2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Kort om historikken
Etter gjeldende straffeprosesslov § 216 g bokstav a skal opplysninger uten betydning for forebyggelsen eller etterforskningen av straffbare forhold slettes «snarest mulig». Høyesterett har lagt til grunn at det er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 om rett til en rettferdig rettergang å slette slike opplysninger før forsvarer har fått innsyn, se Rt. 2005 s. 1137. Bestemmelsen i straffeprosessloven § 216 g tolkes i dag med dette forbehold. Blant annet for å rette opp i dette ble det i 2013 vedtatt en endring av straffeprosessloven § 216 g, jf. lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon). Bestemmelsen er imidlertid ikke satt i kraft. Innholdet i straffeprosessloven § 216 g og ny, ikke ikraftsatt, § 216 g utdypes i punkt 3.1. Forslaget i denne proposisjonen bygger på den nye, ikke ikraftsatte bestemmelsen. Det gjøres imidlertid også flere endringer for å tilpasse bestemmelsen til dagens situasjon, herunder det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov.
2.2 Stortingets anmodningsvedtak nr. 806 8. juni 2016
Lov 21. juni 2013 nr. 86 om behandling og beskyttelse av informasjon etter straffeprosessloven utvidet adgangen i straffeprosessloven § 216 i til å bruke overskuddsinformasjon som bevis for andre straffbare forhold enn dem etterforskningsskrittet var ment å avdekke. I etterkant av denne endringen vedtok Stortinget lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler), som innebar en utvidet adgang til å benytte skjulte tvangsmidler, og som også åpnet for bruk av dataavlesing. Dette ble antatt å ville innebære et større tilfang av overskuddsinformasjon for politiet. Det ble i Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) ikke vurdert å innskjerpe adgangen til bruk av overskuddsinformasjon.
Under behandling av proposisjonen traff Stortinget anmodningsvedtak nr. 806 8. juni 2016:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av reglene om bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon i lys av at omfanget av overskuddsinformasjon har potensial til å øke vesentlig ved gjennomføringen av forslagene i Prop. 68 L (2015–2016), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
Anmodningsvedtaket følges delvis opp i denne proposisjonen, ved at reglene om oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon gjennomgås. Departementet vil vurdere eventuelle endringer i reglene om bruk av overskuddsinformasjon under arbeidet med oppfølging av NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov, se mer om dette i det følgende. Reglene om bruk av overskuddsinformasjon har nær tilknytning til reglene om siktedes rett til innsyn, bevis og bevisforbud, og regelverket bør derfor vurderes samlet.
2.3 Særskilt innberetning fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Departementet mottok 1. juni 2018 en særskilt innberetning fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Utvalget påpekte at overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll systematisk lagres i større utstrekning enn hva gjeldende rett tillater. Hovedbegrunnelsen for den uhjemlede lagringen kan antas å være at regelverket på området i dag kan fortone seg som uoversiktlig. Den gjeldende bestemmelsen i straffeprosessloven § 216 g om sletting kan ikke tolkes slik en naturlig språklig forståelse skulle tilsi, da sletting før forsvarer har fått innsyn ville vært i strid med EMK. Det fremgår videre av brevet fra Kontrollutvalget at det er en utbredt praksis at politiet heller ikke sletter overskuddsinformasjon etter at forsvarer har fått innsyn. Begrunnelsen for dette er muligheten for at opplysningene ville kunne få betydning ved en eventuell gjenåpning av straffesak eller gjenopptakelse av etterforskningen. Ny § 216 g ville gitt politiet hjemmel til en stor del av dagens uhjemlede lagring, men denne er ikke satt i kraft. Ut fra dette ser departementet et behov for å skape klarhet i regelverket.
2.4 Forholdet mellom straffeprosessloven og politiregisterloven
Da politiregisterloven ble vedtatt i 2010 ønsket man å etablere et klarere skille mellom behandling av opplysninger, som skulle reguleres i politiregisterloven, og prosessuelle forhold, som skulle beholdes i straffeprosessloven. Reglene om oppbevaring, sperring og sletting av opplysninger i straffeprosessloven § 216 g er regler som gjelder politiets behandling av opplysninger. Departementet foreslår derfor i denne proposisjonen at innholdet i straffeprosessloven § 216 g i hovedsak overføres til politiregisterloven med forskrift.
