6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Endringene i energiloven

Til § 2-2

Ved en inkurie ble ikke åttende ledd opphevet ved lov om endring av energiloven 20. juni 2025 nr. 46. Departementet foreslår derfor nå at § 2-2 åttende ledd oppheves.

Til ny § 3-8

Første ledd inneholder en hjemmel for Kongen til å treffe vedtak om at konsesjonærer etter kapittel 3 skal prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde. Vedtaket skal i utgangspunktet treffes av Kongen i statsråd. Bestemmelsen åpner for at vedtakskompetansen kan delegeres, dersom det skulle bli behov for det.

Vedtak om prioritert nettilknytning eller kapasitetsøkning kan bare fattes dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nasjonale sikkerhetsinteresser skal forstås slik de er definert i sikkerhetsloven § 1-5. Det innebærer at blant annet understøttelse av allierte og oppfyllelse av internasjonale forpliktelser vil være omfattet. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at forbruket har betydning for kritiske samfunnsfunksjoner. Vedtaket om prioritert nettilknytning må være nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det må være en reell fare for at disse interessene ikke kan ivaretas, dersom man unnlater å fatte vedtak.

Nødvendighetsvilkåret innebærer at det ikke kan fattes vedtak dersom hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser kan ivaretas eller oppnås i tide på annen realistisk måte, med mindre de alternative tiltakene medfører uforholdsmessige kostnader eller ulemper. Løsninger som ikke fordrer nettilknytning eller kapasitetsøkning må også vurderes. I vurderingen av hva som anses som uforholdsmessige kostnader, må både samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske kostnader tas i betraktning. Den vanlige tilknytningsprosessen må være forsøkt, før det kan være aktuelt å fatte vedtak i medhold av bestemmelsen. Hjemmelen vil være aktuell i tilfeller hvor forbruket er så steds- og tidskritisk, at normal tilknytningsprosess ikke vil ivareta den nasjonale sikkerhetsinteressen.

Hjemmelen er en unntaksregel, og terskelen for å ta hjemmelen i bruk ligger relativt høyt. Av hensyn til tredjeparters innrettelsesbehov må det foreligge en kvalifisert årsak til ikke å følge ordinær tilknytningsprosess.

I andre ledd første punktum fremgår det at vedtaket skal utformes slik at det medfører minst mulig ulempe for tredjeparter. Vedtaket skal ikke være mer byrdefullt enn det som er nødvendig i den konkrete sak. Dette innebærer at når myndighetene griper inn og pålegger et eller flere nettselskaper å prioritere en bestemt uttakskunde, skal vedtaket utformes slik at det er minst mulig inngripende for de som blir berørt, så lenge det er tilstrekkelig til å oppnå det ønskede formålet. Vedtaket retter seg mot et eller flere nettselskap, som vil være ansvarlig for å gjennomføre prioriteringen i tråd med føringer i vedtaket.

I andre ledd siste punktum fremgår det at tilknyttede kunder ikke kan fratas kapasitet som er i bruk. Dette innebærer at kunder som ikke kan fratas kapasitet, må være tilknyttet strømnettet. Kapasiteten som ikke kan fratas dem, er den kapasiteten som faktisk er tatt i bruk. En kunde som er tilknyttet, skal ha en tilknytningsavtale med nettselskapet for en gitt kapasitet. En tilknytningsavtale vil derfor være nødvendig, men ikke tilstrekkelig for at kunden skal kunne anses som tilknyttet. I tillegg må det være levert måledata til nasjonal plattform for innsamling og distribusjon av strømdata (Elhub).

Når det gjelder omfanget av kapasitet som er tatt i bruk, er det naturlig å se hen til avtalt kapasitet i tilknytningsavtalen, samt hvorvidt det er installert nødvendig utstyr hos kunden som muliggjør et visst uttaksvolum. I tvilstilfeller avgjør Kongen som en del av vedtaket, hvorvidt en kunde er å anse som tilknyttet, og hvilken kapasitet som anses å være tatt i bruk. Det å frata en tilknyttet kunde kapasitet som er i bruk, vil kunne være inngripende og få store økonomiske konsekvenser for den aktuelle nettkunden. Et slikt inngrep omfattes ikke av hjemmelen. Dersom det skulle bli aktuelt å frata kunder kapasitet som er i bruk, må hjemler i annet regelverk benyttes.

I tredje ledd første punktum presiseres det at før det fattes vedtak, skal departementet innhente rådgivende uttalelser fra andre relevante departementer med vurdering av behovet for prioritering av den aktuelle uttakskunden. Innhenting av slike uttalelser skal også bidra til å sikre at konsekvensene er belyst. Dette er særlig viktig i den grad vedtaket reiser tverrsektorielle problemstillinger. Departementene kan innhente uttalelser fra underliggende virksomheter og andre relevante aktører ved behov. Dersom sektoransvaret er uklart, skal departementene avklare dette seg imellom. Energidepartementet skal i tillegg innhente opplysninger fra relevante nettselskap og berørte tredjeparter.

I tredje ledd andre punktum fremkommer det at vedtak kan fattes uten hensyn til bestemmelser i energiloven med forskrifter, konsesjoner og konsesjonsvilkår. Departementet presiserer at muligheten til å sette til side bestemmelser og vilkår er begrenset til det som er nødvendig for å oppnå formålet med bestemmelsen i den konkrete sak. Et eksempel på en bestemmelse som det kan være relevant å sette til side, kan være krav om fullstendig modenhetsdokumentasjon etter NEM § 3-4.

I fjerde ledd er det fastsatt at vedtak etter første ledd er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Det innebærer at vedtak som fattes av Kongen, kan tvangsfullbyrdes av namsmyndighetene, uten at man først må få dom for dette.

I femte ledd er det en hjemmel for å kunne gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Departementet ser ikke behov for å utforme forskrifter til bestemmelsen på nåværende tidspunkt. Vedtakskompetansen er i femte ledd lagt til Kongen, på tilsvarende nivå som i første ledd. Vedtak skal i utgangspunktet treffes av Kongen i statsråd. Bestemmelsen åpner for at vedtakskompetansen kan delegeres, dersom det skulle bli behov for det på et senere tidspunkt.

Endringen i vannressursloven

Til § 36

Endringen i § 36 klargjør at det i forskrift kan fastsettes bestemmelser om informasjonssikkerhet og taushetsplikt. Endringsforslaget er kun en teknisk justering, og er ikke ment å medføre noen endring i rettstilstanden. Endringen innebærer ingen begrensning i forskriftshjemmelen, jf. ordlyden «herunder». Endringen klargjør og styrker hjemmelsgrunnlaget for damsikkerhetsforskriften § 7-8.