Prop. 58 L (2022–2023)

Endringer i sameloven (endringer i språkregler)

Til innholdsfortegnelse

12 Rekruttering av samiskspråklig personell

12.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Rekruttering av samisktalende er avgjørende for å kunne gi en god og likeverdig tjenesteyting til samisktalende i forvaltningsområdet og ved andre offentlige tjenester.

Mangel på samiskspråklig personell er en av de største utfordringene for kommuner og andre offentlige organer som skal levere tjenester til samiskspråklige brukere. Det er behov for en bred rekruttering av samiskspråklig personell, for at de offentlige organene skal kunne oppfylle samelovens krav.

Sameloven har ingen bestemmelser som gjelder rekruttering av samiskspråklig personell.

12.2 Svensk og finsk rett

Etter svensk rett skal forvaltningsmyndighetene sørge for at det finnes tilgang til personell med samisk språkkompetanse der det er nødvendig for den enkeltes kontakt med myndighetene.

Etter finsk rett skal statlige myndigheter i forvaltningsområdet gjennom ansettelsesprosesser sørge for at personalet ved hvert organ kan betjene brukere på samisk. Det kan stilles krav til samisk språkkompetanse i utlysning av stillinger i staten, etter lov eller med støtte i lov gjennom statsforskriften eller departementsforskriften, samt for ansatte ved velferdsområdene og velferdssammenslutningenes myndigheter, som foreskrevet i lov. Samisk språkkompetanse skal telle positivt selv om slik kompetanse ikke er nevnt i en stillingsutlysning.

12.3 Språkutvalgets forslag

Samisk språkutvalg foreslo en regel om at kvalifiserte søkere med etterspurte samiskkunnskaper, skulle ha fortrinnsrett til ansettelse i offentlige organer med et virkeområde som dekker en språkutviklingskommune. I andre offentlige organer, utenfor språkutviklingskommunene, foreslo utvalget at kvalifiserte søkere med etterspurte og dokumenterte samiske språkkunnskaper, skulle ha fortrinnsrett i den grad det gjelder en stilling som innebærer kommunikasjon med samiske språkbrukere.

Utvalget mener at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad gir offentlige organer mulighet til å stille krav om kompetanse i samiske språk når de rekrutterer. Videre uttaler utvalget at det er noe usikkerhet om i hvilken grad samiske språkkrav kan vektlegges ved ansettelse. På denne bakgrunn mener utvalget at lovfesting av fortrinnsrett for samiskspråklige er et hensiktsmessig virkemiddel for å øke rekrutteringsgrunnlaget, og at det vil ha en viktig signaleffekt for arbeidslivet.

12.4 Høringsforslaget

Departementet foreslo en ny lovbestemmelse som presiserer adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige organer, når organet har behov for denne kompetansen for å utføre sine oppgaver.

12.5 Høringsinstansenes syn på høringsforslaget

Et flertall av høringsinstansene er positive til forslaget. Kautokeino kommune og Samisk høgskole støtter ikke forslaget.

Kautokeino kommune og Samisk høgskole mener det ikke er tilstrekkelig at det offentlige organet selv vurderer om det har behov for samisk språkkompetanse, og er uenig i at fortrinnsrett ikke er hensiktsmessig.

Diskrimineringsnemnda, Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Snåsa kommune, Utdanningsforbundet, Knut Hamsun vgs., Statsforvalteren i Trøndelag, Samisk råd i Sør-Varanger kommune, Romssa Sámi Searvi, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter, Norske Samers Riksforbund, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø kommune, Politidirektoratet, Karasjok kommune, Tana kommune, Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, Hamarøy kommune, Nesseby kommune, Norsk Målungdom, Røyrvik kommune og Tjeldsund kommune er i all hovedsak enige i forslaget.

Sametinget og Snåsa kommune uttaler at forslaget kan ha positive ringvirkninger i arbeidet med å rekruttere samiskspråklig kompetanse. Utdanningsforbundet uttaler at forslaget kan bidra til å øke kompetansen i det offentlige slik at samer kan oppleve at deres rettigheter blir ivaretatt og at samisk språk er likeverdig med norsk.

Hamarøy kommune, Tjeldsund kommune og Røyrvik kommune skriver at de støtter forslaget, men er uenig med departementet i at fortrinnsrett ikke er hensiktsmessig. Også Nesseby kommune og Norsk Målungdom uttaler at de støtter språkutvalgets forslag om at ellers kvalifiserte søkere med etterspurte samiskkunnskaper, skal ha fortrinnsrett til ansettelse i offentlige organer med et virkeområde som dekker en språkutviklingskommune.

Nasjonalt senter for samisk i opplæringa støtter fortrinnsrett for de som har samiskspråklig kompetanse. De mener å se antydning til at pedagogisk kompetanse teller mer enn samiskspråklig og samisk kulturell kompetanse ved ansettelse i for eksempel barnehage.

Diskrimineringsnemnda uttaler at dersom henvendelser på de ulike samiske språkene fordrer at nemnda har eget ansatt personell til å håndtere disse, er forslaget om krav om samisk språkkompetanse ved stillingsutlysninger viktig.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark er usikker på hva som er det beste tiltaket. De vurderer likevel forslaget som et aktuelt virkemiddel under forutsetning av at det gjøres gode vurderinger og avveininger.

12.6 Departementets vurdering

På bakgrunn av høringssvarene fastholder departementet forslaget om en ny lovbestemmelse som presiserer adgangen til å stille samiske språkkunnskaper som ønskede eller nødvendige kvalifikasjoner ved ansettelse til stillinger i offentlige organer, når organet har behov for denne kompetansen for å utføre sine oppgaver.

En virksomhet som har saklig grunn til det, for eksempel som følge av mange henvendelser på samisk eller tett kontakt med samisk språk, kan angi samisk språkkompetanse som nødvendige eller ønskede kvalifikasjoner ved ansettelse. Dette forutsetter at det er et reelt behov som følge av arbeidsoppgavene som skal utføres, og at det framgår av utlysningsteksten. Så lenge kvalifikasjonskravet er saklig begrunnet og nødvendig for stillingen, kommer det ikke i strid med diskrimineringsforbudet etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Departementet mener likevel det er hensiktsmessig at det framkommer tydelig av sameloven at det er adgang til å etterspørre samisk språkkompetanse ved ansettelser. Bestemmelsen gjelder både i og utenfor forvaltningsområdet, og inkluderer samisk skrivekompetanse for offentlige organer som, etter bestemmelsene om rett til svar på samisk, er pliktig å gi skriftlig svar på samisk.

Det er en målsetting at forslaget bidrar til at samiskkompetanse i større grad etterspørres i offentlige stillingsutlysninger. Det er ønskelig at både ungdom under utdanning, og ferdigutdannede voksne, motiveres til å tilegne seg samisk språkkompetanse når de ser at samisk språkkunnskap er en fordel i arbeidslivet.

Kautokeino kommune og Samisk høgskole mener det ikke er tilstrekkelig at det offentlige organet selv vurderer om det har behov for samisk språkkompetanse, og er uenig i at fortrinnsrett ikke er hensiktsmessig. Departementet viser til arbeidsgivers styringsrett og mener at hensynet med regelen oppnås best med en tydelig hjemmel for arbeidsgiver til å sette samiskkompetanse som ønsket eller nødvendig kvalifikasjon ved utlysning av en stilling.

Til forsiden