2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Generelt

Vold og overgrep mot dyr er et alvorlig problem, både i seg selv, men også sett i sammenheng med vold og overgrep mot mennesker. Seksuell omgang med dyr har de senere årene vært tema i samfunnet, også i mye omtalte straffesaker i alle nivåer av rettsapparatet (THOS-2021-145419, TSRO-2021-123483, LE-2022-169089 og HR-2022-737-A). Økokrim omtaler temaet seksuelle overgrep mot dyr og spredning av bilder og filmer av slike overgrep på internett, i fagbladet Miljøkrim nr. 1, 2022. Videre var temaet med i Norsk veterinærtidsskrift nr. 4, 2023, temanummer om dyrevelferdskriminalitet. En norsk undersøkelse av Muri m.fl. ble omtalt i samme nummer av Norsk veterinærtidsskrift. Undersøkelsen viste at det i økende grad er kjent at mishandling av familiedyr kan forekomme i sammenheng med vold i nære relasjoner, inkludert vold og overgrep mot barn. Det har også vært engasjement både fra politisk hold, media og samfunnet ellers, knyttet til temaet seksuelle overgrep mot dyr og deling av film og bilder av slike overgrep mot dyr.

Dyrevelferdsloven § 14 bokstav c fastsetter forbud mot å ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr. Bestemmelsen rammer selve handlingen mot dyret, men rammer ikke befatning med fremvisning av eller fremstilling av slike lovbrudd for andre enn den som utsetter dyret for seksuelle overgrep eller medvirker til dette. Bestemmelsen rammer heller ikke det å være i besittelse av eller å dele materiale som viser slike handlinger. Den som produserer en fremstilling av et reelt overgrep, kan derimot i enkelte tilfeller straffes for overtredelse av eller medvirkning til overtredelse av § 14 bokstav c.

Dyrevelferdsloven § 26 fastsetter krav som må være oppfylt for å kunne fremvise dyr. Det er videre fastsatt ytterligere regler for fremvisning av dyr i forskrift 5. september 2016 nr. 1035 om dyrevelferd ved fremvisning av dyr. Hverken dyrevelferdsloven § 26 eller forskriften om dyrevelferd ved fremvisning av dyr fastsetter noe særskilt eller eksplisitt forbud mot fremvisning av seksuelle overgrep mot dyr. Dyrevelferdsregelverket kan imidlertid på visse vilkår i enkelte tilfeller likevel ramme slik fremvisning.

Straffeloven § 317 om pornografi rammer noen former for befatning med kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av dyr. Bestemmelsene i straffeloven vurderes likevel ikke i tilstrekkelig grad å verne dyr mot seksuelle overgrep, herunder det å lage eller være i besittelse av fremstillinger av slike overgrep.

2.2 Sammenheng mellom overgrep mot dyr og overgrep mot mennesker

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen) ble ratifisert av Stortinget i 2017, og er gjennomført i norsk lovgivning. Overvåkning av implementeringen av konvensjonen utføres av en ekspertgruppe (GREVIO). Norge rapporterer om oppfølgingen av konvensjonen til GREVIO (Norges offisielle rapport, samt GREVIOs respons og videre korrespondanse finnes på nettsiden https://www.coe.int/en/web/istanbul-convention/norway). Sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker er godt dokumentert og sterkere ved alvorlig og gjentakende vold. Sammenhengen er beskrevet i flere styrende dokumenter over Norges arbeid med bekjempelse av vold i nære relasjoner, jf. Norges rapport til GREVIO i september 2020. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2021–2024) Frihet fra vold ble lansert av regjeringen Solberg i august 2021. Planen har vært fulgt opp av regjeringen Støre parallelt med at det er utarbeidet en ny opptrappingsplan om temaet, jf. Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) – Trygghet for alle. Sluttrapport for arbeidet med handlingsplanen Frihet fra vold ble lagt frem i april 2025.

Vold og overgrep mot dyr er et alvorlig problem i seg selv med de lidelsene det påfører dyret. Dyremishandling kan imidlertid være en del av et bredere mønster av voldelig eller avvikende adferd og være en indikator på underliggende problemer som aggresjon, mangel på empati, eller annen psykopatologi, som også kan manifestere seg i vold og overgrep mot mennesker (LB-2015-106198, LG-2016-174897, LE-2022-169089, HR-2022-737-A). Det finnes eksempler i rettspraksis på at vold og overgrep mot dyr kan være en del av et familievoldsfenomen, der også barn blir utsatt for vold og overgrep (LB-2015-106198, LG-2012-99997, THOD-2022-175292 og THOD-2023-85693).

