5 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet en ny bestemmelse i dyrevelferdsloven som forbyr produksjon og befatning med fremstillinger av seksuelle overgrep mot dyr, og det å overvære en fremvisning av seksuelle overgrep mot dyr. Departementet vurderer at dette er nødvendig for å hindre at dyr blir påført påkjenninger, skader eller annen lidelse. Den foreslåtte bestemmelsen ble utformet etter mønster av straffeloven § 310 om fremvisning av seksuelle overgrep mot barn, og § 311 om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn. Skyldkravet og strafferammen for brudd på den nye bestemmelsen ble foreslått å følge av den generelle straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven § 37. Departementet foreslo at den nye bestemmelsen i dyrevelferdsloven § 14 a skulle lyde:

«§ 14 a Forbud mot fremstilling, fremvisning m.m. av seksuelle overgrep mot dyr

Det er forbudt å:

1. produsere fremstilling av seksuelle overgrep mot dyr,

2. tilby, overlate til en annen, gjøre tilgjengelig eller på annen måte søke å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a,

3. anskaffe, innføre eller besitte slike fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller skaffe seg tilgang til slikt materiale, eller

4. overvære en fremvisning av seksuelle overgrep mot dyr.

Bestemmelsen rammer ikke fremvisninger eller fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.»

5.1 Høringsinstansenes syn

Det kom høringsinnspill fra ulike offentlige etater, organisasjoner og privatpersoner. Hovedbudskapet i høringsinnspillene er at høringsinstansene støtter lovforslaget om å forby fremvisning, produksjon og befatning med fremstilling av seksuelle overgrep mot dyr. Flere høringsinstanser uttalte at de var enige i at bestemmelsen bør benytte samme terminologi som straffeloven §§ 310 og 311. Det ble gitt innspill til presiseringer av ordlyden og merknadene til bestemmelsen som var på høring. Det var enighet om at det er viktig å beskytte dyr mot overgrep, og å sikre at lovverket reflekterer denne verdien. Noen høringsinnspill var knyttet til selve overgrepet mot dyret, og bestemmelsen i dyrevelferdsloven § 14 bokstav c. Disse merknadene vil ikke bli omtalt nærmere i det følgende. Flere høringsinstanser uttalte også at strafferammen i dyrevelferdsloven bør heves.

Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Troms politidistrikt, Øst politidistrikt og Økokrim støtter lovforslaget om å kriminalisere overgrepsmateriale som omhandler dyr. Politiet har sett et økende omfang av temaet i forbindelse med etterforskninger, og politiet har ved flere tilfeller måttet levere tilbake overgrepsmateriale som involverer dyr til siktede. Politidirektoratet mener en lovendring, med kriminalisering av overgrepsmateriale som omhandler dyr, vil tette et lovtomt rom og øke fokus på problematikken. Oslo politidistrikt mener saker om seksuelle overgrep mot dyr er vanskelig å avdekke, men at det er et stort problem med ukjent utbredelse. Oslo politidistrikt mener bruken av ordet «fremstilling», slik som i straffeloven § 311, vil omfatte mer enn produksjon i vanlig forstand, blant annet tekst og skildring. For eksempel vil «eldre» saker, der filmingen og overgrepene er foreldet, men vedkommende eksempelvis brenner en ny DVD, legger materialet over på en minnepenn el. kunne rammes av «fremstilling» etter den nye § 14 a. Øst politidistrikt mener det er positivt at lovforslaget utvider straffansvaret til ikke bare å omfatte seksuell omgang eller handling med dyr, men også til å ramme produksjon, innførsel, besittelse mv. Øst politidistrikt har hatt enkeltsaker hvor eksempelvis besittelse av slikt materiale ikke har kunnet bli straffeforfulgt, grunnet manglende lovhjemmel. Det pekes på at utvidelse av straffansvaret også vil muliggjøre eventuell inndragning av ting (lagringsenheter mv.) som kan knyttes til utførelse av aktuelle overtredelser. Øst politidistrikt er videre av den oppfatning at overtredelser som rammes av forslag til ny § 14 a, som utgangspunkt også bør kunne danne grunnlag for å nedlegge aktivitetsforbud etter dyrevelferdsloven § 33. I sitt høringsinnspill uttrykte Politidirektoratet støtte til dette. Økokrim mener problembeskrivelsen i høringsnotatet er godt forankret i forskning, rettspraksis og etterretningsinformasjon. Økokrim er enig i at fenomenet ikke er nytt, og at den teknologiske utviklingen, med blant annet chattetjenester, online forum og lignende, har gjort det lettere å komme i kontakt med likesinnede og dele slikt materiale. Økokrim mener tilhørighet og enklere tilgang til materiale, kan bidra til å normalisere adferden og handlingene, og dermed forsterke både forsettet og omfanget. Siden forbudet primært innføres for å sikre respekt for dyr og dyrs velferd, mener Økokrim det er riktig at bestemmelsen plasseres i dyrevelferdsloven og ikke i straffeloven. Økokrim mener også at både forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser bør straffes etter dyrevelferdsloven § 37. I tillegg uttaler Økokrim at strafferammen for grove overtredelser i dyrevelferdsloven bør økes.

Statsforvalteren i Innlandet støtter lovforslaget, men mener begrepet «seksuelle overgrep» bør endres til «seksuell omgang eller seksuelle handlinger» slik at det samsvarer med begrepsbruken i § 14 bokstav c.

