Prop. 57 LS (2020–2021)

Endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 305/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2399

Til innholdsfortegnelse

5 Krav til STS-verdipapirisering

5.1 Innledning

Dette kapitlet omtaler verdipapiriseringsforordningens krav til en standardisert type verdipapirisering, kalt STS («simple, transparent and standardised»), som kommer i tillegg til de generelle kravene som er omtalt i kapittel 4. Det er ulike regler for STS-verdipapiriseringer i form av obligasjoner og sertifikater. STS-sertifikater omtales også som ABCP («asset-backed commercial paper»), selv om sertifikatene ikke er sikret med eiendeler i den forstand at investorene har noen formell «fortrinnsrett» til å realisere lån eller eventuelle pantesikkerheter, jf. avsnitt 2.2.3.4.

Reglene for STS-obligasjoner er formulert som krav til enkelhet, transparens og standardisering, mens reglene for STS-sertifikater er formulert som krav til transaksjon, organiserende foretak og program. Det er et vilkår for å markedsføre en verdipapirisering som STS-verdipapirisering at opprinnelig långiver og spesialforetaket er etablert i EU/EØS. STS-verdipapiriseringer må etter forordningen være tradisjonelle verdipapiriseringer. EU-kommisjonen har imidlertid på grunnlag av en utredning fra de europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, ESMA og EIOPA) avlagt en rapport til Europaparlamentet og Rådet om muligheten for syntetiske STS-verdipapiriseringer,1 og lagt frem et forslag til forordning om dette som et tiltak i møte med koronapandemien.2

Verken dette kapitlet eller kapittel 4 omhandler lovforslag utover forslaget i kapittel 3 om å inkorporere forordningen i lov med tilhørende forskriftshjemler.

5.2 STS-obligasjoner

5.2.1 Forventet EØS-rett

5.2.1.1 Krav til enkelhet

Forordningen artikkel 20 inneholder en rekke krav til enkelhet. Blant annet er det krav til overføring av lån fra verdipapirisereren (og opprinnelig långiver) til spesialforetaket og regler om tilbakebetaling til investorene. Forordningen har krav om ekte salg («true sale») av låneporteføljen og om når låneporteføljen kan tilbakeføres til verdipapirisereren. Hva som anses som ulovlige tilbakeføringsklausuler, er angitt i forordningen artikkel 20 nr. 2. Det er åpnet for at domstolen eller bostyrer, etter nasjonal insolvenslovgivning, kan omstøte overføringen til spesialforetaket. I tilfeller der rettsvern etableres på et senere tidspunkt enn ved overføringen av lånene, skal rettsvernet overføres i nærmere angitte situasjoner, som f.eks. ved insolvens hos avhender.

Kriterier for innvilgning av lån samsvarer i stor grad med de generelle kravene som er omtalt i avsnitt 4.2.1, men i STS-verdipapiriseringer må kredittvurderingene i tillegg oppfylle kravene i artikkel 8 i forbrukerkredittdirektivet eller artikkel 18 mv. i boligkredittdirektivet.

Verdipapirisereren skal avgi en erklæring om at lånene verken har heftelser eller at det foreligger andre forhold som kan påvirke gyldigheten av salget eller medføre annen rettslig usikkerhet. Lånene skal oppfylle forhåndsfastsatte kriterier, og lån som er i strid med erklæringer som nevnt, kan skiftes ut.

Lånene skal være ensartede, og i vurderingen av dette kravet skal det legges vekt på lånenes kontantstrøm, kontraktsvilkår, kredittrisiko og adgangen til forskuddsbetaling. Låneporteføljen tilknyttet en obligasjonsutstedelse kan bare omfatte én lånetype, og porteføljen skal bare inneholde låneavtaler som er rettslig bindende. I fortalen punkt 27 er det vist til at boliglån, billån og lån til næringseiendom mv. ikke kan inngå i samme portefølje.

Låneporteføljen skal overføres til spesialforetaket så raskt som mulig. Lånene må ikke være misligholdt på det tidspunktet det avtales at lånet skal overføres til spesialforetaket. Hva som menes med mislighold fremgår av artikkel 20 nr. 11 punkt a–c. Det skal ikke overføres lån fra «kredittsvake» låntakere eller der lånet er sikret av kredittsvake kausjonister eller garantistillere. Låntaker må ha betalt minst ett avdrag på lånet før overføring. Det er gjort unntak fra kravet om betaling av minst ett avdrag for såkalte revolverende verdipapiriseringer,3 som er sikret med lån som avvikles etter ett avdrag, eller der restløpetiden på lånet er under ett år.