I likhet med barn har dyr som regel liten eller ingen evne til å motsette seg volds- og overgrepshandlinger. Avdekking av vold og overgrep forutsetter både kunnskap om disse sammenhengene og et tett samarbeid mellom alle berørte tjenester. Forebygging av vold i nære relasjoner, herunder vold mot barn, er en del av bakgrunnen for og formålet med de senere års satsing mot dyrevelferdskriminalitet (kortform dyrekrim) og opprettelsen av dyrekrimprosjektene (også kalt dyrepoliti). Det er etablert et tett samarbeid mellom Mattilsynet og politiet om alvorlig dyrevelferdskriminalitet, i form av dyrekrimfunksjoner i alle landets politidistrikter. Etableringen av samarbeidet er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022). Samarbeidet er også omtalt i fagbladet Miljøkrim, nr. 1, 2022. Økt bevissthet og systematikk i utredning av livssituasjon og trusselbilde i familievoldssituasjoner, der kartlegging av omsorg for dyr og trusler mot dyr inngår, er viktig i denne sammenhengen.

Spørsmål om dyremishandling er de senere årene tatt inn i generelle omfangsstudier om vold og overgrep. En stor norsk undersøkelse (Muri et al., 2022) konkluderer med at mishandling av familiedyr forekommer sammen med andre former for familievold, inkludert vold mot barn. Resultatene gir empirisk støtte til tidligere forskning, særlig om den sterke sammenhengen mellom vold mot dyr og psykisk vold i nære relasjoner.

Mennesker med sterke bånd til dyr vil i pressede situasjoner kunne strekke seg farlig langt for dem, og de rammes voldsomt hardt dersom noen skader dyret deres med overlegg. Det er nettopp dette som gjør familievoldsbildet komplekst, og at vold mot dyr (eller trusler om det) kan være et mektig våpen, særlig overfor barn. Kunnskapen om disse sammenhengene understreker behovet for å inkludere vold mot familiedyr i samfunnets håndtering av vold i nære relasjoner.

Personer som begår seksuelle overgrep mot dyr, har som nevnt over avvikende og uakseptabel adferd. Enkelte andre synes å ha utforskende eller eksperimenterende holdning. En rekke begreper har vært anvendt for å beskrive seksuelle handlinger mellom mennesker og dyr. Zoofili er kanskje best kjent og har vært anvendt for å beskrive en seksuell interesse for dyr. Benevnelser som nekrozoofili og zoosadisme viser at seksuell omgang med dyr kan innebære død og/eller alvorlig intensjonell mishandling og tortur. I veterinærfaget brukes ofte begrepet seksuell mishandling av dyr, for å synliggjøre påkjenningen dyret utsettes for. Både familiedyr og produksjonsdyr inklusive hester utsettes for seksuell mishandling. Dyr av begge kjønn er utsatt, men de fleste avdekkede tilfeller er overfor hunndyr.

Med internett har det blitt enklere å opprette kontakt med likesinnede, og å dele overgrepsmateriale som filmer og bilder. Det er blant annet i media avdekket og omtalt at det finnes verdensomspennende nettverk og nettforum, der det blir begått seksuelle overgrep mot hunder. Slike nettverk/nettforum har også medlemmer fra Norge. Medlemmene skjuler seg bak anonyme brukernavn, og deler blant annet bilder og videoer som viser seksuelle overgrep mot dyr. Det er beskrevet at chatteloggene på slike nettforum kan være lange og eksplisitte, og at overgrepene mot dyr, og beskrivelsene av disse, er grove.

En gjentagende holdning hos flere av dem som forgriper seg seksuelt på dyr, er at dyrene ikke tar skade av handlingene. Dette er tilbakevist av veterinær i fagkyndig uttalelse. Dyr har ingen stemme, verken til å avslå eller til å rapportere om seksuelt misbruk til noen som kan hjelpe. Lidelse som følge av frykt og smerte kan være vanskelig å dokumentere og gradere hos dyr. I Norsk veterinærtidsskrifts temanummer om dyrevelferdskriminalitet (nr. 4, 2023) drøftes denne problemstillingen. Dyr som normalt vil flykte eller angripe ved en fare, kan bli helt passive og «gi opp» hvis flukt eller motstand ikke er mulig. Det kalles «learned helplessness», og er en adferd som likner det man finner i noen volds-/overgrepssaker hos hunder som er seksuelt misbrukt. Hundene viser påfallende passivitet under veterinærundersøkelse av kjønnsorganer eller rektum. Fravær av motstand betyr altså ikke fravær av påkjenninger, belastninger eller lidelse. Denne type handlinger kan eksempelvis føre til påfølgende betennelse eller infeksjoner, selv om synlige skader ikke er påvist.

