7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Justis- og beredskapsdepartementet har i de senere år behandlet én til to klager på vedtak om tilbakekall av inkassobevillinger på årsbasis. Det beskjedne klagevolumet tilsier at de økonomiske virkningene vil være små dersom oppgaven overføres fra departementet til Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker. Endringen antas å medføre begrensede merutgifter, som vil dekkes innenfor gjeldende utgifts- og inntektsbevilgninger.

Under inneværende ordning er det departementet som bærer kostnaden ved klagebehandling. Dersom oppgaven overføres til Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker, vil institusjonene i inkassobransjen måtte dekke utgiftene ved klagebehandlingen. Merutgiftene som knytter seg til klagebehandlingen vil inngå i tilsynsutgiftene som institusjonene i inkassobransjen er pålagt å betale. Gitt det lave klagevolumet, forventer departementet imidlertid en svært beskjeden økning i totale tilsynsutgifter.

Det følger av Finanstilsynsloven § 9 syvende ledd at de totale tilsynsutgiftene skal utliknes på de institusjonene som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn i budsjettåret. Alle institusjoner med tillatelse til å drive inkassovirksomhet i et budsjettår er under tilsyn, og inngår dermed i utlikningen. De totale tilsynsutgiftene fordeles mellom institusjonene på bakgrunn av størrelsen på driftsinntektene, se forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter ved tilsyn § 3 bokstav c.

Økningen i totale tilsynsutgiftene vil være små, og fordele seg på flere institusjoner. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil føre med seg nevneverdige merutgifter for den enkelte institusjon i inkassobransjen dersom forslaget tas til følge.