4 CO2-avgift på naturgass og LPG
Ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) og tilhørende Innst. 216 S (2019–2020) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (vedtak nr. 447 av 31. mars 2020):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest innen utgangen av april med forslag om å gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien, og inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.»
CO2-avgiften på mineralske produkter har siden 1991 vært hovedvirkemiddelet i norsk klimapolitikk. Grønn skattekommisjon (NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet) anbefalte at «alle utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor ilegges lik CO2-avgift per tonn CO2-ekvivalent» og at «reduserte satser og fritak fra eksisterende [klima]avgifter oppheves». Stortinget har tidligere bedt regjeringen om å «innføre lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor» (anmodningsvedtak 108, punkt 21 (2016–2017)) og i Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid ble det varslet at regjeringen vil vurdere avgift på generelt nivå for alle ikke-kvotepliktige utslipp.
I tråd med faglige anbefalinger ble fritaket for CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser avviklet 1. januar 2020, jf. Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 og Innst. 3 S (2019–2020) fordi fritaket ikke hadde noen miljøbegrunnelse. Avviklingen av fritaket førte til at årlige utslipp tilsvarende om lag 75 000 tonn, som tidligere ikke var ilagt verken kvoteplikt eller CO2-avgift, ble ilagt en effektiv karbonpris.
Å gjeninnføre fritaket vil svekke insentivene til utslippsreduksjoner. Forslaget vil dermed svekke insentivene til å ta i bruk mer klimavennlige alternativer, som biogass. Å gjeninnføre fritaket vil imidlertid redusere kostnadene for de berørte virksomhetene og dermed øke virksomhetenes lønnsomhet. Dette kan bidra til økt aktivitet i virksomhetene, men dermed også til økte utslipp.
I anmodningsvedtaket bes regjeringen inngå en avtale der industrien går med på en gradvis opptrapping av avgiften over en fireårsperiode. Departementet fraråder imidlertid at endringene i avgiften kobles til en avtale. Det vil ta tid å forhandle frem en eventuell miljøavtale. Det tok for eksempel over 16 måneder fra NOX-avgiften ble innført til den første NOX-avtalen ble undertegnet. Selv om det kan gå vesentlig raskere å inngå en avtale nå, er det rimelig å anta at det vil ta flere måneder før en eventuell avtale kan tre i kraft. En slik avtale vil heller ikke være bindende for Stortinget. Etter Grunnloven § 75 bokstav a er det Stortinget som vedtar skatter som er tidsbegrenset til ett år av gangen.
For en mer omfattende vurdering av å erstatte miljøavgifter med avtaler vises det til omtale i NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet og i Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.
Departementet legger til grunn at Stortinget, gitt den økonomiske situasjonen, ønsker at avgiftsendringen skal tre i kraft raskt, med en konkret opptrappingsplan som gir industrien forutsigbare rammevilkår. Det legges på denne bakgrunn opp til at Stortinget vedtar endringer i avgiften i tråd med anmodningsvedtaket i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene, og det anbefales at det ikke inngås avtale med industrien. Med en fireårig opptrappingsplan vil industrien fortsatt ha en sterk egeninteresse av å redusere sine utslipp, og det legges til grunn at industrien benytter det økte handlingsrommet den midlertidige reduksjonen i CO2-avgiften gir til å finansiere utslippsreduksjoner i egen virksomhet.
Regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak ved å foreslå at CO2-avgiften på naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, fra 1. april 2020 settes til henholdsvis 0 kroner per Sm3 naturgass og 0 kroner per kg LPG, jf. forslag til endringer i avgiftsvedtaket § 1. Forslaget anslås å gi et provenytap på 45 mill. kroner påløpt og 40 mill. kroner bokført i 2020. Helårsvirkningen av forslaget er et provenytap på 60 mill. kroner.
I tråd med anmodningsvedtaket, tas det sikte på at avgiftssatsene trappes opp til 25 pst. av det generelle avgiftsnivået i CO2-avgiften på naturgass og LPG i 2021, til 50 pst. i 2022, til 75 pst. i 2023 og til 100 pst. fra og med 2024.
Det følger av EUs energiskattedirektiv (2003/96/EC) artikkel 2 at naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser ikke er omfattet av direktivet. Avgiftssatser på naturgass og LPG levert til disse formålene på henholdsvis 0 kroner per Sm3 naturgass og 0 kroner per kg LPG innebærer derfor ikke statsstøtte.
I Innst. 3 S (2019–2020) har finanskomitéens flertall er merknad hvor de «ber regjeringen vurdere hvorvidt det finnes muligheter innenfor regelverket til å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass mv.» Merknaden gjentas i Innst. 216 S (2019–2020). Siden naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser faller utenfor energiskattedirektivet, kan nullsatsene også omfatte kvotepliktige virksomheter innen kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Forslaget avgrenses derfor ikke til ikke-kvotepliktige virksomheter. For de øvrige kvotepliktige virksomheter som er omfattet av CO2-avgift på naturgass mv., er departementet i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om det er muligheter innenfor EØS-avtalen til å innføre fullt avgiftsfritak og vil komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett 2020.
Den reduserte satsen for naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, vil bli gjennomført som en refusjonsordning. Virksomhetene vil, som i dag, kjøpe naturgass og LPG med full avgift inkludert i prisen, men virksomhetene vil kunne søke Skatteetaten om refusjon av differansen mellom full sats og den reduserte satsen. Nærmere regler om refusjonsordningen vil bli fastsatt i forskrift.
Den reduserte satsen for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser vil omfatte både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige virksomheter. Til sammen utgjør dette om lag 40 virksomheter.
Når CO2-avgiften på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser økes i 2021, vil avgiftssatsene bli høyere enn de reduserte satsene på naturgass og LPG levert til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. For kvotepliktige virksomheter innen kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, vil det da være lønnsomt å benytte de reduserte satsene for kvotepliktige virksomheter, og ikke de høyere avgiftssatsene for kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. Fra 2021 vil det dermed gjenstå om lag 25 virksomheter som vil ha økonomisk insentiv til å benytte den reduserte avgiftssatsen for naturgass og LPG levert til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.