6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene har administrative og økonomiske konsekvenser knyttet til plikten til å betale for de nasjonale e-helseløsningene og gjøre løsningene tilgjengelig for relevant personell i virksomheten. Departementet understreker at forslag til hjemmel for betalingsplikt kun gjelder kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no og helsenettet inkludert grunndata og helseID. Forslaget omfatter ikke kostnader til utvikling av nye løsninger.

6.1 Tilgjengeliggjøring og bruk av løsningene

Forslag om innføring av plikt for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten til å gjøre de nasjonale e-helseløsningene tilgjengelige i virksomheten og betale for disse vil i varierende grad ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Helsenettet brukes og betales allerede av de fleste virksomheter som tilbyr offentlig finansierte helsetjenester, og en lov- og forskriftsfestet plikt til å gjøre helsenettet tilgjengelig for bruk vil derfor kunne innføres uten større økonomiske og administrative konsekvenser.

Plikt til å gjøre de øvrige nasjonale e-helseløsningene tilgjengelige i virksomhetene, vil medføre kostnader til lokal utvikling og innføring. De økonomiske konsekvensene vil avhenge av i hvilken grad virksomhetene allerede har lagt til rette for bruk av løsningene, nasjonale bidrag til innføring, innføringstidspunkt mv. De nasjonale e-helseløsningene er i stor grad tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, av fastleger, legevakter og apotek og de økonomiske konsekvensene ved tilgjengeliggjøring vil derfor være begrenset for disse tjenestene. Siden løsningene i mindre grad er innført i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten, vil de økonomiske konsekvensene være større for denne delen av tjenesten.

Nærmere om konsekvensene for helse- og omsorgstjenesten i kommunene

Kjernejournal benyttes av legevakt og andre kommunale aktører omfattet av den akuttmedisinske kjeden. Kjernejournal benyttes også i stor utstrekning av fastlegene, både av fastleger som er ansatt i en kommune og av fastleger som er private virksomheter med fastlegeavtale med kommunen. Erfaringene så langt med innføring av kjernejournal i sykehjem og hjemmebaserte tjenester tyder på det gir positive helseeffekter og tidsbesparelser i helsepersonells arbeidshverdag.

Norsk helsenett SF har, i samarbeid med kommunene som har prøvd ut kjernejournal i sykehjem og hjemmebaserte tjenester, anslått størrelsen på innføringskostnadene. Estimatene tar utgangspunkt i tre alternativer basert på hvor mange ansatte som skal ha tilgang til kjernejournal i kommunen. Estimatene omfatter kostnader til innføringsaktiviteter, e-ID og helseID, og oppdatering av journalsystemene. Kostnadene til e-ID og helseID vil i stor grad avhengig av om kommunen velger en løsning med PKI-kort eller en løsning der ansatte bruker egen e-ID og personlig mobil. Norsk helsenett SF har lagt ut detaljert informasjon til kommunene på sin hjemmeside.

Før det er aktuelt å iverksette en plikt til tilgjengeliggjøring av e-resept for kommunale tjenester som ikke har tatt løsningen i bruk, skal økonomiske og administrative konsekvenser være utredet, det skal være utarbeidet en nasjonal innføringsplan basert på erfaring fra utprøving av løsningen, Norsk helsenett SF skal ha nødvendig kapasitet til test og godkjenning, og det skal være gjennomført tekniske tilpasninger i den nasjonale løsningen. Dette er arbeid som pågår i regi av programmet pasientens legemiddelliste som ledes av Direktoratet for e-helse.

Når det gjelder tjenester for dialog og selvbetjening for hjemmebaserte tjenester på helsenorge.no, er kommunene allerede godt i gang med innføringen. Det er gjennomført en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av investeringskostnader og nytteeffekter for hjemmebaserte tjenester. Analysen viste at utvikling og innføring av tjenester for dialog og selvbetjening på helsenorge.no vil kunne ha en betydelig positiv prissatt nytteverdi veid mot kostnader. De økonomiske og administrative konsekvensene for kommunene ved innføring av plikt til tilgjengeliggjøring av tjenester på helsenorge.no, vil bli vurdert i sammenheng med arbeidet med en innføringsplan for kommunene som skal være på plass før plikten trer i kraft.

Departementet viser også til forutsetningene for å innføre plikt til å tilgjengeliggjøre løsningene i kommunal helse- og omsorgstjeneste som er beskrevet i punkt 4.3.

6.2 Betaling for kostnadene til forvaltning og drift

Forslaget om å innføre plikt til betaling innebærer at medlemsavgiften til helsenettet videreføres omtrent som i dag, men at medlemsavgiften for kommunene gjeninnføres. I tillegg inkluderes grunndata og helseID i medlemsavgiften for regionale helseforetak og kommuner. Utvikling av nye tjenester og ny funksjonalitet som ikke inngår i ordinær forvaltning og drift av helsenettet med tilhørende tjenester, omfattes ikke av betalingsplikten. Forslaget om å gjeninnføre betaling fra kommunene for helsenettet innebærer at ordningen med finansiering direkte over statsbudsjettet, som ble innført i 2018, avvikles fra det tidspunktet forskriftsbestemmelser om betaling trer i kraft. Kommunenes betaling for helsenettet i 2022 kompenseres fullt ut.

Forslaget om å pålegge betaling for kjernejournal, e-resept og helsenorge.no innebærer at regionale helseforetak og kommuner framover må betale for forvaltning og drift av løsningene. Departementet legger til grunn en betalingsmodell der kostnadene til forvaltning og drift av e-resept, kjernejournal og helsenorge.no fordeles omtrent likt mellom regionale helseforetak og kommuner etter at bidraget fra apotek og bandasjister til betaling for e-resept er trukket fra.

Både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å levere helsetjenester til pasientene som løsningene skal understøtte. Både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (herunder fastlegene) benytter løsningene i stort omfang. Selv om det er pasientene som har den største nytten av løsningene, viser tilgjengelige samfunnsøkonomiske analyser at både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har nytte av løsningene. Departementet går imidlertid inn for, at det i en overgangsperiode, tas hensyn til muligheten for å ta løsningene i bruk når veksten i kostnader til forvaltning og drift fordeles. Kommuner og regionale helseforetak vil bli kompensert eksisterende kostnader til forvaltning og drift, men må dekke kostnadsveksten fra 2021 og framover.

Forslaget innebærer videre at apotekene og bandasjistene pålegges å betale for e-resept basert på at virksomhetene har nytte av løsningen. Departementet understreker at plikten ikke gjelder utviklingskostnader, men kostnader til forvaltning og drift av e-resept.

Departementet viser til at det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger skal vurdere og kvalitetssikret tallmaterialet som vil danne grunnlaget for å beregne betaling for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

Uavhengig av foreslåtte endringer i finansieringsmodell, må det påregnes vekst i kostnadene til forvaltning og drift framover. Det gjelder særlig helseID og grunndata. Økt bruk og innføring for nye grupper vil også kunne bidra til vekst i de samlede kostnadene til forvaltning og drift. Det er vanlig å regne med at kostnader til forvaltning og drift ligger på mellom 18 og 25 prosent av investeringskostnadene (23 prosent for helsenorge.no).

Dersom utgiftene til drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene øker betydelig, kan det bli aktuelt å kompensere kommunene og helseforetakene for deler av merutgiftene.