2.3 i proposisjonen.

Til § 7

Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 8. Begge bestemmelsene erstatter §§ 5 til 9, som gir anvisning på hvilke personer og gjenstander som kan registreres og hva som er vilkårene for det. I stedet for å liste opp hvilke kategorier opplysninger som kan registreres og hva som er vilkårene for slik registrering vises det i §§ 7 og 8 til de artiklene i de tre rettsaktene som regulerer disse forholdene. Henvisningene innebærer imidlertid også realitetsendringer, idet det nå er adgang til å registrere flere opplysninger enn etter gjeldende rett, jf. nærmere om dette i punkt 6.3.1 i proposisjonen.

Til § 8

Vedrørende bestemmelsens første og annet ledd vises det til merknadene til § 7.

I tredje ledd er det presisert at registrering av opplysninger i SIS må være besluttet av kompetent myndighet. Bestemmelsen tydeliggjør at det finnes bakenforliggende regler i norsk rett om beslutninger som må være fulgt før registrering i SIS kan skje.

Til § 9

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 9 a, men er nå formulert slik at det vises til artiklene i de tre rettsaktene som regulerer kobling. Endringen medfører ingen realitetsendringer siden artiklene i de tre rettsaktene gir uttrykk for den samme regelen, med den presisering at koblinger «skal» opprettes når det er et klart operativt behov, jf. nærmere om dette i punkt 6.3.1 i proposisjonen.

Til § 10

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 10, men er nå utformet slik at det vises til artiklene i de tre rettsaktene som regulerer behandling av opplysninger til andre formål. Endringen medfører ingen realitetsendringer siden de artiklene det vises til gir uttrykk for de samme vilkårene, jf. nærmere om dette i punkt 6.3.1 i proposisjonen.

Til § 11

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 11, men er inndelt på en annen måte.

I første ledd vises det til de artiklene i de tre rettsaktene som regulerer utveksling av supplerende opplysninger.

I annet ledd gis det anvisning på hvilke personvernregler som gjelder for utveksling av supplerende opplysninger i medhold av de ulike rettsaktene. Begrunnelsen for unntaket i annet punktum er det gjort rede for i punkt 6.3.3 i proposisjonen.

Tredje ledd er en videreføring av slettereglene i gjeldende § 20 syvende ledd ved at det vises til de aktuelle artiklene i de tre rettsaktene, som gir nærmere anvisning på slettefristene.

Til § 12

Bestemmelsen om tilgang til SIS er en videreføring av gjeldende § 12, men er utvidet i samsvar med den tilsvarende utvidelsen av myndigheter og formål i de tre rettsaktene, jf. nærmere om dette i punkt 6.4.1 i proposisjonen. I tillegg er Kystvakten tilføyd, jf. merknadene i punkt 6.4.3 i proposisjonen. Bestemmelsen gir de opplistede myndighetene en rett til å få adgang til direkte søk, men innebærer ikke en plikt til å tilrettelegge for slike søk dersom de aktuelle myndighetene ikke ser behov for en slik tilgang.

Til § 13

Bestemmelsen om utlevering av opplysninger fra SIS er en videreføring av gjeldende § 13. De myndighetene som kan få tilgang til SIS må også kunne få utlevert de angjeldende opplysningene, slik at tilføyelsene i § 12 gjenspeiler seg i § 13. I tillegg til dette er det nødvendig å åpne for at myndigheter med oppgaver knyttet til sårbare personer som må bli hindret i å reise, jf. politisamarbeidsforordningen artikkel 32, kan få utlevert opplysninger fra SIS for dermed å kunne vurdere eventuelle tiltak.

Til § 14

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 14, men det er tilføyd at taushetsplikten også gjelder etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

Til § 15

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 15 første ledd, men det er nå nødvendig å skille mellom de ulike behandlingsreglene i de tre rettsaktene, jf. omtalen av dette i punkt 5.1. i proposisjonen.

Første ledd gjelder innsyn i opplysninger som er registrert i medhold av politisamarbeidsforordningen og for disse tilfellene kommer politiregisterloven § 49 om innsyn til anvendelse.

Annet ledd regulerer innsyn i opplysninger som er registrert i medhold av grensekontrollforordningen og returforordningen. Begrunnelsen for at det i annet ledd ikke vises til de tilsvarende bestemmelsene i personopplysningsloven er at det i grensekontrollforordningen og returforordningen er gitt anvisning på unntaksbestemmelser som fraviker personvernforordningen. Som følge av dette vises det til grensekontrollforordningen artikkel 53, som åpner for en videre adgang til å kunne gjøre unntak fra innsyn.

Til § 16

Forslaget til § 16 om sletting tilsvarer det som følger av gjeldende § 20, som lister opp lengste slettefrister for de ulike kategorier opplysninger om personer og gjenstander som nevnt i gjeldende §§ 7 til 9. Denne ordningen videreføres ved at det i § 16 første, annet og tredje ledd henvises til de artiklene i de tre rettsaktene som gir anvisning på de ulike slettefristene for personer og gjenstander.

