8 Merknader til de enkelte lovbestemmelsene

Til § 1-7 fjerde ledd

Bestemmelsen gir departementet kompetanse til å fastsette hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for utsendte arbeidstakere. Kompetansen lå tidligere hos Kongen. Videre er forskriftshjemmelen utvidet, slik at departementet i forskrift kan gi bestemmelser for å sikre etterlevelsen av lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for utsendte arbeidstakere. Hvilke bestemmelser forskriftshjemmelen er ment å dekke følger av håndhevingsdirektivet. For å klargjøre forskriftshjemmelens rekkevidde foreslår departementet en ikke uttømmende opplisting av tiltak som følger av håndhevingsdirektivet, og som er ment omfattet av forskriftshjemmelen. Det vises til nærmere omtale i punkt 5.3.

Til § 1-7 femte ledd

Bestemmelsen begrenser lovbestemt taushetsplikt i forbindelse med grenseoverskridende samarbeid med ansvarlige myndigheter i andre EØS-stater. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 4.4.

Til § 18-6 første ledd

Arbeidstilsynets påleggskompetanse utvides til også å omfatte § 1-7 og § 14-15 femte ledd. Utvidelsen gir Arbeidstilsynet hjemmel til både å håndheve bestemmelser i utsendingsforskriften og arbeidsgivers plikter til å gi arbeidstakeren skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er foretatt. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.4.

Til § 18-11

Bestemmelsen gir Arbeidstilsynet og Statens innkrevingssentral kompetanse til å samarbeid med myndigheter i andre EØS-stater om underretning og innkreving av administrative økonomiske sanksjoner for brudd på nasjonale regler som gjennomfører utsendingsdirektivet (96/71/EF) og håndhevingsdirektivet (2014/67/EU). Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 3.3.

Til ikrafttredelse

Bestemmelsen overlater til Kongen å bestemme når loven trer i kraft.