5 Forslag om delvis avvikling av stønad til enslig mor eller far

5.1 Forslagene i høringsnotatet

I høringsnotat 16. oktober 2025 foreslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet å fase ut stønadene til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15 for alle, med unntak av enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn opp til 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn under 18 år. Muligheten for å kunne få overgangsstønad i inntil to måneder før fødselen og muligheten til å kunne få forlenget en løpende stønadsperiode med inntil to år dersom barnet har en forbigående sykdom, ble foreslått videreført.

Det vil ikke bli stilt krav om yrkesrettet aktivitet for de gruppene som stønadene foreslås videreført for. Dermed vil stønadene i større grad få karakter av å gi midlertidig inntektssikring i en overgangsperiode hvor den enslige er hjemme og tar seg av barnet, enn å være en stønadsordning som gis for å styrke mottakerens mulighet for å bli selvforsørget gjennom eget arbeid. På bakgrunn av dette ble formålsbestemmelsen foreslått justert.

At stønadsordningen forbeholdes enslige med aleneomsorg for barn opp til 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn, innebærer også en vesentlig begrensning av personkretsen for stønadene.

I forslaget som var på høring, ble adgangen til å forlenge stønadsperioden som følge av forbigående sykdom hos barnet, foreslått videreført. Den tilsvarende adgangen til å forlenge stønadsperioden som følge av den ensliges forbigående sykdom, ble ikke foreslått videreført. Også mulighetene for å få forlenget eller utvidet stønadsperioden i forbindelse med gjennomføring av utdanning som yrkesrettet aktivitet, ble foreslått avviklet. Dette har sammenheng med at det ikke vil gjelde noen plikt til å være i yrkesrettet aktivitet for de enslige som etter de foreslåtte endringene kan få rett til overgangsstønad.

Stønadsperioden vil heretter være begrenset av om barnet har fylt 14 måneder eller eventuelt 18 år. Varigheten vil dermed følge direkte av vilkårene for overgangsstønad og dagens bestemmelse om stønadsperioden ble derfor foreslått opphevet.

Når det ikke blir stilt krav om å være i aktivitet for å få rett til overgangsstønad, slik som etter gjeldende § 15-6, vil vilkårene for rett til tilleggsstønader jf. § 15-11, ikke kunne knyttes til noen aktivitetsplikt. Det er ikke naturlig at folketrygden dekker utgifter for stønadsmottakere som på eget initiativ velger å ta en utdanning. På bakgrunn av dette foreslo departementet å oppheve bestemmelsen slik at det ikke lenger gis tilleggsstønader til enslige etter folketrygdloven kapittel 15.

Stønad til barnetilsyn for enslige som er i arbeid, jf. folketrygdloven § 15-10, ble foreslått videreført. Selv om det må antas å være få enslige i de gruppene stønadene videreføres for som har mulighet for å ta arbeid, kan denne stønaden gi arbeidsinsentiver.

Som følge av at stønadsmottakerne ikke vil ha plikt til å være i yrkesrettet aktivitet, foreslo departementet videre å oppheve § 15-12 første ledd, om midlertidig bortfall av stønad når medlemmet selv uten rimelig grunn sier opp et arbeidsforhold, takker nei til jobbtilbud eller unnlater å ta opp et arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon mv.

Ut over ovennevnte ble det ikke foreslått endringer i folketrygdlovens stønader til enslig mor eller far.

En konsekvens av de foreslåtte endringene i folketrygdloven kapittel 15 er at hjemmelen for å gi tilleggsstønader til gjenlevende og tidligere familiepleiere, jf. folketrygdloven §§ 17-10 og 17-15, må endres. Innholdsmessig ble det ikke foreslått endringer.

Både i høringsnotatet og i forslaget til statsbudsjett for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026), er det understreket at endringene bare vil gjøres gjeldende for nye stønadstilfeller. De som ved ikrafttredelsen mottar eller som har søkt om og fyller vilkårene for stønader før ikrafttredelsen, vil dermed ikke miste stønadene. I tillegg ble det i høringen varslet at de foreslåtte lovendringene også vil gi behov for forskriftsendringer.

5.2 Høringsinstansens syn

Arbeids- og velferdsdirektoratet, FAR, Foreningen 2 foreldre, KS, Mannsforum, Parat, Samfunnsbedriftene og ni privatpersoner støtter forslaget om avvikling, og viser i hovedsak til departementets begrunnelse i høringsnotatet. Disse høringsinstansene viser særlig til at ordningen motvirker likedelt foreldreansvar, belønner skjevdeling av omsorg og kan bidra til å skape konflikter mellom foreldre. Samtidig påpeker flere at det er behov for en helhetlig gjennomgang av alle overføringer til foreldre, og at det generelt trengs tiltak – ikke bare økonomiske – som fremmer likedeling og virker konfliktdempende, til barnets beste. Flere høringsinstanser tar til orde for mekanismer som forebygger konflikt og holder foreldretvister utenfor rettssystemet. Generelt støttes tiltak som fremmer likeverdig foreldreskap og gir begge foreldre en mulighet til lønnet arbeid. Blant annet har FAR flere konkrete forslag til tiltak.

