2 EFTAs forhandlinger med Malaysia

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene om en handelsavtale mellom EFTA-statene og Malaysia ble lansert i Kuala Lumpur 5. november 2012. Prosessen har av flere årsaker vært preget av lengre opphold, blant annet i perioden 2017-2020. Etter tre års opphold ble forhandlingene gjenopptatt i februar 2020. Etter flere forhandlingsrunder og en rekke møter og videokonferanser mellom eksperter og på forhandlingsledernivå, kunne forhandlingene avsluttes 11. april 2025.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene, på basis av felles forhandlingsposisjoner. Sveits har vært EFTAs talsperson fra prosessen startet i 2012 til sommeren 2024. Deretter overtok Norge talspersonsansvaret.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen, og Norge har hatt forhandlingslederansvaret for EFTA-statene i forhandlingene om veterinære og plantesanitære bestemmelser, handelstiltak og handel med tjenester. Forhandlingsdelegasjonen har bestått av medlemmer fra andre departementer og underliggende etater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om opprinnelsesspørsmål og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolletaten

• Kapitelet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Bestemmelsene om handel med tjenester: Finansdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser samt tvisteløsning: Utenriksdepartementet

• Bestemmelsene om immaterielle rettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart fortløpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til forhandlingsrunder.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt orientert om utviklingen i forhandlingene. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner og i EFTAs konsultative komité.

2.2 Norges handel med Malaysia

Malaysia er et marked i vekst, og i 2024 utgjorde den totale varehandelen mellom Norge og Malaysia rundt 7,1 milliarder kroner. Av dette var 2,4 milliarder eksport fra Norge, bestående hovedsakelig av sjømat, petroleumsprodukter, kjemikalier, kunstgjødsel, maskiner, nikkel og instrumenter. 4,7 milliarder var import fra Malaysia, hovedsakelig maskiner, instrumenter samt produkter av aluminium og gummi. Samhandelen har hatt en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 10 prosent i import og 5 prosent i eksport de siste fem årene. Malaysia er et viktig marked for telekommunikasjonstjenester, samtidig som det finnes betydelige muligheter innen skipsfart og energi.

2.3 Det bilaterale forholdet mellom Norge og Malaysia

Det bilaterale forholdet mellom Norge og Malaysia er godt og i hovedsak næringslivsorientert. Det er gjennomgående stor interesse for norsk næringsliv i Malaysia, spesielt innen energisektoren. Det finnes om lag 50 norske bedrifter i landet. Historisk sett har det vært overvekt av olje- og gasselskaper, mens det nå er potensial for økt samarbeid innen energiomstilling, sirkulærøkonomi og forsvar.

Det har vært jevn besøksutveksling mellom Norge og Malaysia de siste årene. I juni 2025 besøkte Malaysias minister for investeringer, handel og industri Tengku Zafrul Tromsø for å undertegne handelsavtalen mellom EFTA og Malaysia.

2.4 Den politiske utviklingen i Malaysia

Malaysia er et konstitusjonelt monarki, hvor kongemakten rullerer mellom ni ulike kongefamilier og hver konge sitter i inntil fem år. Kongens posisjon har historisk sett vært av symbolsk karakter. Sultan Ibrahim Iskandar av Johor tiltrådte som konge i 2024.

Malaysiske regjeringer har tradisjonelt vært dominert av partiet UMNO som styrte landet uavbrutt fra selvstendigheten i 1957 fram til 2018. Den reformorienterte koalisjonen Pakatan Harapan (PH) vant en historisk valgseier i 2018. Siden valget i 2022 har statsminister Anwar Ibrahim fra PH ledet en samlingsregjering med en rekke andre partier, herunder koalisjonen Barisan Nasional (BN) som også UMNO inngår i. Opposisjonen har i dag en tredjedel av setene i Parlamentet og ledes av koalisjonen Perikatan Nasional (PN), med det islamsk-konservative PAS som største parti.

