3 Bakgrunn for lovforslagene
3.1 Nasjonale mål for digitalisering av helse- og omsorgssektoren
Lovforslagene må ses i sammenheng med de langsiktige målene for digitalisering av helse- og omsorgssektoren og Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. I Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 har regjeringen satt tydelige mål for digitaliseringen de neste fire årene. I meldingen presiseres det at målet nedfelt i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal ligger fast. Realisering av arbeidet med én innbygger – én journal er delt opp i fire overordnede tiltak:
Helseplattformen i Midt-Norge,
samordnet utvikling av de øvrige helseregionenes journalløsninger,
felles kommunal journalløsning utenfor helseregionen Midt-Norge,
videreutvikling og styrking av de nasjonale løsningene for samhandling.
Det juridiske grunnlaget for realisering av arbeidet med én innbygger – én journal behandles i en separat prosess.
Bakgrunnen for denne lovproposisjonen er behovet for å styrke og videreutvikle de nasjonale e-helseløsningene. Innføring av de nasjonale e-helseløsningene vil legge til rette for bedre samhandling og pasientinvolvering på kort- og mellomlang sikt, og være viktige forberedelser for å kunne realisere målene på lengre sikt. For eksempel vil innføring av kjernejournal både gi nye grupper av helsepersonell bedre tilgang til viktig pasientinformasjon og bidra til at aktørene innfører nødvendig IKT- og sikkerhetsinfrastruktur samt endrer egne arbeidsprosesser. Dette er nyttige steg på veien mot de langsiktige målene.
Digitalisering er et sentralt virkemiddel for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten. For å sikre bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av offentlige ressurser, er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i teknologi på en bedre måte. Digital transformasjon er i regjeringens Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 beskrevet som å endre de grunnleggende måtene virksomhetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi.
Aktørbildet i helse- og omsorgssektoren er komplekst og består av flere tusen selvstendige virksomheter. Gjennom lokale, regionale og nasjonale beslutninger er det skapt et fragmentert IKT-landskap, hvor det er krevende for aktørene å dele og få tilgang til nødvendige opplysninger på tvers av ulike tjenester, systemer og nivåer. I tillegg forholder de ulike aktørene seg til ulike styringslinjer, noe som gjør det utfordrende å få til nasjonal koordinering av digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren.
Helsehjelp til den enkelte pasient ytes i stor grad i et tett samarbeid mellom helsepersonell i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Mangelfull tilgang til helseopplysninger om pasientene medfører at helsepersonellet må foreta helsefaglige vurderinger basert på ufullstendig informasjon. Flere helsevirksomheter enn tidligere er involvert i behandling og oppfølging av samme pasient. Eksisterende IKT-systemer understøtter ikke godt nok helhetlige pasientforløp og informasjonsdeling mellom virksomheter og omsorgs- og tjenestenivå. Pasienter må ofte selv være «bærer» av informasjon som er kritisk for deres behandling. Det er derfor et økende behov for å utveksle informasjon mellom ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal digital infrastruktur og de nasjonale samhandlingsløsningene blir følgelig en stadig mer integrert del av helse- og omsorgstjenesten.
OECD peker i rapporten Helse i det 21. århundre på at helse- og omsorgssektoren ligger 10-15 år bak andre sektorer når det gjelder å utnytte potensialet i digitalisering. Rapporten peker på de samme utfordringene som departementet ser i Norge. Leverandørene må forholde seg til mange små aktører som hver for seg bestiller løsninger og endringer i disse. Dette bidrar til et fragmentert IKT-landskap som skaper utfordringer for samhandling og deling informasjon om pasienten fordi denne er lagret i mange forskjellige systemer hos mange ulike aktører. Helsepersonell og pasienter har mangelfull oversikt over viktige helseopplysninger. Dette er en fare for pasientsikkerheten og kan gå ut over helsepersonells plikt til å yte forsvarlig helsehjelp og helse- og omsorgstjenestens sørge-for-ansvar.
OECD trekker fram strukturer som ble etablert i den «før-digitale tiden» som forklaring på at digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren går sakte. Regelverk, organisering og finansierings- og styringsmodeller er ikke tilpasset en digital virkelighet. I Norge brukes et bredt sett av virkemidler for å håndtere denne situasjonen og videreutvikle helse- og omsorgssektoren.
Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld. St. 7 (2019–2020)) peker på to overordnede grep for å øke digitaliseringstakten i sektoren:
Tydeligere mål for digitaliseringen: Verdien av digitaliseringen ligger i hva den kan bety for tilbudet til pasientene. I planen presenterer regjeringen et målbilde for pasientbehandlingen de neste årene. Dette målbildet skal være førende for gjennomføringen av digitaliseringstiltak.
Tydeligere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen: Regjeringen vil ta et større ansvar for å sette retning og rammer for IKT-utviklingen – både gjennom styring av etater og helseregioner, samarbeid med kommunesektoren, bruk av regulering og helsefaglig normering, og budsjettforslag. Det betyr ikke at alt skal bestemmes nasjonalt, men at rammen for det lokale handlingsrommet og oppdraget til både tjenesten og forvaltningen må bli tydeligere.
Det er behov for nasjonal samordning for å sikre en e-helseutvikling som understøtter hele pasientforløpet i alle ledd av tjenesten. Alle som deltar i behandling og oppfølging av pasientene skal ha tilgang til nødvendig helseinformasjon om pasientene. Helhetlige systemer gir bedre kommunikasjon om pasientene, bedre mulighet til å forebygge og oppdage sykdom og mer effektiv helsehjelp.
