4 Nærmere om de enkelte bestemmelsene i handelsavtalen

Handelsavtalen mellom EFTA-statene og Malaysia består av 16 kapitler og 20 vedlegg (I – XX). Vedleggene utgjør en integrert del av avtalen.

4.1 Innledende bestemmelser

Handelsavtalens fortale redegjør for hvem som er partene i avtalen og de forhold partene legger vekt på i gjennomføringen av avtalen. EFTA-statene og Malaysia ønsker å styrke båndene seg imellom ved å etablere tette og varige handelsforbindelser mellom partene. Partene stadfester sin hensikt om å fremme og ytterligere styrke det multilaterale handelssystemet ved å bygge på sine rettigheter og forpliktelser under avtaleverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Fortalen vektlegger betydningen av demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder miljø og arbeidstakerrettigheter), handelsfasilitering, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring, arbeid mot korrupsjon, samt målene om sysselsetting og hevet levestandard.

Artikkel 1.1 fastslår at partene i handelsavtalen oppretter et frihandelsområde i samsvar med bestemmelsene i denne avtalen, basert på handelsforbindelser mellom markedsøkonomier. Videre fastslås det at formålene med avtalen er å liberalisere handel med varer og tjenester, øke investeringsmulighetene, fremme konkurranse, liberalisere markedene for offentlige anskaffelser, sikre tilstrekkelig og effektiv beskyttelse av immaterielle rettigheter, utvikle internasjonal handel på en måte som bidrar til målet om bærekraftig utvikling, og bidra til en harmonisk utvikling og utvidelse av verdenshandelen.

Artikkel 1.2 fastsetter avtalens geografiske virkeområde. Avtalen omfatter ikke Svalbard, med unntak av handel med varer.

Artikkel 1.3 fastslår at avtalen gjelder handel og økonomiske forhold mellom de enkelte EFTA-statene på den ene siden og Malaysia på den andre, og ikke handelsrelasjonene mellom de enkelte EFTA-statene. Artikkelen fastslår videre at Sveits skal representere Liechtenstein i saker som er omfattet av traktaten av 29. mars 1923, som etablerer en tollunion mellom disse to statene.

Artikkel 1.4 bekrefter partenes rettigheter og forpliktelser under WTO-avtalen og øvrige avtaler forhandlet under WTO, og andre internasjonale avtaler som de er part i. Dersom en av partene mener at opprettholdelsen eller opprettelsen av en tollunion, frihandelsområde, grensehandelsordning eller annen preferensiell avtale endrer handelsregimet som følger av handelsavtalen, kan denne parten be om konsultasjoner med sikte på å komme frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning.

Artikkel 1.5 fastslår partenes plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å oppfylle sine forpliktelser under avtalen, og fastslår partenes plikt til å sikre at sine respektive sentrale, regionale og lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av delegert offentlig myndighet, overholder avtalens forpliktelser.

Artikkel 1.6 fastslår at partene skal kunngjøre, eller på annen måte gjøre offentlig tilgjengelig, lover, forskrifter, rettsavgjørelser, forvaltningsvedtak som får generell anvendelse og partenes internasjonale avtaler som kan påvirke anvendelsen av avtalen. Partene skal omgående svare på konkrete spørsmål og på forespørsel utlevere informasjon som gjelder forannevnte, med forbehold om informasjon som er fortrolig. Der en part avgir informasjon og utpeker denne som konfidensiell, skal mottakende part behandle dette som konfidensiell informasjon

4.2 Handel med varer

Artikkel 2.1 viser til at kapitlet dekker handel med industrivarer inkludert fisk, som beskrevet i vedlegg II.

Artikkel 2.2 inneholder definisjoner av varer med opprinnelse, varer og importavgifter.

Artikkel 2.3 omhandler eliminering av tollavgift på import. Når avtalen trer i kraft skal Malaysia eliminere eller redusere tollavgiften i henhold til vedlegg III. EFTA-statene eliminere all tollavgift for malaysiske opprinnelsesvarer som faller inn under omfanget av artikkel 2.1. Videre skal ingen av partene kunne introdusere ny tollavgift overfor hverandre.

Artikkel 2.4 fastslår at artikkel VII i GATT 1994 (beregning av tollavgiftsverdi) og første del av avtalen om gjennomføring av artikkel VII i GATT 1994, innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.5 fastslår at artikkel XI i GATT 1994 (kvantitative restriksjoner) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer. Dersom en part iverksetter kvantitative handelsrestriksjoner i tråd med artikkel XI:2 i GATT 1994, skal dette notifiseres. Tiltak som iverksettes i medhold av artikkel XI:2 i GATT 1994 skal begrenses i tid, være ikke-diskriminerende, åpent, ikke være mer omfattende enn nødvendig og ikke skape unødvendige hindringer for handel mellom partene.

Artikkel 2.6 viser til at bestemmelser om opprinnelsesregler reguleres i vedlegg I.

Artikkel 2.7 fastslår at klassifisering av varer skal være i henhold til det harmoniserte varebeskrivelses- og kodesystemet («HS»).

Artikkel 2.8 fastslår at artikkel VIII i GATT 1994 (gebyrer og formaliteter) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.9 fastslår at artikkel III i GATT 1994 (intern beskatning) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.10 slår fast at partene som følge av de periodiske oppdateringene av HS-systemet skal oppdatere sine vedlegg og avtalens produktspesifikke regler. En slik oppdatering skal gjøres uten at det forverrer eller forringer konsesjonene gitt i avtalen. Dersom en eller flere parter uttrykker bekymring for hvordan dette er gjort, skal den andre part forsøke å adressere dette.

Artikkel 2.11 fastslår at partene, for å overvåke avtalens implementering og beregne utnyttelsen av tollavgiftspreferansene gitt under avtalen, årlig skal utveksle importstatistikk og preferanse-tollavgiftssatser samt anvendte mestbegunstigelses-tollavgiftssatser (MFN).

Artikkel 2.12 fastslår at det opprettes en underkomité for handel med varer, med et mandat som følger av vedlegg VIII.

Artikkel 2.13 stadfester at artikkel XVII i GATT 1994 (statlige handelsvirksomheter) og avtalen om tolkningen av artikkel XVII i GATT 1994 innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.14 fastslår at dersom en part har alvorlige vanskeligheter med betalingsbalansen eller det er umiddelbar fare for at slike vanskeligheter skal oppstå, tillates det at denne under noen forutsetninger og i tråd med vilkårene i GATT 1994 og WTO-overenskomsten om betalingsbalanse-bestemmelsene i GATT 1994, iverksetter begrensende tiltak med hensyn til kapitalflyt. Parten som dette gjelder, skal raskt informere de andre partene om dette.

Artikkel 2.15 viser til at avtalens forpliktelser om handelsfasilitering finnes i vedlegg VII.

Artikkel 2.16 fastslår at artikkel XX i GATT 1994 (generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 2.17 fastslår at artikkel XXI i GATT 1994 (nasjonal sikkerhet) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer

4.3 Handel med jordbruksvarer

Artikkel 3.1 stadfester at kapitlet omhandler handel med jordbruksvarer og viser til at varedekningen tilsvarer alle varer som ikke er listet i vedlegg II.

Artikkel 3.2 viser til at partenes tollavgiftskonsesjoner overfor hverandre for jordbruksvarer er beskrevet i vedlegg III – VI

Artikkel 3.3 stadfester at artiklene fra avtalens kapittel 2 om definisjoner, beregning av tollavgiftverdi, kvantitative restriksjoner, opprinnelsesregler og administrativt samarbeid, klassifisering av varer, gebyrer og formaliteter, intern beskatning, tekniske endringer, utveksling av handelsdata, underkomité for varer, statlige handelsvirksomheter, betalingsbalanse, handelsfasilitering, generelle unntak, nasjonal sikkerhet, kapittel 4 om tekniske handelshindre, kapittel 5 om veterinære og plantesanitære tiltak og kapittel 6 om handelstiltak, også skal gjelde for jordbruksvarer med nødvendige tilpasninger. Når det gjelder artikkelen om opprinnelsesregler, skal det for jordbruksvarer kun tillates bilateral kumulasjon mellom EFTA-statene og Malaysia.

Artikkel 3.4 stadfester at partene skal undersøke alle vanskeligheter som måtte oppstå i forbindelse med deres handel med jordbruksvarer og at de skal forsøke å finne løsning på disse gjennom dialog og konsultasjoner.

