5 Noen generelle utgangspunkter

5.1 Nærmere om gjennomføringen av SIS-rettsaktene

Som det fremgår av punkt 4 er SIS-loven i dag en uttømmende regulering av alle forhold knyttet til den norske delen av SIS. Denne ordningen er brukervennlig, siden leseren dermed ikke behøver å finne frem til rettsregler i de underliggende rettsaktene. Departementet har vurdert å videreføre denne ordningen, men har kommet til at det vil være vanskelig å gjennomføre.

De tre rettsaktene er svært omfattende og regulerer ulike forhold, noe som fører til at den samlede reguleringen ikke lenger passer inn i det konseptet SIS-loven er tuftet på. Et annet poeng i denne sammenheng er at hovedhensikten med SIS-loven var å regulere behandlingen av opplysninger i SIS, jf. også formålsangivelsen i SIS-loven § 1. Da SIS-loven ble vedtatt hadde man i Norge ikke noen tilfredsstillende regulering av politiets behandling av opplysninger, siden politiregisterloven først ble vedtatt mange år senere. På denne bakgrunn ble SIS-loven ansett for å gi en uttømmende regulering av behandlingen av opplysninger i SIS.

Når det gjelder behandling av opplysninger viser de tre rettsaktene gjennomgående til både forordning (EU) 2016/679 om behandling av personopplysninger (forordningen) og direktiv (EU) 2016/680 om fysiske personers vern i forbindelse med kompetente myndigheters behandling av personopplysninger med sikte på å forebygge, etterforske avsløre eller rettsforfølge straffbare handlinger eller fullbyrde strafferettslige sanksjoner og om fri utveksling av slike opplysninger (direktivet). I Norge er forordningen gjennomført i personopplysningsloven, mens direktivet er gjennomført i politiregisterloven. Det er derfor ikke lenger hensiktsmessig at SIS-loven opererer med særskilte regler om behandling av opplysninger.

Departementet mener etter dette at den beste løsningen er å inkorporere rettsaktene i SIS-loven ved å gi rettsaktene status som norsk lov, samtidig som man beholder den grunnleggende oppbyggingen i SIS-loven. Dette innebærer at det i de aktuelle bestemmelsene vises til de tilsvarende artiklene i rettsaktene og til bestemmelsene i henholdsvis personopplysningsloven (forordningen) og politiregisterloven. Bestemmelsene som regulerer norske forhold vil bli videreført.

5.2 Kort om den videre fremstillingen

Endringsforslagene til SIS-loven vil bli omtalt i punkt 6. Som nevnt er rettsaktene som skal gjennomføres svært omfattende, og der det henvises til rettsaktene vil det føre for langt å gjengi hele innholdet i de aktuelle artiklene. I omtalene av endringsforslagene er derfor fremstillingen konsentrert om å få frem det som er nytt i forhold til gjeldende rett.