Prop. 5 L (2021–2022)

Endringer i inkassoloven og finanstilsynsloven (klagebehandlingen av Finanstilsynets vedtak etter inkassoloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Høringsnotatets forslag

4.1 Bakgrunnen for forslaget

Inkassoforetakene håndterer samlet sett store beløp på vegne av fordringshaverne, og sakene gjelder et stort antall personer og foretak. Med et stadig økende antall inkassosaker er det ekstra viktig at forbrukerne og samfunnet for øvrig kan ha tillit til at inkassobransjen er ryddig og fungerer som den skal. Det er viktig at inkassoforetakene virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, og at de ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Bevilling til å drive med inkassovirksomhet skal derfor bare innehas av seriøse aktører som oppfyller en rekke objektive virksomhetsvilkår, og som har kunnskaper og bakgrunn som gjør at de kan drive virksomheten på en forsvarlig og betryggende måte. Der det avdekkes uforsvarlig eller urettmessig inkassovirksomhet eller andre mislige forhold i foretaket, kan det være nødvendig å inndra bevillingen. Inndragning av bevilling er et inngripende virkemiddel som kan medføre tap av levebrødet for bevillingshaver, konkurs og nedleggelse av arbeidsplasser. Dersom disse vedtakene påklages, er det særlig viktig at klagene behandles på en effektiv og hensiktsmessig måte.

Det er flere utfordringer knyttet til dagens løsning. Blant annet gir få saker en lite effektiv saksbehandling og en sårbar kompetansesituasjon. Inkasso er det eneste saksområdet innen finansnæringen der Justis- og beredskapsdepartementet er klageorgan.

En løsning der klageadgangen fjernes, slik at Finanstilsynets vedtak bringes direkte inn for domstolene, har vært vurdert. Ettersom en svært høy andel av vedtakene ender med domstolsbehandling, vil en slik løsning i praksis være effektiviserende. Departementet mener likevel det ikke er hensiktsmessig å fravike den alminnelige adgangen til forvaltningsklage.

4.2 Innholdet i forslaget

Departementets forslag gikk ut på å overføre behandlingen av klager på Finanstilsynets vedtak i inkassosaker fra Justis- og beredskapsdepartementet til Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker. Forslagets hovedformål var å oppnå en mer effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.

Til tross for at fagfeltene er ulike, var forslaget basert på at tema i klagesakene om inkasso og Nemndens saker er sammenfallende i flere henseender. Sakene gjelder hovedsakelig søknader om tillatelser og tilbakekall av tillatelser innenfor Finanstilsynets ansvarsområde. Kravene som stilles til revisorer og regnskapsførere, har noen fellestrekk med kravene som stilles for å kunne drive med inkasso.

Forslaget ble fremmet for å bidra til mer effektiv klagebehandling, høyere inkassofaglig kompetanse og bedre sammenheng med øvrige finansfagfelt. Samtidig var hypotesen at Nemndens uavhengige stilling og nærhet til fagfeltet skulle kunne gi høyere tillit til klagebehandlingen enn dagens ordning.

Navnet «Klagenemnden for revisor og regnskapsførersaker» vil ikke være helt dekkende, og departementet foreslo derfor å endre det til «Klagenemnden for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker». Departementet foreslo også å føye «inkassofaglig» til kompetanseområdene som nemndsmedlemmene skal ha.