8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 15-1

Bestemmelsen gjelder formålet med stønadsordningen. Med den foreslåtte omleggingen vil formålet i hovedsak være å sikre inntekt for enslige foreldre i en periode hvor de ikke har mulighet til å være selvforsørget gjennom eget arbeid, på grunn av aleneomsorgen for barn. Formålet vil ikke lenger være inntektssikring i en omstillingsperiode der den enslige skal gjøres i stand til å bli selvforsørget, og formålsbestemmelsen endres i tråd med dette.

Det vises til vurderingene i punkt 5.3.6.

Til § 15-5

Bestemmelsen gir regler om vilkår for overgangsstønaden, herunder om stønadsperioden.

I første ledd fremgår det at overgangsstønad gis til enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn, og som derfor midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Andre ledd regulerer stønadsperioden. Det fremgår at overgangsstønaden kan gis frem til og med den måneden barnet fyller 14 måneder, og at den i tillegg kan gis i opptil to måneder før fødsel når stønaden innvilges i forbindelse med fødsel.

I tredje ledd videreføres den gjeldende adgangen til å forlenge stønadstiden dersom barnet har en forbigående sykdom som hindrer den enslige moren eller faren i å arbeide. Utvidelsen kan bare gis i direkte forbindelse med en løpende stønadsperiode. Etter gjeldende regler kan stønadstiden utvides med inntil 24 måneder, dvs. at stønadstiden nå vil kunne utvides til barnet har fylt 38 måneder.

Etter fjerde ledd kan overgangsstønad gis uavhengig av aldersgrensen på 14 måneder, dersom den enslige forelderen er forhindret fra å ta arbeid fordi barnet har et særlig tilsynsbehov som skyldes funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer. Det stilles strenge krav til dokumentasjon av både barnets tilstand og til årsakssammenhengen mellom barnets tilstand og manglende mulighet for å kunne ta arbeid. Dersom det foreligger tilbud om tilsynsordning for barnet, anses ikke forelderen å være hindret fra å være i arbeid. Overgangsstønaden kan etter denne bestemmelsen gis til og med utløpet av den måneden barnet er fylt 18 år, men det forutsettes at vilkårene hele tiden er til stede, og de skal derfor prøves med jevne mellomrom. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett etter §§ 15-5 andre ledd, andre punktum og 15-8 tredje ledd.

Gjeldende § 15-5 tredje ledd, om at det ikke gis overgangsstønad til medlem som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknad, videreføres i nytt femte ledd.

Forskriftshjemmelen i gjeldende § 15-8 sjette ledd, videreføres i nytt sjette ledd.

Det vises til vurderingene i punkt 5.3.7.

Til § 15-6

Bestemmelsen regulerer i dag kravet om at den enslige moren eller faren må være i yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad etter at barnet er fylt ett år. Med de foreslåtte endringene i personkretsen for stønadene, vil det ikke lenger være en plikt til yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad. Bestemmelsen blir derfor opphevet.

Det vises til vurderingene i punkt 5.3.7.

Til § 15-8

Bestemmelsen gir i dag regler om perioden med rett til overgangsstønad. Når det nå blir foreslått å knytte retten til stønad direkte opp mot barnets alder, jf. merknadene til § 15-5, er det ikke lenger behov for en egen bestemmelse som regulerer stønadsperioden. De relevante unntaksreglene som fortsatt skal gjelde, videreføres i § 15-5. Bestemmelsen blir derfor opphevet.

Det vises til vurderingene i punkt 5.3.7.

Til § 15-10

Bestemmelsen gir regler om stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid. Innholdsmessig videreføres bestemmelsen som i dag, med unntak av første ledd. Som etter gjeldende regler, gis stønad til barnetilsyn uavhengig av om den enslige har rett til overgangsstønad etter § 15-5.

Etter første ledd fremgår det at stønad til barnetilsyn kan gis til enslig mor og far som må overlate nødvendig tilsyn til andre på grunn av arbeid. I dag kan stønaden også gis i forbindelse med etablering av egen virksomhet, jf. kravet om yrkesrettet aktivitet etter gjeldende § 15-6. Siden det ikke lenger vil stilles krav om yrkesrettet aktivitet for de gruppene som heretter skal kunne få stønader etter folketrygdloven kapittel 15, avvikles ordningen med etablering av egen virksomhet og dermed også adgangen til å kunne få stønad til barnetilsyn ved egenetablering. Stønadene vil etter endringene forbeholdes enslige som har aleneomsorg for barn opp til 14 måneder. Dermed gis stønaden etter denne bestemmelsen som hovedregel ikke til tilsyn for barn som er over 14 måneder.

Bestemmelsen i andre ledd første punktum viderefører gjeldende adgang til å gjøre unntak fra aldersgrensen etter første ledd, dersom barnet krever «vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende». Vurderingen av barnets tilsynsbehov etter denne bestemmelsen er ikke den samme som vurderingen av rett til overgangsstønad etter § 15-5 fjerde ledd. Det vises til omtalen i punkt 5.3.7.