3.2 Eksisterende nasjonale e-helseløsninger
Nasjonale e-helseløsninger gir innbyggerne og helsepersonell muligheten til å få tilgang til, se, bruke og dele helseinformasjon digitalt. Helsepersonellets adgang til informasjon om pasientene er knyttet til tjenstlig behov og regulert i eget regelverk. Departementet foreslår ingen endringer i dette regelverket. De nasjonale e-helseløsningene er viktige for at helse- og omsorgstjenesten kan oppfylle sitt sørge-for-ansvar som følger av spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Løsningene bør benyttes av alle relevante aktører i tjenesten for å gi best mulig effekt. Løsningene gir nytte for innbyggerne, helseforetak, kommunene og private aktører i sektoren, og de ivaretar nasjonale hensyn som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å ivareta på annen måte.
3.2.1 Helsenettet, inkludert grunndata og helseID
Alle delene av helse- og omsorgstjenenesten er i dag avhengig av å kunne kommunisere elektronisk med hverandre for å kunne yte effektive og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Helsenettet brukes i dag av de fleste aktører i sektoren, både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Helsenettet ble i utgangpunktet etablert som en fysisk nettverksinfrastruktur. Nettverket har over tid utviklet seg til en kommunikasjonsløsning som inkluderer nasjonal infrastruktur, fellestjenester og felleskomponenter for utveksling av opplysninger med virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Helsenettet er forbeholdt medlemmer og ivaretar høy grad av sikkerhet og tilgjengelighet. Helsenettet er ikke én løsning, men består av flere elementer som samlet muliggjør sikker utveksling av informasjon. I lovforslagene omtales likevel helsenettet som én nasjonal e-helseløsning.
Informasjonen i helsenettet formidles i en sikker infrastruktur som består av de samme fysiske linjene som benyttes av alle andre aktører som sender informasjon over internett. Norsk helsenett SF avholder konkurranse for å anskaffe linjekapasitet og nettverksutstyr i markedet. Informasjonen formidles over denne fysiske infrastrukturen i et eget logisk nett som eies, konfigureres og kontrolleres av Norsk helsenett SF. Medlemmene gis lokal tilknytning gjennom såkalte aksessnett som ulike operatører tilbyr, enten direkte til medlemmene eller formidlet via Norsk helsenett SF.
For å bli medlem av helsenettet må virksomhetene forplikte seg til å oppfylle kravene i Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen). Dette bidrar til å sikre at alle medlemmene oppfyller minimumskrav til informasjonssikkerhet og personvern, og behovet for bilaterale avtaler mellom partene reduseres. Helsenettet er dermed også en juridisk og avtalemessig konstruksjon som legger til rette for enkel, sikker, enhetlig og effektiv informasjonsutveksling og medlemsforvaltning.
Helsenettet skal bidra til sikker og effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Staten, offentlig eid spesialisthelsetjeneste, kommunene, fastleger, fysioterapeuter og andre med refusjonsavtaler står for over 90 prosent av kommunikasjonen i helsenettet. Ti prosent av bruken gjelder kommunikasjon til og fra apotek og private sykehus med eller uten avtale med det offentlige. Om lag 300 kommersielle leverandører benytter infrastrukturen til å levere ulike tjenester til virksomheter som er tilkoblet helsenettet. Dette er for eksempel journalsystemer og andre fagsystemer, betalingsløsninger og ordinære IKT-løsninger.
Grunndata og helseID
Grunndata er en tjeneste for å tilgjengeliggjøre og presentere ulike administrative registerdata, og en felleskomponent i helsenettet som tilgjengeliggjøres for aktørene i helsenettet. Grunndata omfatter informasjon om personer, personell og virksomheter og består i dag av registre som Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF har ansvar for. Dette er informasjon som er nødvendig for sikker og helhetlig samhandling mellom alle aktørene i helse- og omsorgstjenesten. Grunndata benyttes av aktørene i sektoren; spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, helse- og omsorgsforvaltningen, nasjonale løsninger som kjernejournal, helsenorge.no, e-resept og NAV. Totalt er 13000 virksomheter integrert med grunndata. I 2020 ble det gjort om lag 5.9 mrd. oppslag i grunndataløsningen.
Grunndataløsningen har per 2020 følgende informasjonskilder:
Om personer: personregisteret, felles hjelpenummer og fastlegeregisteret.
Om virksomheter: adresseregisteret, bedriftsregisteret, register over enheter i spesialisthelsetjenesten, helsetjenestekatalogen og fastlegeregisteret.
Om personell: helsepersonellregisteret, legestillingsregistre og fastlegeregisteret.
HelseID er en sikkerhetskomponent som understøtter identitets- og tilgangsstyring mellom aktørene i helsesektoren. Gjennom en teknisk prosess hvor helsepersonell autentiseres, kan aktørene vurdere forespørsler om tilgang til helseopplysninger. HelseID legger til rette for at aktørene skal ha tilstrekkelig tillit for å kunne dele data og dokumenter mellom seg. HelseID legger videre til rette for at helsepersonell kan få engangspålogging (Single Sign-On). Personell som er autentisert med tilstrekkelig sikkerhetsnivå (e-ID) lokalt, vil ved bruk av helseID kunne få tilgang til nasjonale e-helseløsninger, og data og dokumenter som deles fra andre helsevirksomheter, via én sikker pålogging. HelseID vil også kunne videreformidle informasjon fra brukerens fagsystemer for å bekrefte brukerens autorisasjon, herunder om brukeren er helsepersonell. HelseID benyttes i dag for å få effektiv og sikker tilgang til utvalgte nasjonale e-helseløsninger, nasjonale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Det er stor pågang fra aktørene i sektoren om å ta i bruk helseID og flere av prosjektene som inngår i den nasjonale e-helseporteføljen vil etter planen ta i bruk helseID framover.