Artikkel 3.5 inneholder en klausul hvor partene påtar seg å søke å oppnå ytterligere liberalisering av handelen med jordbruksvarer. Partenes landbrukspolitikk og mulige sensitive produkter skal tas i betraktning ved en slik gjennomgang

4.4 Tekniske handelshindre

Artikkel 4.1 fastslår at formålet med kapitlet er å legge til rette for varehandel mellom partene gjennom å utveksle informasjon om tekniske reguleringer, standarder, og systemer for produktgodkjenning. Artikkelen fastslår videre at formålet med kapitlet er å fjerne og redusere tekniske handelshindre og å løse handelsproblemer mellom partene.

Artikkel 4.2 fastslår at kapitlet gjelder forberedelse, vedtak og anvendelse av standarder, tekniske reguleringer og godkjenningsprosedyrer som innvirker på handelen mellom partene, unntatt SPS-relaterte krav og krav stilt i forbindelse med offentlige anskaffelser.

Artikkel 4.3 fastslår at når ikke annet fremgår gjelder reglene i WTOs TBT-avtale, som innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige endringer.

Artikkel 4.4 fastslår at standarder avgitt av en rekke navngitte internasjonale standardsettende organisasjoner, skal anses relevante ved tolkningen av TBT-avtalens artikkel 2.4.

Artikkel 4.5 fastslår at varer som oppfyller en parts relevante tekniske reguleringer fritt kan forflyttes på denne partens territorium. Artikkelen slår videre fast en parts plikt til straks å varsle den eksporterende part om årsaken dersom varer holdes igjen ved grensen eller fjernes fra markedet.

Artikkel 4.6 fastslår at partene anerkjenner en rekke navngitte mekanismer for aksept av resultatet av hverandres prosedyrer for samsvarsvurdering. Artikkelen fastslår videre partenes plikt til ikke å innføre eller anvende prosedyrer for samsvarsvurdering som skaper unødige handelshindre. Ved krav om positiv forsikring om samsvar, skal partene oppfordre til godkjenning av produsentgitt samsvarserklæring basert på internasjonale standarder.

Artikkel 4.7 fastslår partenes plikt til å samarbeide, blant annet i flere navngitte fora og gjennom utveksling av ulike typer informasjon, for å øke forståelsen av hverandres systemer og legge til rette for adgang til hverandres markeder.

Artikkel 4.8 fastslår partenes plikt til å konsultere om tiltak innført av en part som en annen part mener innvirker eller vil innvirke på handelen mellom partene. Konsultasjonene skal gjennomføres innen 40 dager etter at anmodning om slik konsultasjon er mottatt.

Artikkel 4.9 fastslår at partene er enige om vedlegg om elektriske produkter, god laboratoriepraksis, god tilvirkningspraksis for legemidler, og produktmerking, for å fjerne og redusere tekniske handelshindre, inkludert å unngå unødige, byrdefulle samsvarsvurderingsprosedyrer for disse sektorene. Artikkelen fastslår at partene i fremtiden kan inngå flere slike sektorspesifikke vedlegg.

Artikkel 4.10 fastslår at partene senest innen tre år etter avtalens ikrafttredelse, og deretter når en part ber om det, skal gjennomgå kapitlet om TBT med sikte på å utvide de bedre vilkår som en part har gitt EU, til partene i avtalen. Slike bedre vilkår kan være sektorspesifikke arrangement.

Artikkel 4.11 fastslår at partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon om tekniske reguleringer

4.5 Veterinære og plantesanitære tiltak

Artikkel 5.1 fastslår at partene skal fremme gjennomføringen av WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen). Partene skal legge til rette for handel samt ta opp, med sikte på å finne løsninger, handelshindringer som påvirker bilateral handel innenfor rammen av dette kapitlet.

Artikkel 5.2 fastslår at dette kapitlet får anvendelse på veterinære og plantesanitære tiltak som direkte eller indirekte kan påvirke handelen mellom partene.

Artikkel 5.3 bekrefter rettigheter og forpliktelser partene har overfor hverandre i henhold til SPS-avtalen, og slår fast at SPS-avtalen innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger

Artikkel 5.4 stadfester at internasjonale standarder skal forstås slik de er definerte i vedlegg A, artikkel 3, i SPS-avtalen.

Artikkel 5.5 fastslår at partene er enige om å bruke systemrevisjon som den foretrukne evalueringsmetoden. Inspeksjon av anlegg i eksportlandet kan være en del av revisjonen. Inspeksjon og systemrevisjon skal baseres på internasjonale standarder. Kostnadene ved revisjon skal bæres av den importerende part, med mindre partene ikke beslutter noe annet. Videre fastslår bestemmelsen tidsfrister for dialogen etter revisjon.

Artikkel 5.6 fastslår at partene skal samarbeide for å minske omfanget av helsesertifikater så langt det er mulig. Når det kreves helsesertifikater, bør de være i tråd med internasjonale standarder og være tilgjengelig på engelsk. Partene skal, på forespørsel, gi hverandre utfyllende begrunnelse for det nye eller endrede helsesertifikater. Den eksporterende parten skal gis rimelig tid for å tilpasse seg de nye kravene.

Artikkel 5.7 fastslår at partene skal styrke sitt samarbeid for å øke den gjensidige forståelsen av deres respektive systemer og legge til rette for markedsadgang. Partene skal utforske mulighetene for videre samarbeid og informasjonsutveksling om sanitære og plantesanitære spørsmål av gjensidig interesse i samsvar med formålet i dette kapitlet. Med referanse til artikkel 5.1, skal partene søke å utvide samarbeidet i samsvar med kapittel 13 (samarbeid og kapasitetsbygging). Partene skal sørge for at SPS regelverk er tilgjengelig på internett, og etter forespørsel tilgjengeliggjøre ytterligere informasjon på engelsk. På forespørsel, og uavhengig av partenes forpliktelser etter SPS-avtalen, skal partene begrunne nye SPS regelverk overfor hverandre.

Artikkel 5.8 fastslår at partene skal sikre fri bevegelse av varer som oppfyller de relevante sanitære og plantesanitære krav. Varene er underlagt nasjonale lover og forskrifter som gjelder for Vest-Malaysia og Øst-Malaysia (Sabah og Sarawak).

Artikkel 5.9 fastslår at importkontrollen skal være risikobasert og at den skal gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte. Partene skal gjennomføre den veterinære grensekontrollen så lite handelsrestriktiv og så raskt som mulig. Klareringsprosessen for varer som ikke er underlagt tilfeldige og rutinemessige kontroller, skal gjennomføres uten unødig forsinkelse. Varer som er underlagt tilfeldige og rutinemessige kontroller, skal ikke holdes tilbake i påvente av testresultater. Importøren skal informeres om varer som holdes tilbake og årsaken til dette. Dersom varer avvises ved grensen, skal hver part sørge for at importøren, eller dennes representant, kan anke avgjørelsen.

Artikkel 5.10 fastslår at en part som ønsker å løfte en problemstilling knyttet til dette kapitlet, kan en be om konsultasjoner. Slike konsultasjoner skal finne sted uten unødig forsinkelse, i et format partene blir enige om, med sikte på å finne gjensidig akseptable løsninger. Partene skal forsøke å løse saken. Den felles komité kan informeres.

Artikkel 5.11 fastslår at partene skal utveksle kontaktinformasjon for de relevante myndighetene, for å legge til rette for kommunikasjon og utveksling av informasjon. Partene skal varsle hverandre om endringer i kontaktinformasjonen.

4.6 Handelstiltak

Artikkel 6.1 fastslår at partenes rettigheter og forpliktelser relatert til subsidier og utjevningstiltak skal reguleres av artikkel VI og XVI i GATT 1994 og av WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak. Før en part iverksetter undersøkelser for å fastslå eksistensen, graden og effekten av påståtte subsidier i en annen part, skal den parten som vurderer iverksettelse av en undersøkelse, skriftlig underrette den parten som kan bli gjenstand for undersøkelse, og åpne for en konsultasjonsperiode på 25 dager med sikte på å komme til en omforent løsning. Konsultasjoner skal finne sted innen 15 dager etter at underrettelsen er mottatt. Med mindre partene avtaler noe annet, skal konsultasjonene finne sted i Den blandede komité.

