3 Håndtering av permitterte ansatte i private tjenesteordninger

3.1 Bakgrunn

Flere arbeidslivsorganisasjoner og Finans Norge mener det er behov for og har foreslått endringer i regelverket for de private tjenestepensjonsordningene for å håndtere et ekstraordinært antall permitterte ansatte og ev. betalingsvansker for bedriftene.

Finanstilsynet har vurdert regelverksforslagene og kommet med sin tilrådning. Lovendringene for å håndtere permitterte ansatte som departementet foreslår i denne proposisjonen, er forslag som det er stor grad av enighet om behovet for blant arbeidslivspartene og finansnæringen. Departementet foreslår ikke å følge opp regelverksforslag om adgang for bedrifter til å unnlate å betale innskudd og premier til pensjonsordningen i en avgrenset periode, da dette vil innebære et for stort inngrep i de ansattes lønns- og arbeidsvilkår uten tilsvarende fordeler. Dette er også i tråd med Finanstilsynets vurdering og tilrådning.

3.2 Gjeldende rett

De fleste foretak i privat sektor har plikt til å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen må omfatte sparing til alderspensjon. Den må også omfatte en forsikringsdekning som sikrer fortsatt innbetaling av innskudd eller premie for arbeidstakere som blir uføre, såkalt innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Pensjonsordningen kan også omfatte uføre- og etterlattepensjon, men det er ikke krav om dette. Tjenestepensjonsordninger i privat sektor kan opprettes iht. innskuddspensjonsloven (innskuddspensjonsordning), foretakspensjonsloven (ytelsespensjonsordning) eller tjenestepensjonsloven (hybrid mellom innskudds- og ytelsesordning).

Det er arbeidsgiverforetaket som oppretter tjenestepensjonsordningen og utformer den i samsvar med reglene i enten innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, og som dermed har styringsrett over utformingen av ordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 2-1, foretakspensjonsloven § 2-1 og tjenestepensjonsloven § 2-1. Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15 eller flere medlemmer, må ifølge innskuddspensjonsloven § 2-6, foretakspensjonsloven § 2-4 og tjenestepensjonsloven § 2-4 opprette en styringsgruppe for ordningen med minst tre personer, der minst én av dem skal velges blant medlemmene i ordningen. Regelverket for pensjonsordningen skal behandles av styringsgruppen før det kan vedtas eller endres. Alle foretak må videre informere arbeidstakerne skriftlig dersom de vil endre ordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 2-7 foretakspensjonsloven § 2-8 og tjenestepensjonsloven § 2-8.

Lovreglene om permittering av ansatte som følge av driftsinnskrenkninger mv. er felles for de tre hovedtypene av private tjenestepensjonsordninger. Det enkelte foretak kan fastsette i regelverket for sin pensjonsordning at permitterte ansatte skal være medlemmer av pensjonsordningen under permitteringen. Dette følger av innskuddspensjonsloven § 4-3 tredje ledd, foretakspensjonsloven § 3-7 tredje ledd og tjenestepensjonsloven § 3-6 tredje ledd. Dersom foretaket ikke har fastsatt i sitt regelverk at de ansatte skal være medlemmer av pensjonsordningen under permittering, skal de ansatte meldes ut av pensjonsordningen når de permitteres. Det vil derfor variere hva som gjelder ved permittering av ansatte i private tjenestepensjonsordninger, avhengig av hva den enkelte bedrift har fastsatt i sitt regelverk. Arbeidsgiver kan selv endre regelverket for sin pensjonsordning fra en ordning hvor permitterte ansatte skal meldes ut, til en ordning hvor permitterte ansatte skal forbli medlemmer (eller motsatt).

Permitterte ansatte som meldes ut av pensjonsordningen, får utstedt et pensjonskapitalbevis, en fripolise eller et pensjonsbevis for sin pensjonsopptjening. I innskuddspensjonsordninger, som de aller fleste arbeidstakere i privat sektor er medlem av, må den enkelte arbeidstaker selv dekke kostnader til administrasjon og forvaltning av pensjonskapitalen i pensjonskapitalbeviset. For ordninger etter foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven er det arbeidsgiver som må sette av midler til dekning av videre forvaltning og administrasjon av den ansattes pensjonskapital.

