5 Høringsinstansenes syn

Justis- og beredskapsdepartementets forslag har fått støtte av flere, men det har også kommet innvendinger mot forslaget.

Finansdepartementet støtter på prinsipielt grunnlag forslaget om at de aktuelle klagesakene, overføres til Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker. Finansdepartementet forutsetter at klagenemnden må ha tilstrekkelig faglig grunnlag for å behandle inkassosakene. Dette kan gjøres ved at klagenemndens sammensetning blir endret, slik at nemnden i hvert fall har ett medlem med inkassofaglig bakgrunn når den behandler klager på inkassoområdet. Finanstilsynets utgifter til klagenemnden må også omfatte inkassoselskapene etter en ev. gjennomføring av høringsforslaget, jf. finanstilsynsloven § 9 syvende ledd.

Finanstilsynet ser at det kan være hensiktsmessig å delegere klagebehandlingen, og at det kan fremstå som nærliggende å benytte Klagenemnd for revisor- og regnskapsførere til dette. Finanstilsynet vil imidlertid ikke støtte forslaget. Nedenfor gjengis det vesentligste fra Finanstilsynets høringssvar:

«Finanstilsynet har tilsyns- og vedtakskompetanse på flere og til dels svært ulike fagområder. Det forhold at det allerede eksisterer en klagenemnd for Finanstilsynets vedtak på enkelte fagområder, betyr imidlertid ikke at det er stor faglig nærhet mellom disse områdene og Finanstilsynets øvrige tilsynsområder. Det gjelder også om vedtakene som påklages, på enkelte av områdene i hovedsak gjelder søknader om og tilbakekall av tillatelser.

Finanstilsynets vurderinger av tillatelser til å drive bank- eller forsikringsvirksomhet, eller tillatelser for banker og forsikringsselskaper om bruk av interne modeller for beregning av kapitalkrav, er for eksempel av en helt annen karakter enn vurderinger knyttet til regnskapsfører- og revisorvirksomhet og inkassovirksomhet. Som det fremgår nedenfor, er det i så måte også vesentlige forskjeller mellom inkassovirksomhet og regnskapsfører- og revisorvirksomhet.

Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker er sammensatt for å sikre høy fagkompetanse innen revisjon og regnskapsføring, i tillegg til juridisk kompetanse, slik at klager på forvaltningsavgjørelsene på disse fagområdene gis en betryggende vurdering.

Sammenholdes vilkårene for inkassobevilling etter inkassoloven § 5 med vilkårene for godkjenning som revisor, jf. revisorloven §§ 3-2 til 3-4, eller regnskapsfører, jf. regnskapsførerloven §§ 4 til 6, fremgår det at selv om det er likhetstrekk, er det også betydelige forskjeller. Dette forsterkes ytterligere dersom man sammenholder vurderingstemaene etter henholdsvis inkassoloven §§ 30 og 31 på den ene side, og revisorloven § 9-1 og regnskapsførerloven §§ 7 og 8 på den annen. Endelig kommer at rettslige standarder, henholdsvis «god inkassoskikk», jf. inkassoloven § 8, «god revisjonsskikk», jf. revisorloven § 5-2 annet ledd, og «god regnskapsføringsskikk», jf. regnskapsførerloven § 2 annet ledd, står sentralt ved vurderingen av virksomheten. Anvendelsen av slike standarder krever inngående kjennskap til det virksomhetsområdet de refererer til.

Finanstilsynet mener det er prinsipielt uheldig å utvide nemndens mandat til fagområder som i utgangspunktet har liten faglig nærhet. Selv om det kan være prosessuelle likhetstrekk knyttet til konsesjonsbehandling og sanksjoner, er det minimal faglig synergi mellom områdene. En klagebehandling med høy tillit til integritet og faglig kvalitet, forutsetter en høy grad av spesialisering der hele nemnden virker sammen i vurderinger og avgjørelser av saker innen fagfeltet. Vi kan ikke se at denne forutsetningen oppfylles ved eventuelt å ta inn et nytt medlem med inkassokompetanse.