Artikkel 6.2 fastslår at rettigheter og forpliktelser knyttet til antidumping skal reguleres av artikkel VI i GATT 1994 og WTO-avtalen om antidumping, med de begrensninger som følger av artikkelens nr. 2-6, og at partene vil bestrebe å unngå å innføre slike tiltak mot hverandre.

Artikkelen fastslår partenes notifiseringsplikt ved igangsetting av undersøkelse, plikt til å åpne for konsultasjoner gjennom hele undersøkelsesperioden, forbud mot å innføre et nytt tiltak mot samme vare fra samme avtalepart før det er gått ett år, plikt til å anvende det laveste nivået på antidumpingavgift som er nødvendig for å fjerne skade for hjemlig industri og forbud mot å nulle ut eksportpriser som er over hjemmemarkedsprisen ved beregning av dumpingmarginene (såkalt zeroing).

Fem år etter avtalens ikrafttredelse skal Den blandede komité vurdere hvorvidt artikkelens innhold fortsatt er nødvendig.

Artikkel 6.3 stadfester at globale beskyttelsestiltak mellom partene skal reguleres av artikkel XIX i GATT 1994 og WTO-avtalen om beskyttelsestiltak, med unntak for det som fremkommer i artikkelens nr. 2. Tiltak skal ikke ramme import av opprinnelsesprodukter fra en annen part, dersom slike varer ikke forårsaker alvorlig skade eller trussel om dette, hvor det spesifiseres at andelen import fra den parten ikke kan overstige tre prosent av total import av denne varen.

Artikkel 6.4 fastslår at en part kan iverksette bilaterale beskyttelsestiltak hvis partens industri i en overgangsperiode, i utgangspunktet definert som fem år fra avtalens ikrafttredelse, blir eller kan bli sterkt skadelidende som et resultat av reduserte eller eliminerte tollavgiftssatser som følge av avtalen. Slike beskyttelsestiltak kan kun iverksettes på bakgrunn av en undersøkelse gjennomført i tråd med WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. Beskyttelsestiltak kan bestå i å øke tollavgiftssatsen for det gjeldende produktet. En part som ønsker å iverksette bilaterale beskyttelsestiltak under denne artikkelen, må øyeblikkelig underrette de andre partene.

I utgangspunktet kan ikke bilaterale beskyttelsestiltak opprettholdes lenger enn ett år. I unntakstilfeller kan tiltaket forlenges med to år, men da forutsatt kompensasjon av den part som tiltaket rammer. Etter at tiltaket er avsluttet skal tollavgiftssatsen være på det nivået den ville ha vært uten tiltaket. Det er ikke anledning til å anvende tiltak mot et produkt som tidligere har vært gjenstand for tiltak. Midlertidige beskyttelsestiltak kan iverksettes i kritiske situasjoner. Ethvert midlertidig beskyttelsestiltak skal avsluttes innen 200 dager.

4.7 Handel med tjenester

Artikkel 7.1 fastslår at kapitlet gjelder partenes tiltak som påvirker handel med tjenester. Artikkelen definerer at parter i dette kapitlet inkluderer sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter, samt ikke-statlige organer i utøvelsen av myndighet delegert til dem av sentrale, regionale eller lokale administrative enheter eller myndigheter. Artikkelen fastslår at kapitlet ikke får anvendelse på offentlige anskaffelser, subsidier og tilskudd, offentlige tjenester og lufttransporttjenester som har betydning for trafikkrettigheter, med unntak av reparasjon og vedlikeholdstjenester for fly, salg av lufttransporttjenester, reservasjonssystemer, samt drift av flyplasser og bakketjenester.

Artikkel 7.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 7.3 forplikter partene, med unntak gitt i listen over unntak fra bestevilkårsbehandling (MFN) i vedlegg XIV (Unntak fra bestevilkårsbehandling), til å gi hverandres tjenester og tjenestetilbydere minst like gode vilkår, med hensyn til alle tiltak som påvirker tilbudet av tjenester, som gis tilsvarende tjenester og tjenestetilbydere fra land som ikke er part i avtalen. Dette gjelder ikke vilkår en part gir på grunnlag av andre avtaler som er rapportert under GATS artikkel V eller avtaler om felles arbeidsmarked i henhold til GATS artikkel V bis. Dersom en part inngår en ny slik avtale, skal den på forespørsel av en annen part til denne handelsavtalen gi den andre parten tilstrekkelig anledning til å forhandle om å motta tilsvarende forpliktelser.

Artikkel 7.4 fastslår at med hensyn til markedsadgang gjennom de leveringsmåtene som inngår i artikkel 7.2 om definisjoner, skal hver avtalepart gi enhver annen avtalepart ikke er mindre fordelaktig behandling enn beskrevet under de krav, begrensninger og forutsetninger som det er enighet om og er beskrevet i bindingslisten. Artikkelen fastsetter noen spesifikke krav, begrensninger og forutsetninger som avtalepart ikke kan anvende om annet ikke fremgår av bindingslisten.

Artikkel 7.5 fastslår at på sektorer avtalepart har ført inn i sin bindingsliste, og med gjenstand til forutsetninger og kvalifikasjoner beskrevet der, skal avtaleparten ikke behandle tjenesteyter fra en annen avtalepart mindre fordelaktig enn det behandler egne like tjenester og tjenesteytere. Artikkelen presiserer at en avtalepart kan oppfylle disse vilkårene ved å tilby formelt like eller ulike vilkår, og at formelt identiske eller formelt ulike vilkår skal anses å være mindre fordelaktig behandling dersom det medfører konkurransefordeler til egne like tjenester eller tjenesteytere.

Artikkel 7.6 fastslår at avtalepartene kan forhandle frem forpliktelser som angår handel med tjenester som ikke skal føres inn i bindingslisten i henhold til artikkel 7.4 eller 7.5. Slike forpliktelser skal føres i kolonnen for tilleggsforpliktelser i bindingslisten.

Artikkel 7.7 fastslår at myndighetstiltak som påvirker handel med tjenester skal forvaltes på en rimelig, objektiv og upartisk måte. Artikkelen pålegger partene at kvalifikasjonskrav og – prosedyrer, tekniske standarder og lisenskrav skal være basert på objektive og transparente kriterier.

Artikkel 7.8 forplikter parter som gjennom avtale eller på eget initiativ innrømmer godkjennelse av utdannelse, krav eller kvalifikasjoner med stater som ikke er part i avtalen, å gi partene til handelsavtalen anledning til å forhandle tilsvarende ordninger. Enhver slik avtale eller godkjennelse skal være i samsvar med WTO-avtalen, derunder GATS artikkel VII (godkjenninger) avsnitt 3.

Artikkel 7.9 gjelder tiltak for personer som er en av partenes tjenestetilbydere og personer som er ansatt hos en tjenestetilbyder for å kunne tilby tjenesten. Artikkelen slår fast at personer som er omfattet av spesifikke forpliktelser skal gis adgang til å tilby tjenester i henhold til disse forpliktelsene. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke gjelder tiltak angående personers adgang til å søke arbeid eller statsborgerskap, bosetting eller oppholdstillatelse på permanent basis. Artikkelen presiserer at kapitlet ikke skal være til hinder for å regulere adgang og midlertidig opphold forutsatt at reguleringen uthuler fordelene som fremgår av avtalepartenes spesifikke forpliktelser.

Artikkel 7.10 pålegger partene å publisere alle relevante tiltak som får generell anvendelse som angår eller påvirker kapitlets virkemåte, inkludert internasjonale avtaler som angår eller påvirker handel med tjenester. Artikkelen presiserer at intet i kapitlet medfører at parter pålegger publisering av informasjon undergitt konfidensialitet, eller som kan forhindre rettsforfølgelse eller på andre måter er i strid med allmenne samfunnsinteresser.

Artikkel 7.11 fastslår at partene skal sikre at tjenesteyter som har monopolrettigheter ikke i sin monopolvirksomhet opptrer i strid med artikkel 7.3 eller forpliktelsene i bindingslisten.

Artikkel 7.12 fastslår at avtalepartene anerkjenner at visse andre forretningsskikker enn de som er behandlet i artikkel 7.11 kan begrense konkurransen og slik begrense handel med tjenester. En avtalepart skal på forespørsel av en annen avtalepart, delta i konsultasjoner med hensikt om å eliminere slik forretningspraksis.

