2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Generelt om behovet for lovendring

Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Etter tiår med fred er en ny tid innledet for Norge og Europa. Regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble lagt fram 8. mai 2025, peker på tre strategiske hovedprioriteringer: forsvarsevnen skal styrkes raskt, samfunnet må gjøres mer motstandsdyktig og vår økonomiske sikkerhet må styrkes. Som ledd i arbeidet med å nå disse hovedprioriteringene er det nødvendig å legge til rette for at norsk forsvarsindustri kan møte norske og alliertes behov, og for styrking av kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Energiloven tilrettelegger for konkurranse innenfor produksjon og omsetning av elektrisitet, men ikke innenfor nettvirksomhet. Utbygging og drift av strømnettet er et naturlig monopol. Det ville vært for kostbart for samfunnet å ha flere parallelle strømnett. Nettvirksomhet og kontroll med nettselskapenes inntekter er regulert i energiloven med forskrifter.

Nettselskapene skal ha en praksis for tildeling av nettkapasitet som er objektiv og ikke-diskriminerende. Det er i dag kun lov til å forskjellsbehandle kunder og kundegrupper basert på relevante forhold i strømnettet. Energiloven med forskrifter åpner ikke for at nasjonale sikkerhetshensyn kan vektlegges i vurderingene av hvem som skal prioriteres i tilknytningskøen for strømnettet. Samtidig er det mange steder i landet kø for å få tilknytning.

Dagens endrede sikkerhetspolitiske situasjon fordrer et hjemmelsgrunnlag med tydelige og forutsigbare rammer for hvordan nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres, som for eksempel til forsvarsindustri og kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

En arbeidsgruppe med representanter fra Energidepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har vurdert hvordan et slikt hjemmelsgrunnlag kan utformes. Dette lovforslaget er basert på arbeidsgruppens arbeid, og har sin bakgrunn i departementets høringsnotat som ble sendt på offentlig høring 27. juni 2025.

Lovendringen som foreslås omhandler prioritert tilknytning til strømnettet. Kraftproduksjon og -omsetning er ikke omfattet av forslaget. Aktører som eventuelt får prioritert tilknytning vil fortsatt måtte kjøpe kraft i markedet som normalt.

Departementet vurderer at forslaget til lovendring følger opp anmodningsvedtak 605 til Dokument 8:106 S (2024–2025) Representantforslag om å fjerne byråkrati og sikre gjennomføringskraft i Forsvaret, jf. Innst. 224 S (2024–2025):

«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan gis særskilt prioritering av strømnett. Dersom dette ikke er mulig med dagens lovgivning, bes regjeringen om å fremme nødvendige forslag slik at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Departements forslag til lovendring følger også opp anmodningsvedtak 834 til Dokument 8:132 S (2024–2025) Representantforslag om å kraftig styrke norsk og ukrainsk forsvarsindustri, jf. Innst. 251 S (2024–2025):

«Stortinget ber regjeringen forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet ved forespørsel om nettilknytning, eller ved å definere forsvarsindustri som del av såkalt «vanlig forbruk» til nødvendige samfunnsfunksjoner.»

2.2 Dagens situasjon i strømnettet

Energiloven legger til rette for at alle som ønsker det har rett til å bli tilknyttet strømnettet. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning i eksisterende nett, skal nettselskapene uten ugrunnet opphold utrede, omsøke og gjennomføre nødvendige investeringer for å kunne gi tilknytning. Dersom en kunde som ber om tilknytning eller økt kapasitet utløser nettinvesteringer, må aktøren betale sin forholdsmessige andel av investeringen (anleggsbidrag).

I dag er det mange som ønsker ny eller økt nettkapasitet, og forespurt kapasitet overstiger ledig kapasitet mange steder. Fordi det i mange tilfeller tar lang tid fra behovet oppstår til nye nettanlegg er på plass, kan mange risikere å måtte vente lenger enn ønskelig på nettilknytning. Flere tiltak er iverksatt for å redusere tiden det tar å utrede og konsesjonsbehandle nettanlegg.