Til § 17

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 16 første til fjerde ledd, men det er nå nødvendig å skille mellom de ulike behandlingsreglene i de tre rettsaktene, jf. omtalen av dette i punkt 5.1 i proposisjonen.

I første ledd reguleres retting og sletting av uriktige opplysninger som er registrert i medhold av politisamarbeidsforordningen ved at det henvises til politiregisterloven §§ 51 og 53, som etter sitt innhold tilsvarer gjeldende § 16 første og annet ledd.

I annet ledd første punktum reguleres det samme for opplysninger som er registrert i medhold av grensekontrollforordningen og returforordningen, ved at det vises til personvernforordningen artikkel 16 og 17. Siden personvernforordningen ikke har en bestemmelse som tilsvarer politiregisterloven § 53 om at den behandlingsansvarlige så vidt mulig skal sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte, sies dette uttrykkelig i annet punktum.

Tredje ledd er en videreføring av gjeldende § 16 fjerde ledd første punktum, jf. nærmere om dette i punkt 6.5.1 i proposisjonen.

Til § 18

Bestemmelsens første leddførste punktum er en videreføring av gjeldende § 15 siste ledd første punktum og § 16 siste ledd. Annet punktum er en videreføring av gjeldende § 15 tredje ledd annet punktum.

Bestemmelsens annet ledd er en videreføring av gjeldende § 17.

Tredje leddførste punktum omhandler bare begjæringer om innsyn i opplysninger som er registrert i medhold av politisamarbeidsforordningen. Bestemmelsen innebærer ikke noe nytt ettersom den samme regelen er nedfelt i gjeldende SIS-forskrift § 2-3. At et avslag på en begjæring om innsyn ikke skal tilkjennegi at vedkommende er registrert følger også av politiregisterloven § 54, og det vises derfor til denne bestemmelsen. Annet punktum tilsvarer politiregisterforskriften § 17-4 første ledd. For nærmere om bakgrunnen for disse bestemmelsene vises til punkt 6.5.1 i proposisjonen.

Fjerde ledd gir anvisning på at den registrerte i forbindelse med begjæringer om innsyn, retting og sletting skal informeres om sine rettigheter til å kunne bringe inn slike saker til Datatilsynet og for domstolene.

Til § 19

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 18 uten realitetsendringer. Bestemmelsen regulerer kun retten til erstatning fra en norsk behandlingsansvarlig. Dersom skaden er forårsaket av en annen medlemsstat, går erstatningsansvaret ikke lenger enn hva som følger av de aktuelle rettsaktene. Dette vil kunne reguleres nærmere i forskrift eller rundskriv.

Til § 20

Bestemmelsen erstatter gjeldende § 19 og inneholder flere realitetsendringer.

I første ledd første punktum er klageadgangen til Politidirektoratet begrenset til å gjelde avgjørelser om erstatning. Dette innebærer at den behandlingsansvarliges avgjørelser vedrørende innsyn, retting, sperring og sletting ikke lenger er gjenstand for den administrative klagebehandlingen, jf. nærmere om begrunnelsen for dette i punkt 6.6 i proposisjonen. Annet punktum er noe nytt og en konsekvens av den nye rettsakten om retur.

Annet ledd tilsvarer gjeldende § 19 tredje ledd.

Til § 21

Bestemmelsen er etter sitt innhold en videreføring av §§ 21, 22 og § 23, men gir nå anvisning på hvilke regler i henholdsvis politiregisterloven og personopplysningsloven som gjelder for Datatilsynets tilsyn, kontroll, virkemidler mv. for behandling av opplysninger i medhold av de ulike rettsaktene, jf. også nærmere om dette i punkt 6.7.3 i proposisjonen.

Til § 22

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 24.

Til § 23

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 25, men er utformet i en noe mer generell form, jf. begrunnelsen for dette i punkt 6.8 i proposisjonen. At det kan gis nærmere bestemmelser om fordelingen av behandlingsansvaret er imidlertid uttrykkelig nevnt for å klargjøre at hovedregelen i § 4 kan fravikes for enkelte behandlinger, jf. nærmere om dette i punkt 6.2.3 i proposisjonen.

Til § 24

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 27.

9.2 Til endringene i politiregisterloven

Til § 3 første ledd nr. 1

Endringen er en konsekvens av at SIS-loven ikke lenger inneholder egne regler om behandlingen av opplysninger, jf. nærmere om dette i punkt 7.1 i proposisjonen.

9.3 Til endringene i utlendingsloven

Til § 100 femte ledd

Bestemmelsen gir uttrykkelig hjemmel for gjenbruk av biometriske opplysninger for nærmere bestemte behandlinger i SIS-registeret, jf. nærmere om dette i punkt 7.2 i proposisjonen.

Til forsiden