3.2.2 Nasjonal kjernejournal
Nasjonal kjernejournal er etablert for å øke pasientsikkerheten. I den enkeltes kjernejournal er et utvalg viktige opplysninger gjort tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor pasienten tidligere har mottatt helsehjelp. Dette bidrar til økt pasientsikkerhet i tilfeller der helsepersonellet mangler oppdaterte opplysninger i eget journalsystem, og særlig i situasjoner der pasienten får akutt helsehjelp.
Nasjonal kjernejournal er et nasjonalt behandlingsrettet helseregister hjemlet i pasientjournalloven § 13 og nærmere regulert i kjernejournalforskriften. Formålet med forskriften er angitt i § 1: «Forskriften etablerer en nasjonal kjernejournal som sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp. Formålet med kjernejournal er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten».
Kjernejournal er en nasjonal e-helseløsning som gjør at helsepersonell uavhengig av om de arbeider ved sykehus, på legevakt, i hjemmesykepleien, på sykehjem, på helsestasjon eller som fastlege, skal kunne få tilgang til nødvendig informasjon om pasientene de skal gi helsehjelp til. Kjernejournalen inneholder informasjon om personalia, familierelasjoner med kontaktinformasjon og informasjon om hvem som er personens fastlege. Videre inneholder kjernejournalen viktige opplysninger om helsen til den enkelte innbyggeren, som for eksempel sykdomshistorikk, informasjon om alvorlige allergier eller overfølsomhetsreaksjoner, implantater, viktige behandlinger, sjeldne alvorlige tilstander og lignende. Kjernejournalen inneholder også informasjon om alle legemidler som er utlevert på resept i norske apotek de siste tre årene.
Det meste av informasjonen i kjernejournalen hentes automatisk fra offentlige registre. I tillegg kan helsepersonell, i samråd med pasienten, registrere kritisk informasjon og spesielt viktige helseopplysninger, for eksempel allergier. Innbyggerne kan også selv legge inn opplysninger i kjernejournalen via innbyggerportalen helsenorge.no. Videre kan innbyggere reservere seg mot å ha kjernejournal og begrense tilgang til informasjon.
Kjernejournal er tilrettelagt for dokumentdeling og vil kunne inneholde oversikt over pasientens tilgjengeliggjorte journaldokumenter fra kilder som deltar i løsningen og tillater deling av disse. Løsningen prøves ut i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF. Utvalgte virksomheter og helsepersonell fra legevakt, kommunal akutt døgnenhet, pleie- og omsorg, fastleger og sykehus som har tilgang til kjernejournal og som har tjenstlig behov, har deltatt under utprøvingen og har da hatt mulighet til å søke opp og lese journaldokumenter som er tilgjengeliggjort gjennom kjernejournal. Erfaringene fra utprøvingen er positive og helsepersonell opplever at deling av journaldokumenter, slik som epikriser, sammenfatninger og radiologisvar, forenkler samarbeidet mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og sykehusene. Dokumentdeling bidrar til å effektivisere arbeidsprosesser og gi bedre beslutningsgrunnlag. Erfaringen er også at helsepersonell sparer tid på å innhente opplysninger og at de får mer tid til behandling og oppfølging av pasienter og brukere. Det arbeides nå med å utvide utprøvingen til flere aktører og flere grupper helsepersonell. Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF samarbeider med aktørene om planer for videre innføring.
Nasjonal kjernejournal er innført ved sykehus, legevakter og fastlegekontor. I tillegg har alle innbyggere fått tilgang til egen kjernejournal via helsenorge.no.
Norsk helsenett SF samarbeider med KS og utvalgte kommuner om utprøving og innføring i sykehjem og i hjemmetjenestene. De store journalleverandørene til kommunene har gjennomført utprøvingsperioden og er nå over i et innføringsløp i kommuner som ønsker å ta i bruk kjernejournal. Bruken av kjernejournal øker. Per august 2021 har 68 kommuner påbegynt et innføringsløp med kjernejournal i helse- og omsorgstjenesten og ytterligere 70 kommuner har meldt inn ønske om å ta løsningen i bruk.
Direktoratet for e-helse har i tett samarbeid med KS og Norsk helsenett SF utarbeidet en plan for videre innføring i kommunene. Direktoratet anslår at kjernejournal vil være tilgjengelig i 90 prosent av kommunene innen utgangen av 2023. Innføringsplanen beskriver forutsetninger og risiko knyttet til gjennomføringen. I tillegg inneholder planen en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser for sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Før kjernejournal kan tas i bruk, må kommunen ha innført løsninger for pålogging på høyt sikkerhetsnivå og kommunens journalleverandør må ha integrert kjernejournal i journalløsningen.
3.2.3 E-resept (Reseptformidleren mv.)
E-resept er en elektronisk kommunikasjonskjede for sikker overføring av reseptinformasjon. Løsningen reduserer risikoen for feil i rekvirering og utlevering av legemidler.
E-resept er etablert med hjemmel i pasientjournalloven § 12 og nærmere regulert i reseptformidlerforskriften. Resept og legemiddelopplysninger går gjennom den nasjonale databasen for elektroniske resepter (Reseptformidleren). Formålet med Reseptformidleren følger av Reseptformidlerforskriften § 1-2 og er å:
«sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon, for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Det er også et formål å overføre informasjon til den nasjonale kjernejournalen og til Legemiddelregisteret. Formidlingen skal ivareta hensynet til pasientens personvern og frie apotek- og bandasjistvalg».