Samtidig kan det finnes planlagt forbruk som vurderes å være nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, og som er så tidskritisk at normal tilknytningsprosess ikke vil gi tilknytning i tide. I lys av dagens situasjon i strømnettet og den sikkerhetspolitiske situasjonen, kan det derfor bli behov for å prioritere nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.

Departementet vil tydeliggjøre at prioritert nettilknytning kan avhjelpe i en konkret situasjon, men at en mer langsiktig løsning på utfordringene med tilknytningskøer uansett fordrer at nettselskapene bygger ut tilstrekkelig nettkapasitet og utnytter det eksisterende nettet godt.

2.3 Regjeringens netthandlingsplan

Siden 2018–2019 har det vært en stor økning i antall forespørsler om ny og økt kapasitet i strømnettet. Økningen har kommet svært raskt. Det tar lang tid å planlegge, konsesjonsbehandle og bygge nettanlegg, og det tar ofte lengre tid enn det tar å etablere nytt forbruk. Det gjør at mange risikerer å få tilknytning til strømnettet på et senere tidspunkt enn de ønsker.

Strømnettutvalget leverte sin utredning, NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, til departementet i juni 2022. Utvalget anbefalte blant annet en rekke tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg. Som en oppfølging av utredningen, la regjeringen i april 2023 frem Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet (netthandlingsplanen). Netthandlingsplanen presenterte ulike tiltak som skal bidra til raskere konsesjonsbehandling hos energimyndighetene, mer effektiv tilknytning til strømnettet og bedre utnyttelse av dagens nettkapasitet. Samtlige tiltak i netthandlingsplanene er nå fulgt opp.

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for at det skal gå raskere å få tilknytning til nettet gjennom å korte ned tidsbruken i konsesjonsbehandlingen og legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av strømnettet. Dette vil også avhjelpe situasjonen for aktører som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser. Tiltakene omfatter blant annet:

• Konsesjonsmyndighetene er styrket betydelig i flere omganger, og det samme er satsningen på digitalisering av planleggings- og konsesjonsprosessen.

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har etablert et hurtigspor for rask behandling av lite konfliktfylte og godt forberedte søknader om nett.

• Grensen for hvilke 132 kV-ledninger i regionalnettet som må meldes til NVE, er økt fra 15 til 50 km.

• Ordningen med ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredninger for nye, store kraftledningsanlegg er avviklet.

• Vedtaksmyndigheten for nye, store kraftledninger er flyttet tilbake fra Kongen i statsråd til NVE.

• Det er innført krav om at nettselskapene må vurdere om et prosjekt som ønsker ny eller økt kapasitet, er tilstrekkelig modent til å reservere kapasitet. Det er også krav om tilstrekkelig framdrift for å beholde reservasjonen.

• Det er innført en plikt for nettselskapene til å holde av kapasitet i regionalnettet og transmisjonsnettet til kunder med et samlet maksimalt effektuttak under gitte terskelverdier, såkalt vanlig forbruk.

• Det er oppstilt krav om økt transparens i nettselskapenes vurderinger av driftsmessig forsvarlighet.

• Nettselskapenes mulighet til å frigjøre kapasitet ved å nedjustere en kundes maksimale tillatte effektuttak i særlige tilfeller, er forskriftsfestet.

• Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har utredet justeringer i anleggsbidragsregelverket og innføring av betaling for kostnader i tilknytningsprosessen.

• Departementet avholder halvårlige dialogmøter med nettselskapene om bransjens arbeid for en mer effektiv utvikling og utnyttelse av nettet.