Parat støtter avvikling, og viser særlig til at det bidrar til å skjerpe arbeidslinja og målrette inntektssikringsordningene. Også Foreningen 2 foreldre legger vekt på viktigheten av at velferdsordningene gir gode arbeidsinsentiver for begge foreldrene.

Samfunnsbedriftene viser til departementets begrunnelse for utfasing, samt til at behovet for arbeidskraft tilsier at offentlige økonomiske støtteordninger ikke må bidra til å sementere utenforskap. Det er verdt å merke seg at flere av høringsinstansene som støtter forslaget om utfasing, bl.a. KS og Parat, også peker på at avviklingen må kombineres med styrking av andre tiltak, slik som fleksible kvalifiserings- og opplæringstiltak, styrking av arbeidsrettede tiltak og økt kapasitet i Arbeids- og velferdsetaten.

Parat mener at en forutsetning for avvikling er at dagens mottakere skjermes og at overgangsreglene må være tydelige, forutsigbare og kommuniseres godt. Også KS uttrykker usikkerhet om kommunenes ressurser og mener rammetilskuddet må økes i takt med omleggingen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet slutter seg i all hovedsak til departementets forslag og begrunnelse, men mener at behovet for å videreføre stønader til enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn, som følge av andre støtteordninger for denne gruppen, er så lite at det i praksis ikke er behov for å videreføre stønadene for disse. Dersom overgangsstønaden videreføres for disse, foreslås vilkårene tydeliggjort i lovteksten.

Aldri Alene, Aleneforeldreforeningen, Barneombudet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Creo, Fellesorganisasjonen, FØL Norge, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Norsk tjenestemannslag (NTL), Redd Barna, Rettspolitisk forening, Sanitetskvinnene og tre av privatpersonene som har avgitt høringsuttalelse, støtter ikke forslaget om avvikling av stønadene. Disse viser til at en avvikling svekker inntektssikringen for en sårbar gruppe foreldre som allerede har høy risiko for lavinntekt, at det ikke er klart nok hva som skal være den alternative inntektssikringen for enslige aleneforeldre og at alternative støtteordninger eller tiltak må styrkes.

Fellesorganisasjonen mener at det er uforsvarlig og prematurt å avvikle stønadene, og etterlyser en grundigere vurdering av konsekvensene. Også Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) påpeker økt risiko for barnefattigdom som følge av avviklingen. FØL Norge er kritiske til endringer som kan redusere økonomisk trygghet for enslige foreldre i lavinntektsgrupper, og argumenterer for at et inkluderende velferdssystem må bygge på prinsippet om at ingen skal miste grunnleggende inntektssikring før de faktisk har mulighet til å forsørge seg selv. Også NTL og Redd Barna viser til at inntektssikringen for enslige aleneforeldre svekkes, og særlig for de som har små barn eller barn med særlige behov.

Flere påpeker at økonomisk sosialhjelp ikke er et alternativ for denne gruppen, fordi det er stigmatiserende å motta denne og fordi de geografiske forskjellene vil kunne øke når ansvaret flyttes fra staten (trygd) til kommunene (sosialhjelp). Det gir mindre forutsigbarhet. Økonomisk sosialhjelp er utformet for å avhjelpe midlertidige problemer, og skal ikke være et alternativ for enslige foreldre med mer langvarige økonomiske problemer.

Aleneforeldreforeningen er ikke enig i argumentene som er anført for avvikling om at stønadsordningen er foreldet og i liten grad fungerer etter formålet. De mener at overgangsstønaden virker etter formålet fordi de som er i yrkesrettet aktivitet, nettopp har muligheten for å kombinere omsorgsansvaret med arbeid eller utdanning, i en situasjon der de ikke kan delta fullt ut i arbeid eller utdanning. Særlig for de som har små barn eller barn med særlige behov, kan bortfall av stønaden bety et økonomisk brudd uten reelle muligheter til å kompensere inntekten på kort sikt. Aldri Alene viser høringssvaret fra Aleneforeldreforeningen, og slutter seg til deres vurderinger.

Redd Barna og Rettspolitisk forening er kritisk til påstanden om at stønaden hindrer integrering, og hevder at den høye andelen av innvandrerkvinner som mottar overgangsstønad og er i minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet, tilsier at stønaden heller fremmer integrering. Flere understreker dessuten at likedelt omsorgsansvar ikke alltid er til barnets beste, og at avvikling av overgangsstønaden heller ikke vil være konfliktdempende. Sanitetskvinnene og privatpersonene som har avgitt uttalelse som ikke støtter avvikling av stønadene, viser også til at den økonomiske tryggheten overgangsstønaden gir, er særlig viktig for at en part skal komme ut av en voldelig relasjon, som ofte er spesielt vanskelig for kvinner med innvandrerbakgrunn.

