9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å tydeliggjøre PSTs etterretningsoppdrag i politiloven og gi en korresponderende hjemmel for behandling av opplysninger for dette formålet vil i seg selv ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget krever begrensede tekniske tilpasninger, og vil derfor kunne tre i kraft raskt etter vedtakelse. Det vil imidlertid være krevende for tjenesten å gi god beslutningsstøtte innenfor et bredere felt enn det som følger av dagens mandat, i tillegg til å forebygge og etterforske straffbare forhold etter dagens bestemmelser. Gitt dagens trusselbilde, og avhengig av hvilken ambisjon som besluttes for PSTs arbeid, vil det derfor kunne være økt behov for personell for å ivareta oppgaven fullt ut.

Forslaget om å etablere en hjemmel for behandling av åpent tilgjengelig informasjon for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger vil kreve tekniske endringer før bestemmelsene kan settes i kraft. Kostnadene vil blant annet avhenge av hvor mye informasjon som skal lagres og antall kilder. Det må etableres en ny plattform hvor de sperrede opplysningene skal ligge, som gjør det mulig å behandle opplysningene atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST. Kostnadene vil fordeles på personell og teknologi, og knytter seg hovedsakelig til innhenting og behandling av opplysninger, lagring av data, analyseverktøy, analyser, maskinvare og programvare. Det vil være behov for rekruttering knyttet til utvikler- og analysekompetanse og IT-driftsressurser, i tillegg til kompetanse PST allerede besitter. Det anslås et merbehov på 15 årsverk, som tilsvarer merutgifter på om lag 23 mill. kroner årlig. Kostnadene for teknologi knytter seg til anskaffelse av hyllevare og selvutviklet program- og maskinvare, hvor det er lagringsbehovet som hovedsakelig styrer kostnaden. Investeringskostnadene til etablering av plattformen anslås til om lag 40 mill. kroner, med en påfølgende varig kostnad anslått til om lag 25 mill. kroner årlig for maskinvare og lisensiering. I tillegg til tekniske og personellmessige behov, må PST utarbeide gode rutiner og retningslinjer internt for hvordan opplysningene skal behandles.

I denne proposisjonen bes det om Stortingets tilslutning til det rettslige grunnlaget som muliggjør en tydeliggjøring av PSTs etterretningsoppdrag, med korresponderende lovhjemmel, og hjemmel for behandling av åpent tilgjengelig informasjon. Alle de økonomiske og administrative konsekvensene er ikke endelig avklart, og anslagene over kostnader er usikre. Det foreslås ikke en bevilgning til formålet i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023. Eventuelle videre forslag om anskaffelse og drift av tiltak vil legges frem for Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene.

Flere høringsinstanser, blant annet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Medietilsynet, Advokatforeningen og Tekna har pekt på at det er sentralt at EOS-utvalget har tilstrekkelige ressurser til å føre betryggende kontroll med PSTs bruk av de foreslåtte verktøyene. EOS-utvalget mener selv at en vedtakelse av de foreslåtte reglene vil kreve betydelig mer av utvalgets kontroll med PST.

EOS-utvalgets kontroll vil komme i tillegg til PSTs egen interne kontroll. PST har styrket sin internkontroll vesentlig det siste året, både i form av personell og verktøy, og departementet legger til grunn at dette vil bidra til å effektivisere også den kontrollen EOS-utvalget skal foreta. Dersom det legges til rette for kontroll i form av prosedyrer for notoritet ved innhenting, bruk og sletting av opplysninger, vil det forenkle den etterfølgende kontrollen. I tillegg må de tekniske systemene tilrettelegge for utvalgets kontroll.

Med den innramming av forslaget som foreslås i denne proposisjonen, legger departementet til grunn at kontroll med behandling etter den nye bestemmelsen vil kunne gjøres som en del av utvalgets alminnelige kontroll med PST, herunder kontroll med PSTs etterforskingssaker og forebyggende saker. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forslaget vil medføre at EOS-utvalget vil motta flere begjæringer om kontroll. Departementet antar at dette vil kunne dekkes innenfor utvalgets tildelte budsjettrammer.