3 De viktigste forhandlingsresultatene

3.1 Generelt

Forhandlingsresultatet innebærer at 99 prosent av norsk vareeksport (i verdi) får tollfri markedsadgang. Over 94 prosent av den norske handelen vil oppnå tollfri markedsadgang allerede innen fem år etter avtalens ikrafttredelse. For andre varer vil det være gradvis nedtrapping av toll over en periode på opptil ti år. Forhandlingsresultatet er balansert og legger godt til rette for økt samhandel mellom EFTA-statene og Malaysia. Forhandlingsresultatet sikrer også norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte tjenestesektorer som telekommunikasjon, ingeniørtjenester, forretningstjenester, distribusjonstjenester, sjøforsikring og energirelaterte tjenester.

3.2 Avtalens fortale

I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og grunnleggende friheter i samsvar med sine internasjonale rettslige forpliktelser, herunder som de fremgår av FN-pakten og Verdenserklæringen om menneskerettigheter, multilaterale miljøavtaler, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som statene er parter i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon.

3.3 Innledende bestemmelser

Avtalens innledende bestemmelser omhandler blant annet avtalens formål og virkeområde. Avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Malaysia på den andre, og ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkel 1.2 angir avtalens geografiske virkeområde, herunder at avtalen ikke omfatter Svalbard, med unntak av handel med varer. De innledende bestemmelsene omfatter også blant annet regler om åpenhet og behandling av konfidensiell informasjon.

3.4 Handel med varer

Bestemmelser knyttet til handel med industrivarer og marine produkter er nedfelt i kapittel 2, mens bestemmelser knyttet til handel med jordbruksvarer inngår i kapittel 3.

Malaysia har gitt Norge nulltoll for nesten alle industrivarer, og det betyr at de aller fleste norske industri- og sjømatprodukter vil få tollfri markedsadgang ved avtalens ikrafttredelse eller etter en nedtrappingstid. Allerede etter 5 år vil 95 prosent av norsk eksport til Malaysia ha nulltoll, mens dette vil øke til 99 prosent etter 10 år. De få unntakene gjelder i hovedsak våpen og eksplosiver, som var svært sensitivt for Malaysia. Malaysia har gitt de samme konsesjonene for industri, sjømat- og jordbruksvarer til alle EFTA-statene. Norge har bundet nulltoll for alle industrivarer og sjømat for Malaysia, slik vi gjør med alle handelsavtalepartnere.

Norsk eksport av jordbruksprodukter til Malaysia er liten, og omfatter i hovedsak kosttilskudd, mineralvann og marine oljer og ekstrakter. Importen fra Malaysia er større, og omfatter blomster, noe grønnsaker (bønner) og tropisk frukt, krydder, blandinger av oljer, kakaoprodukter, bakevarer og kosttilskudd. For jordbruksvarer har Malaysia gitt nulltoll ved avtalens ikrafttredelse, eller etter en nedtrappingsperiode, for så godt som all eksisterende norsk eksport av jordbruksvarer til Malaysia. Malaysia har også gitt tollfrihet for andre jordbruksvarer som Norge tradisjonelt eksporterer til verden, med kun få unntak, bl.a. for alkohol som er svært sensitivt for Malaysia.

For jordbruksvarer har Norge gitt tollkonsesjoner til Malaysia innenfor eksisterende landbrukspolitikk og hva som er gitt til andre handelspartnere. Dette betyr at sensitive jordbruksprodukter er beskyttet. Malaysias produksjon av jordbruksprodukter er komplementær til den norske, noe som har medført at det meste av Malaysias eksportinteresser gis nulltoll, eller reduserte tollsatser, inn til Norge. Det er også gitt tollreduksjoner innenfor enkelte WTO-kvoter, men ingen bilaterale kvoter for jordbruksvarer. Norge har skilt mellom såkalte bearbeidede jordbruksprodukter og ubearbeidede jordbruksprodukter i sine forpliktelser, og gir Malaysia de samme tollreduksjoner Norge har gitt EU for bearbeidede jordbruksprodukter. Avtalen inneholder videre en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med jordbruksvarer.

3.5 Opprinnelsesregler og handelsfasilitering

Handelsavtalens bestemmelser om opprinnelsesregler og tilhørende administrativt samarbeid er nedfelt i avtalens artikkel 2.6 og avtalens vedlegg I. Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes for å ha opprinnelse i en av EFTA-statene eller Malaysia, slik at det kun er varer med tilknytning til handelsavtalens parter som får fordeler av de tollavgiftsreduksjoner som handelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene presiserer krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land som ikke er en del av frihandelsområdet.