2.4 Den sikkerhetspolitiske situasjonen og regjeringens arbeid

I den nasjonale sikkerhetsstrategien peker regjeringen på tre strategiske hovedprioriteringer: Forsvarsevnen skal styrkes raskt, samfunnet må gjøres mer motstandsdyktig og vår økonomiske sikkerhet må styrkes. Strategien peker også på at det er viktig å opprettholde en sterk industribase for å bidra til å dekke norske og allierte behov, blant annet innenfor områder som olje og gass, prosessindustrien, maritim næring og forsvarsindustrien.

Regjeringen la frem Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig i januar 2025. Bakgrunnen for meldingen er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa siden andre verdenskrig. I meldingen setter regjeringen retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften. Regjeringen skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig, og utvikle et samfunn som understøtter militær innsats og som motstår sammensatte trusler.

Meldingen inneholder en rekke forslag og tiltak, som for eksempel å etablere en enhetlig rådsstruktur på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke koordineringen av beredskapsarbeidet, og å utarbeide en langtidsplan for sivil beredskap.

Gjennom Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 har regjeringen og Stortinget sammen vedtatt en historisk styrking av Norges forsvar. Planen legger opp til en helhetlig videreutvikling og en betydelig styrking av forsvarssektoren og Norges forsvarsevne.

2.5 Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien

Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien ble lagt frem av regjeringen i oktober 2024. Tiltakene i veikartet er en forlengelse av den forsvarsindustrielle strategien, jf. Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet - Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar, og skal i sum bidra til at den kraftfulle satsingen på Forsvaret i ny langtidsplan blir mulig å realisere. Tiltakene skal være med på å styrke norsk og alliert evne til å yte effektiv militær støtte til Ukrainas forsvar mot Russlands angrepskrig. I tillegg er tiltakene viktige for den felles allierte innsatsen for å bygge opp produksjonskapasiteten i europeisk forsvarsindustri.

I veikartet peker regjeringen blant annet på at:

«Norsk forsvarsindustri har etter fullskalainvasjonen av Ukraina investert betydelig i egen kapasitet. Statens fremste virkemiddel for å støtte oppunder økt produksjonskapasitet er ved å inngå store og forpliktende anskaffelseskontrakter med industrien. Kontraktene gir bedriftene forutsigbarheten som trengs for å investere i egen kapasitet.»

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har økt behovet for forsvarsmateriell i Ukraina og Vesten betraktelig. I NATO har allierte land, inkludert Norge, forpliktet seg til å bidra til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. I en situasjon der sikkerhets- og forsvarspolitiske avveininger gjør det nødvendig å oppskalere raskt, har forsvarsindustrien rapportert at tilgang på elektrisk kraft er avgjørende for å øke produksjonskapasiteten. Kraftkrevende forsvarsindustri bør ha gode forutsetninger for å demonstrere gjennomføringsevne og dermed modenhet, herunder gjennom langsiktige leveransekontrakter. Det er avgjørende at aktører som ønsker nettkapasitet, tar tidlig kontakt med sitt nettselskap slik at nettselskapet kan legge til rette for at aktøren får tilknytning til nettet så raskt som mulig.

I veikartet ble det fra regjeringens side identifisert et behov for å definere hvordan forsvars- og sikkerhetspolitiske hensyn skal prioriteres ved tilknytning til strømnettet. Forslaget til lovendring følger opp veikartet.

2.6 Forslag til øvrige lovendringer

Energiloven § 2-2 ble endret ved endringslov 20. juni 2025 nr. 46. Intensjonen med endringen var at begrepsbruken i daværende § 2-1 åttende ledd «energiplan etter § 7-1» skulle erstattes med «energiutredning etter forskrift fastsatt i medhold av § 7-1». Dette er også nærmere beskrevet i Prop. 43 L (2024–2025) pkt. 6.4 og 13.3. Det har kommet inn en feil i nåværende § 2-2. Daværende § 2-1 åttende ledd har blitt videreført som § 2-2 åttende ledd. Hensikten var å endre begrepsbruken i paragrafens siste ledd. Åttende ledd skulle egentlig blitt opphevet, men ved en inkurie ble det ikke spesifisert i lovproposisjonen. Departementet foreslår derfor nå å oppheve § 2-2 åttende ledd. Forslaget er ikke sendt på høring.