I rettspraksis er det enkelte eksempler på at tiltalte er dømt både for seksuelle overgrep mot dyr og/eller spredning av materiale som viser seksuelle overgrep mot dyr, og befatning med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn. I desember 2021 ble en mann dømt av Haugaland og Sunnhordaland tingrett til ubetinget fengsel i 2 år og 6 måneder, blant annet for seksuell omgang med hunder (THOS-2021-145419). Domfelte hadde også tilrettelagt for at andre hadde seksuell omgang med hunder han hadde ansvar for. I tillegg var domfelte i besittelse av et stort antall mediefiler som fremstilte seksuelle overgrep mot barn eller seksualisering av barn. Domfelte delte også jevnlig, på internett og i ulike forum, bildemateriale og filmer av mennesker i seksuell kontakt med hunder. Overtredelsene hadde skjedd over en tiårsperiode og omfattet cirka 40 hunder. Både domfeltes egne hunder og hunder han hadde passet for andre var misbrukt. Vurderingen fra sakkyndig veterinær var avgjørende for å forklare retten hvilke følger seksuelle handlinger fra mennesker har for hunder. Tingretten mente straffens utgangspunkt lå over den øvre strafferammen på 3 år i dyrevelferdsloven § 37, og uttalte følgende:

«Det dreier seg her om et omfattende misbruk overfor svært mange hunder i en årrekke begått med overlegg og med en planmessighet retten mener det må slås svært hardt ned på. Retten mener at saken overhode ikke kan sammenlignes med de tradisjonelle vanrøktssakene som svært ofte har sammenheng med livskriser av ulik[e] kara[k]ter for dyreeier.

Den øvre strafferamme for forholdet er 3 år og retten er enig med aktor at forholdet isolert sett kvalifiserer til en straff av fengsel i 3 år. Retten kan vanskelig se noen formildende omstendigheter. Hvis en ikke skal kunne benytte lovens øvre strafferamme ved overgrep i et slikt omfang en her står overfor over for så mange dyr over en så lang periode og med en slik planmessighet, kan retten vanskelig se for seg tilfeller der den kan benyttes.»

Ved straffeutmålingen ble det lagt vekt på at oppdagelsesrisikoen for slike overgrep er liten, at overgrepene skjedde i det skjulte, og at handlingene tydelig viser at husdyr er fullstendig prisgitt menneskene som har ansvaret for dem. Det ble vurdert som skjerpende at overgrep var begått mot hunder som domfelte hadde påtatt seg å passe for andre hundeeiere. Disse hundeeierne var ukjent med at hundene ble utsatt for overgrep. Retten mente ut fra dette at det av allmennpreventive grunner var nødvendig med en streng straffereaksjon. I tillegg til straff ble domfelte idømt forbud mot å eie, stelle eller på noen måte dra omsorg for dyr for alltid.

Høyesterett avsa 8. april 2022 sin første dom hvor forbudet i dyrevelferdsloven § 14 bokstav c om seksuell omgang med dyr var hovedsaken (HR-2022-737-A). En mann ble dømt til fengsel i 75 dager for seksuell omgang med tre hunder. Hundene var misbrukt ved minst 20 anledninger over en periode på sju år, men uten at det var påvist at de ble fysisk skadet. Også i denne saken var domfelte i besittelse av bilder og en video av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserte barn. I premiss 21 i dommen står det:

«[...] et sentralt formål bak dyrevelferdsloven er å fremme respekt for dyrene. Loven bygger på en grunnleggende premiss om at dyr har en egenverdi, og vernet rekker atskillig lenger enn til å beskytte dem mot vanskjøtsel, mishandling og lidelse.»

Spørsmålet for Høyesterett var om overtredelsen var grov, og hvilken straff som skulle utmåles. Høyesterett kom til at overtredelsen av dyrevelferdsloven var grov, slik at dyrevelferdsloven § 37 andre ledd kom til anvendelse. I premiss 26 i dommen fremgår det:

«Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det altså særlig legges vekt på omfang, virkninger og graden av utvist skyld. Dette utdypes noe i de spesielle merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) punkt 4.3 på side 118. Her uttaler departementet at det bør 'legges vekt på de konsekvenser lovbruddet har fått, så som omfanget av påført fysisk og mental skade og smerte og om lovbruddet har pågått over tid eller har gjentatt seg'. Departementet tilføyer at det må tas i betraktning 'om lovbruddet er gjort på særlig smertefull måte, og om overtredelsen er gjort med hensikt'.»

