2 Bakgrunn
Om den norske kraftsituasjonen
De norske kraftprisene har vært uvanlig høye i 2021. Fram mot vinteren har prisen vært økende, og enkelte dager og timer har prisene vært svært høye.
Den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet skyldes delvis tørt vær og lav magasinfylling i deler av Norge fra ettersommeren og utover høsten og vinteren. Samtidig har kraftprisene i landene vi handler kraft med økt betydelig, som følge av rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter. Situasjonen i Europa har vært forsterket av periodevis lav vindkraftproduksjon. Samlet sett har utviklingen i europeiske kraftpriser stor innvirkning på norske kraftpriser.
Det er store prisforskjeller mellom ulike landsdeler i Norge. Prisområdene i Midt- og Nord-Norge (NO3 og NO4) har ikke hatt uvanlig høye kraftpriser gjennom store deler av 2021, men de siste ukene har kraftprisen i disse områdene økt. Kraftsituasjonen i Sør-Norge har lenge vært preget av tørre værforhold og en magasinfylling som er lavere enn normalt. I flere områder er fyllingsgraden på et svært lavt nivå for denne årstiden. Samtidig er en større del av det norske kraftforbruket i den sørlige delen av Norge, som igjen har en sterkere tilknytning til det europeiske kraftsystemet. Samlet sett bidrar dette til et høyere prisnivå i denne delen av landet.
Det er forventet at kraftprisen gjennom vinteren vil holde seg på et høyt nivå. Utviklingen i de norske kraftprisene gjennom vinteren er likevel usikker, og avhenger av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss. Forbruket av strøm er høyest om vinteren, og regjeringen ser at situasjonen kan bli belastende, særlig for mange husholdninger med lave inntekter.
Om bostøtten
Bostøtten skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning som omfatter alle over 18 år, med unntak av de fleste studenter samt militære tjenestepliktige. I oktober 2021 fikk 77 300 husstander bostøtte. De hadde inntekter som i gjennomsnitt tilsvarer 157 600 kroner i året, og boutgifter som i gjennomsnitt tilsvarer 106 200 kroner i året. Hver husstand fikk i gjennomsnitt 2 843 kroner i bostøtte i oktober. Én av tre husstander som fikk bostøtte, hadde inntekt fra pensjon eller trygd, ni av ti bodde i leid bolig og to av tre husstander besto av bare én person.
Husbanken forvalter bostøtten, og kan både iverksette midlertidige endringer i regelverket og utbetale ekstra støtte til mottakere i løpet av kort tid. Dette har lave administrative kostnader. Stortinget vedtok 13. desember å styrke bostøtten med 118 mill. kroner for å dekke høye strømutgifter, jf. Prop. 38 S (2021–2022) og Innst. 97 S (2021–2022).
I tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og SV om utvidelse av bostøtten fra 1. januar 2022 t.o.m 31. mars 2022, og flertallsmerknad i Innst. 103 L (2001–2022), har Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet forberedelsene av en midlertidig utvidelse av bostøtten fra 1. januar 2022 til og med 31. mars 2022. Utvidelsen innebærer forskriftsendring fra og med desember 2021 for den første utbetalingen i januar 2022 (bostøtten utbetales en måned etterskuddsvis). Endringen innebærer at progresjonen i egenandelen reduseres fra 0,28 prosent til 0,12 prosent, og andelen av netto formue ut over fribeløp som skal legges til inntekten, settes til null. Disse endringene betyr at anslagsvis 50 000 flere enn normalt kan motta bostøtte i januar.
Bostøtten når ikke fram til alle som sliter med høye strømutgifter. Kommunene har plikt til å vurdere sosialhjelp til personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, og til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Kommunene skal også ta hensyn til høye strømutgifter ved utmålingen av sosialhjelp. Stortinget vedtok 16. desember å styrke rammetilskuddet til kommunene med 100 mill. kroner i 2021 for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp som følge av høye strømpriser, jf. Prop. 24 S (2021–2022) og Innst. 72 S (2021–2022).
Regjeringen viser for øvrig til ekstrautbetalingene i november og desember 2021, jf. Prop. 8 S (2021–2022) og Innst. 30 S (2021–2022), og Prop. 38 S (2021–2022) og Innst. 97 S (2021–2022).