E-resept er en nasjonal e-helseløsning som sørger for at den som rekvirerer resepten sender en elektronisk resept til Reseptformidleren. Pasienten som har fått forskrevet reseptpliktige legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler, kan deretter henvende seg til hvilket som helst apotek for å få dette utlevert. E-reseptløsningen omfatter alle virksomheter som har en rolle ved elektronisk formidling av resepter og legemiddelopplysninger, og de systemene disse virksomhetene benytter. Løsningen omfatter rekvirenter (for eksempel fastleger, legevakter, sykehus), apotek, bandasjister, Statens legemiddelverk og Helfo.
Det er obligatorisk for rekvirenter å melde resepter til Reseptformidleren ved rekvirering av legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler. Meldeplikten gjelder ikke dersom rekvirenten, ved rekvirering, ikke har tilgang til et datasystem som gir rekvirenten mulighet til å sende elektroniske resepter jf. Reseptformidlerforskriften § 2-1.
Apotekansatte er forpliktet til å melde opplysninger om utlevering mv. til Reseptformidleren i henhold til § 2-2.
E-resept bidrar til at helsepersonell har oversikt over pasientens gyldige resepter og får bedre oversikt over pasientenes medisinbruk, slik at risikoen for feil i forskrivning og utlevering reduseres. Pasienter får oversikt over sine resepter via helsenorge.no, og kan selv velge fra hvilket apotek de ønsker å hente sine medisiner. E-resept er tatt i bruk av fastleger, legevakt, apotek, bandasjist og alle sykehus, og det arbeides med innføring for flere rekvirentgrupper. I 2020 var det 28,4 millioner rekvirerte e-resepter. Dette utgjorde over 90 prosent av alle resepter til mennesker. Innføring for tannleger pågår. Det største journalsystemet for tannleger, Opus, er godkjent for e-resept funksjonalitet gjennom Forskrivningsmodulen. Det gjenstår fortsatt utvikling i andre journalsystemer for tannleger før løsningen kan innføres for alle. Når det gjelder kommunene benytter legevakt og fastleger e-resept. I øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste er e-resept foreløpig kun tatt i bruk i Larvik kommune. Det gjenstår fortsatt arbeid for å legge til rette for at sykehjem og hjemmebaserte tjenester,jordmødre og helsesykepleiere skal få tilgang til e-resept. Utvikling av funksjonalitet som er nødvendig for at e-resept skal kunne tas i bruk av alle kommuner, er en prioritert oppgave i Direktoratet for e-helse og ses i sammenheng med arbeidet med Pasientens legemiddelliste som skal prøves ut fra 2021.
3.2.4 Helsenorge.no
Helsenorge.no er en nasjonal innbyggerportal med kvalitetssikret helseinformasjon, kombinert med digitale helsetilbud, selvbetjening og en infrastruktur som muliggjør sikker kommunikasjon mellom innbyggerne og aktørene i helse- og omsorgssektoren. Helsenorge.no er en felles inngangsport for innbyggere til offentlige helse- og omsorgstjenester på internett, men er ikke særskilt regulert i lov eller forskrift. Virksomheter i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, aktører med offentlig avtale, for eksempel fastleger, avtalespesialister og private sykehus, og statlig helseforvaltning kan benytte og tilby tjenester på helsenorge.no. Helsenorge.no er tilgjengelig for alle innbyggere i Norge og per august 2021 er det mer enn 4,7 millioner registrert som brukere av helsenorge.no.
Innholdsmessig kan tjenestene på helsenorge.no kategoriseres i
Rene informasjonstjenester på åpne sider som formidler helserelatert informasjon til innbyggerne. Dette omfatter generelle råd om helse og livsstil samt kvalitetssikret informasjon om sykdom/diagnose, helsehjelp og pasient- og brukerrettigheter.
Digitale tjenester som krever innlogging. Dette omfatter tjenester for digital dialog, administrasjon av helsehjelp, selvbetjeningsløsninger og innsyn i egne helseopplysninger som den enkelte kan benytte for å følge opp egen helse og behandling.
Tjenester som reseptfornyelse, timebestilling og dialog mellom pasient og helsepersonell er tatt i bruk av mange fastleger, kommuner og helseforetak. Videre er det dialogtjenester knyttet til forvaltning av helseregistre på helsenorge.no, og innbyggere kan få innsyn i egne opplysninger i noen helseregistre som for eksempel Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK. Det arbeides med sikte på at tjenesten vil bli utvidet med flere registre og nye tjenester. Helsenorge.no har vært en viktig informasjonskanal for innbyggere under koronapandemien, og det er etablert tjenester for innsyn i koronarelaterte prøvesvar, timebestilling for koronatesting og vaksinasjon, og koronasertifikat på portalen. Tjenestene er mye i bruk og i juni 2021 var det 13 millioner besøk på helsenorge.no. Tjenester som varsel om og innsyn i covid-19 testresultat bidrar til en mer effektiv ressursbruk i kommunene.
Helsenorge.no som nettløsning og den tekniske plattformen som den er en del av, inngår i den offentlige infrastrukturen for kommunikasjon med innbyggerne. Formålet med innbyggerportalen er å gjøre det enkelt og sikkert for innbyggerne å ha kontakt med helse- og omsorgstjenesten på internett. Tjenestene legger til rette for at innbyggerne kan medvirke, få informasjon og innsyn i journalen sin etter pasient- og brukerrettighetsloven. Andre eksempler er tjenester for refusjon for pasientreiser etter pasientreiseforskriften og tjenester som egenandeler og frikort. I 2020 var det totalt 72,9 millioner besøk på helsenorge.no. Av disse var 43 millioner innlogginger på selvbetjeningsløsninger.