Videre fremgår det i premiss 32:

«[…] det er ikke et vilkår for å anse overtredelsen som grov at den seksuelle omgangen faktisk har ført til lidelse eller belastninger. Handlingene innebærer uansett et markert brudd på de etiske mål for hvordan dyr skal behandles. Etter mitt syn er det også et moment at denne formen for seksuell omgang ifølge de sakkyndige rapportene i saken generelt er egnet til å forårsake i hvert fall et visst ubehag.»

I vurderingen ble det også vist til at overgrepene ble gjort med «et fast hensiktsforsett», skjedde overfor tre hunder ved minst 20 anledninger over en tidsperiode på sju år. Høyesterett vektla videre at handlingene ble utført for egen nytelses skyld, og dermed ikke hadde noe aktverdig formål. I vurderingen av om overtredelsen var grov, ble det vektlagt at domfelte fikk overlevert en av hundene for å misbruke den etter avtale med hundens eier, som han hadde hatt kontakt med på internett. Høyesterett konkluderte med at saken dreide seg om systematisk misbruk av dyr over en lengre tidsperiode, og at overtredelsen må anses som grov, men at den lå i det nedre sjiktet av det som rammes av dyrevelferdsloven § 37 andre ledd om grov overtredelse. Ved vurdering av straffeutmålingen, pekte Høyesterett på at det må legges vekt på de samme momentene som under vurderingen av om overtredelsen er grov, og at allmennpreventive hensyn må tillegges betydelig vekt.

For dyrevelferden er det prinsipielt viktig at Høyesterett har pekt på at det ikke er avgjørende at dyret har vært påført lidelse for at lovbruddet skal anses som grovt. Dommen viser at domstolene tar lovgivers signal om å ta dyrs egenverdi, velferd og rett til å bli behandlet med respekt, på alvor.

2.3 Politiske utspill etter saker om overgrep mot dyr og deling av overgrepsmateriale

I representantforslag, Dokument 8:98 S (2023–2024), 29. februar 2024, ble det fremsatt forslag om å gjøre det straffbart med besittelse og deling av overgrepsmateriale mot dyr.

Bakgrunnen for forslaget var et oppslag i media om at over 200 nordmenn er medlemmer av en norsk gruppe på verdens største nettforum for mennesker med seksuell interesse for dyr. De norske medlemmene skjuler seg bak anonyme brukernavn, og deler bilder og videoer som viser seksuelle overgrep mot dyr. Den norske gruppen av forumet ble opplyst å være blant de ti største nasjonalitetene. Representantforslaget peker på at forumet tilrettelegger for at enda flere skal kunne misbruke dyr seksuelt, og bidrar til økt interesse for og sosial aksept for slike handlinger. Det pekes videre på at det er grunn til å anta at det er store mørketall knyttet til seksuelle overgrep mot dyr, og at en undersøkelse blant norske veterinærer har vist at over en femtedel av dem har sett tilfeller hvor de har mistenkt eller visst at dyr har blitt seksuelt misbrukt. Dyrevernalliansen har samlet inn flere tusen underskrifter på et krav om at loven må gjennomgås og endres, slik at den harmonerer bedre med straffelovens bestemmelser om tilsvarende overgrepsmateriale med barn. Representantforslaget foreslår at det må bli «straffbart med besittelse av og straffbart med deling av overgrepsmateriale mot dyr». I svar til justiskomiteen 19. mars 2024 svarte daværende Landbruks- og matminister Pollestad:

«Regjeringa arbeider no med å sluttføra ei stortingsmelding om dyrevelferd. Det er gjennomført fleire innspelsrundar, og det har kome innspel frå både Mattilsynet og Økokrim som omhandlar oppbevaring og deling av overgrepsmateriale mot dyr. Temaet vil derfor bli grundig vurdert i meldingsarbeidet.»

Justiskomiteen avga innstilling 14. mai 2024 med følgende konklusjon, Innst. 321 S (2023– 2024):

«Dokument 8:98 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjøre det straffbart med besittelse og deling av overgrepsmateriale mot dyr – vedtas ikke.»

Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, henviste til svarbrevet fra landbruks- og matministeren og uttalte:

«F l e r t a l l e t mener at det er naturlig å ta opp dette forslaget i en bredere faglig kontekst.»

Stortinget behandlet 23. mai 2024 innstillingen fra justiskomiteen. Under debatten uttalte daværende Landbruks- og matminister Pollestad blant annet:

«Forslaget frå representantane Sjalg Unneland, Lie og Knag Fylkesnes tek opp ei viktig og alvorleg problemstilling. Eg trur dei aller fleste er einige om at det ikkje bør vera tillate å ha eller å dela bilde eller film som viser seksuelle overgrep mot dyr, og at eit forbod vil vera både hensiktsmessig og nødvendig.

