Prop. 69 L (2015–2016)

Endringer i a-opplysningsloven og folketrygdloven m.fl. (utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger i a-ordningen)

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Rapporteringsordningen etter a-opplysningsloven vil ha konsekvenser for arbeidsgivere, for de berørte etatene og for de som mottar ytelser som skal innberettes. A-ordningen ventes å gi samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert belastning for arbeidsgivere ved at myndighetenes informasjonskrav blir samkjørt i én felles ordning, økt effektivitet og bedre oppgaveløsning i etatene og bedre tjenester fra det offentlige. Ved etableringen av ordningen ble det anslått en årlig innsparing for arbeidsgiverne på omlag 600 mill. kroner etter noe tids innkjøring. En utvidelse av Arbeids- og velferdsetatens tilgang til å omfatte samtlige ordninger som etatens administrerer vil gi ytterligere noe tidsbesparelse for arbeidsgiverne, ved at etaten ikke trenger å ta kontakt direkte med disse ved forvaltningen av de områdene som nå innlemmes i tilgangen.

På arbeids- og velferdsområdet ble det lagt til grunn at gevinstene ved a-ordningen særlig vil ligge i bedre kvalitet på arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og inntektsopplysningene som danner grunnlaget for fastsetting og kontroll av ytelser. Disse gevinstene ble ikke tallfestet ved innføringen av a-ordningen. Den foreslåtte utvidelsen av etatens tilgang vil gi ytterligere effektiviseringsgevinst.

Tilgang til opplysninger om inntekt til utredningsformål vil gi Arbeids- og velferdsetaten et bedre datagrunnlag for å kunne beregne økonomiske konsekvenser av forslag til regelendringer, på oppdrag fra departementene. Dette gjelder særlig forslag om endringer i beregningsreglene for ulike trygdeordninger (for eksempel dagpenger, sykepenger og foreldrepenger).

Data om arbeidsforhold fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret er en svært sentral statistikkilde for Arbeids- og velferdsetaten. Data herfra brukes til statistikk og analyser av hvordan brukere av stønadsordninger har overgang til arbeid eller kombinerer stønad med arbeid. Det er sentralt for etaten å ha data av best mulig kvalitet om dette, for å få nærmere informasjon om virkningen av stønadsordningene og i hvilken grad man lykkes med sitt samfunnsoppdrag. For å få tilstrekkelig datakvalitet og kunne identifisere reelle arbeidsforhold er det nødvendig å vaske dataene mot innrapporterte opplysninger om inntekt. Dette vil lettere kunne oppnås ved at etaten gis tilgang til inntektsopplysninger fra a-ordningen til statistikkformål.

Til forsiden