Helsenorge.no legger også til rette for at helse- og omsorgstjenesten mer effektivt kan kommunisere med innbyggere og pasienter gjennom tjenester som for eksempel «digital dialog fastlege» som fastlegen kan benytte for blant annet å oppfylle forpliktelsen i fastlegeforskriften § 21 om å kunne motta timebestilling elektronisk.
I både primær- og spesialisthelsetjenesten er en rekke digitale innbyggertjenester tatt i bruk via helsenorge.no. Utvikling og innføring av tjenestene har i stor grad vært organisert gjennom fire prosjekter og programmer; Digital dialog fastlege, DigiHelse og DigiHelsestasjon i kommunal helse- og omsorgstjeneste og Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. DigiHelse og DigiHelsestasjon er utviklet i samarbeid mellom KS, kommuner og nasjonale helsemyndigheter. Gjennom disse prosjektene har stadig flere innbyggere fått tilgang til nye tjenester via helsenorge.no, men det er fortsatt variasjoner i hvilke tjenester som er tilgjengelig for den enkelte, avhengig av hvor de bor og hvilke helseaktører de har kontakt med. Under koronapandemien er det gjort en rekke endringer i løsningene for kommuner, fastleger og helseforetak. Endringene omfatter bedre tilrettelegging for videokonsultasjoner, veiledere og kartleggingsverktøy, timebestilling og kartlegging ved koronatesting, veiledere og timeadministrasjon for å gjennomføre vaksinering, og egenrapportering ved selvtesting.
Tilbudet av tjenester på helsenorge.no utvikles fortløpende. Det er et mål at det digitale tjenestetilbudet skal være likt, uavhengig av hvor i landet pasienten bor og hvilke helse- og omsorgstjenester vedkommende benytter. Det er videre et mål at helsenorge.no skal tilrettelegges med grensesnitt som åpner for at ulike aktører og leverandører kan gjøre sine løsninger tilgjengelige på portalen.
Helsenorge.no brukes av innbyggerne, statlig helseforvaltning, spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Over 48 prosent av befolkningen bor per april 2021 i en av de 93 kommunene som har innført tjenester som gir mulighet for digital kontakt med hjemmebaserte tjenester i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Videre har over 50 prosent av fastlegene (i overkant av 2600 fastleger) tatt i bruk tjenester for digital dialog på helsenorge.no. Det pågår arbeid med å utvikle funksjonalitet for å kunne bruke helsenorge.no for dialog med helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Løsningene er i pilotbruk for alle innbyggere i Oslo, Bergen og Haugesund i samarbeid med de tre journalløsningene som brukes i helsestasjoner og skolehelsetjenestene. Det pågår videreutvikling av løsningene for at de under 16 år skal få en tilpasset inngang til informasjon fra skolehelsetjenesten og kontakt med helsesykepleier ved sin skole. Alle regionale helseforetak har minst ett digitalt selvbetjeningstilbud på helsenorge.no.
3.3 Innføring av e-helseløsningene i kommunal helse- og omsorgstjeneste
Nasjonale e-helseløsninger er viktige for å realisere målet om pasientens helsetjeneste. Det er derfor viktig at løsningene innføres og tas i bruk av alle relevante aktører i helse- og omsorgstjenesten. De nasjonale e-helseløsningene er i stor grad tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, av fastleger, legevakter og apotek. Så langt er løsningene i mindre grad innført i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten.
En av årsakene til at innføring i kommunene har tatt tid, er at det forutsetter tilpasninger i aktørenes IKT-systemer og etablering av nødvendig infrastruktur og sikkerhetsløsninger. Nasjonal kjernejournal og e-resept forutsetter for eksempel at brukerne kan identifisere seg med e-ID med et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det er et begrenset antall kommuner som har lagt til rette for at de ansatte i helse- og omsorgstjenesten kan benytte egnet e-ID. Det har også vært utfordringer med leverandørenes kapasitet til å utvikle nødvendige tilpasninger i journalsystemene. I tillegg gjenstår det fremdeles utviklingsarbeid nasjonalt for å gjøre løsningene bedre tilrettelagt for bruk i de kommunale tjenestene.
Det er krevende for kommunene å gjøre nødvendige forberedelser og investeringer hver for seg. Kommunal sektor samarbeider derfor i økende grad på digitaliseringsområdet, gjennom ulike nettverkssamarbeid regionalt og nasjonalt. KS har en viktig rolle i arbeidet med å sikre samordning og økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor. Det er også etablert en samstyringsmodell for digitalisering i kommunal sektor – KommIT-rådet med underliggende utvalg.
I henhold til regjeringens digitaliseringsstrategi Én digital offentlig sektor (2019–2025) vil regjeringen i samarbeid med KS utarbeide retningslinjer med felles prinsipper for når og hvordan kommunal sektor skal involveres i statlige beslutninger som omhandler digitalisering og som berører kommunesektoren. Regjeringen vil videre etablere arenaer innenfor konsultasjonsordningen for å følge opp digitaliseringstiltak som berører kommunal sektor, inkludert tiltak i digitaliseringsstrategien.