Når arbeidstaker meldes ut av tjenestepensjonsordningen, meldes vedkommende også ut av de forsikringsdekningene tjenestepensjonsordningen har, det vil si forsikring for innskuddsfritak ved uførhet og eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer. Arbeidstaker har da rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning uten å gi nye helseopplysninger. Slik rett til å tegne fortsettelsesforsikring følger av forsikringsavtaleloven § 19-7. Arbeidstaker har en frist på seks måneder for å benytte seg av muligheten til å tegne fortsettelsesforsikring. Fristen gjelder fra tidspunktet da selskapets ansvar bortfalt.

Permitterte ansatte som fortsatt skal være medlemmer i bedriftens pensjonsordning, har i utgangspunktet rett til fortsatt innbetaling av innskudd eller premie til alderspensjonsopptjening. I tillegg er den permitterte ansatte fortsatt omfattet av innskuddsfritaksordningen og eventuelle forsikringsdekninger i pensjonsordningen.

3.3 Finanstilsynets tilrådning

Finanstilsynet oppfordrer til varsomhet med å gjøre midlertidige endringer. Kompleksiteten i pensjonsregelverket og -produktene gjør det krevende å overskue alle konsekvenser av raske endringer. Eventuelle endringer bør derfor ligge så tett opp som mulig til de løsninger som følger av gjeldende rett.

Dersom det skal gjøres endringer, tilrår Finanstilsynet at det for pensjonsordninger der ansatte i utgangspunktet skal meldes ut ved permittering, legges til rette for at bedriften kan bestemme at permitterte arbeidstakere fortsetter å være medlemmer i ordningen, men slik at sparing og risikodekninger opphører, og slik at de permitterte får rett til å tegne fortsettelsesforsikring. Finanstilsynet tilrår ikke å utvide fristen for å benytte seg av adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring.

Løsningen innebærer at det ikke blir utstedt pensjonskapitalbevis, og fordelen for den ansatte er at forvaltnings- og administrasjonskostnader dekkes av arbeidsgiveren.

Finanstilsynet foreslår videre følgende:

• En maksimalgrense for hvor lenge permitterte arbeidstakere som i utgangspunktet skulle ha vært meldt ut ved permittering, skal kunne være medlemmer i pensjonsordningen på inntil 6 måneder (alternativt 12 måneder).

• Permitterte medlemmer kan gjenopptas som ordinære medlemmer ved gjeninntredelse på arbeidsplassen uten krav om ny arbeidsdyktighetserklæring, egenerklæring eller karensperiode.

• Arbeidstakere som blir sykmeldte i permitteringstiden, meldes ut av ordningen dersom de fortsatt er sykmeldte 6 eller 12 måneder (avhengig av fristen for medlemskap for permitterte) etter permitteringen.

• Hvis en arbeidstaker dør i permitteringsperioden, bør rettigheter etter medlemmet i størst mulig grad behandles som om medlemmet var meldt ut av pensjonsordningen ved permitteringen.

• Hvis arbeidstakeren blir ansatt hos en annen arbeidsgiver i permitteringstiden og tatt opp som medlem av ny arbeidsgivers pensjonsordning, uten at det opprinnelige arbeidsforholdet opphører, bør arbeidstakeren meldes ut av ordningen.

• Midlertidige medlemskap i ytelsespensjonsordninger er komplekst, dette kan spesielt gjelde inn- og utmelding fra lukkede ordninger og medlemskap uten pensjonsopptjening. Finanstilsynet har lagt til grunn at problemstillingene i forbindelse med de midlertidige reglene kan løses mellom forsikringsforetakene og arbeidsgiverforetakene innenfor lovens rammer.