Veterinærinstituttet støtter lovforslaget og mener dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad verner dyr mot overgrep. Dyr kan ikke gi genuint samtykke til seksuell omgang eller andre seksuelle handlinger utført av mennesker. Slike handlinger kjennetegnes tvert imot av makt og kontroll, og må anses som uforsvarlige uavhengig av om det kan dokumenteres at dyret er påført psykisk eller fysisk lidelse. Veterinærinstituttet mener også at det i lovforslaget er redegjort for at det er påvist sammenhenger mellom overgrep mot hhv. dyr og mennesker, hvilket betyr at endringsforslaget også kan ha betydning i en større sammenheng. Veterinærinstituttet uttaler videre at lovendringen vil være i tråd med dyrevelferdslovens § 3 som stadfester at dyr har egenverdi og skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Forslaget vil være et viktig signal om at handlingene som rammes av det foreslåtte forbudet, innebærer manglende respekt for dyr og anses som alvorlige.

Agder dyreklinikk peker på at det er vanskelig å sikre bevis i overgrepssaker mot dyr.

Den norske veterinærforening støtter lovforslaget og mener regulering bør skje i lov og ikke i forskrift, og at det vil gi et tydelig signal om alvorlighetsgraden slike lovbrudd har. Veterinærforeningen mener brudd på bestemmelsen bør straffes i henhold til dyrevelferdsloven § 37. Det pekes likevel på at brudd på den foreslåtte bestemmelsen vil være et bevisst valg og vil innebære en tydelig grad av utvist skyld. Den norske veterinærforening mener majoriteten av brudd på den foreslåtte bestemmelsen vil kunne straffes etter dyrevelferdsloven § 37 andre ledd, med strafferamme inntil 3 år. Det vises også i høringsinnspillet til at Økokrim og Mattilsynet har gitt innspill til dyrevelferdsmeldingen, om at strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven bør heves.

Dyrebeskyttelsen Norge støtter lovforslaget.

Dyrevernalliansen støtter lovforslaget og mener forslaget vil bli positivt mottatt av det brede lag av befolkningen, og at forslaget vil gjøre det lettere for politiet å etterforske overgrep mot dyr. Dyrevernalliansen er også enig i at det bør være samsvar mellom terminologien i straffeloven §§ 310 og 311 og den nye § 14 a i dyrevelferdsloven. Dette vil bidra til helhet i lovverket og gjøre bestemmelsen lettere å benytte for politiet og rettsvesenet. Organisasjonen har ikke innvendinger til skyldkravet som foreslås. Når det gjelder spørsmålet om konkurrens, mener Dyrevernalliansen at spørsmålet bør avgjøres av domstolene. Organisasjonen støtter departementets forslag om å benytte begrepet «seksuelle overgrep» i lovteksten, men mener det også bør komme tydelig frem i lovteksten at dette omfatter å ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr. Dyrevernalliansen foreslår også å nevne bruk av kunstig intelligens (KI) spesifikt i merknadene til bestemmelsen, da KI kan misbrukes til slike formål. I tillegg foreslår Dyrevernalliansen at det i merknadene til bestemmelsen nevnes at forbudet rammer den som aktivt søker opp slikt materiale på internett.

NOAH – for dyrs rettigheter støtter lovforslaget og at det benyttes samme utforming av bestemmelsen som i straffeloven §§ 310 og 311. NOAH mener seksuelle overgrep mot dyr bør straffes strengt, og at det er viktig at etterforskningsetater har tilgang til alle nødvendige straffeprosessuelle tvangs- og etterforskningsmidler for å avdekke seksuell mishandling av dyr. I tillegg til å sikre bedre vern av dyr, mener NOAH de foreslåtte endringene vil kunne få bredere samfunnsmessige konsekvenser ved å hindre seksuelle overgrep mot barn og unge. NOAH uttaler at strafferammen for simpel overtredelse av dyrevelferdsloven bør økes til minst 3 år og minst 5 år for grov overtredelse. NOAH mener også det bør vurderes om brudd på dyrevelferdsloven med simpel uaktsomhet skal kunne straffes, og det vises til straffeloven § 79 annet ledd om økt straff ved organisert kriminalitet.

Norges Bondelag støtter lovforslaget og mener det vil styrke dyrs vern mot seksuelle overgrep, men foreslår endringer i lovteksten for å gjøre straffebudet klarere. Det foreslås å erstatte begrepet «seksuelle overgrep» med begrepene «seksuell omgang eller seksuelle handlinger», samt å bytte om rekkefølgen på «fremvisninger» og «fremstillinger» i lovteksten.

Norsk Kennel Klub (NKK) støtter lovforslaget. NKK mener vold og seksualiserte overgrep mot dyr er uakseptabelt, og at alle former for seksuelle krenkelser av dyr bør straffes. NKK mener det er riktig at regulering gjøres i lov og ikke i forskrift, og at strafferammen bør være høy for å ha tilstrekkelig avskrekkende effekt.

Rådet for dyreetikk støtter lovforslaget og mener at det vil gi en reell styrking av dyrs beskyttelse mot seksuelle overgrep. Rådet for dyreetikk mener seksuelle overgrep mot dyr, produksjon, deling og besittelse av fremstillinger av slike overgrep, samt deltakelse ved fremvisning av disse, er grove brudd på de etiske målene for hvordan dyr skal behandles. Rådet for dyreetikk mener den foreslåtte lovendringen vil være et viktig signal til samfunnet om dyrs egenverdi og rett til et trygt og godt liv, inkludert respekt og god dyrevelferd.