Det er også inngått en samarbeidsavtale mellom departementet og KS om innføring av nasjonale e-helseløsninger i kommunene. Avtalen er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren og i oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan (2020), Meld. St. 7 (2019–2020). Direktoratet for e-helse har utarbeidet et felles veikart som skal gi sektoren en samlet oversikt over utvikling og innføring av de nasjonale e-helseløsningene. Videre har direktoratet i samarbeid med kommunesektoren og Norsk helsenett SF utarbeidet en innføringsplan for kjernejournal i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet for e-helse vil også i samarbeid med kommunesektoren utarbeide en innføringsplan for tjenester på helsenorge.no. Det er nylig etablert et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, KS, Digitaliseringsdirektoratet og Norsk helsenett SF om å utarbeide veiledningsmateriell om bruk av e-ID i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Videre bidrar departementet med økonomisk støtte til de kommunale nettverkene for innføring av nasjonale e-helseløsninger. Kompetansenettverket hjelper kommunesektoren med å ta i bruk nasjonale e-helseløsninger og er et viktig virkemiddel for å styrke innføringsarbeidet.
3.4 Dagens finansieringsmodell for forvaltning og drift
Forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene finansieres delvis over statsbudsjettet gjennom bevilgningene til Norsk helsenett SF, delvis gjennom medlemsavgiften til helsenettet og delvis gjennom frivillig bidrag fra aktørene i sektoren. De regionale helseforetakene har over tid bidratt med betydelige ressurser i den nasjonale e-helseutviklingen. Kommunene har bidratt finansielt til enkelte tjenester, men også gjennom ressursinnsats til tjenesteutvikling. Løsningene er gratis for innbyggerne.
Forvaltning og drift av Nasjonal kjernejournal finansieres over statsbudsjettet gjennom bevilgningene til Norsk helsenett SF. Den enkelte helsevirksomhet dekker imidlertid egne kostnader til utvikling og drift av journalløsningene som benyttes for å gi helsepersonell tilgang til kjernejournalløsningen.
Forvaltning og drift av e-resept finansieres også over statsbudsjettet. Utvikling av e-resept har også langt på vei vært finansiert over statsbudsjettet. Lokal tilpasning til fastlegenes journalsystemer har vært finansiert gjennom EPJ-løftet, som er et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Den norske legeforening og journalleverandører for å forbedre pasientjournalsystemene. Utover dette er det den enkelte journalleverandør, helsevirksomhet og apotek og/eller bandasjist som dekker kostnader knyttet til utvikling og drift av egen journalløsning som benyttes i kommunikasjon med reseptformidleren.
Forvaltning og drift av helsenorge.no finansieres gjennom en kombinasjon av bevilgninger over statsbudsjettet og finansiering fra aktørene i sektoren. Finansiering avklares årlig gjennom avtaler med de virksomhetene som benytter helsenorge.no, og med enkeltorganisasjoner som ønsker å etablere nye løsninger på plattformen. Det er de regionale helseforetakene som er den største bidragsyteren til finansiering av helsenorge.no og som i dag har flest tjenester på plattformen.
Helsenettet finansieres gjennom medlemsavgiften for virksomhetene som bruker helsenettet. Unntaket fra dette er kommunenes bidrag som siden 2018 har vært finansiert over statsbudsjettet gjennom en bevilgning til Norsk helsenett SF. Medlemsavgiften er basert på hvilke tjenester som tilbys og ikke på hvilke deler av tjenestetilbudet som faktisk benyttes. I dag opererer Norsk helsenett SF med fem ulike kategorier av medlemmer: Regionale helseforetak, kommuner, fylkeskommuner, private sykehus og øvrige medlemmer. Det er tre forskjellige prismodeller: én for fakturering av regionale helseforetak, én for kommunene over statsbudsjettet, og én modell for fakturering av fylkeskommuner, private sykehus m.fl. og øvrige medlemmer.
Forvaltning og drift av helseID finansieres delvis gjennom medlemsavgiften for helsenettet og delvis gjennom bevilgninger over statsbudsjettet til Norsk helsenett SF. Forvaltning og drift av grunndata er finansiert på tilsvarende måte. I tillegg har grunndata også mottatt bidrag fra Helsedirektoratet og fra de regionale helseforetakene til forvaltningen av enkelte registre.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020 innførte regjeringen et prinsipp om obligatorisk samfinansiering av kostnader til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger. Samtidig ble bevilgningen til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene styrket. Målet var å bidra til økt bruk og til bedre og mer driftssikre nasjonale e-helseløsninger gjennom å utvikle ny funksjonalitet, redusere teknisk gjeld og hente inn vedlikeholdsetterslep. Helse- og omsorgsdepartementet etablerte også teknisk beregningsutvalg for å sikre legitimitet til tallgrunnlaget og transparens i beregning av kostnadene, se nærmere omtale i punkt 4.3.3.
3.5 Høringen
Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag om endringer i pasientjournalloven på høring 15. juni 2021. Høringsnotatet inneholdt også forslag til endringer i forskrift om IKT-standardarder i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften har i ettertid endret navn til forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Forskriftsendringene blir håndtert i egen prosess.
Departementet foreslo hjemmel for departementet til å fastsette forskrifter som kan pålegge virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger i sin virksomhet. Forslaget omfattet løsningen for elektroniske resepter (e-resept), Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet. Forslaget innebar også at virksomhetene, i forskrift kan pålegges å betale for forvaltning og drift av løsningene. Departementet foreslo også hjemmel til i forskrift å kunne pålegge Norsk helsenett SF plikt til å tilby de nasjonale e-helseløsningene til helse- og omsorgssektoren.
Departementet foreslo videre at Norsk helsenett SF gis hjemmel til å innhente personopplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt og til å etablere en kopi av Folkeregisteret, som også kan sammenstilles med andre nødvendige opplysninger. Folkeregisteropplysningene skal kunne benyttes av virksomheter i helse- og omsorgssektoren, som selv har hjemmel til å motta slike opplysninger. Dette forslaget er uavhengig av forslaget til plikten til å tilgjengeliggjøre og betale for de nasjonale e-helseløsningene.