I andre ledd andre punktum videreføres adgangen til å gi stønad til barnetilsyn ut over aldersgrensen, dersom den enslige moren eller faren «på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører». Dette unntaket vil ikke innebære tilsvarende vurderinger av barnets særlige tilsynsbehov som etter første punktum. I stedet vil stønaden til barnetilsyn i tilfellene som omfattes av dette unntaket, gjelde alle enslige med aleneomsorg som har arbeid som gjør at ordinære tilsynsordninger ikke er relevante, uavhengig av barnets alder.

Andre ledd tredje punktum gjelder adgang til å motta stønad til barnetilsyn ut over aldersgrensen i første ledd, dersom den enslige har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett og praksis.

I tredje ledd videreføres gjeldende regler om stønadens størrelse. Videre flyttes den gjeldende forskriftsbestemmelsen om at etterbetaling av trygdeytelser ikke skal regnes med ved vurderingen av inntektsgrensen på 6 G per år til lovs nivå.

I fjerde ledd videreføres hjemmelen for å gi utfyllende regler i forskrifter. Ordlyden endres slik at det klart fremgår at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om vilkårene for å få stønad til barnetilsyn og om beregningen av stønaden i forskrift.

Det vises til vurderingene i punkt 5.3.9.

Til § 15-11

Når kravet om at den enslige moren eller faren må være i yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad oppheves, jf. merknaden til § 15-6, er det heller ikke behov for tilleggsstønader og stønader til skolepenger mv. Bestemmelsen blir derfor opphevet.

Det vises til vurderingene i punkt 5.3.8.

Til § 15-12

Sanksjonsregelen i gjeldende § 15-12 første ledd om midlertidig bortfall av stønad når medlemmet selv uten rimelig grunn sier opp et arbeidsforhold, takker nei til jobbtilbud, unnlater å ta opp et arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon mv., er knyttet til oppfyllelsen av plikten til yrkesrettet aktivitet. Når det ikke lenger er noe krav om å være i yrkesrettet aktivitet for å ha rett til stønad etter kapittel 15, er det ikke naturlig å videreføre disse sanksjonsreglene og første ledd oppheves derfor.

Adgangen til å utestenge et medlem som gir uriktige opplysninger av betydning for retten til stønader i gjeldende andre ledd, blir videreført som nytt første ledd uten materielle endringer.

Hjemmelen til å gi forskrifter om utestengingstidens lengde i gjeldende § 15-12 tredje ledd, blir videreført som nytt andre ledd uten materielle endringer.

Det vises til vurderingene i punkt. 5.3.7.

Til § 17-10

Bestemmelsen gir regler om stønad til barnetilsyn for gjenlevende i arbeid. Som følge av omleggingen av kapittel 15, er det materielle innholdet i § 15-10 flyttet til § 17-10. Endringen medfører ikke endringer i gjeldende rett og praksis, kun at § 17-10 er bygget ut med det materielle innholdet i § 15-10, som videreføres.

I første ledd presiseres det at den gjenlevende må oppfylle vilkårene i § 17-2 til § 17-4 for å ha rett til stønaden. Videre presiseres det at stønaden er uavhengig av retten til og perioden for omstillingsstønad. Dette gjøres for å tydeliggjøre forskjellen til § 17-10 a på dette punktet.

I andre ledd fremkommer det i hvilke situasjoner gjenlevende har rett til stønaden. Stønaden ytes dersom man ikke selv kan ha nødvendig tilsyn med barn på grunn av arbeid eller etablering av egen virksomhet.

Lengden på stønadsperioden fremkommer av tredje ledd. Stønaden gis frem til barnet har fullført fjerde skoleår, men kan i nærmere spesifiserte tilfeller gis for en lengre periode.

Stønadens størrelse følger av fjerde ledd. Stønaden utgjør 64 prosent av dokumenterte utgifter til tilsyn med barn, men kun opptil beløpsgrenser fastsatt av Stortinget. Dersom den gjenlevende har inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet, ytes det ikke stønad til barnetilsyn.

Forholdet til fosterbarn er behandlet i femte ledd. Det gis stønad til barnetilsyn for fosterbarn dersom den gjenlevende forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

I sjette ledd videreføres hjemmelen til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift. Ordlyden endres slik at det klart fremgår at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om vilkårene for å få stønad til barnetilsyn og om beregningen av stønaden i forskrift.

Det vises til vurderingene i punkt 5.4.1.

Til § 17-10 a

Bestemmelsen gir regler om tilleggsstønader og stønader til skolepenger m.m. Dagens regler er flyttet fra § 15-11 til en egen ny bestemmelse som følge av omleggingen av folketrygdloven kapittel 15. Endringen medfører ikke endringer i gjeldende rett og praksis.