Artikkel 7.13 fastslår at med unntak for de omstendigheter som er nevnt i artikkel 5.14, skal en part ikke legge restriksjoner på internasjonale overføringer og betalinger for løpende transaksjoner med en annen part. Slike betalinger og overføringer skal gjøres enhver konvertibel valuta til valutaverdien som gjelder på tidspunktet for overføringen. Artikkelen presiserer at disse forpliktelsene ikke forhindrer avtalepart å nekte eller forsinke overføringer ved begrunnet, ikke-diskriminerende og i god tro anvendelse av nasjonale regler som for eksempel gjelder konkurs, beslag etter lovbrudd, finansiell rapporteringsplikt eller domstolsbehandling. Artikkelen skal ikke innvirke på avtalepartenes rettigheter eller forpliktelser som følger av artiklene i Det internasjonale pengefondet.

Artikkel 7.14 fastslår at i tilfelle alvorlige betalingsbalanse og eksterne økonomiske vanskeligheter eller trusler om slike, kan en part vedta eller opprettholde restriksjoner på handel med tjenester, inkludert betalinger eller overføringer for transaksjoner. Det erkjennes at spesielt press på betalingsbalansen til en part i ferd med økonomisk utvikling eller økonomisk overgang, kan nødvendiggjøre bruk av restriksjoner, for å sikre, blant annet, opprettholdelse av et nivå av finansielle reserver som er tilstrekkelig for gjennomføringen av dens program for økonomisk utvikling eller økonomisk overgang. Begrensningene nevnt skal ikke diskriminere mellom avtaleparter og ikke-avtaleparter, og være i samsvar med vedtektene til Det internasjonale pengefondet.

Artikkel 7.15 bestemmer at, med forbehold om at tiltak ikke anvendes på en måte som vil utgjøre vilkårlig eller uforsvarlig diskriminering mellom land der lignende forhold råder, eller en skjult restriksjon på handel med tjenester, skal ingenting i dette kapitlet tolkes slik at det hindrer tiltak som er nødvendige for å beskytte offentlig moral, offentlig orden, eller menneskers, dyrs eller planters liv eller helse. Det samme gjelder nødvendige tiltak truffet for å sikre samsvar med nasjonale lover eller forskrifter som ikke er i strid med bestemmelsene i denne avtalen, inkludert de som gjelder forebygging av villedende og uredelig forretningspraksis eller for å håndtere virkningene av mislighold på tjenestekontrakter, eller er nødvendige for å ivareta personvern eller sikkerhet.

Artikkelen presiserer at, forutsatt at forskjellsbehandling tar sikte på å sikre rettferdig eller effektiv ileggelse eller innkreving av direkte skatter med hensyn til tjenester eller tjenesteleverandører fra andre parter, og med forbehold om at tiltakene ikke anvendes på en måte som vil utgjøre vilkårlig eller uforsvarlig diskriminering mellom land der lignende forhold råder, eller en skjult restriksjon på handel med tjenester, vil den forskjellsbehandlingen ikke være i strid med artikkel 7.5. Artikkelen presiserer også at forskjellsbehandling mellom land i strid med artikkel 7.3 ikke er i strid med avtalen, forutsatt at forskjellsbehandlingen er et resultat av en skatteavtale som parten er bundet av.

Artikkel 7.16 fastsetter at ingenting i dette kapitlet skal forstås å kreve at avtaleparter må offentliggjøre informasjon som er i strid med avtalepartens sikkerhetsinteresser. Artikkelen fastsetter også at kapitlet ikke skal forstås å hindre en avtalepart i å gjennomføre handlinger som den anser som nødvendig for å beskytte sine vesentlige sikkerhetsinteresser, knyttet til levering av tjenester til militær virksomhet eller knyttet til nukleære materialer eller er tatt i krigstid eller annen internasjonal nødsituasjon. Artikkelen presiserer at kapitlet ikke skal forstås å hindre en avtalepart i å gjennomføre sanksjoner i medhold av De forente nasjoners pakt for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet.

Artikkel 7.17 fastslår at hver parts spesifikke forpliktelser etter artikkel 7.5 (markedsadgang), 7.6 (nasjonal behandling) og 7.7 (tilleggsforpliktelser) fremgår av vedlegg XIII (bindingslister).

Artikkel 7.18 fastslår at partene, dersom en av partene retter skriftlig forespørsel om det, innen tre måneder skal holde konsultasjoner for å vurdere endringer eller tilbaketrekking av en spesifikk forpliktelse i den forespørrende partens bindingsliste. Siktemålet for konsultasjonene skal være å sikre et generelt nivå på forpliktelsene som er minst like godt som det var før konsultasjonene. Artikkelen fastslår videre at artikkel 14.2 (Den blandede komité) og artikkel 16.2 (endringer) kommer til anvendelse ved endring av bindingslistene.

Artikkel 7.19 forplikter partene til minst hvert femte år å gjennomgå sine bindingslister og lister over unntak fra bestevilkårsbehandling, med sikte på ytterligere liberalisering av handelen med tjenester mellom partene. Den første gjennomgangen skal finne sted senest fem år etter avtalens ikrafttredelse.

Artikkel 7.20 fastslår at en avtalepart som mener seg skadelidende av en subsidie gitt av en annen avtalepart kan be om konsultasjoner. Artikkelen presiserer at ingen part kan benytte voldgift i henhold til kapittel 15 (tvisteløsning) om forespørsel eller konsultasjoner gjennomført i medhold av artikkelen.

Artikkel 7.21 fastslår at en avtalepart kan nekte fordeler under dette kapitlet dersom avtaleparten fastslår at tjenesten leveres av en tjenesteyter som er eid eller kontrollert av en person i et tredjeland som den avtaleparten som nekter fordeler ikke har diplomatiske relasjoner med, eller har innført restriksjoner mot som kan bli brutt eller omgått om kapitlet fikk anvendelse.

Artikkel 7.22 fastslår at vedleggene XV (finansielle tjenester), XVI (telekommunikasjonstjenester), XIII (bindingslister), XIV (unntak fra bestevilkårsbehandling), utgjør en integrert del av dette kapitlet.

4.8 Investeringer

Artikkel 8.1 fastslår kapitlets virkeområde. Kapitlet gjelder kommersiell tilstedeværelse i alle sektorer som angis i kapitlets vedlegg XVII (dekkede sektorer). Det gjøres unntak for kommersiell tilstedeværelse i tjenestesektorer som fastsatt i artikkel 7.1 av avtalen. Kapitlet skal være uten innvirkning på tolkning eller anvendelse av internasjonale avtaler på investerings- og skatteområdet som en eller flere EFTA-medlemsstater og Malaysia er part i. Artikkelen slår videre fast at kapitlet ikke får anvendelse for offentlige anskaffelser eller subsidier og tilskudd som gis av en avtalepart.

Artikkel 8.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet, herunder hva som menes med juridisk person, fysisk person og kommersiell tilstedeværelse.

Artikkel 8.3 forplikter partene til å behandle fysiske og juridiske personer fra en annen avtalepart, og deres kommersielle tilstedeværelse, på en minst like fordelaktig måte som de behandler sine egne fysiske og juridiske personer, i tilsvarende situasjoner (nasjonal behandling). Unntak fra forpliktelsen er tatt i partenes reservasjonsliste inntatt i vedlegg XVIII (reservasjonsliste).

Artikkel 8.4 fastslår at nasjonal behandling etter artikkel 6.3 ikke skal gjelde for de områder det er tatt forbehold for i vedlegg XVIII (reservasjonsliste). Bestemmelsen angir også prosedyrer for endringer i reservasjonslisten.

Artikkel 8.5 forplikter partene til, innenfor rammene av sine lover og forskrifter, å tillate personer fra en annen avtalepart, og nøkkelpersonell ansatt av en fysisk eller juridisk person fra en annen avtalepart, midlertidig tilgang til og opphold i sitt territorium for å utføre aktiviteter i forbindelse med kommersiell tilstedeværelse. Det samme gjelder for ektefelle og mindreårige barn til slike personer.

Artikkel 8.6 fastslår at partene anerkjenner deres rett til å regulere for å oppnå legitime politiske målsettinger, som ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Partene er enige om at de ikke skal senke, eller tilby seg å senke, standardene i slik regulering for å tiltrekke seg investeringer.

Artikkel 8.7 fastslår at en part som mener seg negativt påvirket av en subsidie i en annen part, kan anmode om konsultasjoner om dette. Slike anmodninger skal gis velvillig vurdering. Partene skal ikke ha tilgang til avtalens tvisteløsningsmekanisme i slike saker.