Tilbakebetaling til obligasjonseierne skal ikke være betinget av salg av de verdipapiriserte lånene. Dette er ikke til hinder for at lån forlenges eller refinansieres.

5.2.1.2 Krav til standardisering

Forordningen artikkel 21 inneholder en rekke krav til standardisering. Blant annet er det regler om behandling av rente- og valutarisiko og hvordan betalingsstrømmene skal gå til investorene ved påkrav eller oppsigelse av låneavtalene. Bestemmelsen stiller også krav til verdipapiriseringsavtalene. Det angis at kravet om tilbakeholdelse av risiko i artikkel 6, se avsnitt 4.2.1, skal oppfylles av verdipapirisereren, opprinnelig långiver eller det organiserende foretaket.

Etter artikkel 21 (2) skal rente- og valutarisikoen ved verdipapiriseringer begrenses, og spesialforetakets tiltak for å begrense risikoen skal være offentlig tilgjengelig. Spesialforetaket kan bare inngå derivatavtaler hvis avtalene skal dekke rente- og valutarisiko. Underliggende eksponeringer i form av derivater kan ikke inngå i porteføljen som verdipapiriseres.

Rentebetalinger skal følge alminnelige markeds- eller sektorbestemte rentesatser, og rentene skal avspeile finansieringskostnadene.

Ved låntakers innfrielse av verdipapiriserte lån, skal beløpet overføres til obligasjonseierne. Beløpet kan likevel holdes tilbake i spesialforetaket hvis dette er nødvendig for å sikre den operasjonelle driften i spesialforetaket. Avdrag på lånene skal betales til investorene i sekvensielle avdrag i overenstemmelse med verdipapiriseringens prioritetsrekkefølge. Det kan ikke fastsettes bestemmelser om automatisk avhendelse av underliggende eksponeringer ved låntakers oppsigelse av låneavtalen.

Verdipapiriseringsavtalene skal inneholde bestemmelser om førtidige innfrielser og hvilke faktorer som skal medføre at en rullerende periode for revolverende verdipapiriseringer avsluttes, altså perioden hvor det er adgang til å «fylle på» med kvalifiserte utlån. Faktorene er angitt i forordningen artikkel 21 (6) bokstav a–d. Avtalene skal angi oppgaver og plikter for administrasjonsforetaket. Administrasjonsforetaket må ha tilstrekkelig ekspertise, og det stilles også krav til styring og kontroll. Avtalene skal regulere konsekvenser hvis administrasjonsforetak blir insolvent eller misligholder sine plikter. Videre skal avtalene ha bestemmelser som sikrer at derivatmotparter, likviditetstilbydere og kontoførende bank kan erstattes ved insolvens eller andre hendelser som medfører at de ikke kan utføre oppdraget.

Verdipapiriseringsavtalen skal regulere mislighold av låntakeres plikter, som bestemmelser om gjeldsettergivelse, gjeldsomlegging, betalingshenstand, heving av avtalen mv. Prioriteringsrekkefølgen på innbetalinger skal også reguleres i avtalen.

5.2.1.3 Krav til transparens

Forordningen artikkel 22 inneholder krav til transparens og informasjonsdeling. Blant annet er det krav om at verdipapirisereren før prisfastsettelsen på obligasjonen skal gjøre potensielle obligasjonseiere kjent med historiske data om mislighold og tapsutvikling (over en periode på minst fem år) for lån som i det vesentlige tilsvarer de som verdipapiriseres. Verdipapiriserer eller organiserende foretak skal også opplyse investorene om hvilken betalingsstrømmodell som er avtalt. Ved verdipapirisering av boliglån, billån eller billeasingavtaler, skal det offentliggjøres opplysninger om hvordan disse eksponeringene påvirker miljøet.

For å sikre at porteføljen oppfyller kravene i forordningen, skal en uavhengig part foreta stikkprøver av lån i porteføljen før det utstedes obligasjoner. Det stilles ikke andre krav til en slik uavhengig part enn at vedkommende må ha tilstrekkelig kunnskap og erfaring.

