4 Høringsinstansenes syn

4.1 Gjennomføringsmetode

Departementets forslag til gjennomføringsmåte ble i høringen kommentert av enkelte høringsinstanser.

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening bemerket i sitt høringssvar at det må ses særlig på om det er tilstrekkelig å gjennomføre regler om administrative sanksjoner gjennom inkorporasjon.

Høringsinstansene Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Nammo Raufoss AS har stilt spørsmål om det er behov for egne inkorporasjonsbestemmelser i annen lovgivning hvor EDIP-forordningen gir unntak fra annet regelverk, eksempelvis arbeidsmiljøloven og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA), eller om inkorporasjonsbestemmelsen i forsvarsforsyningsloven vil gi et tilstrekkelig unntak fra annen norsk lovgivning.

4.2 Materielt innhold

I anledning høringen mottok departementet merknader fra høringsinstansene som gjelder innholdet i forordningen.

Høringsinstansene Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening og Nammo Raufoss AS bemerket forholdet til ekspropriasjon og erstatning for enkelte tiltak som kan gjennomføres under forordningen.

Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening pekte på at forslaget ikke redegjorde for forholdet til Grunnloven § 105 og la til grunn at denne vurderingen må gjøres for den enkelte gjennomføringsrettsakt.

Nammo Raufoss AS har bemerket at norske virksomheter ikke kan bære de økonomiske konsekvensene av at norske myndigheter gir sitt samtykke til pålegg om prioriteringer eller bestillinger fra Kommisjonen. Det vises til at skadelidtes rett til full erstatning etter bakgrunnsretten vil kunne medføre erstatningsansvar for myndighetene og at dette er noe som bør tas i betraktning før samtykke gis.

Nammo Raufoss AS har også bemerket at det vil være viktig at norske myndigheter må vurdere anmodninger om prioriterte leveranser opp mot eventuelle bilaterale avtaler om gjensidig prioritet som Norge er bundet av og at norske myndigheter derfor må sørge for dialog med aktuelle virksomheter før Norge eventuelt gir samtykke til anmodninger eller bestillinger fra Kommisjonen.

Nammo Raufoss AS og Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening har bemerket EDIP-forordningens betydning for virksomheters underliggende kontraktsforhold og peker på EDIP-forordningens regler i artikkel 63 nr. 12 og artikkel 66 nr. 8. Disse bestemmelsene unntar virksomheter som har fått rettet en prioritert anmodning eller bestilling mot seg fra kontraktsrettslige sanksjoner. Høringsinstansene har bemerket at dette kan få økonomiske og omdømmemessige konsekvenser for berørte selskaper. Nammo Raufoss AS har i denne forbindelse pekt på at det er uklart om konsekvensene for virksomhetene er tilstrekkelig vurdert. Det trekkes særlig frem hvilke konsekvenser unntaket vil ha for kontrakter hvor den aktuelle underleverandøren eller kontrakten ikke er underlagt lovgivning i EU/EØS-området, og hvorvidt kontraktsbrudd for leverandører oppover i leverandørkjeden vil utgjøre force majeure.

Til forordningen artikkel 79 om håndtering av sikkerhetsgradert informasjon viser Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til at artikkel 79 nr. 1 forutsetter at sikkerhetsgradert informasjon som utarbeides, håndteres, lagres, utveksles eller deles skal beskyttes i overensstemmelse med sikkerhetsreglene i kommisjonsbeslutning (EU, Euratom) 2015/444 eller avtalen mellom EUs medlemsstater om beskyttelse av sikkerhetsgradert informasjon. NSM viser til at Norge ikke er omfattet av kommisjonsbeslutningen og ikke er part i medlemsstatenes avtale med EU, og legger til grunn at sikkerhetsgradert informasjon utveksles og håndteres i tråd med Avtale 22. november 2004 mellom Norge og Den europeiske union om sikkerhetsprosedyrene ved utveksling av gradert informasjon. NSM peker også på at for strukturer for europeiske forsvarsmateriellprogrammer (SEAP-er), etablert i henhold til EDIP-forordningen kapittel 6, og som Norge eventuelt deltar i, forutsetter artikkel 79 nr. 5 at sikkerhetsgradert informasjon skal sikres på et tilsvarende sikkerhetsnivå som avtalen mellom Norge og EUs medlemsland.