Artikkel 8.8 fastslår at alle relevante offentlige tiltak (lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsvedtak av generell anvendelse) som berører forhold under dette kapitlet, umiddelbart skal publiseres eller på annen måte gjøres offentlig tilgjengelig, unntatt i unntakstilfeller. Det samme gjelder internasjonale avtaler av betydning for kommersiell tilstedeværelse i ikke-tjeneste sektorer, som avtalepartene er del av. Ingenting i dette kapitlet forplikter avtalepartene til å dele konfidensiell informasjon.

Artikkel 8.9 fastslår at en part ikke skal anvende restriksjoner på løpende transaksjoner og kapitalbevegelser relatert til kommersiell tilstedeværelse som dekkes av kapitlet. Unntakssituasjoner fra dette er beskrevet i artikkel 8.10 (restriksjoner for å sikre betalingsbalansen). Det fastslås at rettigheter og forpliktelser under IMF-avtalen ikke påvirkes av dette kapitlet.

Artikkel 8.10 regulerer partenes tilgang til å anvende restriksjoner for å beskytte betalingsbalansen. Slike restriksjoner skal ikke diskriminere partene i denne avtalen sammenlignet med tredjeland, skal være i overensstemmelse med bestemmelsene i IMF-avtalen, skal unngå unødvendig skade på avtalepartenes kommersielle, økonomiske eller finansielle interesser, skal ikke overstige det som er nødvendig for å håndtere den aktuelle situasjonen og skal være midlertidige samt fases progressivt ut når situasjonen bedrer seg.

Artikkel 8.11 fastslår at unntakene i artikkel XIV i GATS samt innledningen til og bokstav f) og g) i artikkel XX i GATT (generelle unntak) innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 8.12 fastslår at unntakene i artikkel XIVbis i GATS og bokstav b) (ii) i artikkel XXI av GATT (sikkerhetsunntak), innlemmes i og gjøres til en del av avtalen, med de nødvendige tilpasninger.

Artikkel 8.13 fastslår at partene jevnlig skal gjennomgår kapitlet, innenfor rammen av Den blandede komité, med mål om å videreutvikle partenes forpliktelser.

Artikkel 8.14 fastslår at en avtalepart kan nekte fordeler under dette kapitlet til en statsborger av et tredjeland, eller til en juridisk person som er eid eller kontrollert av et tredjeland eller av en person fra et tredjeland, dersom avtaleparten som nekter fordeler ikke har diplomatiske relasjoner med det aktuelle tredjelandet eller har innført restriksjoner for opprettholdelse av internasjonal fred og sikkerhet, inkludert beskyttelse av menneskerettighetene, som kan bli brutt eller omgått dersom den aktuelle personen ble gitt fordeler under kapitlet.

4.9 Immaterialrettigheter

Artikkel 9.1 sikrer ikke-diskriminerende vilkår for beskyttelse av immaterialrettigheter. Det er presisert at dette gjelder både nasjonal behandling og bestevilkårsbehandling, med slike unntak som WTO-avtalen om handelsmessige sider ved immaterialrettigheter (TRIPS) åpner for. Bestemmelsene i avtalens vedlegg XIX fastsetter det nærmere innholdet i beskyttelsen av de forskjellige kategoriene av immaterialrettigheter.

Artikkel 9.2 viser til at partene i avtalen kan gjennomføre regelverk som er mer omfattende enn det som er nedfelt i dette kapitlet og vedlegget, forutsatt at beskyttelsen som følger av regelverket ikke er i strid med dette kapitlet og vedlegget. Det fremgår videre av bestemmelsen at partene selv bestemmer gjennomføringsmetode for forpliktelsene innenfor deres eget rettssystem

4.10 Offentlige anskaffelser

Artikkel 10.1 fastslår kapitlets virkeområde og dekningsomfang.

Artikkel 10.2 definerer en rekke begreper som er sentrale for forståelsen av kapitlet.

Artikkel 10.3 beskriver de generelle unntakene fra kapitlet, for eksempel tiltak som gjøres for å beskytte miljøet, og sikkerhetsunntak for tiltak som gjøres for å beskytte viktige sikkerhetsinteresser ved innkjøp av våpen, ammunisjon eller krigsmateriell, og ved innkjøp som regnes som uunnværlig for nasjonale sikkerhets- eller forsvarsformål.

Artikkel 10.4 forbyr diskriminerende tiltak mot varer eller tjenester fra en avtalepart, sammenlignet med lokale varer og tjenester. Det er heller ikke adgang til å diskriminere mellom lokale selskaper på grunnlag av andel utenlandsk eierskap eller lokale tilbyderes bruk av varer eller tjenester fra utlandet.

Artikkel 10.5 fastslår at partene i størst mulig grad skal benytte seg av elektroniske kommunikasjonsmidler.

Artikkel 10.6 omhandler gjennomføringen av dekkede anskaffelser. Artikkelen fastslår at dekkede anskaffelser skal gjennomføres på en transparent og upartisk måte som er i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet, og som unngår interessekonflikter og forebygger korrupsjon.

Artikkel 10.7 omhandler opprinnelsesregler. Artikkelen fastslår at det ikke skal benyttes opprinnelsesregler som avviker fra de som benyttes i andre tilfeller ved normalt handelssamkvem.

Artikkel 10.8 omhandler gjenkjøpsavtaler. En part skal ikke be om, ta hensyn til, pålegge eller fremtvinge gjenkjøpsavtaler.

Artikkel 10.9 fastslår at partene skal offentliggjøre tiltak som får generell anvendelse og gjelder dekkede anskaffelser, samt opplysninger om endring av slike tiltak.

Artikkel 10.10 forplikter partene til å offentliggjøre en kunngjøring av konkurranser om offentlige anskaffelser i de opplistede mediene, med unntak for enkelte situasjoner beskrevet. Artikkelen omtaler hva som skal være beskrevet i en kunngjøring, og på hvilken måte denne skal legges ut.

Artikkel 10.11 beskriver hvilke krav til deltakelse som kan stilles til leverandørene i en anbudskonkurranse. Artikkelen beskriver videre på hvilke grunnlag en leverandør kan avvises.

Artikkel 10.12 beskriver registreringssystemer og kvalifikasjonsprosedyrer, beskriver krav ved bruk av lister over godkjente leverandører, og inneholder regler for informasjon om oppdragsgivers beslutninger.

Artikkel 10.13 beskriver krav til konkurransegrunnlaget. Artikkelen fastslår blant annet at offentlige oppdragsgivere skal gjøre tilgjengelig for leverandørene all informasjon som er nødvendig for at leverandørene skal kunne forberede og levere sine tilbud.

Artikkel 10.14 beskriver krav til tekniske spesifikasjoner. Artikkelen angir at en oppdragsgiver ikke skal utarbeide, fastsette eller anvende en teknisk spesifikasjon eller fastsette en prosedyre for samsvarsvurdering, som har som formål eller virkning å skape hindringer i handelen mellom partene.

Artikkel 10.15 beskriver krav til endringer i konkurransegrunnlaget og tekniske spesifikasjoner.

Artikkel 10.16 fastslår at partene skal operere med tidsfrister for mottak av forespørsel om å delta og mottak av tilbud i henhold til bestemmelsen og vedlegg.

Artikkel 10.17 beskriver vilkårene og prosedyrene for konkurranse uten forutgående kunngjøring. Denne anbudsprosedyren kan kun benyttes ved de opplistede forholdene. Det er en forutsetning at bestemmelsen ikke brukes til å unngå konkurranse mellom leverandører, eller på annen måte forskjellsbehandle leverandører fra en annen part eller beskytte innenlandske leverandører.

Artikkel 10.18 beskriver krav til informasjonsutsendelse i forkant av at en elektronisk auksjon igangsettes.

Artikkel 10.19 åpner for at dekkede anskaffelser kan skje etter forhandlinger. Det skal ikke under forhandlingene diskrimineres mellom deltakende leverandører.

Artikkel 10.20 fastlegger regler for behandlingen av mottatte tilbud. En oppdragsgiver skal motta, åpne og behandle alle tilbud i henhold til prosedyrer som sikrer at anskaffelsesprosessen er rettferdig og upartisk, og at tilbudene behandles fortrolig.

