Prop. 4 L (2019–2020)

Endringer i straffeprosessloven og politiregisterloven mv. (behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv.)

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til de enkelte bestemmelsene

7.1 Endringer i straffeprosessloven

Til § 202 a

Straffeprosessloven § 216 g skal etter forslaget til § 202 a nytt tiende ledd gjelde tilsvarende så langt den passer for opplysninger som innhentes ved skjult kameraovervåking. Politiregisterloven § 50 tredje ledd skal også gjelde tilsvarende så langt den passer for disse opplysningene. Dette fremgår både av en direkte henvisning til straffeprosessloven § 202 a i politiregisterloven § 50 tredje ledd, og gjennom den generelle henvisningen til politiregisterloven § 50 tredje ledd i straffeprosessloven § 216 g nytt første ledd.

Reguleringen tilsvarer bestemmelsen i lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon), som ikke er ikraftsatt.

Til § 202 c

Straffeprosessloven § 216 g skal etter forslaget til § 202 c nytt åttende ledd gjelde tilsvarende så langt den passer for opplysninger som innhentes ved teknisk sporing. Politiregisterloven § 50 tredje ledd skal også gjelde tilsvarende så langt den passer for disse opplysningene. Dette fremgår både av en direkte henvisning til straffeprosessloven § 202 c i politiregisterloven § 50 tredje ledd, og gjennom den generelle henvisningen til politiregisterloven § 50 tredje ledd i straffeprosessloven § 216 g nytt første ledd.

Reguleringen tilsvarer bestemmelsen i lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon), som ikke er ikraftsatt.

Til § 216 g

Det foreslås å innta en generell henvisning i § 216 g første ledd til politiregisterloven § 50 tredje ledd for å lette oversikten ved praktisering av regelverket. Bestemmelsen som regulerer behandling av opplysninger underlagt bevisforbud og vitnefritak blir stående i § 216 g nytt andre ledd. Det gjøres ikke endringer i gjeldende rett på dette punktet.

Til § 216 h

Det foreslås å innta en henvisning i § 216 h første ledd til politiregisterloven § 50 tredje ledd for å klargjøre at Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll skal føre kontroll med behandling av opplysninger også etter denne bestemmelsen.

Til § 216 i

Det foreslås å innta en hjemmel for utlevering av opplysninger til bruk i saker om erstatning etter kapittel 31 i § 216 i ny bokstav j. Departementet bemerker at opplysninger fra kommunikasjonskontroll som er brukt i saken, og dermed ikke skal sperres eller slettes etter reglene i forslaget her, vil kunne utleveres etter samme regler som straffesaksdokumentene for øvrig. Forslaget til § 216 i ny bokstav j vil derfor primært ha betydning i de tilfeller hvor man ønsker utlevering av informasjon som ikke er brukt i saken.

7.2 Endringer i politiregisterloven

Til § 50

Det foreslås å innta bestemmelser om behandling av opplysninger fra kommunikasjonkontroll i § 50 nytt tredje ledd.

Departementet presiserer at kravet til sperring av «opplysninger» skal forstås på samme måte som de tilsvarende begreper i gjeldende og ny, ikke ikraftsatt, § 216 g. Sperring skal gjennomføres for den enkelte enhet, og ikke utvalgte enkeltopplysninger. Gjenstand for sperring er det som innhentes under kommunikasjonskontrollen og gjengivelser av dette i en mer snever forstand.

Etter første punktum skal opplysninger som er «brukt i saken» ikke sperres. Under etterforskningen vil enkelte opplysninger fra kommunikasjonskontroll i praksis bli brukt og inngå i flere av straffesakens dokumenter (eksempelvis avhørsrapporter, rettsbøker, påtegningsdokumenter m.v.). Formuleringen «brukt i saken» innebærer at disse dokumentene følger hovedregelen i politiregisterforskriften § 25-3, og ikke skal sperres. Et krav om sperring av slike dokumenter ville resultert i tilfeldige utslag av sperringsregelen for sentrale dokumenter under etterforskningen, og også vært meget ressurskrevende.

Avgrensningen av den enkelte enhet som skal sperres vil i mange tilfeller være et skjønnsspørsmål, som det er opp til påtalemyndigheten å avgjøre. I vurderingen av hva som er en enhet må det legges vekt på å bevare opplysningenes bevis- og dokumentasjonsverdi.

Metadata vil etter omstendighetene også kunne omfattes av sletteplikten. Slike data vil noen ganger kunne røpe opplysninger som ikke kan beholdes etter reglene i straffeprosessloven § 216 g. For eksempel vil en logg over telefonanrop til og fra et advokatkontor kunne røpe et klientforhold.

Etter andre punktum skal sperrede opplysninger kunne benyttes for å ivareta siktedes legitime interesser. Ikke enhver interesse vil være tilstrekkelig. Det må være et reelt og saklig begrunnet behov, for eksempel i form av et erstatningskrav.

Til forsiden