Formålet med lovendringene er å styrke og legge til rette for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å bidra til gode og effektive helse- og omsorgstjenester. Endringene skal også legge til rette for bedre nasjonal samordning og samhandling mellom forvaltningsnivåene. De nasjonale e-helseløsningene er nødvendige for å levere gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne og for å ivareta hensynet til pasientsikkerhet, personvern og effektiv bruk av offentlige ressurser.
Som et ledd i utarbeidelse av høringsnotatet, har departementet som en del av konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren gjennomført en lovmedvirkningsprosess sammen med KS om innholdet i høringsnotatet. KS’ innspill til denne lovmedvirkningsprosessen ble i sin helhet tatt inn i høringsnotatet.
Høringsfristen var 18. august 2021. Forslaget til lovendringene er en oppfølging av forslag som har vært på bred høring tidligere og forskriftsbestemmelsene er en utdyping av forslag som er kjent for aktørene i sektoren. Departementet valgte derfor å sette en høringsfrist kortere enn tre måneder.
Det kom inn 194 høringssvar til lovarbeidet. 12 av disse hadde ingen merknader.
3.5.1 Høringsinstansene
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Barneombudet
Bioteknologirådet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for e-helse
Diskrimineringsnemnda
Domstolsadministrasjonen
Folkehelseinstituttet (FHI)
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
Helseklage (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten)
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Høyesterett
Lagmannsrettene
Landets helseforetak
Landets høgskoler med helsefaglig utdanning
Landets kontrollkommisjoner
Landets pasient- og brukerombud
Landets politidistrikt
Landets regionale helseforetak
Landets regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Landets regionale kompetansesentre – Rus (KoRus)
Landets regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)
Landets statsforvaltere
Landets universiteter
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP)
Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB)
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS)
Norges forskningsråd (NFR)
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norsk helsenett SF
Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern og rus (SANKS)
SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning (UiO)
Sentralenheten for fylkesnemndene
SINTEF Helse
Sivilombudsmannen
Skatteetaten
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM)
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Sysselmannen på Svalbard
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Landets fylkeskommuner
Landets kommuner
Abelia
Actis – Rusfeltets samarbeidsorganisasjon
ADHD Norge
Advokatforeningen
Afasiforbundet i Norge
Akademikerne
Akan kompetansesenter
A-larm
Aleris Helse AS
Alliance Boots Norge AS
Alliance Healthcare Norge AS
Allmennlegeforeningen
Amnesty International Norge
Anonyme alkoholikere (AA)
Apotek 1 Gruppen AS
Apotekforeningen
Apotekgruppen
Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF)
Aurora
Aurora Senteret AS
Autismeforeningen
Barn av rusmisbrukere – BaR
BarnsBeste
Bipolarforeningen
Blå Kors Norge
Borgestadklinikken
Cerebral Parese-foreningen
Delta
Den norske coachforening
Den norske dataforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Det norske Diakonforbund
DNT – Edru Livsstil
Diabetesforbundet
Dips AS
EmmaSofia
Erfaringssentrum
Fagforbundet
Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon
Familieklubbene i Norge
Fellesorganisasjonen (FO)
Finans Norge
Forbundet mot rusgift (FMR)
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS)
Foreningen for Muskelsyke
Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)
Foreningen tryggere ruspolitikk (FTR)
Forskerforbundet
Forskningsstiftelsen FAFO
Frelsesarmeen
FRI-Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Frilynt Norge
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Gatejuristen
Helsetjenestens Lederforbund
Helseutvalget for bedre homohelse
HERO/Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Hiv-Norge
Hjernerådet
Human-Etisk Forbund
Hvite Ørn
IKT-Norge
Informasjonssenteret Hieronimus
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)
Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi (IBUP)
Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi (IGA)
Institutt for helse og samfunn (HELSAM)
Institutt for mentalisering
Institutt for psykoterapi
Institutt for samfunnsforskning
IOGT Norge
Islamsk Råd Norge
Ivareta – Pårørende berørt av rus
Ja, det nytter
Junior- og barneorganisasjonen Juba
JURK
Juss-buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Juvente
Kirkens bymisjon
Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)
Kliniske ernæringsfysiologiske forening
Kreftforeningen
KS
Landets private sykehus
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)
Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS)
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP)
Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)
Landsforeningen We Shall Overcome (WSO)
Landsgruppen av helsesykepleiere, NSF
Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere
Landslaget for rusfri oppvekst
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legestudentenes rusopplysning
LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
Likestillingssenteret
Lisa-gruppene
MA – Rusfri trafikk og livsstil
MARBORG
Mental Helse Norge
Mental Helse Ungdom
MIRA-senteret
Moreno-instituttet – Norsk psykodramainstitutt
NA – Anonyme Narkomane
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid – NAPHA
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Handikapforbund (NHF)
Norges Juristforbund
Norges kristelige legeforening
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Tannteknikerforbund
Normal Norge
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norske Fotterapeuters Forbund
Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.)
