3 Beskrivelse av den midlertidige stønadsordningen

3.1 Teknisk innretning av stønadsordningen

Ordningen innrettes slik at den dekker en viss andel (stønadsgrad) av strømprisen for husholdningene for en tidsperiode når spotprisen på strøm er over et visst nivå per kWt (terskelverdi). Det foreslås at ordningen vil gjelde for strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2022 og at det settes en øvre grense for forbruk som får stønad. Stønaden baserer seg på en aritmetisk gjennomsnittlig månedlig strømpris (spotprisen på strøm) i det prisområdet der husholdningen hører hjemme. Elavgift, nettleie mv. inngår ikke i stønadsordningen. Ordningen er avgrenset til private husholdninger og gjelder ikke fritidsboliger eller næringsvirksomhet.

Terskelverdier

Stønadsordningen foreslås innrettet slik at den retter seg mot en ekstraordinær situasjon med vedvarende høye strømpriser denne vinteren. For å opprettholde et økonomisk insitament til å spare strøm, bør terskelen for stønad ikke settes for lavt (terskelverdi). Det foreslås at terskelverdien settes til en gjennomsnittlig månedlig strømpris på 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift. Denne terskelverdien gjelder uavhengig av hvilken strømavtale kunden har. Med strømprisen menes her spotprisen på strøm i det prisområdet husholdningen tilhører.

Stønadsgrad

Det foreslås at staten via nettselskapene yter en stønad på 50 pst. (stønadsgrad) av strømprisen som overstiger terskelverdien på 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift. En stønadsgrad på 50 pst. vil sørge for at formålet med ordningen ivaretas, samtidig som prissignaler i markedet opprettholdes.

Volumbegrensning

Departementet foreslår at det gis et tak for stønad for strømforbruk på inntil 5 000 kWt per måned. Dette vil dekke forbruket fullt ut for de aller fleste husholdningene. Et slikt forbrukstak vil innebære at husholdninger som også bor i store og lite energieffektive eneboliger får hele eller store deler av sitt forbruk omfattet av den midlertidige ordningen.

3.2 Administrasjon av den midlertidige stønadsordningen

Det foreslås at RME forvalter ordningen, mens nettselskapene skal administrere utbetalingen av stønad til stønadsmottakeren.

Departementet foreslår at ordningen skal omfatte samme husholdningskunder som følger av gjeldende praksis og definisjoner hos nettselskapene i dag. Et nettselskap vil normalt ha en sammensatt kundegruppe. Regelverket gir nettselskapene stor grad av frihet, innenfor objektive og ikke-diskriminerende kriterier, til hvordan tariffene for uttak i distribusjonsnettet skal utformes for den enkelte kundegruppen.

I forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 9A-1 er det bestemmelser om kompensasjon for husholdninger og fritidsboliger ved svært langvarige strømavbrudd. I forskrift av 30. november 2005 nr. 1554 om leveringskvalitet i kraftsystemet § 2A-10 er det krav om at nettselskapene plasserer sluttbrukere i korrekt sluttbrukergruppe. Kravet gjelder i tilknytning til reglene om beregning av kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi (KILE) ved strømavbrudd. For å kunne beregne KILE korrekt, må nettselskapene registrere sluttbrukerne i riktig sluttbrukergruppe. Departementet viser for øvrig til at avbruddsdata fordelt på sluttbrukergrupper inngår i avbruddsstatistikken som utarbeides av NVE. En nærmere oversikt over nettselskapenes ulike sluttbrukergrupper fremgår av vedlegg A til RMEs veileder 7/2018 til leveringskvalitetsforskriften.

Hvem som har rett til stønad vil samsvare med eksisterende sluttbrukergruppe 35, husholdning jf. vedlegg A i RMEs veileder 7/2018. Denne gruppen inkluderer ulike typer husholdninger, som små leiligheter, rekkehus og eneboliger.

For at forbruket skal kunne knyttes til husholdningskunden, er det en forutsetning at måling av husholdningsforbruket skjer ved hjelp av en separat måler.

Av hensyn til at ordningen skal kunne iverksettes effektivt og uten uforholdsmessige store kostnader, er det av vesentlig betydning at nettselskapene kan bygge på allerede etablerte kundesystemer.