5.2.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen viser til kravet om faktisk salg av de verdipapiriserte lånene for at det skal kunne være en STS-verdipapirisering, og peker på begrensningene i verdipapirisererens og spesialforetakets adgang til å avtale tilbakeføringsklausuler. Arbeidsgruppen viser til at forordningen ikke regulerer hvordan det etableres rettsvern for eksponeringen ved overføring til spesialforetaket, men at dette følger nasjonale regler.

Arbeidsgruppen viser til at långivers kredittvurderinger skal oppfylle kravene i forbrukerkredittdirektivet og boligkredittdirektivet, og peker på at førstnevnte er gjennomført i finansavtaleloven kapittel 3, mens boligkredittdirektivet foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Etter arbeidsgruppens vurdering vil kredittvurderingene oppfylle kravene i forordningen hvis finansavtalelovens bestemmelser om kredittvurderinger er fulgt. Næringsdrivende som yter kreditt til forbrukere (f.eks. selgerkreditt), vil også være omfattet av finansavtalelovens kapittel 3, jf. finansavtaleloven § 1 femte ledd.

Arbeidsgruppen viser til at misligholdte lån og lån fra kredittsvake kunder ikke kan inngå i en STS-verdipapirisering, men at forordningen ikke definerer «kredittsvake» kunder, og skriver at en kunde etter en konkret vurdering kan anses som kredittsvak selv om lånet ikke er misligholdt. Arbeidsgruppen skriver at kredittsvake kunder f.eks. kan være kunder som har blitt frarådet å ta opp lån etter finansavtaleloven § 47, og at det også kan oppstå nye omstendigheter i lånets løpetid. Arbeidsgruppen viser til at verdipapirisereren dermed må vurdere kundene før lånene verdipapiriseres.

Arbeidsgruppen viser til at verdipapiriserte låneporteføljer ikke kan inneholde boliglån som er innvilget med forbehold om at långiveren ikke har kontrollert opplysningene fra låntaker. Etter finansavtaleloven § 46 b skal kredittgiver vurdere forbrukers kredittverdighet med grunnlag i fyllestgjørende opplysninger innhentet fra forbrukeren og om nødvendig fra relevant database. Arbeidsgruppen peker på at dette innebærer at det vil være få boliglån som etter norsk rett vil kunne inneholde et forbehold som nevnt.

Arbeidsgruppen viser til at det for å skape forutberegnelighet for obligasjonseierne, ikke skal utløses automatisk betalingsstans hvis det framsettes krav om for eksempel tvangsfullbyrdelse eller krav om førtidig betaling. Forordningen er ifølge arbeidsgruppen noe uklar når det gjelder hvem som fremsetter og hvem som er mottaker av slike krav. For eiendelsikrede sertifikater vil bestemmelsen gjelde ved verdipapiriserers mislighold eller dersom det skjer en annen relevant misligholdssituasjon, f.eks. mislighold av lån i den underliggende porteføljen. For eiendelssikrede obligasjoner er det ikke gitt noen nærmere veiledning. Arbeidsgruppen forstår det som at bestemmelsen vil fange opp alle situasjoner som kan påvirke investorenes krav på betaling.

Arbeidsgruppen viser til at bestemmelsene om transaksjonsdokumentasjon må ses i sammenheng med bestemmelsene om transparens i forordningens artikkel 22, og peker på at transaksjonsdokumentene skal gi investorene informasjon om de ulike avtalene og oppdragsgiverne som benyttes i verdipapiriseringen.

5.3 STS-sertifikater (ABCP)

5.3.1 Forventet EØS-rett

5.3.1.1 Krav på transaksjonsnivå

Forordningen artikkel 24 inneholder krav på transaksjonsnivå for STS-sertifikater. Det er bl.a. bestemmelser om overføring fra verdipapiriserer til spesialforetaket, krav til låneporteføljen, behandling av rente- og valutarisiko, betalingsstrømmer og oppgjør til investorene ved mislighold, samt transaksjonsdokumentasjon. Kravene er i stor grad de samme som for STS-sertifikater. Det er imidlertid enkelte særlige krav til låneporteføljene som er tilpasset at sertifikater har løpetid på under ett år.

Kravene til lån som kan inngå i eiendelssikrede sertifikater fremgår av artikkel 24 nr. 15. På samme måte som for STS-obligasjoner, skal STS-sertifikater baseres på en låneportefølje som er ensartet. Hovedregelen er at lånene skal ha en gjennomsnittlig restløpetid på maksimum ett år og at ingen lån kan ha en restløpetid på over tre år. Det er gjort unntak for billån, billeasing og leasing til utstyr som følger billån og billeasingavtaler. For slike lån skal gjennomsnittlig restløpetid være på maksimalt tre og et halvt år, og ingen lån kan ha restløpetid på over seks år. Verdipapiriserte porteføljer som ligger til grunn for STS-sertifikater kan ikke inneholde lån med pant i bolig eller næringseiendom.

