2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Om språkutvalget og NOU 2016: 18 Hjertespråket

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foretok i 2013 en gjennomgang av samelovens språkregler og annet rettslig rammeverk for de samiske språkene. Denne viste at bestemmelsene til dels er utdaterte, blant annet på grunn av omfattende endringer i offentlig sektor. I samråd med Sametinget satte regjeringen ned samisk språkutvalg i 2014. Utvalget hadde som oppgave å redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.

Samisk språkutvalg ble bedt om å avgi to utredninger. Delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk ble lagt fram 15. februar 2016, og utvalget la fram sin endelige utredning NOU 2016: 18 Hjertespråket 10. oktober samme år. Språkutvalget fremmet en rekke forslag, knyttet til blant annet ansvarsfordeling og organisering av samiske språk, ordningen for forvaltningsområdet, samiskspråklig barnehagetilbud, samiskopplæring i grunnskole og videregående skole, oversettelser, rett til svar på samisk, samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren og justissektoren, klage, tilsyn og ombud, rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur, og utvikling og bruk av de samiske språkene.

Rapporten ble sendt på bred offentlig høring i 2017. Kommunal- og distriktsdepartementet har etter dette avholdt en rekke møter med Sametinget på administrativt nivå for å diskutere oppfølgingen. Det er også gjennomført konsultasjonsmøter om aktuelle temaer med Sametinget. I tillegg har departementet avholdt egne innspillsmøter i sørsamisk og lulesamisk område.

2.2 Høringen av forslag om endringer i samelovens språkregler

Den 13. august 2021 sendte daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet på høring forslag om endringer i samelovens språkregler. Høringsfristen var 15. november 2021. Høringen ble også offentliggjort på regjeringen.no. Forslaget som ble sendt på høring omhandlet hvordan forvaltningsområdet for samiske språk skal organiseres, hvilken plikt det offentlige skal ha til å besvare henvendelser på samisk, offentlige organers plikt til å informere om retten til å benytte samisk, hvilke offentlige organ som skal oversette informasjon til samisk, likestilling av samisk språk i kommuneadministrasjonen, innføring av krav om kommunal og fylkeskommunal planlegging for å styrke samiske språk, krav til samiskkompetanse ved rekruttering til offentlig organ og ansattes rett til utdanningspermisjon for etterutdanning i samiske språk.

Forslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene og Statsministerens kontor

• Høyesterett

• Domstolsadministrasjonen

• Agder lagmannsrett

• Borgarting lagmannsrett

• Eidsivating lagmannsrett

• Frostating lagmannsrett

• Gulating lagmannsrett

• Hålogaland lagmannsrett

• Indre Finnmark tingrett

• Den norske kirke

• Sametinget

• Statsforvalterne

• Arkivverket

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Fiskeridirektoratet

• Helsedirektoratet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Landbruksdirektoratet

• Miljødirektoratet

• NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat

• Politidirektoratet

• Skattedirektoratet

• Utdanningsdirektoratet

• Konfliktrådet

• Kulturrådet

• Språkrådet

• Barneombudet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Sivilombudsmannen

• Regjeringsadvokaten

• Helsetilsynet

• Diskrimineringsnemnda

• Norges institusjon for menneskerettigheter

• Statens kartverk

• Statens lånekasse for utdanning

• Statens pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Finnmarkssykehuset

• Folkeuniversitetet

• Grong videregående skole

• Helse Midt-Norge HF

• Helse Nord RHF

• Internasjonalt reindriftssenter

• Knut Hamsun videregående skole, Steigen

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenester (Helseklage)

• NOKUT

• Nord universitet

• Norsk senter for forskningsdata

• NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• OsloMet – storbyuniversitetet

• Personvernkommisjonen

• Reindriftsstyret

• Samisk høgskole

• Senter for samisk i opplæringa

• StatPed – Statlig spesialpedagogisk tjeneste

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• UiT Norges arktiske universitet

• UiT Senter for flerspråklighet

• UiT Senter for samisk helseforskning

• UiT Senter for samiske studier

• Universitetet i Stavanger

• Røros videregående skole

• Samisk videregående skole og reindriftsskole

• Samisk videregående skole, Karasjok

• Samisk utviklingssenter for sykehjemstjenester

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Aajege – samisk språk og kompetansesenter, Røros