3.4 Departementets vurdering

Konsekvensene av koronaviruset fører bl.a. til at mange arbeidsgivere ser behov for å permittere ansatte. Departementet mener det i denne situasjonen er behov for midlertidig å legge til rette for at de arbeidsgivere som ønsker det, kan la permitterte ansatte forbli medlemmer av bedriftens pensjonsordning under permitteringsperioden, selv om det i utgangspunktet følger av forsikringsavtalen at disse ansatte skal meldes ut. Departementet mener at en slik adgang bør være mulig uavhengig av om bedriften har valgt tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven for sine ansatte.

I utformingen av en slik midlertidig valgmulighet i tjenestepensjonsregelverket har departementet søkt å balansere hensynet til pensjonsopptjeningen til de ansatte mot hensynet til pensjonskostnadene for arbeidsgivere som i mange tilfeller allerede er i en krevende økonomisk situasjon.

Arbeidsgivere kan etter gjeldende regler endre sin pensjonsordning slik at den innebærer at permitterte ansatte skal være medlem i pensjonsordningen. En slik endring vil imidlertid bl.a. innebære at de permitterte ansatte skal være omfattet av forsikringsdekningen for innskuddsfritak ved uførhet. Arbeidsgiver må dermed fortsatt betale premie for denne forsikringsdekningen for de permitterte. Denne kostnaden kan føre til at arbeidsgivere ikke ønsker å la sine permitterte ansatte forbli i pensjonsordningen.

Departementet mener derfor at det er behov for å etablere en mellomløsning for disse pensjonsordningene som innebærer at permitterte arbeidstakere kan forbli medlemmer i pensjonsordningen uten at det blir for kostnadskrevende for bedriftene.

For å oppnå dette foreslår departementet at arbeidsgivere som ikke har fastsatt i sin forsikringsavtale at permitterte ansatt skal forbli medlemmer i ordningen, likevel kan beslutte å la de permitterte arbeidstakerne være medlemmer i permitteringstiden. Departementet foreslår at arbeidsgiver i slike tilfeller ikke skal ha plikt til å betale premie eller innskudd til alderspensjonsopptjening eller premie for innskuddsfritak ved uførhet for de permitterte ansatte. Det samme gjelder eventuelle uføre- og etterlattedekninger i ordningen. Den permitterte ansatte får i stedet rett til å tegne fortsettelsesforsikring som om vedkommende hadde vært meldt ut av ordningen. Lovforslaget åpner for at de foretak som ønsker det fortsatt kan betale innskudd og premier for de permitterte ansatte. Departementet antar at det særlig kan være aktuelt at foretak velger å fortsatt betale for risikodekninger, slik at de permitterte ansatte fortsatt omfattes av innskuddsfritaksdekningen og eventuelt av uføre- og etterlattedekninger. Det vil ikke være aktuelt med fortsettelsesforsikring for dekninger som videreføres for permitterte ansatte. Det vises til forslag til nytt fjerde ledd i innskuddspensjonsloven § 4-3, foretakspensjonsloven § 3-7 og tjenestepensjonsloven § 3-6 og nytt tredje ledd i forsikringsavtaleloven § 19-7.

Lovforslaget innebærer at i de tilfeller hvor arbeidsgiver ikke dekker fortsatt premie for innskuddsfritak ved uførhet og eventuelle uføre- og etterlattedekninger under permitteringen, må medlemmet selv betale premie for fortsettelsesforsikring dersom medlemmet ønsker å videreføre disse dekningene. Dette måtte medlemmet også gjort for fortsatt å være dekket av forsikring dersom vedkommende ble meldt ut av ordningen. Fordelen for medlemmet etter denne løsningen i lovforslaget, er at arbeidsgiver fortsetter å betale kostnadene for administrasjon og forvaltning av pensjonskapitalen.

Arbeidstakere som blir permitterte, står i en krevende situasjon med mye usikkerhet. Dette kunne tale for at fristen for å benytte seg av retten til å tegne fortsettelsesforsikring ble utvidet fra gjeldende frist på 6 måneder. På den annen side vil en slik utvidelse kunne føre til at en overvekt av personer med høyere risiko enn gjennomsnittet benytter seg av retten til slik forsikring, og at leverandørene ikke får priset risikoen riktig (skjevseleksjon). Departementet er derfor enig med Finanstilsynet i at arbeidstakernes frist til å benytte seg av retten til å tegne fortsettelsesforsikring ikke bør forlenges.