Både Barneombudet, Redd Barna og Rettspolitisk forening mener at departementet ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hvordan forslaget påvirker barns rettigheter. Begge etterlyser omtale av barns rettigheter og vurderinger av hvilke potensielle konsekvenser forslaget vil ha for barn med foreldre som berøres av forslaget, herunder vurdering av barnets beste. Bufdir peker også på at en utfasing kan ha likestillingsmessige konsekvenser fordi mer enn 90 prosent av stønadsmottakerne i dag er kvinner, og at disse bør belyses. Også Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at konsekvensene av forslagene og hensynet til barnets beste bør utredes nærmere, særlig med sikte på at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne ivareta barnets interesser og følge opp barnefamilier med behov for støtte. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker også på at avvikling av stønadene i folketrygdloven kapittel 15 ikke bare kan gi overvelting til økonomisk sosialhjelp, men kan også føre til økt bruk av tiltakspenger og helserelaterte ytelser. Direktoratet mener dette bør utredes nærmere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i tillegg konkrete innspill av mer lovteknisk karakter, og foreslår blant annet å flytte eksisterende hjemler for innhenting av personopplysninger i stønadssaker etter folketrygdloven kapittel 15, fra forskrift til lov, av hensyn til transparens.

Høringssvaret fra Creo gjelder i det vesentlige merknader til gjeldende regler om avkorting på grunn av inntekt, som ikke er en del av det endringsforslaget som har vært på høring.

5.3 Departementets vurderinger

5.3.1 Behov for å styrke andre ordninger

Departementet har merket seg at både blant de som støtter og de som ikke støtter forslaget, er de fleste opptatt av at den foreslåtte utfasingen av stønadene må følges opp med tiltak som øker den ensliges muligheter til å bli selvforsørget, for eksempel gjennom å legge til rette for mer oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, samt gjennom tilpassede utdanningstilbud og bedre utdanningsfinansiering. Når det gjelder oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, legger departementet til grunn at aleneforeldre som trenger jobbsøkerbistand, vil kunne få tilbud om de samme arbeidsmarkedstiltakene og annen jobbsøkingsbistand som øvrige arbeidssøkere. Som ansvarlig for utdanningspolitikken, er det naturlig at forslag knyttet til tilpassede utdanningstilbud og bedre utdanningsfinansiering vurderes nærmere av Kunnskapsdepartementet. Forslag om andre tiltak som kan bedre likedelt foreldreskap og hindre konflikter omkring barnefordeling og samværsrett, bør eventuelt følges opp av Barne- og familiedepartementet som har ansvaret for familiepolitikken.

Som det er redegjort for ovenfor, er utfasingen av stønadene i hovedsak begrunnet med at det siden stønadsordningen ble innført på 1960-tallet, er etablert en rekke andre støtteordninger som tilrettelegger for at også enslige skal kunne ta utdanning og bli selvforsørget gjennom eget arbeid. Det er dermed ikke gitt at utfasing av folketrygdlovens stønader til enslige forutsetter at alle andre ordninger styrkes.

I høringssvarene blir det også trukket frem at forslaget svekker inntektssikringen for en sårbar gruppe. En utfasing av stønadene kan medføre at de som ikke har mulighet for å være i jobb eller i utdanning på grunn av aleneomsorg, i større utstrekning enn i dag, vil benytte de generelle stønadsordningene, og da særlig økonomisk sosialhjelp.

I statsbudsjettet for 2026 kompenseres kommunene for økte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Fra 2026 er også tilskuddet til Jobbsjansen økt, og bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak er styrket. I tillegg er satsen for barnestipendet i Lånekassen økt med ti prosent for det første barnet fra studieåret 2026–2027. Dette vil også kunne komme enslig mor eller far til gode. Departementet vil følge utviklingen etter utfasing av stønadene for å vurdere eventuelle behov for ytterligere tiltak og mulige effekter på andre ordninger. Endringer som krever bevilgningsøkninger, vil på vanlig måte bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

5.3.2 Konsekvenser for barnet – barnets beste

Flere høringsinstanser har påpekt at konsekvensene en utfasing av stønadene vil kunne ha for barn, er lite utredet, og at hensynet til barnets beste ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget til utfasing. Overordnet kan det legges til grunn at den beste garantien for barns økonomiske trygghet og gode oppvekstvilkår er at foreldrene har en stabil tilknytning til arbeidslivet. Å sikre familiens økonomi og selvforsørging gjennom arbeid vil derfor være til barnets beste. Velferdsordningene bør derfor legge til rette for at flest mulig kan arbeide.

Overgangsstønaden er en midlertidig ytelse som ikke er ment å gi varig inntektssikring. Langvarig mottak av stønad øker risikoen for økonomisk avhengighet og kan forsinke integrering i arbeidsmarkedet, særlig for grupper med svak arbeidslivstilknytning. Barnets beste ivaretas best gjennom tiltak som styrker foreldres mulighet til å ta lønnet arbeid, herunder kvalifiserings- og utdanningstilbud, språkopplæring og tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Avvikling av ordningen vil kunne frigjøre ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak som tilrettelegger for at enslige foreldre kan komme i arbeid. Det gir både foreldre og barn økt forutsigbarhet og trygghet over tid. Dette er i tråd med Barnekonvensjonen artikkel 3 og med Grunnloven § 104, som pålegger staten å sikre barns økonomiske og sosiale rettigheter.

I NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene pekte Barnefamilieutvalget dessuten på at det er problematisk at grunnlaget for tildeling av støtte er knyttet til at den ene forelderen har hovedomsorg for barnet. Dette kan bryte med prinsippet om at foreldrene skal dele på omsorgen for barn etter samlivsbrudd, og kan vanskeliggjøre avtaler om samvær og omsorg. I de fleste tilfeller vil det være til barnets beste å ha like mye kontakt med begge foreldre.

5.3.3 Konsekvenser for likestilling

Den foreslåtte utfasingen av overgangsstønaden vil etter departementets vurdering ha positive effekter for likestilling. Ordningen er i dag knyttet til aleneomsorg og kan bidra til skjevdeling av omsorgsansvar mellom foreldre. Dette kan skape økonomiske insentiver som motvirker likedelt foreldreskap og øker risikoen for konflikt, noe som ikke er til barnets beste. Ved å avvikle ordningen samtidig som universelle tjenester som barnehage og SFO er styrket, legges det til rette for at begge foreldre kan delta i arbeidslivet og ta ansvar for omsorgen. Dette fremmer økonomisk selvstendighet, kan bidra til å redusere kjønnsbaserte forskjeller i inntektsnivå og sikrer at barn kan ha stabil kontakt med begge foreldre. Tiltaket må etter dette anses for å være i tråd med likestillingslovens formål om å fremme likestilling og hindre diskriminering.

5.3.4 Innspill av lovteknisk karakter

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt innspill til utforming av de ulike lovbestemmelsene. Forslaget om å flytte eksisterende hjemler for innhenting av personopplysninger i stønadssaker etter folketrygdloven kapittel 15 fra forskrift til folketrygdloven, foreslås ikke fulgt opp. Bestemmelsen i forskrift 21. november 2015 nr. 1341 om stønad til enslig mor eller far § 9, er gitt med hjemmel i § 4 a i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen, og ikke i folketrygdloven. Departementet viser til at utvalget som skal vurdere fornyelse av folketrygdloven, jf. Kongelig resolusjon 5. desember 2025 om oppnevning og mandat, blant annet skal vurdere grensesnittet mellom lov og forskrift. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gjøre en slik endring nå. Ved utformingen av forslag til øvrige innspill av lovteknisk karakter, er det for øvrig tatt hensyn til innspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

5.3.5 Behovet for en egen stønadsordning til aleneforeldre

Overgangsstønaden ble innført for mer enn 60 år siden, da kvinners, og særlig enslige mødres, muligheter til arbeid og samfunnets støtteordninger var langt mer begrenset enn nå. I dag har vi et bredt tilbud av barnehage, SFO og andre velferdsordninger som gjør at behovet for denne særskilte støtten er kraftig redusert.

Det finnes i dag en rekke generelle støtteordninger som hjelper alle foreldre, inkludert enslige, slik som rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling. Dette gjør at de gamle støtteordningene til aleneforeldre ikke lenger er nødvendig i samme omfang. Bare i løpet av de ti siste årene har antall mottakere av overgangsstønaden blitt mer enn halvert, fra om lag 17 440 mottakere i september 2015 til 8 620 i september 2025.

Overgangsstønaden kan virke innelåsende og føre til at mottakere blir stående utenfor arbeidslivet eller at de jobber mindre enn de ellers ville gjort. Dette er en særlig utfordring for integreringen av innvandrere som utgjør en stor andel av mottakerne.

Egne trygdeordninger for enslige foreldre er et særtrekk for Norge. I de andre nordiske landene og i resten av Europa må enslige foreldre basere seg på de generelle ordningene rettet mot barnefamilier.

For å opprettholde velferden for kommende generasjoner, må flere i arbeid. Å være i jobb er både bra for den enkelte og viktig for samfunnet. Derfor bør ordninger som reduserer insentiver til å komme ut i arbeid, fjernes til fordel for tiltak som øker jobbmulighetene.

Departementet opprettholder på denne bakgrunnen forslaget om å avvikle stønadene til enslig mor eller far, med unntak for enslige som har aleneomsorg for barn opp til 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn.

5.3.6 Endringer i formål og personkrets

Når stønader etter kapittel 15 bare skal gis til enslige som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller til enslige med særlig tilsynskrevende barn, vil stønadenes formål i realiteten kun være å gi en midlertidig inntektssikring i en periode hvor stønadsmottakerne har begrenset mulighet for å forsørge seg selv gjennom arbeid, fordi de i en periode må være hjemme med aleneomsorg for barn. Departementet foreslår derfor at formålsbestemmelsen i folketrygdloven § 15-1 endres i tråd med dette.

At stønadene nå forbeholdes dem som etter gjeldende regler ikke er pålagt en plikt til yrkesrettet aktivitet, har det ikke bare betydning for utforming av formålsbestemmelsen, men også blant annet for bestemmelsene om personkrets, hvilke stønader som gis, og om varighet.