Bestemmelsene om transport av varer mellom avtalepartene er gjort fleksibel, ved at man nå tillater mellomlagring og oppsplitting av forsendelser i tredjeland så lenge det kan godtgjøres at varene ikke har blitt endret. Det åpnes også for utvidet kumulasjon, noe som er en veldig moderne og ønsket utvikling fra Norge sin side. Dette innebærer at innsatsvarer med opprinnelse i et av ASEANs medlemsland, EU, Kina eller Tyrkia vil få opprinnelse i den avtaleparten hvor den siste bearbeidingen fant sted, uten å måtte oppfylle listereglenes krav. Utvidet kumulasjon forutsetter at det finnes en handelsavtale mellom begge parter (for Norge blir det Norge og Malaysia) og det spesifikke tredjelandet. Så snart Malaysia blir enige med EU om en handelsavtale mellom dem, og den avtalen trer i kraft, vil det altså være adgang til å benytte innsatsvarer fra EU i norsk produksjon og oppnå norsk opprinnelse i henhold til gjeldende avtale med Malaysia. Per i dag kan utvidet kumulasjon benyttes med innsatsvarer fra Tyrkia og de av ASEAN sine medlemsland som Norge har handelsavtale med.

Vedlegget inneholder detaljerte bestemmelser om administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter, som blant annet innebærer at det skal etableres et samarbeid mellom partenes tollmyndigheter om verifisering av opprinnelsesbevis. Som dokumentasjon for varens opprinnelse skal eksportører kun benytte seg av opprinnelseserklæring.

I de produktspesifikke reglene/listereglene er det oppnådd gode og liberale opprinnelsesregler, herunder en listeregel for fiskeolje som tar hensyn til norsk industri sitt behov for fleksibilitet.

Handelsavtalens bestemmelser om handelsfasilitering er nedfelt i avtalens artikkel 2.15 og i avtalens vedlegg VIII. Handelsavtalen inkorporerer WTO-avtalen om handelsfasilitering (TFA) og gjør denne til en del av handelsavtalen. I tillegg bygger bestemmelsene i handelsavtalen videre på TFA med de tilpassinger som følger av partenes ønske om å gjøre flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler bindende i handelen mellom EFTA-statene og Malaysia.

Avtalens bestemmelser om handelsfasilitering letter handelen med varer gjennom prinsipper for åpenhet, forenkling, rettssikkerhet og samarbeid. Dette oppnås for eksempel gjennom partenes forpliktelse til å offentliggjøre relevante lover og forskrifter på internett, så langt som praktisk mulig på engelsk, samt å gi næringslivet mulighet for bindende forhåndsuttalelser om emner som klassifisering, tollverdi og opprinnelsesregler. Videre kan ikke partene kreve legalisering av kommersielle dokumenter i forbindelse med import.

3.6 Tekniske handelshindringer

Bestemmelser om tekniske handelshindringer er nedfelt i kapittel 3. Avtalens kapittel om tekniske handelshindringer (TBT) bygger på hovedprinsippene i WTOs avtale om handelshind-ringer og har som formål å legge til rette for handel mellom partene gjennom å forhindre, eliminere eller redusere unødvendige kostnader, blant annet gjennom samarbeid og utveksling av informasjon om hverandres tekniske regelverk og erfaringer på områdene standarder og samsvarsvurderingsprosedyrer. Kapitlet inneholder bestemmelser som sikrer rask og god informasjonsflyt i tilfeller hvor varer blir stoppet ved grensen eller trukket fra markedet, og har egne bestemmelser om kontaktpunkt og konsultasjoner for å sikre rask og smidig dialog i tilfeller hvor en part mistenker at tekniske handelshindringer bryter med partenes forpliktelser under kapitlet.

3.7 Sanitære og plantesanitære tiltak

Bestemmelser om sanitære og plantesanitære tiltak er nedfelt i kapittel 5.

Kapittelet fastsetter mål om å styrke gjennomføringen av WTOs SPS-avtale, fremme handel med mat, dyr og planter, og samtidig beskytte liv og helse, samt øke gjensidig forståelse og samarbeid. Kapittelet gjelder for alle SPS-tiltak som kan påvirke handelen mellom partene, og bekrefter at SPS-avtalen er en integrert del av denne avtalen.