Norsk Farmaceutisk Selskap
Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin
Norsk Forbund for psykoterapi (NFP)
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)
Norsk Forening for Ernæringsfysiologer
Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi
Norsk forening for infeksjonsmedisin
Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT)
Norsk Forening for nevrofibromatose
Norsk forening for palliativ medisin (NFPM)
Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid (NFPH)
Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF)
Norsk Gestaltterapeut forening (NGF)
Norsk gynekologisk forening
Norsk Helsesekretærforbund (NHSF)
Norsk karakteranalytisk institutt (NKI)
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Logopedlag
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Ortopedisk Forening
Norsk Osteopatforbund
Norsk Osteoporoseforening
Norsk Pasientforening
Norsk Presseforbund
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykoanalytisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk sykepleierforbund (NSF)
Norsk Tannhelsesekretærers Forbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske Homeopaters Landsforbund
Norske Ortoptister forening
Norske Sykehusfarmasøyters Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Omsorgsjuss
Parat
Parat Helse
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet LTN
PION – Prostituertes interesseorganisasjon
Politiets Fellesforbund (PF)
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF)
proLAR Nett
Psykiatrialliansen
Pårørendealliansen
Redd Barna
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP)
Retretten
Rettspolitisk forening (RPF)
RIO
ROM – Råd og muligheter
Rustelefonen
Røde Kors
Rådet for legeetikk
Rådet for psykisk helse
Rådgivning om spiseforstyrrelser
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Samarbeidsforumet for norske kollektiver
SABORG – Sammenslutning av Alternative Behandlerorganisasjoner
Selvhjelpsstiftelsen
SEPREP Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser
Siemens Healthineers
Spekter
Spillavhengighet Norge
Spiseforstyrrelsesforeningen
STAFO
Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)
Stiftelsen CRUX
Stiftelsen Fransiskushjelpen
Stiftelsen Golden Colombia
Stiftelsen KRAFT
Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser
Stiftelsen Livet etter soning
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (PsykOpp)
Stiftelsen Pårørendesenteret
Stiftelsen Wayback
Tekna
Tyrili Utvikling og prosjekt – stiftelse
UMN Ungdom mot narkotika
Unio
Universitets- og høyskolerådet
Utdanningsforbundet
Veien Tilbake AS
Veiledningssenter for pårørende til mennesker med rus og psykiske lidelser
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Verdighetssenteret
Virke
Voksne for barn
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Høringsinstanser med høringsinnspill:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Akershus Universitetssykehus HF
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Datatilsynet
Direktoratet for e-helse
Finnmarkssykehuset HF
Forsvarets sanitet
Helsedirektoratet
Helse Midt Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Nasjonalt senter for e-helseforskning
Oslo universitetssykehus HF
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Universitetet i Agder, Senter for e-helse
Agder fylkeskommune
Alver kommune
Asker kommune
Averøy kommune
Bardu kommune
Beiarn kommune
Bergen kommune
Birkenes kommune
Bjørnafjorden kommune
Bodø kommune
Bokn kommune
Bykle kommune
Drammen kommune
Eigersund kommune
Evje og Hornnes kommune
Fredrikstad kommune
Færder kommune
Gjemnes kommune
Gjesdal kommune
Grimstad kommune
Grue kommune
Halden kommune
Hamar kommune
Hareid kommune
Hattfjelldal kommune
Herøy kommune
Hjartdal kommune
Holmestrand kommune
Horten kommune
Hå kommune
Indre Fosen, Ørland og Åfjord kommuner, og Fosen helse IKS
Interkommunalt politisk råd Trøndelag sørvest
Iveland kommune
Klepp kommune
Kongsbergregionen
Kongsvinger kommune
Kragerø kommune
Kristiansand kommune
Kristiansund kommune
Kvam herad
Kviteseid kommune
Kåfjord kommune
Larvik kommune
Lillesand kommune
Lillestrøm kommune
Lindesnes kommune
Listerregionen
Lyngdal kommune
Lørenskog kommune
Løten kommune
Malvik kommune
Melhus kommune
Midtre Gauldal kommune
Modalen kommune
Molde kommune
Moss kommune
Namdal Regionråd
Namsos kommune
Nannestad Kommune
Nesodden kommune
Nordre Follo kommune
Nordre Land kommune
Nore og Uvdal kommune
Oslo kommune
Osterøy kommune
Porsgrunn kommune
Rauma kommune
Rennebu kommune
Rindal kommune
Røros Kommune
Samarbeidsrådet for opsjonskommuner
Sandefjord kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Selbu kommune
Seljord kommune
Skien kommune Helse og Velferd
Snåasen Tjielte/Snåsa kommune
Sola kommune
Stad kommune
Stavanger kommune
Steinkjer kommune
Stord kommune
Sula kommune
Suldal kommune
Våler kommune
Abelia
Advokatforeningen
Apotekforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Blå Kors Norge
Den Norske Dataforening – IT-politisk råd
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Farmasiforbundet
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Hassel, Jørund (privatperson)
KS – Kommunesektorens organisasjon
NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Norges Optikerforbund
Norsk Forening for Rus- og Avhengighetsmedisin NFRAM
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk logopedlag
Norsk psykologforening
Pensjonistforbundet
Norsk helsenett SF
Helseplattformen AS
Siemens Healthineers
Høringsuttalelser uten merknader:
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Borgarting lagmannsrett
Domstoladministrasjonen
Norges Høyesterett
Statistisk sentralbyrå
Pilar Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern
Norske ortoptisters forening
Norsk Osteopatforbund
3.5.2 Generelt om høringsuttalelsene
Departementet har mottatt totalt 195 høringsuttalelser. Hovedtyngden av disse er avgitt av kommunale aktører. Over 130 kommuner har avgitt høringssvar, enten alene eller sammen med andre kommuner. Kommunesektoren er i stor grad negativ til forslagene og de fleste kommunene viser til og støtter høringsuttalelsen til KS. Øvrige aktører synes å ha mer differensierte syn. Flere støtter forslaget om plikt til å gjøre de nasjonale e-helseløsningene tilgjengelig i virksomheten. Flere av disse mener imidlertid at kostnadene ved anskaffelse, implementering, innføring, og forvaltning, drift og vedlikehold må dekkes over statsbudsjettet.