Overgangsstønaden foreslås videreført for enslig mor eller far med aleneomsorg for de yngste barna. I dag kan disse få overgangsstønad uten krav om yrkesrettet aktivitet frem til det yngste barnet fyller ett år. Dersom forsvarlig barnetilsyn ikke kan skaffes og stønadsmottakeren ikke kan lastes for det, gjelder likevel ikke aktivitetskravet, og stønad uten aktivitetsplikt kan forlenges. Nye stønadsperioder er etter gjeldende § 15-8 begrenset til barnet fyller 14 måneder.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at overgangsstønaden skal kunne gis til enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn under 14 måneder. Med dette vil varigheten på den første stønadsperioden og eventuelle senere perioder, bli like lange.

I tråd med konklusjonen ovenfor, foreslår departementet videre at enslig mor eller far med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn, fortsatt skal kunne få rett til overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 15, frem til barnet fyller 18 år.

Det vises til forslaget til endringer i folketrygdloven §§ 15-1 og 15-5.

5.3.7 Endringer i vilkår for overgangsstønad

Som fremstillingen ovenfor viser, er det utfordringer knyttet til vilkårene for rett til overgangsstønad, jf. punkt 2.2.6. Det legges likevel ikke opp til å endre vilkårene om å være enslig og om å ha aleneomsorg nå, jf. folketrygdloven § 15-4. Det vil si at vilkårene som følger av denne bestemmelsen, videreføres.

Videre vilkår for rett til stønad vil være at medlemmet har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller for barn under 18 år som krever særlig tilsyn. Barnet anses for å være under hhv. 14 måneder eller 18 år til og med den måneden det fyller hhv. 14 måneder eller 18 år. Det legges videre til grunn at gjeldende vilkår for rett til overgangsstønad for enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn, jf. folketrygdloven § 15-8 tredje ledd, videreføres. Det innebærer blant annet at de strenge dokumentasjonskravene som er knyttet til barnets tilstand og til årsakssammenheng mellom barnets omsorgsbehov og manglende mulighet for å være i arbeid, fortsatt skal gjelde. Videre forutsettes at den enslige moren eller faren for å ha rett til overgangsstønad i disse tilfellene, er forhindret fra å kunne ta ethvert arbeid – dvs. også deltidsarbeid – på grunn av barnets særlige tilsynsbehov. Bestemmelsen foreslås videreført i ny § 15-5 fjerde ledd.

Gjeldende § 15-5 tredje ledd fastslår at overgangsstønad ikke gis dersom medlemmet uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold i løpet av de siste seks månedene før søknad. Det er viktig at de enslige beholder tilknytningen til arbeidslivet, selv om de i en overgangsfase må være hjemme med barnet. Bestemmelsen foreslås derfor videreført i forslaget til ny § 15-5 femte ledd.

For de to gruppene som fortsatt skal kunne motta overgangsstønad, stilles det i dag ikke krav til yrkesrettet aktivitet, med unntak for i den perioden barnet er mellom 12 og 14 måneder. Når det ikke lenger vil være noen plikt til yrkesrettet aktivitet for de som mottar overgangsstønaden, er det ingen grunn til å videreføre § 15-6, som derfor foreslås opphevet.

Det vises til forslaget til endringer i folketrygdloven § 15-5 og til forslaget om oppheving av folketrygdloven §§ 15-6 og 15-8.

Stønadsperioden vil nå bli avgrenset av barnets alder. Det innebærer at perioden som hovedregel vil løpe fra fødsel eller det tidspunktet den enslige forelderen blir enslig mor eller far med aleneomsorg, og frem til utløpet av den måneden barnet fyller 14 måneder. Adgangen til å utvide stønadsperioden med inntil to måneder før fødselen, videreføres.

For enslig med særlig tilsynskrevende barn vil stønadsperioden som i dag, kunne løpe frem til utløpet av den måneden barnet fyller 18 år. Dersom kravet til tilsyn endres underveis, slik at vilkårene for stønaden ikke lenger er til stede, avsluttes perioden før fylte 18 år.

Barn som er syke, kan ha samme behov for tilsyn og pleie som barn under 14 måneder og de barna som krever særlig tilsyn, slik at den enslige tilsvarende hindres i å være i arbeid. Derfor videreføres adgangen til å utvide stønadsperioden som følge av forbigående sykdom hos barnet, jf. § 15-8, med noen tekniske tilpasninger. Det vil si at det vil være adgang til å beholde overgangsstønaden også etter at barnet har fylt 14 måneder, så lenge barnet er sykt, men maksimalt i 24 måneder, dvs. til barnet har fylt 38 måneder. Vilkårene for utvidelse etter denne bestemmelsen videreføres som i dag. Etter departementets vurdering er det ikke tilsvarende grunn til å videreføre adgangen til å utvide stønadsperioden som følge av den enslige forelderens sykdom. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette. Dette unntaket videreføres derfor ikke.