2.5 Straffeprosessutvalget og NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov
Straffeprosessutvalget avga sin utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov 3. november 2016. Som del av dette arbeidet har utvalget gjennomgått gjeldende regelverk for kommunikasjonskontroll. I utvalgets mandat ble det forutsatt at man etter ikraftsetting av endringene i Prop. 147 L (2012–2013) Endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) og Prop. 68 L (2015–2016) i hovedsak ville ha et tilfredsstillende regelverk om skjulte tvangsmidler. Utvalget sto likevel fritt til å foreslå endringer. Utvalget har i hovedsak foreslått omstruktureringer og forenklinger i regelverket om skjulte tvangsmidler, men har også foreslått andre endringer. Blant annet foreslår utvalget en innskjerping i adgangen til bruk av overskuddsinformasjon.
Bestemmelsene denne proposisjonen gjelder, omfattes også av Straffeprosessutvalgets forslag. Forslaget til ny straffeprosesslov har vært på høring. Departementet har vurdert om forslagene i denne proposisjonen burde behandles i forbindelse med oppfølging av NOU 2016: 24. Når man likevel har valgt å foreslå lovendringer nå, er det begrunnet i flere forhold.
Arbeidet med oppfølging av NOU 2016: 24 er omfattende, og vil ta tid. Det er behov for å få satt i kraft de nødvendige endringer av gjeldende § 216 g så snart som mulig, jf. redegjørelsen i punkt 2.1. Som nevnt i punkt 2.2 har Stortinget også fattet et anmodningsvedtak hvor man ber departementet vurdere reglene for behandling av overskuddsinformasjon. Departementet ønsker å følge opp dette nå, så langt det lar seg gjøre uten å gripe inn i pågående arbeider i for stor grad.
2.6 Høringen
Forslaget til endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven ble sendt på høring 22. september 2017, med høringsfrist 15. januar 2018. Enkelte høringsinstanser fikk utsatt høringsfrist. Departementet mottok 21 høringssvar med merknader. Høringsinstansenes uttalelser vil bli omtalt i tilknytning til de enkelte endringsforslag i proposisjonen. Høringen ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arkivverket
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstoladministrasjonen
Forbrukerombudet
Forsvarsstaben
Generaladvokaten
Helsedirektoratet
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kripos
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Luftfartstilsynet
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Nasjonalt ID-senter
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Politidirektoratet
Politihøgskolen
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politiets utlendingsenhet
Regelrådet for næringslivet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sametinget
Skattedirektoratet
Spesialenheten for politisaker
Statistisk Sentralbyrå
Statsadvokatembetene
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Sysselmannen på Svalbard
Tolldirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Utrykningspolitiet
Vegdirektoratet
ØKOKRIM
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
DIXI Ressurssenter for voldtatte i Oslo og Stavanger
Fellesskap mot seksuelle overgrep
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Juridisk rådgivning for kvinner
Jussbuss
Jussformidlingen
Innvandrernes landsorganisasjon
Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Mediebedriftenes landsforening
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite
Norges Juristforbund
Norges politilederlag
Norsk forening for kriminalreform
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Senter for Menneskerettigheter
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Organisasjon mot offentlig diskriminering
Parat
Politiets Fellesforbund
Politijuristene v/Norges Juristforbund
Tekna
Redd Barna, Rettighetssenteret
Rettspolitisk forening
Røde kors
Statsadvokatenes forening v/Norges Juristforbund
Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets høgskole
Institutt for forsvarsstudier
Institutt for fredsforskning
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Følgende instanser har avgitt uttalelse til forslaget:
Arkivverket
Datatilsynet
Det nasjonale statsadvokatembetet
Hordaland statsadvokatembeter
Innlandet politidistrikt
Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll
Kripos
Oslo politidistrikt
Oslo statsadvokatembeter
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Politidirektoratet
Regelrådet for næringslivet
Riksadvokaten
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
Statens sivilrettsforvaltning
Vest politidistrikt
ØKOKRIM
Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling
Den Norske Advokatforening
Norges institusjon for menneskerettigheter