Artikkel 10.21 fastlegger regler for tildelingen av kontrakt. Kontrakten skal tildeles til den leverandøren som, basert utelukkende på tildelingskriteriene fastsatt i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, har inngitt det mest fordelaktige tilbudet, eller dersom pris er det eneste kriteriet, laveste pris.

Artikkel 10.22 fastslår at leverandører som deltar i anbudskonkurranser skal informeres om hvem som skal tildeles kontrakt. De har også krav på en begrunnelse for hvorfor ikke deres tilbud ble valgt, dersom de ber om dette. Artikkelen sier videre at konkurranseresultatet skal kunngjøres, og det beskrives hvilke minimumsopplysninger som skal fremgå av kunngjøringen.

Artikkel 10.23 fastslår at en part på oppfordring raskt skal fremskaffe all nødvendig informasjon for å avgjøre om en anskaffelse ble utført rettferdig, upartisk og i overensstemmelse med bestemmelsene i dette kapitlet.

Artikkel 10.24 omhandler leverandørenes klagerettigheter ved brudd på bestemmelsene i dette kapitlet og prosedyrene for klager.

Artikkel 10.25 fastslår at hvis en part gjør endringer i dekningsområdet under dette kapitlet eller mindre endringer i sine bindingslister, skal de andre partene underrettes skriftlig om slike endringer, og det skal tilbys en akseptabel kompensasjonsjustering slik at nivået på dekningsområdet opprettholdes. Kompenserende justeringer er ikke nødvendig i alle tilfeller.

Artikkel 10.26 forplikter partene til å sikre at det finnes strafferettslige eller administrative tiltak mot korrupsjon i offentlige anskaffelser, inkludert muligheten til å utestenge leverandører som har begått ulovlige handlinger. Partene skal også ha retningslinjer for å forhindre eller håndtere interessekonflikter hos de som deltar i eller påvirker anskaffelsesprosesser.

Artikkel 10.27 stadfester partenes anerkjennelse av betydningen av å forenkle små- og mellomstore bedrifters deltagelse i offentlige anskaffelsesprosesser og tilrettelegger for informasjonsutvikling.

Artikkel 10.28 understreker viktigheten av samarbeid med mål om å oppnå mer forståelse for anskaffelsesrammeverket i partenes land. Bestemmelsen lister opp en rekke områder partene skal søke å samarbeide.

Artikkel 10.29 fastslår at partene skal informere om kontaktpunkter for kapitlet.

Artikkel 10.30 slår fast at partene skal gjennomgå kapitelet for å oppnå bedre dekning. Dette skal gjennomføres første gang fem år etter ikrafttredelse, deretter hvert tredje og et halvt år.

Artikkel 10.31 redegjør for implementering av avtalen og hvilke overgangstiltak som kan gjennomføres. Bestemmelsen slår fast at Malaysia i avtale med partene kan innføre enkelte overgangstiltak som må være transparent. Tiltak er nærmere redegjort for i vedlegg.

4.11 Konkurranse

Artikkel 11.1 beskriver alminnelige prinsipper, definisjoner og definerer konkurransebegrensende adferd som (a) avtaler mellom foretak, alle beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og alle former for samordnet praksis mellom foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen og (b) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling.

Artikkel 11.2 beskriver virkeområdet for kapitlet og fastslår at det ikke er til hinder at det opprettes nasjonale unntak så lenge disse fremmer allmenne interesser og er transparent

Artikkel 11.3 fastslår at partene skal samarbeide om å hindre konkurransebegrensende adferd. Partene oppfordres til å utveksle informasjon om håndheving av konkurransereglene som kan ha en effekt på den andre partens interesser.

Artikkel 11.4 understreker at en part kan be om konsultasjoner gjennom Den blandede komité for å ta opp saker som faller under dette kapitlet.

Artikkel 11.5 slår fast at kapitlet ikke dekkes av avtalens tvisteløsningskapittel

4.12 Handel og bærekraftig utvikling

Artikkel 12.1 stadfester kapitlets kontekst og formål. Artikkelen viser til sentrale, internasjonale erklæringer med generelle prinsipper for miljø, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Den bekrefter videre sammenhengen mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern. Partene bekrefter sin forpliktelse til å fremme internasjonal handel på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

Artikkel 12.2 fastslår at kapitlet gjelder for tiltak vedtatt eller opprettholdt av partene som påvirker handel og investeringer relatert til arbeids- og miljøspørsmål, med mindre annet er spesifisert i kapitlet.

Artikkel 12.3 viser til partenes rett til å fastsette sitt beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsliv. Videre bindes partene til å søke å sikre at deres lovgivning, politikk og praksis bidrar og oppmuntrer til et høyt beskyttelsesnivå i overensstemmelse med standarder, prinsipper og avtaler referert til i kapitlet, og til å etterstrebe et ytterligere forbedret beskyttelsesnivå for miljø og arbeidsstandarder. Partene anerkjenner også viktigheten av å legge vitenskapelig informasjon og relevante internasjonale standarder og retningslinjer til grunn for sitt arbeid med miljø og arbeidstakerrettigheter, som innvirker på handel og investeringer mellom partene.

Artikkel 12.4 forplikter partene til å håndheve sin lovgivning innen miljø og arbeidsliv, samt til ikke å redusere nivået på sin miljø- og arbeidstakerbeskyttelse for å oppmuntre til handel eller investeringer fra en annen part eller for å oppnå konkurransefortrinn for produsenter som opererer i partenes territorium; eller unnlate å anvende eller å gi unntak fra relevant lovgivning for å oppnå samme effekt.

Artikkel 12.5 stadfester at partene søker å oppnå fullstendig og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle som et grunnlag for bærekraftig utvikling. Partene bekrefter sine forpliktelser til å effektivt fremme og etterleve multilaterale avtaler og konvensjoner om arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter som følger av ILO-medlemskap, herunder forplikter partene seg til å respektere, fremme og realisere grunnleggende rettigheter, blant annet forsamlingsfrihet, avskaffelse av alle former for tvangsarbeid, effektiv avskaffelse av barnearbeid, avskaffelse av diskriminering i forbindelse med yrkesutøvelse og et trygt og sunt arbeidsmiljø. Partene oppfordres til å kontinuerlig arbeide for å ratifisere de fundamentale ILO-konvensjonene og tilhørende protokoller som ILO har klassifisert som «oppdaterte». Artikkelen stadfester at partene forplikter seg til å opprettholde et velfungerende system for håndheving av arbeidslivsbestemmelser, og fremme utvikling og forbedring av tiltak for å oppnå anstendige arbeidsvilkår for alle og tilknyttede arbeidsrettigheter, herunder med hensyn til lønn og inntekt, arbeidstid, helse og sikkerhet på arbeidsplassen og andre arbeidsvilkår. Videre forplikter partene seg til å fremme sosial dialog og trepartssamarbeid, samt å etablere og opprettholde et velfungerende system for arbeidsinspeksjon. Artikkelen stadfester at brudd på grunnleggende prinsipper og rettigheter for arbeidsliv ikke skal brukes som legitime komparative fortrinn eller benyttes for proteksjonistiske formål.

Artikkel 12.6 stadfester at partene bekrefter sin forpliktelse til å effektivt iverksette multilaterale miljøavtaler og konvensjoner som de er en avtalepart til, samt sin anerkjennelse av, og respekt for, prinsipper som det refereres til i artikkel 12.1.

Artikkel 12.7 fastslår at partene vil etterstrebe å legge til rette for investeringer og fremme handel med varer og tjenester som er gunstige for miljøet, inkludert miljøteknologi, bærekraftig fornybar energi og energieffektive og miljømerkede varer og tjenester. Artikkelen fastslår videre at partene vil etterstrebe å legge til rette for og fremme investeringer og handel med varer og tjenester som bidrar til bærekraftig utvikling, inkludert for varer og tjenester som omfattes av ordninger som rettferdig og etisk handel. Partene vil utveksle synspunkter og vurdere samarbeid på området, herunder oppfordre til samarbeid mellom foretak.

Artikkel 12.8 anerkjenner at kvinners deltakelse i internasjonal handel kan bidra til å fremme deres økonomiske posisjon og økonomiske uavhengighet. Videre understrekes det at økt deltakelse fra kvinner i nasjonal og internasjonal økonomi bidrar til bærekraftig økonomisk utvikling. Artikkelen bekrefter også partenes forpliktelser i henhold til den felles erklæringen om handel og kvinners økonomiske posisjon, som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Buenos Aires i desember 2017. Partene forplikter seg videre til å implementere internasjonale avtaler om like muligheter og ikke-diskriminering i nasjonale lover, politikk og praksis, med særlig fokus på å eliminere diskriminering av kvinner i økonomien og arbeidsmarkedet.