Selv om stønadsperioden heretter vil være begrenset av barnets alder, kan det likevel være behov for å gi utfyllende regler om beregningen i forskrift. Det gjelder først og fremst for utvidet stønadsperiode i forbindelse med barnets forbigående sykdom. Den gjeldende hjemmelen for å gi forskrifter om beregning av stønadsperioden foreslås derfor videreført i forslaget til ny § 15-5 sjette ledd.

Det vises til forslaget til endringer i folketrygdloven § 15-5.

Det foreslås ikke endringer når det gjelder stønadens størrelse eller beregningsreglene. Full overgangsstønad vil dermed fortsatt utgjøre 2,25 G, og bli redusert med 45 prosent dersom den enslige har pensjonsgivende inntekt som overstiger ½ G per år.

Siden rett til stønad etter kapittel 15 forbeholdes enslige med aleneomsorg som ikke har krav om å være i yrkesrettet aktivitet, er det ikke naturlig å videreføre bestemmelsen i § 15-12 første ledd, om midlertidig bortfall av stønad når medlemmet selv uten rimelig grunn sier opp et arbeidsforhold, takker nei til jobbtilbud, unnlater å ta opp et arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon mv. Adgangen til å utestenge et medlem som gir uriktige opplysninger av betydning for retten til stønader, jf. § 15-12 andre ledd, og hjemmelen til å gi forskrifter om utestengingstidens lengde, jf. § 15-12 tredje ledd, videreføres.

Det vises til forslaget til endringer i folketrygdloven § 15-12.

5.3.8 Oppheving av tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.

Tilleggsstønadene etter folketrygdloven § 15-11 gis i dag til enslige som har plikt til å være i yrkesrettet aktivitet som vilkår for rett til overgangsstønad jf. § 15-6, hovedsaklig godkjent utdanning.

Overgangsstønaden foreslås kun videreført for enslige med aleneomsorg for barn som er under 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn. Det stilles ikke krav om yrkesrettet aktivitet for disse gruppene. Selv om det ikke stilles krav om yrkesrettet aktivitet, er det likevel ikke noe i veien for at den enslige forelderen kan ta utdanning på eget initiativ. Arbeids- og velferdsetaten vil imidlertid ikke lenger gjøre noen vurdering av om en eventuell utdanning er «nødvendig og hensiktsmessig» for å kunne komme i arbeid, og det har ikke betydning for retten til overgangsstønad om man frivillig skulle velge å gjennomføre utdanning eller opplæring.

Når det ikke er noen plikt til å være i aktivitet for å få rett til overgangsstønad, slik som etter gjeldende § 15-6, vil vilkårene for rett til tilleggsstønader etter gjeldende § 15-11 ikke kunne knyttes til noen aktivitetsplikt. Det er dermed heller ikke naturlig at folketrygden skal dekke utgifter som følger av at en stønadsmottaker på eget initiativ velger å ta en utdanning, og det finnes generelle studiefinansieringsordninger som kan benyttes til dekning av denne type utgifter.

På bakgrunn av det endrede formålet med stønaden og at det ikke lenger vil være en plikt til aktivitet med sikte på arbeid, foreslås det å avvikle stønadene som i dag gis med hjemmel i folketrygdloven § 15-11 til enslige som gjennomfører godkjent utdanning eller opplæring for å fylle kravet til yrkesrettet aktivitet. Avviklingen gjelder også stønaden til tilsyn av barn til enslige som for å fylle aktivitetskravet, er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, og stønad til flytting til enslige som skal flytte fra hjemstedet for å ta arbeid et annet sted i landet. Paragrafen foreslås derfor opphevet.

Det vises til forslaget om oppheving av folketrygdloven § 15-11.

5.3.9 Endringer i stønad til dekning av utgifter til barnetilsyn til enslige i arbeid

Stønad til barnetilsyn til enslige som er i arbeid, jf. folketrygdloven § 15-10, gis i dag til enslig mor eller far med aleneomsorg som er i arbeid og har utgifter til barnetilsyn. Stønaden gis uavhengig av om stønadsmottaker samtidig har rett til eller mottar overgangsstønad. Gjeldende § 15-10 gir hjemmel for å gi stønad til barnetilsyn for barn opp til og med fjerde skoleår.

Et godt utbygd barnehagetilbud, en vesentlig lavere egenbetaling i barnehage og andre støtteordninger for enslige forsørgere kan tale for en full avvikling av denne stønaden. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026 er det lagt til grunn at stønaden kun skal videreføres for enslige foreldre med barn opp til 14 måneder eller barn som krever særlig tilsyn. Et tilleggsargument for å avvikle stønaden til barnetilsyn helt, vil da være at stønaden til barnetilsyn dermed vil være forbeholdt enslige som i liten grad har mulighet for å arbeide.