Departementet foreslår videre å endre vannressursloven § 36 slik at det fremgår klart av ordlyden at det i forskrifter om krav til sikkerhet, kan fastsettes bestemmelser om informasjonssikkerhet og taushetsplikt. Departementet mener det allerede er en slik adgang i dagens regelverk, og tilføyelsen innebærer ingen endring av rettstilstanden. Departementet har derfor ikke ansett det som nødvendig å sende forslaget på høring.

Regler om informasjonssikkerhet er sentralt for å opprettholde nødvendig sikkerhet for vassdragsanlegg og vassdragstiltak. Taushetsplikt er et viktig verktøy for å sikre at sensitiv informasjon om vassdragsanlegg og vassdragstiltak ikke kommer på avveie. Med regler om taushetsplikt opprettholdes nødvendig sikring mot fare for mennesker, miljø og eiendom i tråd med forvalteransvaret og aktsomhetsplikten i vannressursloven § 5. Det er i dag med hjemmel i vannressursloven § 36, fastsatt nærmere bestemmelser om informasjonssikkerhet og taushetsplikt for visse typer vassdragsanlegg i forskrift 18. desember 2009 nr. 1600 om sikkerhet for vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 7-8.

Departementet mener det er hensiktsmessig å fremheve spesifikt i ordlyden i vannressursloven § 36 at det er adgang til å fastsette nærmere regler om informasjonssikkerhet og taushetsplikt i forskrift. På denne måten vil det ikke være tvil om hjemmelsgrunnlaget for bestemmelsen i damsikkerhetsforskriften, og nødvendig sikkerhet for vassdragsanlegg opprettholdes.

2.7 Høringen

Energidepartementet sendte den 27. juni 2025 på høring forslag til endringer i energiloven om prioritert nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser (heretter kalt «høringsnotatet»). Høringsfristen var 29. september 2025. Høringsnotatet ble sendt direkte til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

• Forsvaret

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Forsvarsbygg

• Forsvarsmateriell

• Helsedirektoratet

• Jernbanedirektoratet

• Kystverket

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Politidirektoratet

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Regjeringsadvokaten

• Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

• Statens vegvesen

• Statsbygg

• Statsforvalterne

• Sametinget

• Fylkeskommunene

• Oslo kommune

• Avinor AS

• Bane NOR SF

• Nye Veier AS

• Statkraft Energi AS

• Statnett SF

• Abelia

• Aktieselskabet Saudefaldene

• Alut AS

• Arva AS

• Asker Nett AS

• Barents Nett AS

• Bindal Kraftlag SA

• BKK AS

• Breheim Nett AS

• Bømlo Kraftnett AS

• DE Nett AS

• Den norske Advokatforening

• Digital Norway

• Distriktsenergi

• ElBits AS

• Elinett AS

• Elmea AS

• Elvenett AS

• Elvia AS

• Enida AS

• Etna Nett AS

• Everket AS

• Fagne AS

• Fjellnett AS

• Fornybar Norge

• Føie AS

• Føre AS

• Glitre Nett AS

• Griug AS

• Hafslund Kraft AS

• Havnett AS

• Hemsil Nett AS

• Herøya Nett AS

• Hovedorganisasjonen Virke

• Huseiernes Landsforbund

• Hydro Aluminium AS

• Hydro Energi AS

• Høland og Setskog Elverk AS

• IKT-Norge

• Indre Hordaland Kraftnett AS

• Jæren Everk AS

• KE Nett AS

• Klive AS

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Kvam Energi Nett AS

• Kystnett AS

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lede AS

• Linea AS

• Linja AS

• Lucerna AS

• Lysna AS

• Mellom AS

• Meløy Energi AS

• Midtnett AS

• Modalen Kraftlag SA

• Nettselskapet AS

• Noranett Andøy AS

• Noranett AS

• Noranett Hadsel AS

• Nordvest Nett AS

• Norefjell Nett AS

• Norgesnett AS

• Norsk Datasenterindustri

• Norske Boligbyggelag Landsforbund SA (NBBL)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Næringslivets sikkerhetsråd