Artikkel 12.9 anerkjenner viktigheten av effektiv skoglovgivning og styresett for å sikre bærekraftig forvaltning av skog og derav redusere utslipp av klimagasser og tap av biologisk mangfold som følge av avskoging og degradering av naturlige skoger og myrskoger. Videre forplikter partene seg til å fremme handel med produkter som stammer fra bærekraftig forvaltede skoger. Partene skal blant annet fremme effektiv bruk av CITES-konvensjonen (Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora), fremme utvikling og bruk av sertifiseringsordninger for varer fra bærekraftig forvaltede skoger, bekjempe ulovlig hogst og sikre at det bare handles med lovlig hogd tømmer mellom partene. Partene skal også samarbeide i relevante multilaterale fora.

Artikkel 12.10 fastslår at partene anerkjenner viktigheten av å oppnå formålene til FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. For å nå dette målet, forplikter partene seg til å bl.a. effektivt gjennomføre FNs klimakonvensjon og Parisavtalen, samt fremme bidraget fra handel og investeringer for omstilling til en lav-karbon økonomi

Artikkel 12.11 understreker at partene anerkjenner viktigheten av å fremme målsettingene i Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og CITES, samt handelens rolle i å oppnå disse målene. Videre forplikter partene seg til å implementere lovgivning som ivaretar forpliktelsene under CITES, bekjempe organisert dyrelivskriminalitet, redusere risikoen og virkningene av fremmede arter, og samarbeide om handel og bevaring av biologisk mangfold.

Artikkel 12.12 anerkjenner behovet for bærekraftig forvaltning av vegetabilske oljer. Partene forplikter seg til å implementere relevante lover og praksiser for bærekraftig drift, støtte sertifiseringer for bærekraftig produksjon, styrke nasjonale standarder, og sikre åpenhet for tiltak innen sektor for vegetabilsk olje. Spesielt for palmeolje, forplikter partene seg til å beskytte viktige økosystemer og respektere rettighetene til arbeidere og lokalsamfunn.

Artikkel 12.13 stadfester at partene skal fremme ansvarlig næringsliv, herunder ved å oppmuntre til relevante praksiser, for eksempel ansvarlig forvaltning av forsyningskjeder i foretak. Partene anerkjenner i denne forbindelse at det er viktig å formidle, slutte seg til, gjennomføre og følge internasjonalt anerkjente prinsipper og retningslinjer som de har støttet eller godkjent.

Artikkel 12.14 åpner for at partene, innenfor rammen av nasjonale prioriteringer, omstendigheter og tilgjengelige ressurser, kan samarbeide om arbeids- og miljørelaterte handels- og investeringsspørsmål av gjensidig interesse, både bilateralt og i internasjonale fora. Videre kan hver part, etter behov, invitere relevante interessenter til å delta i prosessen med å identifisere områder for samarbeid

Artikkel 12.15 fastslår at partene skal utpeke administrative enheter som skal fungere som kontaktpunkter for implementeringen av kapitlet. Partene kan gjennom disse kontaktpunktene be om konsultasjoner om spørsmål knyttet til dette kapitlet. Hvis saken ikke løses etter slike konsultasjoner, kan partene be om videre konsultasjoner i Den blandede komité. Videre kan partene søke råd fra relevante internasjonale organisasjoner. Artikkelen presiserer at kapittel 15 om tvisteløsning ikke gjelder for spørsmål som oppstår under dette kapitlet. Interessenter skal også gis muligheten til å gi kommentarer og anbefalinger om implementeringen.

Artikkel 12.16 etablerer en prosedyre for konsultasjoner mellom partene ved tvister som oppstår under kapitlet. Konsultasjonene kan holdes fysisk eller digitalt, og skal være konfidensielle. Ved enighet om en løsning skal de andre partene informeres og løsningen offentliggjøres, med mindre annet avtales. Konsultasjonene skal avsluttes innen 150 dager, med mindre partene blir enige om noe annet.

Artikkel 12.17 fastslår at dersom partene ikke kommer fram til en gjensidig tilfredsstillende løsning på et spørsmål som oppstår i forbindelse med dette kapitlet gjennom konsultasjoner, kan en berørt part anmode om at et ekspertpanel innkalles for å undersøke saken, ved å sende en skriftlig anmodning til kontaktpunktet. Artikkelen fastslår videre prosedyrereglene for et slik ekspertpanel.

Artikkel 12.18 fastslår at partene gjennom Den blandede komité jevnlig skal gjennomgå fremdrift i oppnåelsen av målsettingene i kapitlet og vurdere relevant internasjonal utvikling for å identifisere ytterligere områder der samarbeid kan fremme kapitlets målsettinger.

4.13 Samarbeid og kapasitetsbygging

Artikkel 13.1 fastsetter formål og prinsipper for samarbeid og kapasitetsbygging under avtalen. Artikkelen erklærer partenes vilje til å utvikle handel og økonomisk samarbeid, med sikte på å legge til rette for gjennomføringen av handelsavtalens overordnede formål, herunder å styrke handel og investeringer, og bidra til bærekraftig utvikling. Partene anerkjenner at privat sektor, inkludert små og mellomstore bedrifter, er sentrale for å utnytte mulighetene som følger av avtalen.

Artikkel 13.2 fastsetter rammeverket for samarbeid og kapasitetsbygging under avtalen. Artikkelen fastslår at samarbeid kan dekke ethvert område som blir identifisert av partene, som kan bidra til å øke partenes kapasitet til å dra nytte av mulighetene som følger av handel og investeringer.

Artikkel 13.3 fastslår at kapitlet skal gjennomføres på bakgrunn av et omforent memorandum om samarbeid og kapasitetsbygging («MOU») som undertegnes parallelt med handelsavtalen.

Artikkel 13.4 fastslår at samarbeid og kapasitetsbygging kan gjennomføres mellom to eller flere parter, og bør bygge videre på eksisterende ordninger mellom partene. Bidrag fra EFTA skal administreres av EFTA-sekretariatet, og bidrag fra Malaysia skal administreres av Malaysias departement for investeringer, handel og industri («Ministry of Investment, Trade and Industry»). Mulige midler for samarbeid og kapasitetsbygging listes opp, herunder blant annet utveksling av informasjon, tilrettelegging for dialog og utveksling av erfaring blant relevante aktører, gjennomføring av seminarer, fremme av samarbeid mellom akademia, institusjoner og privat sektor samt teknisk og administrativ assistanse.

Artikkel 13.5 presiserer at gjennomføringen av samarbeid under kapitlet er betinget av tilgjengelige midler og ressurser hos hver av partene.

Artikkel 13.6 etablerer en underkomité for samarbeid og kapasitetsbygging.

Artikkel 13.7 fastslår at partene skal utveksle navn og adresser for kontaktpunktene for saker som angår kapitlet.

Artikkel 13.8 fastslår at kapitlet om tvisteløsning ikke gjøres gjeldende for dette kapitlet

4.14 Institusjonelle bestemmelser

Artikkel 14.1 oppretter Den blandede komité, bestående av representanter fra alle partene.

Artikkel 14.2 fastslår at Den blandede komité har til oppgave å overvåke og følge opp gjennomføringen av avtalen. Beslutninger fattes ved konsensus. Komiteen bestemmer sine egne prosedyreregler og kan beslutte å opprette de underkomiteer og arbeidsgrupper den anser som nødvendige for å bistå med å gjennomføre de pålagte oppgaver. Komiteen skal møtes ved behov, men normalt hvert annet år. Komiteen kan også møtes ekstraordinært når en avtalepart ber om det.

Artikkel 14.3 fastslår at hver part skal utpeke et kontaktpunkt for å tilrettelegge for kommunikasjon mellom partene.

4.15 Tvisteløsning

Artikkel 15.1 fastslår at med mindre annet følger av avtalen, skal dette kapitlet gjelde for løsning av alle tvister mellom partene om tolkningen og anvendelsen av avtalen. Med forbehold for artikkel 15.2 berører kapitlet ikke partenes rettigheter til å benytte tvisteløsningsprosedyrer som er tilgjengelig under øvrige avtaler de er parter i.