Det er viktig at de permitterte ansatte får god informasjon om adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring slik at de har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om de bør benytte seg av denne adgangen. Etter forsikringsavtaleloven § 19-7 skal medlemmet varsles om retten til å tegne fortsettelsesforsikring. Det er ikke regulert i loven hvem som skal gi slikt varsel, men ut fra sammenhengen i loven må i hvert fall forsikringsforetaket anses å ha plikt til å gi slikt varsel. Departementet foreslår at det presiseres i lovforslaget at det er forsikringsforetaket som har plikt til å sende informasjon til de aktuelle medlemmene.

Lovforslaget er ment å være en mellomløsning som kan avlaste bedrifter og arbeidstakere i en periode hvor de økonomiske konsekvensene av koronaviruset kan være betydelige. Når situasjonen normaliseres, mener departementet at man bør gå tilbake til lovens ordinære system der håndteringen av permitterte arbeidstakere skal følge av den enkelte pensjonsordnings regelverk. Departementet foreslår derfor at lovendringene får virkning i 6 måneder fra lovens ikrafttredelse, men slik at Kongen får kompetanse til å forlenge denne perioden dersom behovet for reglene fortsatt er tilstede. Departementet foreslår også en hjemmel til å gi overgangsregler for å kunne regulere problemstillinger som kan oppstå i praktiseringen av det midlertidige regelverket i samspillet med øvrig regelverk på pensjonsområdet, og når de midlertidige lovreglene opphører slik at regelverket for de aktuelle pensjonsordningene igjen skal følge lovenes ordinære regler.

Departementet foreslår ikke en egen tidsramme for hvor lenge permitterte ansatte kan være medlem av pensjonsordningen etter reglene i lovforslaget, men presiserer at løsningen kun kan benyttes for ansatte som er lovlig permittert fra foretaket, jf. forslaget til nytt femte ledd første punktum i innskuddspensjonsloven § 4-3, foretakspensjonsloven § 3-7 og tjenestepensjonsloven § 3-6.

Departementet foreslår videre at arbeidstakere som blir sykemeldte i løpet av permitteringsperioden, og som fortsatt er sykemeldte når permitteringsperioden utløper, skal bli stående som medlem i pensjonsordningen frem til vedkommende enten friskmeldes og begynner å arbeide igjen, eller, dersom vedkommende ikke kommer tilbake i arbeid, frem til arbeidsforholdet opphører. Underveis i permitteringsperioden behandles disse da som de øvrige permitterte ansatte. Dette fremgår av forslaget til nytt femte ledd annet punktum. Departementet foreslår at regler om hvordan disse skal håndteres når de midlertidige lovreglene opphører, ved behov kan fastsettes i overgangsregler, jf. hjemmelen som er omtalt ovenfor.

Arbeidstakersiden har i sine forslag til departementet tatt til orde for at de som blir sykemeldt under permitteringsperioden, skal likestilles med de som ble sykemeldt før permitteringen. Arbeidstakere som er sykemeldt på permitteringstidspunktet, vil ha krav på fortsatt innbetaling av innskudd og ev. uføredekninger og innskuddsfritak dersom de blir uføre. En løsning der de som blir sykemeldte under permitteringen, likestilles med de som er sykemeldt på permitteringstidspunktet, ville medføre ekstrakostnader for bedriftene og dermed risiko for at ordningen blir mindre brukt. Departementet foreslår derfor ikke å følge opp dette.

Departementet foreslår ikke særlig regulering av tilfeller der medlemmer i de aktuelle pensjonsordningen dør under permitteringsperioden. Slike tilfeller behandles da som om en arbeidstaker som er medlem i pensjonsordningen på ordinære vilkår, dør.