Finanstilsynet vil påpeke at de vedtak som påklages, både på inkassoområdet og revisor- og regnskapsførerområdet, er til dels inngripende vedtak hvor vurderingstemaene svært ofte er komplekse og av prinsipiell art. Det er derfor er viktig at klageinstansen har nødvendig faglig grunnlag for å behandle klagene. Dersom klageinstansen er en klagenemnd, er det etter Finanstilsynets vurdering ikke tilstrekkelig om ett, eller noen, av nemndens medlemmer har relevant faglig bakgrunn.

Finanstilsynet vil avslutningsvis påpeke at klagenemnden er oppnevnt av Finansdepartementet, og det er vedtatt særskilte retningslinjer for nemndens virksomhet. Kostnadene dekkes over Finanstilsynets budsjett. Finanstilsynet kan ikke se at høringsnotatet drøfter hvordan oppnevning, rammene for virksomheten og finansiering skal ordnes dersom nemndens mandat utvides til også å dekke inkassosaker underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

I etterkant av dette registrerer Finanstilsynet at det i høringsnotatet legges til grunn at klagebehandlingen i nemnden anses som en del av tilsynet og kostnadene til dette ikke vil falle på staten, men på den enkelte tilsynsenheten etter finanstilsynsloven § 9 syvende ledd. Finanstilsynet finner grunn til å presisere at utgiftene må finansieres over statsbudsjettet, selv om inndekningen skjer gjennom utlikning på tilsynsenhetene.»

Forbrukerrådet uttaler at forslaget fremstår som godt begrunnet, og de stiller seg bak forslagene i høringen. Forbrukerrådet fremhever viktigheten av åpenhet knyttet til klagesaksbehandling i nemnder. En fremtidig Klagenemnd for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker bør stille sine årsrapporter og vurderinger i konkrete klagesaker lett tilgjengelig for allmenheten.

Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker ga følgende tilbakemeldinger til forslaget:

• «1. Klagenemnden stiller seg positiv til det overordnende ved endringsforslaget, som innebærer at nemndens ansvarsområde utvides.

• 2. Hva gjelder utvidelse av antall nemndsmedlemmer, er klagenemnden mer skeptisk. Nemnden er i dag allerede besatt med flere medlemmer som er jurister, juridisk sekretær, og fagpersoner innen regnskap og revisjon. I utgangspunktet bør nemnden således være tilstrekkelig faglig sterkt sammensatt til å kunne håndtere inkassosakene, uten en ytterligere utvidelse av nemnden. Det nevnes at nemnden allerede i dag har medlemmer som har bakgrunn fra inkassofeltet.

• 3. Dersom antall nemndsmedlemmer økes ytterligere, må det vurderes om det skal gis bestemmelser som regulerer hvordan nemnden skal være sammensatt i saker på de ulike fagområdene, slik at antall medlemmer som deltar i den enkelte saken, ikke øker ytterligere fra i dag (5 medlemmer). Blir antallet medlemmer som skal delta i den enkelte avgjørelsen for stort, vil det kunne vanskeliggjøre arbeidet i nemnden. Bestemmelser av en slik art bør i tilfelle tas inn i klagenemndsforskriften § 2.

• 4. Uavhengig av om antall nemndsmedlemmer økes eller ikke, bør klagenemndsforskriften § 2 annet ledd endres, slik at «inkassofaglig» tilføyes opplistingen av kompetanseområdene nemndsmedlemmene skal ha. Uten en slik endring, vil det tilsynelatende kunne fremstå som inkassofaglig kompetanse er mindre viktig enn de øvrige opplistede områdene, hvilket vil kunne svekke nemndens autoritet på inkassoområdet. Som nevnt i punkt 2, vurderer nemnden det slik at den allerede i dag oppfyller kompetansekravene etter en slik endring av forskriften. Ved senere oppnevninger kan departementet også besørge at medlemmene som oppnevnes har en bred kompetansebase.