For enslige med barn under 14 måneder kan det likevel være aktuelt å ta arbeid idet barnet får tilbud om barnehageplass, som ofte er innen barnet er fylt ett år, eller dersom de kan ha tilbud om annen form for barnetilsyn. Dette taler for å videreføre stønaden for denne gruppen. Videreføring forutsetter at aldersgrensen for barnet senkes til 14 måneder. Det foreslås å videreføre gjeldende adgang til å gi stønad til barnetilsyn ut over aldersgrensen, dersom barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. I dag har barn under skolealder tilbud om barnehage, mens barn i skolealder har tilbud om skolefritidsordninger til og med fjerde skoleår. Dette tilbudet anses å dekke et normalt tilsynsbehov. Når tilsynsbehovet kan dekkes gjennom ordinært barnehagetilbud eller skolefritidsordning, gir det ikke rett til stønad etter at barnet er fylt 14 måneder. Stønad kan bare gis i de tilfellene tilsynet innebærer noe mer enn det som tilbys gjennom ordinære tilbud for jevnaldrende, og det skyldes at barnet har et vesentlig større tilsynsbehov. Vurderingen av barnets behov for tilsyn etter denne bestemmelsen er ikke den samme som vurderingen av rett til overgangsstønad etter § 15-5 nytt fjerde ledd. Det innebærer at det vil kunne gis stønad til barnetilsyn etter denne bestemmelsen selv om vilkårene for overgangsstønad etter § 15-5 fjerde ledd ikke er oppfylt.

Det foreslås også å videreføre adgangen til å fravike aldersgrensen på 14 måneder i tilfeller der barnet har tilsynsbehov fordi den enslige forelderen på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører, jf. gjeldende § 15-10 andre ledd andre punktum.

Når det gjelder enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn, er det en forutsetning for at disse i det hele tatt skal kunne få overgangsstønad, at de er forhindret fra å arbeide som følge av barnets situasjon. Det må dermed legges til grunn at denne gruppen i utgangspunktet ikke har mulighet til kunne ta arbeid, og at det ligger implisitt i vilkårene for deres rett til overgangsstønad, at de nettopp ikke har noen tilfredsstillende tilsynsordning. Dermed vil de normalt heller ikke kunne ha utgifter som kan søkes dekket gjennom stønad til barnetilsyn til enslige i arbeid. Denne stønaden kan imidlertid bidra til deltakelse i arbeidslivet, og foreslås i denne omgang likevel videreført også for denne gruppen.

I dag kan stønad til barnetilsyn etter § 15-10 også gis til dekning av dokumenterte utgifter til barnetilsyn på grunn av godkjent etablering av egen virksomhet, jf. kravet om yrkesrettet aktivitet etter gjeldende § 15-6. Siden det ikke lenger vil stilles krav om yrkesrettet aktivitet for de gruppene som heretter skal kunne få stønader etter folketrygdloven kapittel 15, avvikles denne adgangen.

Den gjeldende bestemmelsen i forskrift om stønad til enslig mor eller far § 8 tredje ledd, om at etterbetaling av trygdeytelser ikke regnes med når det vurderes om den pensjonsgivende inntekten overstiger 6 G per år, foreslås flyttet fra forskriften og tas inn i tredje ledd i § 15-10.

Departementet foreslår å utforme forskriftshjemmelen i § 15-10 fjerde ledd på samme måte som forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 11 A-4 fjerde ledd. Med endringen vil det da fremgå at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om vilkårene for å få stønad til barnetilsyn og om beregningen av stønaden. Dette bidrar til en mer ensartet utforming av forskriftshjemler i folketrygdloven, og til å gjøre forskriftshjemmelen klarere.

Det vises til forslaget til endringer i folketrygdloven § 15-10.

5.4 Endringer i annet regelverk

5.4.1 Endringer i folketrygdloven kapittel 17

Gjenlevende ektefeller som har rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 17, kan med hjemmel i folketrygdloven § 17-10 få rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter §§ 15-10 og 15-11. Videre kan tidligere familiepleiere med hjemmel i § 17-15 femte ledd gis tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter § 15-11. Vilkår, hva stønadene skal dekke, beregning mv. fremgår av disse bestemmelsene og av forskrifter som er gitt med hjemmel i disse bestemmelsene. Når §§ 15-10 og 15-11 henholdsvis endres og oppheves, innebærer det at bestemmelsene om disse stønadene for gjenlevende etter folketrygdloven kapittel 17 også må endres. Dette gjøres ved å flytte det materielle innholdet fra §§ 15-10 og 15-11 til §§ 17-10, ny 17-10 a og 17-15. Dette er kun en strukturell endring som ikke endrer gjeldende rett eller praksis.

Departementet har igangsatt en egen prosess for å få på plass nødvendige forskriftsendringer som følge av omleggingen.