I tilfeller der de permitterte ansatte blir ansatt hos en annen arbeidsgiver og tatt opp i dennes pensjonsordning i permitteringstiden uten at det opprinnelige arbeidsforholdet opphører, har Finanstilsynet tatt til orde for at arbeidstakeren bør meldes ut av den opprinnelige ordningen. Dette ville på den ene siden bety en forenkling i form av færre medlemmer i pensjonsordninger som omfattes av midlertidige løsninger. På den andre siden ville en slik løsning svekke insentivene de permitterte har til å forsøke å finne nytt arbeid. Det er heller ikke etter gjeldende rett noe i veien for at arbeidstakere som har flere arbeidsforhold, er medlem av flere pensjonsordninger samtidig. Departementet foreslår derfor i nytt femte ledd tredje punktum i de omtalte bestemmelsene at arbeidstakeren skal beholde medlemskapet i pensjonsordningen under permittering selv om arbeidstakeren meldes inn i ny pensjonsordning hos annen arbeidsgiver.

Departementet er enig med Finanstilsynet i at permitterte ansatte som gjeninntrer i arbeidsforholdet etter permitteringen, bør ha rett til å avslutte fortsettelsesforsikringen og få tilbakebetalt uavløpt premie, og at det ikke stilles krav om ny egenerklæring, arbeidsdyktighetserklæring eller karensperiode ved gjeninntreden i arbeidsforholdet, jf. forslag til nytt tredje ledd i forsikringsavtaleloven § 19-7. Hensikten med denne løsningen er at medlemmet ikke skal risikere å tape forsikringsdekning som følge av permitteringen når vedkommende kommer tilbake i arbeidsforholdet.

Departementet antar at det ikke er behov for å pålegge pensjonsleverandørene en plikt til å tilby mellomløsningen for håndtering av permitterte arbeidstakere som lovforslaget åpner for. Leverandørene vil også ha interesse av å finne løsninger for å unngå et stort omfang av utmeldinger fra pensjonsordninger med tilhørende utstedelse av pensjonskapitalbevis, fripoliser eller pensjonsbevis.

Departementet har vurdert om den foreslåtte løsningen bør være tilgjengelig også for bedrifter som allerede har fastsatt i sin pensjonsordning at permitterte ansatte skal være medlem av pensjonsordningen. I disse tilfellene ville imidlertid endringen kunne innebære en lettelse for bedriftene og en redusert fordel for arbeidstakerne, uten at arbeidstakerne har rett til å påvirke beslutningen. Slike bedrifter bør derfor etter departementets vurdering fortsatt følge lovens ordinære system for endringer av pensjonsordningen dersom det skulle være aktuelt.

3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene innebærer bl.a. at bedrifter som ønsker det, kan påta seg å betale for kostnader til administrasjon og forvaltning av pensjonsopptjeninger for permitterte ansatte. Siden endringene bygger på valgfrihet for bedriftene, legger departementet til grunn at de kun blir benyttet av bedrifter som ser seg tjent med slike tilpasninger. Sammenlignet med en løsning hvor arbeidsgiver endrer pensjonsordningen til å inkludere permitterte arbeidstakere som medlemmer etter pensjonslovenes ordinære system, gir den foreslåtte mellomløsningen en besparelse i form av at bedriftene ikke har plikt til å betale premie eller innskudd til pensjonssparing eller premie for innskuddsfritaksordningen og eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer.

Permitterte arbeidstakere kan få en besparelse i form av at arbeidsgiver fortsatt betaler for administrasjon og forvaltning av pensjonskapitalen sammenlignet med dagens regler som innebærer at disse arbeidstakerne skulle vært meldt ut av ordningene.

For pensjonsleverandørene kan løsningen føre til økt etterspørsel etter og behov for informasjon om adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring. Økningen i omfanget av fortsettelsesforsikringer ville imidlertid uansett oppstått dersom man skulle fulgt lovens hovedregel med utmelding fra pensjonsordningen for de permitterte ansatte som omfattes av den foreslåtte løsningen. Forslaget kan også føre til at pensjonsleverandørene må bruke noe ressurser på å håndtere de permitterte ansatte når de eventuelt skal gjeninntre i arbeidsforholdet og i pensjonsordningen på ordinære vilkår.