• 5. Klagenemndens navn er allerede i dag tungt, og med den foreslåtte navneendringen, blir navnet enda tyngre. Det bør derfor vurderes om det kan finnes et felles overbegrep for de tre fagområdene (regnskap/regnskapsfører, revisjon og inkasso), som heller kan benyttes enn den deskriptive opplistingen av fagområder som i dag benyttes. Vi viser her til hvordan Avkortningsnemnda, Forsikringsklagenemnda og Bankklagenemnda fikk fellesbetegnelsen «Finansklagenemnda» da de tre tidligere nemndene ble slått sammen. Klagenemnda har imidlertid dessverre ikke selv noe forslag til hva en slik fellesbetegnelse burde være.»

Regnskap Norge har stor forståelse for motivasjonen for å flytte behandlingsmyndigheten til en dedikert nemnd. Det som ble gjort for revisor- og regnskapsførersaker, har vist seg å være et riktig og godt grep. Regnskap Norge viser til at det bærende er at nemnden er satt sammen med nødvendig flersidig kompetanse, som dekker det yrkes- og fagfeltet som skal bedømmes, i tillegg til det juridiske. Forslaget om å overføre klagebehandlingen til den eksisterende klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker bygger på et premiss om at regnskapsføring/revisjon og inkasso, har vesentlig overlappende kvaliteter. Regnskap Norge mener imidlertid at regnskapsføring/revisjon og inkasso er helt forskjellige profesjoner med forskjellig regelverk, yrkesinnhold og standarder (skikker) mv. som ligger til grunn. Ikke minst kreves innsikt i hvordan arbeidet og virksomhetene utøves i praksis. Etter Regnskap Norges skjønn er det med andre ord ikke nok kopling og likhet mellom områdene til at det er tjenlig å slå sammen klagebehandlingen av regnskapsfører-/revisorsaker og inkassosaker i felles nemnd. De anbefaler at det finnes en annen løsning for klagebehandlingen vedrørende inkassosaker.

Revisorforeningen mener at Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker ikke har medlemmer med kompetanse som gjør at nemnden er egnet til å avgjøre klagesaker etter inkassoloven. De mener at kompetanse innen inkasso har veldig liten overføringsverdi for å vurdere saker om tilbakekall av godkjenning som revisor eller regnskapsfører og andre klagesaker etter revisorloven og regnskapsførerloven. Dette gjelder i like stor grad den andre veien. Revisorforeningen mener derfor at disse sakene ikke bør behandles i samme klagenemnd, selv om den eksisterende klagenemnden blir utvidet med medlemmer som har inkassokompetanse.

Revisorforeningen har forståelse for behovet for en klagenemnd for saker etter inkassoloven og at dette organiseres på en rasjonell måte. En mulig måte å få til dette på, er å oppnevne en egen nemnd for klagesaker etter inkassoloven, men at arbeidet i klagenemndene for inkassosaker og revisor- og regnskapsførersaker samordnes så langt dette er forsvarlig. Klagenemndene har normalt en leder og et medlem med generell juridisk eller økonomisk kompetanse. Disse medlemmene kan ev. oppnevnes til begge klagenemndene og klagenemndene kan ha samme leder. Medlemmene med særskilt bransjekompetanse oppnevnes til hver av nemndene. Sekretariatsfunksjonen kan også samordnes i noen grad, men revisorforeningen understreker betydningen av god bransjekunnskap også hos de som skal forberede saker for klagenemndene.

Virke Inkasso synes ideen om å flytte klagebehandlingen til en egen nemnd er fornuftig, men er usikker om Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker er riktig instans. Virke inkasso peker på at det er stor ulikhet i både regelverk, standarder og hva bransjene jobber med. For å behandle klagesaker kreves det inngående kunnskap og innsikt i hvordan inkassobransjen opererer. Virke Inkasso kan ikke i dag se at Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker har den kompetansen som kreves uten at ytterligere ressurser kommer inn. Slik de ser det, må det hentes inn ytterligere ressurser i den foreslåtte nemnden, noe som enten vil gjøre nemnden veldig omfattende eller frata nemnden kompetanse om regnskap- og revisorbransjen. Virke Inkasso er av den oppfatning at om klagebehandlingen skal flyttes til en egen nemnd, bør man se på muligheten for en enkeltstående klagenemnd for inkassosaker.