Internasjonale standarder, retningslinjer og anbefalinger skal ligge til grunn for revisjoner og sertifikater, og partene skal samarbeide for å redusere antall sertifikater og sikre at disse er tilgjengelige på engelsk. Kapittelet fremhever samarbeid, informasjonsutveksling, samt krav om at regelverk publiseres på internett.

Importerte varer som oppfyller kravene skal behandles likt som innenlandske varer, og importkontroller skal være risikobaserte, ikke-diskriminerende og gjennomføres uten unødig forsinkelse, med prosedyrer for varsling og klage ved avvik. Partene kan be om konsultasjoner for å løse SPS-relaterte problemer, og skal utveksle kontaktpunkter og informasjon om kompetente myndigheter.

3.8 Handelstiltak

Bestemmelsene om handelstiltak er nedfelt i kapittel 6. Med handelstiltak menes i denne sammenheng antidumpingtiltak, utjevningstiltak og beskyttelsestiltak. EFTA-statene anvender ikke handelstiltak, og ønsket i avtalen forbud mot å benytte antidumpingtiltak. Malaysia derimot ønsker å kunne anvende handelstiltak med de frihetsgrader som gis av WTO-regelverket. Bestemmelsene viser til partenes WTO-forpliktelser, men går på enkelte områder lenger.

I avtalen åpner partene for konsultasjoner på myndighetsnivå i forbindelse med den importerende parts undersøkelser om det foreligger skade på hjemlig industri som følge av subsidier eller dumping. Dersom en part skal innføre en antidumping- eller utjevningsavgift, så forplikter de seg til å bruke en lavere avgiftssats enn dumpingmarginen eller subsidien når denne lavere satsen er tilstrekkelig for å fjerne skaden på hjemlig industri. Bestemmelsen om antidumpingtiltak inneholder spesifisering av hvordan eksportverdi og dumpingmargin skal beregnes, herunder at det er forbudt å nulle ut eksportpriser som er over hjemmemarkedsprisen ved beregning av dumpingmarginene (såkalt zeroing). Det skal gå minst ett år fra en undersøkelse med negativ konklusjon avsluttes eller et antidumpingtiltak avsluttes til en ny undersøkelse om samme produkt fra samme part kan iverksettes.

Avtalen muliggjør at en part kan unnta importen fra en annen avtalepart fra ellers globale beskyttelsestiltak dersom denne importen ikke er årsaken til skade på hjemlig industri. Videre har avtalen en bestemmelse som gjør at en part kan innføre bilaterale beskyttelsestiltak dersom tollpreferanser i avtalen medfører økt import i et slikt kvantum at det kan skade hjemlig industri.

3.9 Handel med tjenester

Avtalens kapittel 7 om handel med tjenester bygger på de samme hovedprinsipper og struktur som WTOs Generalavtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av andre handelsavtaleforpliktelser som partene har inngått, eksempelvis EØS-avtalen for Norges del, og der partene har ført inn eksplisitte unntak. Foruten den generelle forpliktelsen om å likebehandle norske tjenesteytere med tjenesteytere fra andre land, inneholder avtalen en rekke generelle regler som blant annet sikrer tilgang til nødvendig informasjon og uhindret adgang til betalinger og overføringer, samt unntak.

Kapitlet har et særskilt unntak som presiserer at partene kan nekte tjenesteyter fordeler av handelsavtalen dersom tjenesteyteren er eid eller kontrollert av selskaper i et tredjeland som partene har sanksjoner mot. Det siste innebærer at Norge kan nekte en tjenesteyter i Malaysia, som er eid eller kontrollert i et land Norge har sanksjoner mot, å benytte avtalen.

Videre inneholder avtalen sektorspesifikke vedlegg om finansielle tjenester og telekommunikasjon. Bestemmelsene i disse vedleggene skal blant annet sikre effektiv saksbehandling for lisenssøknader og tillatelser, informasjon om saksgangen for slike søknader og begrunnelse dersom søknad avslås.

Som i GATS inngår avtalepartenes landspesifikke forpliktelser om likebehandling av partenes tjenesteytere sammenlignet med egne tjenesteytere i egne bindingslister. Bindingslistene inngår i Vedlegg 13.