5.3.1.2 Krav til organiserende foretak

Det organiserende foretaket («sponsor») for STS-sertifikater skal etter forordningen artikkel 25 bl.a. stille garantier som skal dekke likviditets- og kredittrisiko, samt vesentlige utvanningsrisikoer knyttet til lånene. Foretaket skal også stille garantier for transaksjonskostnader og kostnader på programnivå, hvis det er nødvendig for å garantere investor full betaling. Foretaket skal godtgjøre overfor tilsynsmyndigheten at rollen som organiserende foretak ikke vil sette dets solvens eller likviditet i fare, verken i en normal- eller stressituasjon. Det organiserende foretaket skal gjennomføre en «due diligence» etter bestemmelsene i forordningen artikkel 5 nr. 1 og 3, og kontrollere at verdipapirisereren har avtalebestemmelser om gjeldsavvikling og inndrivelsesprosedyrer i samsvar med bestemmelsene i kapitalkravsregelverket. Hvis det organiserende foretaket ikke fornyer sitt engasjement ved utløpet av verdipapiriseringen, har investorene krav på tilbakebetaling.

5.3.1.3 Krav på programnivå

Forordningen artikkel 24 angir hvilke tilbakeholdsklausuler («clawback provisions») som er i strid med kravet til faktisk salg av låneporteføljen. Etter artikkel 26 kan inntil 5 prosent av låneporteføljen fravike en del av disse bestemmelsene. Det gjelder blant annet bestemmelsene om at det ikke skal overføres misligholdte eksponeringer eller eksponeringer fra «kredittsvake» kunder, og at det må være foretatt minst én nedbetaling på lånet før det overføres til spesialforetaket. Den vektede, gjennomsnittlige restløpetiden på underliggende lån kan ikke overstige to år.

STS-sertifikatprogrammer kan etter artikkel 26 ikke inneholde kjøpsopsjoner, forlengelsesklausuler eller andre klausuler som påvirker endelig utløpstidspunkt. Rente- og valutarisiko skal begrenses på samme måte som for STS-obligasjoner. Dokumentasjonen knyttet til STS-sertifikatprogrammer skal bl.a. angi:

  • Ansvaret som påhviler forvalteren og andre enheter med eventuelle forvaltningsmessige forpliktelser overfor investorene.

  • Forpliktelser, oppgaver og ansvar for det organiserende foretaket.

  • Bestemmelser som skal sikre at forvaltningsoppgaver ikke opphører selv om det foreligger mislighold eller insolvens hos administrasjonsforetaket

  • Bestemmelser om utskifting av derivatmotparter og kontoførere ved mislighold eller insolvens.

5.3.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen viser til at vurderingene av kravene til STS-obligasjoner også gjelder for STS-sertifikater. Arbeidsgruppen påpeker at det for STS-sertifikater er krav om at en uavhengig part skal foreta stikkprøver av porteføljen, men at forordningen ikke angir hvem som skal initiere en slik kontroll. Arbeidsgruppen legger til grunn at det er naturlig at plikten til å sørge for at det innhentes en uavhengig part til å gjennomføre en slik kontroll, påhviler verdipapirisereren eller det organiserende foretaket. Etter arbeidsgruppens vurdering kan stikkprøvekontrollen minne om enkelte av oppgavene til uavhengig gransker etter bestemmelsene om obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Slike oppgaver utføres i hovedsak av OMF-foretakets eksterne revisor.

5.4 Melding til ESMA

5.4.1 Forventet EØS-rett

Etter forordningen artikkel 27 skal verdipapiriserer (og eventuelt det organiserende foretaket der dette ikke er verdipapiriserer) gi ESMA melding om STS-verdipapiriseringer. For STS-sertifikater skal det organiserende foretaket sende meldingen. ESMA skal offentligjøre meldingene på sitt nettsted. Det skal gis beskjed til ESMA når en verdipapirisering ikke lenger oppfyller kravene til å være en STS-verdipapirisering.