Planen er at dette kjem til å få omtale i dyrevelferdsmeldinga. Eg vil likevel ta initiativ til å starta det konkrete lovarbeidet, uavhengig av framdrifta på dyrevelferdsmeldinga og Stortinget si behandling av ho.

Og så eit viktig poeng: Trass i det meiner eg det er hensiktsmessig å sjå denne typen overgrep mot dyr i eit breiare spekter. Lovarbeidet vil starta opp raskt for at me skal koma raskast mogleg i mål, og så vil det òg vera naturleg å ha omtale av dette og sjølvsagt av ei rekkje andre spørsmål knytte til dyrevelferd og overgrep mot dyr i dyrevelferdsmeldinga.

Det er òg viktig å seia at det krevst eit skikkeleg lovarbeid, både når det gjeld kvar dette lovmessig skal plasserast og rammene for dette, kva som er straffbart, kva som er straffritt, osv. Difor er det behov for ein grundig lovprosess.»

Representantforslaget ble deretter vedtatt oversendt regjeringen uten realitetsvotering.

Den 18. desember 2024 la Regjeringen Støre frem Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd. Meldingen gjelder alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, og peker ut retningen for arbeidet med å styrke dyrevelferden. I stortingsmeldingen signaliserte regjeringen flere tiltak for å bedre dyrevelferden ytterligere. Når det gjelder virkemidler, sanksjoner og straff, varslet regjeringen i meldingen at:

Regjeringen vil:

• Fortsette ordningen med dyrekrimfunksjoner, og samarbeidet mellom Mattilsynet og politiet.

• Utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven.

• Vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk.

• Utrede innføring av administrativ inndragning av utbytte eller fortjeneste ved brudd på dyrevelferdsloven, med sikte på å innføre dette.

• Innføre forbud mot å ha og dele seksualiserte bilder og filmer som omfatter dyr (Meld. St. 8 (2024–2025)).

Når det gjelder punktet om å innføre forbud mot å ha og dele seksualiserte bilder og filmer som omfatter dyr, fremgår det videre i stortingsmeldingen:

«Når det gjelder dyrevelferdsloven § 14 om forbud mot seksuell omgang med eller å foreta seksuelle handlinger med dyr, omfatter bestemmelsen i dag ikke forbud mot å ha og dele seksualiserte bilder eller video som omfatter dyr. Dette er ikke i samsvar med den alminnelige rettsoppfatning, og Regjeringen ønsker å innføre et slikt forbud. Overgrep mot dyr kan også ha sammenheng med overgrep mot mennesker. Et forbud antas å kunne bidra til å forebygge lovbrudd som gjelder seksuelle handlinger med dyr, men også overgrep mot mennesker. Det er igangsatt et eget lovarbeid på dette området.»

2.4 Oversikt over høringsinstanser

Landbruks- og matdepartementet sendte høringsnotat med forslag til lovendring på høring 21. februar 2025. Høringsfristen ble satt til 4. april 2025. Høringsbrevet og høringsnotatet ble publisert på regjeringen.no, og ble sendt direkte til et utvalg høringsinstanser, med oppfordring om å vurdere om høringsnotatet burde forelegges underliggende organer som ikke var oppført på adresselisten. Høringen var åpen for alle. Høringsnotatet ble sendt til følgende:

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Datatilsynet

• Det veterinærmedisinske rettsråd

• Mattilsynet

• Politidirektoratet

• Statsforvaltaren i Møre og Romsdal

• Statsforvalteren i Agder

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Nordland

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

• Statsforvalteren i Vestland

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Veterinærinstituttet

• Økokrim

• Den norske veterinærforening

• Dyrebeskyttelsen Norge

• Dyrevernalliansen

• Nettverk for dyrs frihet

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norsk Kennel Klub

• Rådet for dyreetikk

Det kom totalt 21 høringsinnspill. Følgende instanser hadde merknader til høringsforslaget:

• Oslo politidistrikt

• Politidirektoratet

• Statsforvalteren i Innlandet

• Troms politidistrikt

• Veterinærinstituttet

• Økokrim

• Øst politidistrikt

• Agder Dyreklinikk

• Den norske veterinærforening

• Dyrebeskyttelsen Norge

• Dyrevernalliansen

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norges Bondelag

• Norsk Kennel Klub

Departementet mottok også høringssvar fra privatpersoner. Følgende høringsinstanser ga høringsinnspill, men hadde ingen merknader til høringsforslaget:

• Justis- og beredskapsdepartementet