Enkelte samfunnsgrupper er skuffet fordi reformene statsminister Anwar lovet under valgkampen synes å gå saktere enn forventet. Flere store korrupsjonsskandaler har rystet landet de siste årene, deriblant 1MDB-saken, der tidligere statsminister Najib Razak ble dømt for betydelige underslag fra det statlige pensjonsfondet.

Menneskerettigheter

Malaysia har jevnlig vært kritisert for å idømme dødsstraff. I 2023 ble obligatorisk dødsstraff avskaffet. Likevel kan dødsstraff fortsatt idømmes, og straffemetoder som piskeslag er fremdeles i bruk. Soningsforhold i fengsler har også fått sterk kritikk. Media i Malaysia opplever i dag høyere grad av selvsensur enn tidligere og en mer begrenset tilgang på informasjon. Samtidig brukes sosiale medier fritt av politiske aktører.

Kvinner deltar i arbeidslivet, men i mindre grad enn menn, og de møter barrierer som lønnsgap og begrenset tilgang til lederstillinger. I politikken er kvinnelig representasjon lav, langt fra målet om likestilling. Tradisjonelle og religiøse normer påvirker fortsatt kvinners frihet og muligheter negativt, spesielt i distriktene.

Malaysia har de siste årene beveget seg i en negativ retning når det gjelder rettigheter for LHBTI-personer. Homofile handlinger har lenge vært forbudt i Malaysia, og de siste årene er loven blitt håndhevet flere ganger. Det er tegn til at Malaysia i stadig større grad påvirkes av religiøse strømninger fra Midtøsten og økt politisk skepsis til Vesten.

Klima og miljø

Malaysia er et land rikt på naturressurser, en rikdom som samtidig har bidratt til miljøutfordringer. Dette gjelder særlig avskoging som følge av palmeoljeproduksjon og tømmerdrift, og avhengighet av fossile brensler som energikilde og eksportprodukt. Malaysia har satt seg som mål å styrke håndhevelsen av miljølovgivningen og bli karbonnøytralt innen 2050. Malaysia prioriterer nå fornybar energi og investerer i grønn teknologi for å kunne forvalte landets naturressurser på en bærekraftig måte.

Utenrikspolitikk

Malaysia fører en alliansefri politikk og er opptatt av å balansere forholdet til stormaktene. Kina er Malaysias største handelspartner. Samtidig har Kina de siste årene gjort flere militære fremstøt i det Malaysia anser som sin eksklusive økonomiske sone.

USA og Malaysia har de siste årene utviklet et forsvarssamarbeid. Malaysia er USAs nest største handelspartner i regionen, og USA er nest største investor i Malaysia etter Singapore. I 2025 inngikk Malaysia og USA en handelsavtale der USA gir nulltoll på noen malaysiske produkter, mens øvrige varer får en generell tollsats på 19 prosent. Malaysia åpner sitt marked for amerikanske industrivarer og landbruksprodukter, forenkler regulatoriske krav og forplikter seg til strategiske kjøp.

Malaysia ble partnerland i BRICS i 2024. Anwar er opptatt av de økonomiske mulighetene et fremtidig medlemskap kan gi. I 2025 hadde Malaysia formannskapet i ASEAN, hvor de la vekt på økt handel og digitalisering, fred og konfliktløsning, og klimatilpasning. Malaysia bidro aktivt til våpenhvilen mellom Kambodsja og Thailand.

2.5 Den økonomiske utviklingen i Malaysia

Malaysia er en åpen økonomi, med betydelige naturressurser og en voksende teknologisektor. De største eksportvarene er databrikker og -komponenter, petroleum og palmeolje. Malaysias største handelspartnere er Kina, Singapore og USA.

Den økonomiske veksten var på rundt 5 prosent i 2024. Inflasjonen i landet ligger stabilt under 2 prosent. Statsgjelden holdes på et nivå rett under den lovbestemte grensen på 65 prosent.

Til tross for sterk økonomisk vekst lever fortsatt mange malaysiere i fattigdom, og de økonomiske forskjellene er store. Målrettede strukturelle reformer og økte investeringer i velferd, teknologi og grønn omstilling vil være nødvendige for å opprettholde veksten og nå målet om å bli høyinntektsland innen 2030.