• OBOS

• Rakkestad Energi AS

• RK-Nett AS

• R-Nett AS

• Romsdalsnett AS

• Røros E-verk Nett AS

• Samfunnsbedriftene Energi og IKT

• SkiakerNett AS

• S-Nett AS

• Stannum AS

• Statens graderte plattformtjenester

• Stram AS

• Straumen Nett AS

• Straumnett AS

• SuNett AS

• Svabo Industrinett AS

• Sygnir AS

• Sør Aurdal Energi AS

• Sør-Norge Aluminium AS

• Telemark Nett AS

• TendraNett AS

• Tensio TS AS

• Tinfos AS

• Ustekveikja Kraftverk DA

• Uvdal Kraftforsyning SA

• Vang Energiverk AS

• Vestall AS

• Vestmar Nett AS

• Vevig AS

• Vissi AS

• Ymber Produksjon AS

Høringsutkastet ble lagt ut på departementets nettsider med invitasjon også for andre enn dem som stod på høringslisten til å komme med uttalelse. Departementet mottok totalt 49 høringssvar i forbindelse med den alminnelige høringen. Av disse hadde følgende 40 høringsinstanser realitetsmerknader til lovforslaget:

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Forsvarsbygg

• Jernbanedirektoratet

• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Rogaland

• Akershus fylkeskommune

• Østfold fylkeskommune

• Bane NOR

• Helse Nord RHF

• Statnett SF

• Barents Nett AS

• BKK AS

• BULK Infrastructure Group AS

• Den norske advokatforening

• Distriktsenergi

• Elvia AS

• Forbundet Styrke

• Fornybar Norge

• Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi)

• Glitre Nett AS

• Green Mountain AS

• Industriaksjonen

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lede AS

• Nammo AS

• Norsk datasenterindustri

• Norsk Hydro ASA

• Norsk Industri

• Samfunnsbedriftene Energi og IKT

• Stack Infrastructure Norway AS

• Tekna

• Vern Kvernaland

• 2 privatpersoner

Følgende 3 høringsinstanser gir støtte til forslaget uten ytterligere merknader:

• Rogaland fylkeskommune

• Nettselskapet AS

• Norsk totalforsvarsforum

Følgende 6 høringsinstanser hadde ingen merknader til lovforslaget:

• Forsvarsdepartementet

• Helse Midt-Norge RHF

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Nye Veier AS

• Statens vegvesen

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Alle høringsinstansene med merknader uttrykker støtte til forslaget om å lovfeste prioritert nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Videre er det flere høringsinstanser som peker på at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det er et behov for at det etableres en hjemmel i tråd med forslaget.

Flere høringsinstanser gir uttrykk for at forslaget er godt utformet, men peker samtidig på forhold som bør vurderes nærmere ved utforming og praktisering av den foreslåtte hjemmelen. Det gjelder særlig behovet for presiseringer knyttet til forståelsen av sentrale begreper i lovteksten, som «nasjonale sikkerhetsinteresser», samt vurderingsgrunnlaget for vedtak, herunder terskel for bruk av hjemmelen. Det er også stilt ulike spørsmål knyttet til vedtakskompetanse og hvordan saksbehandlingen skal gjennomføres i praksis, samt spørsmål knyttet til erstatning.

Høringssvar som gjelder andre tema enn det som høringsnotatet omhandlet, vil som utgangspunkt ikke bli kommentert nærmere. Samtlige høringssvar er publisert på departementets nettsider.