I første ledd presiseres det at den gjenlevende må oppfylle vilkårene i § 17-2 til § 17-4 for å ha rett til stønad etter bestemmelsen. Det fremkommer at det er gjenlevende som gjennomfører utdanning eller opplæring som nevnt i § 17-7 første ledd bokstav c som har rett til stønad etter bestemmelsen. Videre er det listet opp hvilke utgifter som er helt eller delvis dekket.

Det presiseres i andre ledd at tilleggsstønader og stønader til skolepenger m.m. kun kan gis i perioder gjenlevende har rett til omstillingsstønad i tråd med § 17-5. Dette innebærer at dersom perioden for rett til omstillingsstønad utvides i tråd med § 17-5 andre ledd, utvides perioden for rett til tilleggsstønader og stønader til skolepenger m.m. tilsvarende.

I tredje ledd er det en særbestemmelse som utfyller bestemmelsen om stønad i forbindelse med flytting etter første ledd bokstav c. Det følger av bestemmelsen at flyttestønad bare kan gis når den gjenlevende har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til omstillingsstønad eller innen seks måneder etter at omstillingsstønaden falt bort.

I fjerde ledd presiseres det at stønad til tilsyn av barn i første ledd bokstav d kun gis for barn som forsørges av den gjenlevende. Videre omtales forholdet til fosterbarn. Det gis stønad til barnetilsyn for fosterbarn dersom den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

Det fremkommer av femte ledd at når det gis stønad til dekning av skolepenger m.m., tas det utgangspunkt i satsene for skolepenger fra Statens lånekasse for utdanning. Følger man utdanning ved private utdanningsinstitusjoner, gis skolepenger m.m. i særlige tilfeller.

Det fremkommer av sjette ledd at stønad til barnetilsyn etter første ledd bokstav d også kan gis et medlem som står tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

I syvende ledd er det gitt en hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift. Det er presisert at departementet har hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om vilkårene for rett til tilleggsstønader og stønader til skolepenger m.m. samt om beregningen av stønadene i forskrift. Det er videre presisert at dette også gjelder bestemmelsen om rett til skolepenger ved utdanning ved private utdanningsinstitusjoner.

Det vises til vurderingene i punkt 5.4.1.

Til § 17-15

Som følge av at tilleggsstønader og stønader til skolepenger m.m. reguleres i ny § 17-10 a, må henvisningen til bestemmelsen i femte ledd endres. Dette medfører ikke materielle endringer. Videre endres «ytes» til «gis». Dette gjøres slik at begrepsbruken blir konsistent, og har ingen materiell betydning.

Det vises til vurderingene i punkt 5.4.1.

Til § 17 A-6

I fjerde ledd gjøres en teknisk oppretting. Ved Prop. 8 L (2025–2026) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (oppfølging av tiltak i forslaget til statsbudsjettet for 2026 m.m.) ble begrepet «arbeidsinntekt» endret til «pensjonsgivende inntekt» i kapittel 15, 17 og 17 A. Før lovendringen fremgikk det av § 17 A-6 fjerde ledd at uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden var under 100 prosent, var likestilt med arbeidsinntekt. Ved endringen falt ved en inkurie denne bestemmelsen ut. Det betyr at det ikke lenger fremgår av lovteksten at pensjonen og overgangsstønaden skal reduseres mot en gradert uføretrygd. Uføretrygd er ikke pensjonsgivende inntekt. Bestemmelsen tas inn i fjerde ledd.

Det vises til punkt 5.4.1.

Til § 22-10

Paragrafen regulerer utbetalingsterminer og endres slik at det i fjerde ledd bare henvises til de bestemmelsene i kapittel 17 gir hjemmel for tilleggsstønader og stønad til skolepenger, og ikke til § 15-11, som blir opphevet.

Det vises til vurderingene i punkt 5.4.2.

Til § 22-13

Paragrafen gjelder frister for fremsetting av krav og endres slik at det i fjerde ledd bokstav b vises til ny § 15-5 i stedet for til § 15-8, som oppheves. I tillegg rettes henvisningen slik at overgangsstønaden benevnes på riktig måte, det vil si som overgangsstønad til enslig mor eller far, ikke bare til enslig mor.

Det vises til vurderingene i punkt 5.4.2.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

I overensstemmelse med forutsetningene i vedtaket til statsbudsjett for 2026, foreslår departementet at loven trer i kraft 1. juli 2026. Det foreslås samtidig en hjemmel til å gi forskrifter om overgangsregler for de som på ikrafttredelsestidspunktet mottar eller har søkt om og fyller vilkårene for stønader før 1. juli 2026.

Det foreslås at endringen i § 17 A-6 trer i kraft 1. juli og gis virkning fra 1. januar 2026.

Det vises til punkt 6.