• Ástávuona giellagoahtie, Lavangen

• Álttá Sámi Giellaguovddáš

• Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter

• Advokatforeningen

• Bivdi – Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon

• ČálliidLágádus AS

• DAT – Sámi girjelágádus ja skierrobuvttadeaddji – Samisk bokforlag og plateselskap

• Davvi Girji

• Deanu giellagáddi (SEG)/Tana samiske språksenter

• Divvun

• Duoddara Ráfe – Pitesamisk senter

• Den norske dommerforening

• Den norske Helsingforskomité

• Finnmark sjølaksefiskeforening

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen

• Foreldreutvalget for barnehager

• Foreningen for skolte-/østsamene i Neiden

• Gáisi Giellaguovddáš, Tromsø

• Garmeres

• Giellatekno

• Gïeleaernie, Røyrvik

• Gïelem nastedh, Snåsa

• Giella giisá språksenter

• Iđut AS

• Isak Saba guovddáš. Nesseby

• KS

• Lektorlaget – Akademikerne

• Lærernes yrkesforbund – Delta

• Mearrasiida (tidligere Sjøsamisk kompetansesenter)

• NetSam – Sámi oahpahusa fierpmádat – Sámegielåhpadusá værmádahka – Viermievierhkie

• saemienlïerehtæmman – Nettverk for samiskopplæring

• Noereh – samisk ungdomsorganisasjon

• Norggá Sáráhakká

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Nynorsk forum

• Noregs Mållag

• Norsk Målungdom

• Nordre Nordland og Troms grunneier- og sjølaksefiskeforening

• Ovttas – Samiske læringsressurser på nett

• Private barnehagers landsforbund

• Private tilbydere av samiske tolke- og oversettelsestjenester

• RESAK – Regionalt samisk kompetansesenter – barnevern

• SANKS

• Samisk bibliotektjeneste

• Samisk hus, Oslo

• Samisk studieforbund

• Samisk legeforening

• Samisk eldreråd

• Samisk foreldrenettverk, Tromsø

• Samisk kirkeråd

• Samisk språk- og kultursenter, Porsanger

• Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter, Kåfjord

• Samenes folkeforbund

• SámiNisson forum

• Sálas – Samisk forlegger- og avisforening

• Sijti Jarnge – Samisk kultur- og utviklingssenter

• Senter for nordlige folk

• Skániid girjie

• Skolenes landsforbund

• Skolelederforbundet – YS

• Storfjord språksenter, Skibotn

• Stormen samiske senter

• Stormen bibliotek, Bodø

• Samerådet

• Samfunnsbedriftene

• Sør-Varanger sjølaksefiskeforening

• Tana og omegn sjølaksefiskeforening

• Tolkeforbundet

• Umesamisk ressurssenter

• Utdanningsforbundet

• Utdanningsforbundet – Troms og Finnmark

• Utdanningsforbundet – Samisk utvalg, sentralt

• Várdobaiki samisk senter, Evenes

• Vuelie/Frode Fjellheim

• Østsamene i Neiden

Følgende høringsinstanser svarte på høringen med merknader:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Diskrimineringsnemnda

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – DSB

• Domstolsadministrasjonen

• Kartverket

• Lånekassen

• Den norske kirke, Samisk kirkeråd

• Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE

• Norges institusjon for menneskerettigheter – NIM

• Politidirektoratet

• Sametinget

• Språkrådet

• Statsforvalteren i Trøndelag

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Statped

• Statens pensjonskasse

• Knut Hamsun videregående skole

• Nasjonalt senter for samisk i opplæringa

• Samisk høgskole

• UiT Norges arktiske universitet

• Alta kommune

• Bodø kommune

• Engerdal kommune

• Evenes kommune

• Hamarøy kommune

• Hammerfest kommune

• Hattfjelldal kommune

• Kautokeino kommune

• Karasjok kommune

• Kåfjord kommune

• Nesseby kommune

• Oslo kommune – Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap

• Oslo kommune – Rådet for flerkulturelle minoriteter

• Røros kommune

• Tjeldsund kommune

• Trondheim kommune

• Røyrvik kommune

• Snåsa kommune

• Sør-Varanger kommune, samisk råd

• Tana kommune

• Tromsø kommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Troms og Finnmark fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Ä’vv Saa’mi mu’zei – Ä’vv Skoltesamisk museum

• Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter

• Beaivváš Sámi Našunálateáhter AS

• Duoddare Rafe – pitesamisk senter

• Ellen Inga Olavsdatter Hætta

• Norske kveners forbund

• Norges museumsforbund

• Norsk Målungdom

• Norske Samers Riksforbund

• Romssa Sámi Searvi

• SANKS, Finnmarkssykehuset

• Samisk forlegger- og avisforening

• Umesamisk ressurssenter

• Utdanningsforbundet

Borgarting lagmannsrett, Grimstad kommune, Klima- og miljødepartementet, Helse Midt-Norge RHF, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norges Høyesterett, Samferdselsdepartementet, OsloMet Storbyuniversitet, Statistisk sentralbyrå, Forsvarsdepartementet og Finansdepartementet hadde ingen merknader til høringen.

2.3 Høringsinstansenes syn

I dette punktet gis det en kort oversikt over hovedinntrykket fra høringen. For øvrig gis det et tematisk sammendrag av høringsuttalelsene under det enkelte delkapittel.

Høringsinstansene er i all hovedsak positive til høringsforslaget som helhet. Et klart flertall av høringsinstansene støtter hovedgrepene i forslaget om å dele forvaltningsområdet inn i flere kommunekategorier med et differensiert rettighetsnivå, for å legge til rette for en mer tilpasset regulering. Flere trekker likevel fram knapphet på samiskspråklige ressurser som et problem. Dette gjelder særlig forslaget som gjelder oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema, og rett til svar på samisk.

Mange av høringsinstansene er kritiske til forslag som kan innebære at befolkningen i noen av kommunene i forvaltningsområdet i dag, kan miste rett til muntlig svar på samisk ved henvendelser til kommunen. Og flere mener at rett til svar på samisk må gjelde likt i alle kommunekategoriene.

Høringsinstansene er positive til forslag om at samisk og norsk skal være likestilt i den kommunale forvaltningen i språkutviklingskommuner. Videre er det stor støtte til forslaget om å fastsette i forskrift at flere offentlige organer med landsomfattende funksjoner skal svare skriftlig på samisk.

2.4 Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 845 (2016–2017)

I anmodningsvedtak 8. juni 2017, vedtak nr. 845 (2016–2017), ba Stortinget regjeringen om: «i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket […] å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Til grunn for vedtaket ligger Innstilling 334 S (2016–2017) til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø, Heidi Greni og Stein Erik Lauvås om å få utarbeidet og lagt fram en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring.

Anmodningen blir besvart ved at departementet nå legger frem forslag til endringer i samelovens språkregler.

Departementet har i oppfølgingsarbeidet innhentet mer kunnskap. Departementet ga NORUT, i samarbeid med Trøndelag forskning og utvikling, i oppdrag å foreta en utredning om forholdet mellom sørsamisk språk, kultur og næring. Utredningen ble levert til departementet 12. mars 2019. Departementet hadde også et møte med det sørsamiske miljøet og Sametinget om sørsamisk språk i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket, i Snåsa 28. november 2018.

I arbeidet med lovforslaget har departementet lagt særlig vekt på å utforme et regelverk som er tilstrekkelig fleksibelt til å ta høyde for at situasjonen for samiske språk varierer fra sted til sted, og at både kommunene og språkbrukerne har ulike utfordringer og behov. Departementet mener denne tilnærmingen har vært viktig for å komme fram til tiltak som er egnede også i sørsamisk område.

Geografisk er det sørsamiske språkområdet preget av at språkbrukerne er få og bor spredt over et stort geografisk område. Det er også færre språklige ressurser å benytte seg av. Denne situasjonen gjør det viktig å legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner settes i stand til å følge opp og finne løsninger lokalt og regionalt som kan svare på utfordringene og behovene knyttet til sørsamisk språk.

