Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 35 L (2015–2016)

Endringer i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet mv.)

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Selskapsmessig og funksjonelt skille

Forslaget er ment å motvirke ineffektiv tilpasning i kraftmarkedet og risiko for konkurransevridning. På kort sikt kan krav om selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap, medføre engangskostnader i forbindelse med reorganisering av virksomhetene, samt varige kostnader som følge av noe duplisering av funksjoner og systemer i selskapene. Tilstrekkelig tid til gjennomføring av kravene vil gi selskapene mulighet til å finne nye organiseringsmuligheter på tvers av dagens selskapsgrenser og redusere kostnadene ved å tilpasse seg kravene.

På lang sikt vil en bedre organisering bidra til en lavere ressursbruk for samfunnet. Da forventes også nytten av forslaget å overstige kostnadene. Gjennom bedre organisering av strømnettet legges det til rette for å realisere stordriftsfordeler, effektiviteten forventes å øke og nettkostnadene holdes lave. Ved å skille monopolvirksomhet fra konkurranseutsatt virksomhet styrkes nettforetakenes nøytralitet, mens det blir mer rettferdig og riktig konkurranse innen annen virksomhet. Dette vil etter departementets mening lede til mer effektive løsninger og samfunnsmessig rasjonell tilpasning.

Et krav om selskapsmessig og funksjonelt skille kan samtidig redusere behovet for omfattende monopolkontroll og tilsynsvirksomhet fra NVE, og dermed reduserte kostnader for samfunnet. Kravet til selskapsmessig skille medfører at nettvirksomhet må skilles fra den øvrige virksomheten. Det følger av energiloven § 2-2 tredje ledd at konsesjoner ikke kan overdras, og det må gis nye konsesjoner til det nye selskapet.

Omorganisering kan etter forholdene utløse skattemessige konsekvenser og dokumentavgift avhengig av selskapstype, hvordan strukturendringen gjennomføres mv. Departementet bemerker at omdanninger i stor grad kan skje uten skattemessige konsekvenser og dokumentavgift. Aksjeselskaper og samvirkeforetak kan fisjonere og fusjonere med skattemessig kontinuitet og uten dokumentavgift. Både samvirkeforetak og kommunale foretak kan også omdanne seg til AS uten dokumentavgift.

6.2 Definisjon av transmisjonsnett

Forslaget innebærer lovfesting av en ny definisjon av transmisjonsnettet, og at departementet får kompetanse til å fastsette transmisjonsnettets utstrekning etter den nye definisjonen. Departementet har ved fastsettelse av definisjonen av transmisjonsnettet lagt vekt på at sentralnettets utstrekning i all hovedsak skal videreføres, og det følger direkte av definisjonen at alle anlegg som i dag inngår i sentralnettet vil inngå i transmisjonsnettet med mindre departementet fatter vedtak om noe annet.

Definisjonen innebærer enkelte justeringer i transmisjonsnettets utstrekning sammenlignet med i dag. For eiere av anlegg som henholdsvis defineres inn eller ut av transmisjonsnettet vil tariffgrunnlaget til anleggene flyttes henholdsvis inn eller ut av Statnetts tarifferingsgrunnlag i transmisjonsnettet. Dette vil påvirke de ulike tariffene. Alle endringer i klassifisering vil skje gjennom enkeltvedtak. Departementet legger til grunn at det ikke er snakk om omfattende endringer.

Når tredje energimarkedspakke skal innlemmes i norsk rett, herunder med nye krav til eiere av transmisjonsnettsanlegg, har departementet signalisert at andre eiere enn Statnett vil måtte selge sine transmisjonsnettsanlegg til Statnett. Ved å fastsette definisjonen i forkant av slike krav, som har vært på alminnelig høring, vil departementet kunne klargjøre rammene for de prosessene som vil innebære at Statnett overtar transmisjonsanlegg.

6.3 Operatør av distribusjonssystem

Forslaget innebærer at departementet får en hjemmel til å gi forskrifter om utpeking av anleggs- og områdekonsesjonærer som koordinerende operatør av distribusjonssystem. Bedre koordinering av investeringer i nett, både mellom konsesjonsområder og nettnivåer, kan gi en mer rasjonell ressursutnyttelse. Nettforetakene beholder sitt selvstendige ansvar for investeringsbeslutning, tilknytnings- og leveringsplikt som følger av anleggs- og områdekonsesjonene. Eventuelle nye oppgaver for NVE vil måtte utredes ved utarbeidelse av en senere forskrift.

6.4 Unntak fra forvaltningsloven ved fastsettelse av inntektsrammer

Forslaget innebærer at departementet kan fastsette bestemmelser om omgjøringsadgang som avviker fra bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 34 og 35 for enkeltvedtak vedrørende nettselskapenes inntektsrammer når det gjelder feil i fakta. Forslaget gjør det mulig å rette opp i de uheldige insentivene nettselskapene i dag har til å vente med å varsle om feil i datagrunnlaget til etter at vedtaket er truffet, fordi gyldige vedtak ikke kan omgjøres til skade for den vedtaket retter seg mot. Forslaget legger til rette for riktigere fastsettelse av inntektsrammer.

Til toppen
Til dokumentets forside