I Malaysias bindingsliste for handel med tjenester (Vedlegg 13, appendiks 1) har Malaysia bundet langt flere sektorer enn i WTO. For alle sektorer gjelder at Malaysia gir særfordeler for selskaper som har Bumiputera status. Selskaper som har Bumiputera status er selskaper der minst 51 prosent av eierskapet eies av enkeltpersoner eller enheter fra «Bumiputera», i henhold til registreringskravene som er satt av Malaysiske myndigheter. «Bumiputera» representerer spesifikke urfolksgrupper, ofte omtalt som de opprinnelige malaysiere. Selskaper som har Bumiputera status har fortrinnsrett til offentlige kontrakter og anbud, og kan være kvalifisert for tilskudd, insentiver og spesielle vilkår for ting som fast eiendom, lisenser og bankvirksomhet.

For adgangen for norske selskaper til å etablere lokal bedrift i Malaysia gjelder ingen generelle restriksjoner dersom selskapet er heleid ny etablering, mens for oppkjøp av bedrift i Malaysia kan det være satt krav om lisens. Selv om de generelle reglene åpner for norske etableringer, har Malaysia satt prosentvis begrensninger i utenlandsk eierskap for flere spesifikke sektorer. For eksempel gjelder det for tverrfaglige praksiser av arkitektur og ingeniørfag en eierskapsbegrensning på 30 prosent for joint ventures, for telekommunikasjon maksimalt 49 prosent utenlandsk eierskap og for tekniske kontrollorganer unntatt skipsklasseselskaper, tillates kun etablering i joint venture med maksimalt 49 prosent utenlandsk eierskap. For skipsklasseselskaper gjelder ikke restriksjoner for utenlandsk eierskap. På norsk side har det vært arbeidet for at andelbegrensninger for norsk eierskap ble opphevet eller at eierandelen i hvert fall ble økt til majoritetsandeler. Dette ble kun oppnådd på et ganske begrenset antall sektorer. Selv om Malaysia opprettholder en rekke eierskapsbegrensninger er likevel forhandlingsresultatet langt bedre enn det som følger av Malaysias forpliktelser i WTO. Malaysia har forpliktet seg til å ikke anvende restriksjoner for internasjonal skipsfarttransport

Norges bindingsliste (Vedlegg 13, appendiks 4) ligger på nivå med de forpliktelser for handel med tjenester som Norge har tatt i sine nyere handelsavtaler, inkludert norsk forbehold for skatt og investeringskontroll. De norske forpliktelsene ligger innenfor gjeldende norsk regelverk og krever ikke regelendringer i Norge.

3.10 Investeringer

Bestemmelser knyttet til investeringer er nedfelt i kapittel 8. Formålet med avtalens kapittel 8 om investeringer er å sikre vesentlig samme vilkår for investeringer i varesektoren som for investeringer i tjenestesektoren. Kapitlet fokuserer på markeds-adgang, og er basert på leveringsmåte 3 i GATS (kommersiell tilstedeværelse). Kapitlet gjelder kun for investeringer som ikke er dekket av handelsavtalens kapittel 5 om handel med tjenester.

Bestemmelsene i kapitlet skaper klarhet og forutsigbarhet om rammevilkårene for investorer og deres investeringer i partstatene. EFTA-statene og Malaysia garanterer hverandre nasjonal like-behandling for investorer og deres investeringer, med de forbehold som er tatt i partenes reservasjonslister i vedlegg XVI. Forhandlingsresultatet svarer i det vesentligste til de norske forventningene i forhandlingsprosessen.

3.11 Immaterialrett

Frihandelsavtalens bestemmelser om immaterialrettigheter finnes i avtalens kapittel 9 og reguleres nærmere av avtalens vedlegg XIX og de konvensjonene som det er vist til der. Bestemmelsene i kapitlet sikrer nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling av immaterialrettigheter. Det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter fremgår av vedlegg XIX. Bestemmelsene om immaterialrettigheter sikrer effektivt vern og håndhevelse av rettigheter til åndsverk, patenter, varemerke og design mv. Forhandlingsresultatet innebærer en bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av TRIPS-avtalen på flere områder.

3.12 Offentlige anskaffelser

Bestemmelser knyttet til offentlige anskaffelser er nedfelt i kapittel 10. Kapitlet om offentlige anskaffelser bygger på WTO-avtalen om offentlige anskaffelser – GPA. Kapitlet inneholder bestemmelser om åpenhet, anskaffelsesprosedyrer, terskelverdier mv. som skal sikre at leverandører fra Malaysia og EFTA-statene kan delta i konkurransen om offentlige anbud i hverandres markeder på like vilkår med hjemlandets leverandører. Det er fremforhandlet egne lister for hhv Malaysia og hver av EFTA-statene som fastsetter hvilke offentlige organer og hvilke vare- og tjenestekategorier som omfattes av bestemmelsene.