For husholdninger som bor i sameier/borettslag/aksjeleilighet som både har egen strømregning og en andel av felles strømregning, vil kun forbruket knyttet til egen måler og eget forbruk være omfattet av ordningen. Fellesforbruket er i de aller fleste tilfeller registrert som næringsvirksomhet og ikke som husholdning, selv om forbruket typisk går til oppvarming, varmtvann, garasjeanlegg med mer. For at ordningen skal kunne omfatte slikt husholdningsforbruk fra felles målepunkt i sameier/borettslag/aksjeleilighet, er det behov for mer tid til å finne løsninger for hvordan slikt forbruk kan skilles ut, uten at næringsforbruk mottar støtte. Dette forutsetter at det er praktisk mulig for nettselskapene å skille ut husholdningsforbruket, samt at stønaden som gis ligger innenfor ordningens formål. I lovforslaget i Prop. 44 L (2021–2022) Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter (strømstønadsloven) er det tatt inn en forskriftshjemmel som gjør det mulig å gi nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsmessige konsekvenser av en slik utvidelse av støtteordningen.

Landbruksvirksomhet inkluderes i ordningen eller kompenseres tilsvarende. Denne kategorien må defineres nærmere, og nettselskapene må kunne identifisere denne gruppen som en underkategori i nettselskapenes kunderegistre. Landbruket registreres i dag i kategorien jordbruk, skogbruk og fiske. Landbrukskundene må derfor skilles ut i en egen kategori for at disse skal kunne inkluderes i ordningen. Dette skal gjennomføres så raskt som mulig.

For landbrukseiendom er det i Prop. 44 L (2021–2022) tatt inn en forskriftshjemmel til å bestemme at ordningen utvides til landbrukskunder så raskt det er praktisk gjennomførbart. Dette må gjøres i tråd med den avgrensningen mot landbruk som ligger i EØS-avtalen. Regjeringen vil sikre at landbrukskunder får stønad på samme vilkår som andre husholdninger for perioden desember-mars, enten gjennom etterbetaling for januar på nettleien for februar eller gjennom andre ordninger.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsmessige konsekvenser av en slik utvidelse av stønadsordningen.

Uenighet om sluttbrukergruppe avgjøres av RME

Det er risiko for at det kan oppstå tvilstilfeller og uenigheter mellom nettkunder og nettselskapet om hvilken sluttbrukergruppe en enkeltkunde tilhører. Det har ikke vært mulig å gjennomføre noen større kartlegging av disse spørsmålene i forbindelse med utforming av ordningen. For å kunne avgjøre uenighet mellom et nettselskap og kunden om hvilken sluttbrukergruppe kunden tilhører, og dermed om kunden er berettiget stønad etter formålet med ordningen, foreslår departementet at saken kan bringes inn for RME for avgjørelse.

Ut fra at stønadsordningen er av tidsbegrenset karakter, og i lys av at det i det enkelte tilfellet vil være snakk om en økonomisk sett begrenset tvistegjenstand for rettigheter etter den midlertidige loven, foreslår departementet at RMEs vedtak ikke kan påklages.

3.3 Tilsyn og tilbakebetaling av uriktig stønad

Det foreslås at RME tildeles ansvaret for å føre tilsyn med den midlertidige ordningen. Dersom det under tilsyn viser seg at en sluttbruker urettmessig har fått utbetalt stønad, mener departementet at det er nødvendig med en adgang til å kreve tilbakebetaling av utbetalt stønad.

3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

RME vil få økte utgifter til å forberede, gjennomføre og følge opp stønadsordningen, herunder tilsyn med ordningen og eventuelle klagesaker.

Det følger av energiloven § 2-3 annet ledd at Reguleringsmyndigheten er uavhengig og ikke kan instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet. Av hensyn til RMEs uavhengighet som regulator for kraftmarkedet bør oppgaven med å administrere stønadsordningen nedfelles i en midlertidig særlov. Det følger av energiloven § 2-3 tredje ledd at Reguleringsmyndigheten ikke kan instrueres i disponeringen av tildelte budsjettmidler. Det foreslås derfor at RME får dekket sine økte utgifter til forvaltningen av stønadsordningen gjennom en tilleggsbevilgning for 2022 på 5 mill. kroner.

Dersom det legges til grunn en terskelverdi på 70 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift og en stønadsgrad på 50 pst. i perioden fra og med desember 2021 til og med mars 2022, er total stønad beregnet å utgjøre om lag 5 milliarder kroner. Beløpet er beregnet basert på RMEs anslag om strømforbruk, og markedets forventninger om strømpriser gjennom vinteren. Markedets forventninger til framtidige kraftpriser endrer seg imidlertid løpende. Andre anslag på kraftprisen frem i tid vil både kunne øke og redusere den totale stønaden. Det samme vil gjelde ved avvik fra anslaget om strømforbruk.

Det legges opp til at ordningen ikke skal dekke et usedvanlig høyt forbruk. Det er derfor satt et tak for strømforbruk på 5000 kWt per måned som dekkes av stønadsordningen.