Verdipapirisereren, det organiserende foretaket eller spesialforetaket kan engasjere en tredjepart til å kontrollere at vilkårene for STS-verdipapirisering er oppfylt, jf. avsnitt 5.5. Det rettslige ansvaret for oppfyllelse av vilkårene påhviler likevel partene i verdipapiriseringen. Verdipapiriserere som er kredittinstitusjoner eller investeringsforetak etablert utenfor EØS, må bekrefte at virksomheten er underlagt tilsyn og at innvilgelse av lån skjer på grunnlag av velfunderte kriterier mv.

5.4.2 Arbeidsgruppens forslag

Etter arbeidsgruppens vurdering krever ikke bestemmelsen om melding til ESMA andre endringer i norsk rett enn at forordningen inkorporeres i norsk rett.

5.5 Tredjepartskontroll

5.5.1 Forventet EØS-rett

Med formål å fremme tillit til STS-verdipapiriseringer har forordningen artikkel 27 bestemmelser om tredjepartskontroll av om kravene i forordningen artikkel 19–22 og 23–26 er oppfylt. Verdipapirisereren, det organiserende foretaket eller spesialforetaket kan engasjere en tredjepart for å kontrollere om vilkårene er oppfylt. Det fremgår av fortalen punkt 34 at tredjepartskontroll ikke medfører bortfall av ansvaret som påhviler verdipapirisereren, det organiserende foretaket og institusjonelle investorer. Hvilke krav som må oppfylles for å kunne opptre som tredjepartskontrollør, fremgår av forordningen artikkel 28. Slike kontrollører skal godkjennes av tilsynsmyndighetene.

Kontrolløren kan ikke være kredittinstitusjon, forsikringsforetak, verdipapirforetak eller kredittopplysningsbyrå. Tredjepartskontroll kan ikke utføres av den samme som skal foreta stikkprøvekontroll av låneporteføljen. Videre stilles det krav til kontrollørens objektivitet, både når det gjelder størrelsen på gebyrer og tilknytning til partene. Kontrolløren skal også gjennomgå en egnethetsvurdering. Dette omfatter kvalifikasjoner, erfaring og omdømme. Kontrolløren skal selv sørge for at virksomheten ikke påvirkes av interessekonflikter som berører kontrolløren, eller kontrollørens aksjonærer, ledere, ansatte mv. Kontrolløren skal gi tilsynsmyndighetene melding hvis det skjer en vesentlig endring som med rimelighet kan tenkes å påvirke tilsynsmyndighetens vurdering og godkjennelse. Tilsynsmyndighetene kan tilbakekalle tillatelsen dersom kontrolløren ikke lenger oppfyller kravene. Tilsynsmyndigheten kan også kreve gebyr for behandling av søknader om å foreta tredjepartskontroll av STS-verdipapiriseringer.

EU-kommisjonen har fastsatt en teknisk standard som presiserer hvilke opplysninger tilsynsmyndighetene skal kreve i forbindelse med søknadsbehandlingen.4

5.5.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen viser til at tredjeparter som skal kontrollere at vilkårene for STS-verdipapirisering er oppfylt, må ha tillatelse fra tilsynsmyndighetene, og at vilkårene for å få tillatelse mv. følger av forordningen. Arbeidsgruppen kan ikke se at det er nødvending å fastsette bestemmelser utover dette. Arbeidsgruppen er usikker på hvilke foretak som kan være aktuelle for rollen som tredjepartskontrollør, men viser til at gruppen er kjent med to godkjente kontrollører, én i Storbritannia og én i Tyskland.

5.6 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har ikke hatt merknader til arbeidsgruppens vurderinger og forslag.

5.7 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av verdipapiriseringsforordningens krav til STS-verdipapirisering, og at det ikke er behov for å fastsette nasjonale regler for å supplere disse kravene.

Fotnoter

1.

EU-kommisjonen (2020). REPORT FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL on the creation of a specific framework for simple, transparent and standardised synthetic securitisation, limited to balance-sheet synthetic securitisation.

2.

EU-kommisjonen (2020). Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL amending Regulation (EU) No 575/2013 as regards adjustments to the securitisation framework to support the economic recovery in response to the COVID-19 pandemic.

3.

Revolverende verdipapiriseringer innebærer at selve verdipapiriseringsstrukturen varierer ved at lån legges til eller tas ut av porteføljen uavhengig av om eksponeringene selv er revolverende, jf. forordningens artikkel 2 nr. 16.

4.

Delegert kommisjonsforordning 2019/885.

Til dokumentets forside