NORUTs utredning viste blant annet at innlemmelse i forvaltningsområdet skjerper de kommunale myndighetenes blikk på det samiske og setter i gang prosesser både hos majoritetsbefolkningen og den samiske befolkningen, og påvirker forholdet mellom dem. Innlemmelse i forvaltningsområdet viser seg ofte å være et viktig grep for å synliggjøre samisk, sette samisk på agendaen, og utløse rettigheter og språkarbeid. Dette vil særlig kunne være viktig for kommuner i det sørsamiske språkområdet.

Departementet har foreslått regler som vil senke terskelen for at kommuner søker om innlemmelse i forvaltningsområdet. Ved å innføre kategorien språkstimuleringskommuner, blir det lettere for kommuner, også i sørsamisk område, å søke om innlemmelse selv om de språklige ressursene ikke strekker til for å søke om å bli språkvitaliseringskommune. Det å søke om innlemmelse som språkstimuleringskommune kan være aktuelt for kommuner i det sørsamiske språkområdet som ikke er en del av forvaltningsområdet i dag.

Ved en eventuell innlemmelse vil disse kommunene også kunne dra nytte av bestemmelsen om at ansatte i offentlige organer skal ha rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk språk dersom kommunen har behov for samiske språkkunnskaper, for å øke samiskspråklig kompetanse i egen organisasjon.

Forslaget om å innføre et krav om kommunal- og fylkeskommunal planlegging for å styrke samiske språk, vil også kunne styrke utviklingen av språkarbeidet i sørsamiske kommuner som eventuelt blir innlemmet. I fylkeskommuner og kommuner i det sørsamiske språkområdet vil planlegging være et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering av samiskspråklig kompetanse, og for å finne løsninger for hvordan man best kan betjene språkbrukerne. Departementet viser til at forslaget om planbestemmelse vil gi fylkeskommunene og kommunene et redskap for å systematisere og forbedre språkarbeidet både regionalt og lokalt. Departementet mener at systematisering av språkarbeidet regionalt og lokalt vil kunne være et riktig virkemiddel og et viktig tiltak for sørsamisk språk og kultur, gitt den truede situasjonen sørsamisk språk befinner seg i.

Sørsamisk har som språk tapt terreng på ulike områder i samfunnslivet (domenetap) i langt større grad enn for eksempel nordsamisk. I NORUTs utredning kommer det fram at reindrifta er en av få samiske markører i det sørsamiske området, både som næring og sysselsetter, men også som kultur- og språkbærer. Reindriften er derfor en arena hvor kultur, fagkunnskap, faguttrykk og språk overføres mellom generasjonene. Det er imidlertid en utfordring at de yngre generasjonene i reindrifta ikke er like sterke språkbærere. Generasjonsskifter i reindrifta påvirker derfor språkbruken og språkutviklingen i næringen, men også i den yngre generasjonen er det ulike holdninger til rollen som språkbærere og språkoverførere.

Departementet vil peke på forslaget i pkt. 7 om at språkstimuleringskommunene skal ha plikt til å sørge for å etablere et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre. Det vil gi arenaer hvor språkbrukere kan møtes for å oppleve samisk kultur og høre og bruke samisk språk. I en situasjon med få og spredte språkbrukere, som i det sørsamiske området, er det viktig at det finnes arenaer i kommunen hvor språkbrukerne kan møtes, for å ta vare på og stimulere interessen for, og tilhørigheten til, samisk språk og kultur. I det samiske språk- og kulturtilbudet som departementet foreslår å innføre, vil det være anledning til å bygge videre på tilbud og arenaer som allerede finnes, og rette oppmerksomheten mot sammenhengen mellom sørsamisk språk, kultur og næring. Departementet mener derfor forslaget om en plikt til å sørge for et samisk språk- og kulturtilbud, er et egnet tiltak som tar hensyn til de særlige forholdene for det sørsamiske språket og i den sørsamiske kulturen.

Departementet peker videre på at kommuner i sørsamisk språkområde som blir språkvitaliseringskommuner, med forslaget vil få en plikt til aktivt å informere om retten til å bruke samisk språk i møte med det offentlige. Også dette forslaget vil bidra til å synliggjøre både det sørsamiske språket og at språkbrukerne har rett til å bruke språket.