Videre foreslås en mindre teknisk oppretting i § 17 A-6. Folketrygdloven § 17 A-6 gjelder reduksjon av pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen på grunn av (samtidig) inntekt. Frem til 22. desember 2025 stod det i lovteksten at «Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få». Det fremgikk videre av bestemmelsen at likestilt med arbeidsinntekt var dagpenger, sykepenger, pleiepenger, arbeidsavklaringspenger, svangerskaps- og foreldrepenger, pensjonsytelser som det gis statstilskott til, avtalefestet pensjon fra SPK mv. og «uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent». Bakgrunnen for reglene om avkortning er å støtte opp om arbeidslinja samtidig som den gjenlevende får en minstesikring i omstillingstiden etter et dødsfall. Når det gjelder personer med full (100 prosent) uføretrygd, følger det av folketrygdloven § 17 A-5 at retten til pensjonen eller overgangsstønaden til gjenlevende ektefelle i slike tilfeller faller helt bort. Dette innebærer at ytelser etter kapittel 17 A (pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle) da enten blir redusert hvis den gjenlevende mottar delvis uføretrygd eller faller helt bort hvis den gjenlevende mottar full uføretrygd.

I Prop. 8 L (2025–2026) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjettet for 2026 m.m.) punkt 8, ble begrepet «arbeidsinntekt» foreslått endret til «pensjonsgivende inntekt» i relevante bestemmelser i folketrygdloven kapittel 15, 17 og 17 A. Bakgrunnen for endringen var å tydeliggjøre hvilke inntekter som skal føre til reduksjon av overgangsstønaden og omstillingsstønaden. De aller fleste ytelsene som positivt ble likestilt med arbeidsinntekt i lovteksten, slik som sykepenger, er pensjonsgivende inntekter. Bestemmelsen ble derfor endret slik at det skal reduseres mot pensjonsgivende inntekt. Det ble i tillegg presisert at det også skulle reduseres mot pensjonsytelser som det gis statstilskott til og avtalefestet pensjon fra SPK mv., da disse ytelsene ikke er pensjonsgivende. Ved en feil ble imidlertid ikke også uføretrygd, som heller ikke er pensjonsgivende, lagt til i bestemmelsen. Det ble presisert i proposisjonen at endringen i ordlyd ikke skulle endre på det rettslige innholdet i bestemmelsen. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 52 L (2025–2026) og Lovvedtak 9 (2025–2026).

Reglene om inntektsavkorting ved kombinasjonen av etterlatteytelser og gradert uføretrygd er ulike avhengig av om den gjenlevende har omstillingsstønad etter kapittel 17 eller etterlatteytelser etter kapittel 17 A, jf. Prop. 77 L (2022–2023) Endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger til reglene om nye etterlatteytelser) punkt 7.4.

Før lovendringen som fulgte av Prop. 8 L (2025–2026), fremgikk det altså av § 17 A-6 fjerde ledd at uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden var under 100 prosent, var likestilt med arbeidsinntekt. Ved endringen i Prop. 8 L (2025–2026) falt ved en inkurie denne bestemmelsen ut. Det betyr at det ikke lenger fremgår av lovteksten at pensjonen og overgangsstønaden skal reduseres mot en gradert uføretrygd. Uføretrygd er ikke pensjonsgivende inntekt. Departementet foreslår å rette opp i dette nå.

Det vises til forslaget til endringer i folketrygdloven §§ 17-10, 17-10 a, 17-15 og 17 A-6.

5.4.2 Endringer i folketrygdloven kapittel 22

Folketrygdloven § 22-10 regulerer utbetalingsterminer for de ulike folketrygdytelsene. Ytelser som er nevnt i folketrygdloven § 22-10 fjerde ledd, blir utbetalt enten som engangsbeløp eller som løpende ytelser. Etter § 22-10 fjerde ledd bokstav c gjelder dette blant annet tilleggsstønader og stønad til skolepenger etter § 15-11. Som følge av at den gjeldende folketrygdloven § 15-11 foreslås opphevet, bør det heller ikke være noen henvisning til bestemmelsen i § 22-13 fjerde ledd bokstav c. Bestemmelsen foreslås endret i tråd med dette.

Det foreslås en ny § 17-10 a som regulerer tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m., jf. punkt 5.4.1. Henvisningen i § 22-10 fjerde ledd bokstav c foreslås oppdatert i tråd med dette, slik at den henviser til ny § 17-10 a.

Folketrygdloven § 22-13 gjelder frister for fremsetting av krav, virkningstidspunkt og etterbetaling. Det følger av § 22-13 tredje ledd at overgangsstønaden kan gis for opptil tre måneder før tidspunktet kravet ble fremsatt, forutsatt at vilkårene for ytelsen var oppfylt i denne perioden. Etter fjerde ledd bokstav b kan overgangsstønad likevel innvilges for tidsrommet før fødselen, dersom kravet blir satt frem innen tre måneder etter fødselen. Henvisningen er til den gjeldende bestemmelsen om rett til stønad i inntil to måneder før fødselen, § 15-8 første ledd tredje punktum, som foreslås videreført i ny § 15-5 andre ledd, se punkt 5.3.7. Henvisningen i § 22-13 fjerde ledd bokstav b foreslås oppdatert med henvisning til denne paragrafen. I tillegg foreslås det at henvisningen til overgangsstønaden rettes slik at det vises til enslig mor eller far, og ikke kun til enslig mor.

Det vises til forslaget til endringer i folketrygdloven §§ 22-10 og 22-13.