Prop. 69 L (2015–2016)

Endringer i a-opplysningsloven og folketrygdloven m.fl. (utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger i a-ordningen)

Til innholdsfortegnelse

11 Klargjøring av ordlyden i bidragsinnkrevingsloven § 20

Arbeids- og velferdsdirektoratet har meldt fra at det er behov for en presisering av bidragsinnkrevingsloven § 20 slik at den klargjør at arbeidsgivers opplysningsplikt gjelder både ved frivillig nedbetalingsavtale og tvangsinnkreving. Dette samsvarer med dagens praksis.

Bidragsinnkrevingsloven § 20 gir Arbeids- og velferdsetaten hjemmel for å kreve at «arbeidsgiveren eller annen trekkpliktig gir opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold». NAV Innkreving (NAVI) praktiserer bestemmelsen slik at den også gir adgang til å innhente opplysninger om skyldners inntekt- og formuesforhold ved fastsettelse av en frivillig betalingsordning for skyldner, altså før det er iverksatt tvangsinnkreving i saken.

Dagens praksis følger av at bidragsinnkrevingsloven § 11 gir NAVI rett til å nedlegge trekk i lønn/ytelse umiddelbart dersom en betalingstermin misligholdes. Sammenholdt med tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 første ledd tredje punktum, innebærer dette at NAVI kan innhente opplysninger om skyldners inntekt fra arbeidsgiver når et krav på bidrag er forfalt. Ved mislighold kan imidlertid skyldner også tilbys en betalingsordning dersom NAVI finner det hensiktsmessig, jf. bidragsinnkrevingsloven § 10. På bakgrunn av at NAVI alternativt kan tilby skyldner en betalingsordning ved mislighold, praktiserer Arbeids- og velferdsetaten lovverket slik at opplysninger om skyldners inntektsforhold innhentes allerede på dette punktet i saksbehandlingen.

Et praktisk eksempel er i tilfelle bidragspliktige har en løpende (frivillig) betalingsordning, som han eller hun overholder, men hvor hans eller hennes inntekt endrer seg, eller andre omstendigheter inntrer, slik at den bidragspliktige ikke lenger har samme betalingsevnen. Vedkommende vil kunne ha behov for å få endret det månedlige betalingsbeløpet. Bidragspliktige må da på eget initiativ ta kontakt med NAVI for å få endret betalingsordningen. I et slikt tilfelle kan det diskuteres om arbeidsgiveren (enda) er pålagt «trekkplikt». Ved å ha en klar hjemmel til å innhente inntektsopplysninger på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingsprosessen sikres NAVI et bedre grunnlag for å vurdere bidragspliktiges økonomiske situasjon. NAVI er også kreditor for kravet som er til innkreving. Det må her tas i betraktning at NAVI, i motsetning til innkreving gjennom det ordinære namsmannsapparatet, står for innkrevingen også før det besluttes tvangsfullbyrdelse av et krav. Dette gjør at NAVI under innkrevingsprosessen står i en særstilling sammenlignet med ordinære namsmenn.

Departementet viser videre til bidragsinnkrevingsloven § 21, som regulerer opplysningsplikten for andre enn arbeidsgiver. Det følger av bestemmelsen at blant annet ligningsmyndighetene, forsikringsselskaper og banker, på forespørsel fra NAVI, har en plikt til å gi opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold. Det er etter bestemmelsen ikke et vilkår at det er tvangsinnkreving i saken før slike opplysninger kan kreves utlevert. Departementet kan ikke se at det gjør seg gjeldende andre hensyn for adgangen til å innhente opplysninger om bidragspliktiges inntekts- og formuesforhold fra arbeidsgiver, enn det gjør for andre institusjoner. Det har dermed formodningen mot seg at opplysningsplikten for arbeidsgiver i § 20 har et snevrere anvendelsesområde enn tilsvarende bestemmelse i § 21 har for andre institusjoner.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en lovendring som innebærer en klargjøring av ordlyden i bidragsinnkrevingsloven § 20 om opplysningsplikt for arbeidsgiver (og andre som utbetaler lønn eller ytelse) uavhengig av om det foreligger «trekkplikt» på arbeidsgivers hånd. Som omtalt praktiserer NAVI i dag bestemmelsen slik at disse opplysningene kan kreves fra arbeidsgiver også ved fastsettelsen av en frivillig betalingsordning for bidragspliktige. En klargjøring av opplysningsplikten hindrer unødig usikkerhet og åpner for en smidig dialog om frivillig nedbetalingsavtale. Dette gir den beste løsning for alle parter. Endringen pålegger ikke arbeidsgiverne nye plikter sett i forhold til dagens praksis.

Det vises til lovforslaget.

Til forsiden