Artikkel 15.2 fastsetter at klager velger hvilket forum tvisten skal løses i, ved eventuelle tvister som oppstår både under handelsavtalen og WTO-avtalen. Samme sak kan ikke bringes inn for tvisteløsning i begge fora.

Artikkel 15.3 sier at partene ved enighet når som helst kan benytte velvillig mellomkomst, forlik og megling. Disse prosedyrene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i eventuelle videre tvisteløsningsprosesser.

Artikkel 15.4 fastsetter prosedyrer for konsultasjoner mellom partene. Artikkelen fastslår at partene skal etterstrebe enighet om tolkningen og anvendelsen av avtalen, samt at partene gjennom samarbeid og konsultasjoner skal gjøre alt de kan for å nå frem til en gjensidig tilfredsstillende løsning på spørsmål som oppstår. En part kan skriftlig anmode om konsultasjoner dersom den anser et tiltak for å være uforenlig med avtalen. Den klagende part skal angi grunnlaget for klagen, herunder identifisere det aktuelle tiltaket og gi en indikasjon på det rettslige grunnlaget for klagen. Den innklagede parten skal svare innen ti dager fra mottak av konsultasjonsanmodningen, og skal samtidig sørge for en kopi av svaret til de andre partene. Konsultasjoner kan foregå fysisk eller gjennom teknologiske midler.

Konsultasjoner skal påbegynnes innen 30 dager fra konsultasjonsanmodningen er mottatt, eventuelt innen 15 dager i hastesaker. Partene i tvisten har plikt til å fremlegge tilstrekkelig informasjon for å få saken fullstendig belyst, og skal behandle konfidensiell informasjon utvekslet i løpet av konsultasjonene på samme måte som den part som avgir informasjonen. Konsultasjonene skal være konfidensielle, og skal ikke ha konsekvenser for partenes rettigheter i eventuelle videre tvisteløsningsprosesser. De øvrige avtalepartene skal informeres om en eventuell gjensidig tilfredsstillende løsning.

Artikkel 15.5 fastslår at den klagende part kan anmode om at det opprettes et voldgiftspanel dersom den innklagede part ikke svarer på en konsultasjonsanmodning innen angitt frist, ikke igangsetter konsultasjoner innen gitte frister eller dersom tvisten ikke er løst gjennom konsultasjoner innen 60 dager, eller 30 dager for hastesaker. Anmodningen skal identifisere tiltaket det gjelder, samt gi en kortfattet fremstilling av det faktiske og rettslige grunnlaget for klagen. De øvrige avtalepartene skal motta en kopi av anmodningen, slik at de kan bestemme hvorvidt de ønsker å delta i voldgiftsprosessen.

Artikkel 15.6 fastsetter mandatet som ligger til grunn for voldgiftspanelets vurdering av tvistesaken, med mindre tvistens parter blir enige om noe annet.

Artikkel 15.7 fastsetter prosedyrene for sammensetning av voldgiftspanelet. Partene i tvisten oppnevner ett voldgiftsmedlem hver, og skal i utgangspunktet sammen bli enige om det tredje voldgiftsmedlemmet. Bestemmelsen oppstiller prosedyrer for hva som skjer dersom partene ikke oppnår enighet om det tredje voldgiftsmedlemmet. Artikkelen angir krav til medlemmene av voldgiftspanelet, samt hva som skal skje dersom et medlem må erstattes.

Videre regulerer bestemmelsen de tilfeller der mer enn én part anmoder om opprettelse av et voldgiftspanel relatert til samme forhold, eller der anmodningen omhandler mer enn én innklaget part.

Artikkelen regulerer også mulig tredjepartsdeltakelse fra avtaleparter som ikke er parter i tvisten. Bestemmelsen gir disse anledning til å levere skriftlig innlegg, motta tvistepartenes innlegg, delta i muntlige høringer samt holde muntlig innlegg.

Artikkel 15.8 fastsetter prosedyrene for voldgiftspanelet. Med mindre partene i tvisten blir enige om noe annet, eller annet er bestemt i avtalen, skal tvisteløsningspanelets prosedyrer reguleres av Den faste voldgiftsdomstolen i Haags frivillige regler for voldgiftsbehandling av tvister mellom to stater fra 1992 artikkel 2 og 4, del III (unntatt artikkel 26) og del VI (unntatt artiklene 35 og 37), med de nødvendige tilpasninger. Høringene for voldgiftspanelet skal være åpne for allmennheten, med mindre tvistens parter blir enige om noe annet, og med unntak for diskusjoner om konfidensiell informasjon. Voldgiftspanelet skal i utgangspunktet fatte sine beslutninger ved konsensus, men dersom konsensus ikke oppnås kan panelet fatte beslutninger ved flertallsvedtak.

Artikkel 15.9 fastslår at voldgiftspanelet skal levere to rapporter, en første rapport, som tvistepartene gis adgang til å kommentere, og en endelig rapport. Bestemmelsen angir tidsfrister for fremleggelsen av disse. Panelets endelige rapport skal gjøres offentlig tilgjengelig såfremt konfidensiell informasjon i rapporten beskyttes. Enhver avgjørelse som panelet kommer frem til under dette kapitlet er endelig og bindende for partene.

Artikkel 15.10 fastsetter regler for suspensjon og avslutning av en tvistesak for et voldgiftspanel.

Artikkel 15.11 beskriver kravene til gjennomføring av voldgiftspanelets avgjørelse. Artikkelen sier videre at uenighet om gjennomføringen av voldgiftspanelets avgjørelse skal avgjøres av det samme voldgiftspanelet før kompensasjon kan etterspørres eller mottiltak igangsettes.

Artikkel 15.12 fastsetter regler for det tilfelle at den innklagede part ikke gjennomfører voldgiftspanelets avgjørelse, herunder konsultasjoner hvor partene kan bli enige om kompensasjon. Dersom det har blitt anmodet om slike konsultasjoner og slik enighet ikke oppnås, kan visse ensidige mottiltak iverksettes på nærmere vilkår. Voldgiftspanelet skal på forespørsel avgjøre spørsmål om mottiltakene er i tråd med avtalens bestemmelser samt spørsmål om korrekt gjennomføring av avgjørelsen etter at mottiltak er iverksatt.

Artikkel 15.13 beskriver prosedyrer for sammensetning av voldgiftspaneler i henhold til artikkel 15.11 og 15.12. Det følger videre av bestemmelsen at partene ved enighet kan endre tidsfristene i avtalen. Voldgiftspanelet kan, etter forespørsel fra en tvistepart, utvide en tidsfrist. Voldgiftspanelet skal informere partene dersom tidsfrister som fastsatt i avtalen ikke kan overholdes av panelet og angi hvor mye lengre tid som er nødvendig. Panelet kan uansett ikke oversitte en frist med mer enn 30 dager.

Artikkel 15.14 fastslår at alle prosesser i henhold til tvisteløsningskapitlet skal foregå på engelsk

4.16 Avsluttende bestemmelser

Artikkel 16.1 fastslår at vedleggene, tilleggene og fotnotene til avtalen, er en integrert del av avtalen.

Artikkel 16.2 fastslår at enhver part kan fremme forslag om endringer av avtalen til Den blandede komité, som eventuelt kommer med anbefalinger av avtaleendringer for ratifikasjon, godtakelse eller godkjennelse hos partene. Endringer av vedlegg og tillegg kan i utgangspunktet vedtas av Den blandede komité. Med mindre annet er besluttet av partene, trer endringene i kraft den første dagen i den tredje måneden etter den siste parten har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjennelsesinstrumenter.

Artikkel 16.3 åpner for at enhver stat som blir medlem av EFTA kan tiltre avtalen dersom dette godkjennes av Den blandede komité, på vilkår besluttet av partene.

Artikkel 16.4 gir partene anledning til å si opp avtalen med seks måneders varsel. Avtalen opphører dersom Malaysia sier opp avtalen.

Artikkel 16.5 fastslår at avtalen skal ratifiseres, godtas eller godkjennes i overensstemmelse med partenes respektive rettslige krav. Det gis adgang til midlertidig anvendelse av avtalen i tråd med nasjonale krav. Avtalen trer i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at minst én EFTA-stat og Malaysia har deponert sine ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrumenter. For den enkelte EFTA-stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsinstrument etter at avtalen først har trådt i kraft, trer avtalen i kraft den første dagen i den tredje måneden etter at denne har deponert sitt instrument.

Artikkel 16.6 fastsetter at Norge skal være depositar for avtalen