3.13 Konkurranse

Bestemmelser knyttet til konkurranse er nedfelt i kapittel 11. I tråd med vanlig EFTA-modell inneholder kapitlet beskrivelse av hva slags adferd som regnes for å være konkurransebegrensende, og dermed uforenlig med avtalen i den utstrekning slik adferd

påvirker handelen mellom avtalepartene. Kapitlet inneholder i tillegg mekanismer for samarbeid og konsultasjon mellom partene for å motvirke konkurransebegrensende adferd. Avtalen gir adgang til at partene skal kunne kreve konsultasjoner i Den blandede komité for å løse tvister under kapitlet.

3.14 Handel og bærekraftig utvikling

Bestemmelser knyttet til handel og bærekraftig utvikling er nedfelt i kapittel 12, som bidrar til bevisstgjøring og aksept for at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

I tråd med EFTAs nye modellkapittel, inneholder kapitlet blant annet bestemmelser om bærekraftig forvaltning av skog, bevaring av naturmangfold, gjennomføring av FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, fremme av likestilling, bærekraftig forvaltning av den vegetabilske olje-sektoren, håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljø-avtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner.

Kapitlet inneholder også informasjon om kontaktpunkter og har en egen konsultasjonsmekanisme. Det gis anledning til at relevante spørsmål som ikke blir løst gjennom disse prosedyrene kan tas videre til konsultasjoner og megling under avtalens ordinære tvisteløsningsmekanisme. Dersom partene ikke kommer til enighet om en tilfredsstillende løsning gjennom konsultasjoner, gis det anledning til å be om at saken undersøkes av et uavhengig ekspertpanel.

EFTA og Malaysia har videre blitt enige om et tilleggsdokument om bærekraftig palmeolje. I dette dokumentet bekrefter de sitt felles engasjement for å samarbeide om å bevare skoger, og for å støtte og fremme forsyningskjeder og bærekraftig produksjon av råvarer som palmeolje. I denne sammenhengen vil de fortsette å opprettholde sine forpliktelser under relevante instrumenter som Parisavtalen og Glasgow-ledernes erklæring om skoger og arealbruk, som blant annet forplikter partene til å arbeide kollektivt for å stanse og reversere skogtap og landforringelse innen 2030. EFTA-statene og Malaysia forplikter seg også til å jevnlig dele informasjon med hverandre om pågående nasjonale utviklinger relatert til bærekraftsstandarder i verdikjeden for palmeolje, som inkluderer the Malaysian Sustainable Palm Oil (MSPO) Certification Scheme og fremtidige oppdateringer av ordningen.

3.15 Samarbeid og kapasitetsbygging

Bestemmelser knyttet til samarbeid og kapasitetsbygging er nedfelt i kapittel 13. Kapitlet etablerer et rammeverk for teknisk samarbeid og kapasitetsbygging for å styrke handels- og investeringsmuligheter som oppstår under handelsavtalen. Målsettingen er å fremme partenes konkurranseevne og bidra til bærekraftig utvikling ved å styrke menneskelig og institusjonell kapasitet. Kapitlet inkluderer en ikke uttømmende liste over samarbeidsområder. Det fastslås at kapitlet skal gjennomføres i tråd med en tilhørende MoU mellom EFTA-statene og Malaysia. Videre beskrives metoder og virkemidler for samarbeid. Det etableres også en underkomité og kontaktpunkter for implementeringen av kapitlet.

3.16 Institusjonelle bestemmelser

Avtalens institusjonelle bestemmelser er nedfelt i avtalens kapittel 14. Det opprettes en blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av avtalen. Den blandede komité skal bestå av representanter fra hver av EFTA-statene og Malaysia. Komiteen skal møtes innen ett år fra datoen for avtales ikrafttredelse. Deretter skal den møtes når det er nødvendig, men normalt hvert annet år.

3.17 Tvisteløsning

Avtalen inneholder bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen. Disse er nedfelt i avtalens kapittel 15. Etter at tvistepartene har avholdt konsultasjoner er adgang til voldgift. Dersom den tapende part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse innen en nærmere angitt tidsfrist, er det gitt adgang til mottiltak.

3.18 Avsluttende bestemmelser

Avtalens avsluttende bestemmelser nedfelt i kapittel 16 regulerer prosedyrene for endringer i avtalen, tiltredelser til avtalen, oppsigelse og opphør, avtalens ikrafttredelse samt depositar for avtalen.