Prop. 75 L (2018–2019)

Endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover (samleproposisjon)

Til innholdsfortegnelse

17 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

17.1 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De fleste av endringene kan tre i kraft straks.

Det tas sikte på at endringen i folketrygdloven § 13-11 skal tre i kraft straks med virkning fra 1. januar 2017 og at endringen i folketrygdloven § 4-16 skal tre i kraft 1. juli 2019.

Endringen i samordningsloven § 3 skal tre i kraft samtidig med de nye reglene for ny alderspensjonsordning som fremmes i en parallell proposisjon fra Arbeids- og sosialdepartementet. Dette skyldes at det i den andre proposisjonen også foreslås endring i samordningsloven § 3, og det er da behov for at endringene kan tre i kraft samtidig.

17.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

17.2.1 Generelt

De fleste av endringsforslagene er knyttet til et oppryddingsarbeid. Forslagene har små eller ingen økonomiske og administrative konsekvenser. Enkelte av forslagene kommenteres i punktene under.

17.2.2 Barneloven

Lovendringen har i seg selv ingen provenyeffekt. Framtidige innsparinger vil avhenge av Stortingets anvendelse av hjemmelen til alternativ regulering. Lovendringen legger imidlertid, som nevnt, til rette for gjennomføringen av Stortingets vedtak for budsjettåret 2019, som er beregnet å ville gi en innsparing på om lag 0,8 millioner kroner. Lovendringen har ikke administrative konsekvenser.

Det vises til lovforslaget, barneloven § 73 andre ledd.

17.2.3 Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem

Forslaget om å redusere minstegrensen for rett til medlemskap i pensjonsordningen for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem til 20 prosent av godtgjørelsen for et heltidsoppdrag vil være små, som følge av at omfanget av oppdragstakere med deltidskontrakt er begrenset. Ut fra tallene for 2017 vil det være tre oppdragstakere som omfattes av endringen. Premiekostnaden for disse utgjør i dag kr 40 000 i året.

17.2.4 Lov om skatteforvaltning

17.2.4.1 Pensjonsleverandørene

Både KLP og SPK, som er de største aktørene innen offentlig tjenestepensjon, gir klart uttrykk for at en automatisering av etteroppgjøret for AFP vil være ressursbesparende. Som nevnt krever dagens manuelle rutiner store ressurser og pågår over lang tid. SPK viser til at forslaget fra KLP bygger opp under SPKs ambisjoner om å øke effektiviteten i saksbehandlingsprosessene. Innhenting av inntektsopplysninger direkte fra Skatteetaten vil etter SPKs oppfatning dessuten være i tråd med regjeringens ambisjoner innenfor digitalisering av offentlig sektor, der gjenbruk av data som allerede er i offentlige registre, er en av bærebjelkene. Verken KLP eller SPK har tallfestet administrative innsparinger, men med erfaringene fra det automatiserte etteroppgjøret av uførepensjon antas begge å ha et godt grunnlag for å kunne hevde at en slik automatisering vil gi innsparinger.

17.2.4.2 Skatteetaten

Forslaget har ingen nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten. Vurderingen er som nevnt basert på at pensjonsinnretningene kan benytte Skatteetatens ferdigutviklede tjeneste for distribusjon av opplysninger om pensjonsgivende inntekt.

17.2.4.3 Den enkelte AFP-pensjonist – personvern mv.

Dersom pensjonsinnretningene får automatisk tilgang til inntektsopplysninger direkte fra Skatteetaten, vil det legge til rette for en langt mer effektiv og korrekt beregning av etteroppgjør av AFP. Det vil være en fordel for den enkelte AFP-pensjonist som vil bruke mindre tid på oppgjøret og motta oppgjøret raskere enn i dag.

Forslaget om å overføre opplysninger direkte fra Skatteetaten til pensjonsinnretningene er et inngrep i pensjonsmottakerens personvern i den forstand at han eller hun ikke selv får bestemme over personopplysningene sine. Som nevnt i punkt 16.4 vil det årlig bli utlevert opplysninger om et betydelig antall personer. Departementet er likevel av den oppfatning at hensynet til et mer effektivt og riktig etteroppgjør er så tungtveiende at det kan begrunne inngrepet. Departementet viser igjen til punkt 16.4 der fordelene ved forslaget er beskrevet. Det fremgår også at forslaget er begrenset slik at det ikke skal utleveres andre opplysninger enn pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, og at den enkelte skal få varsel om at pensjonsinnretningene har mottatt opplysninger fra Skatteetaten. Pensjonistene har i dag en plikt til å gi de opplysningene som det nå foreslås at Skatteetaten skal utlevere elektronisk, jf. forskrift 30. november 2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) § 5. Det vil ikke bli utlevert personopplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 9 (særskilte kategorier av personopplysninger).

Departementet har vurdert om opplysningene kan overføres fra skattemyndighetene til pensjonsinnretningene på en måte som er mindre inngripende for personvernet. Departementet har imidlertid ikke funnet noe slik alternativ. Dagens løsning der den enkelte selv gir opplysningene til innretningen etter først å ha vært i kontakt med Skatteetaten, er til hinder for at etteroppgjøret gjennomføres så raskt og effektivt som ønskelig.

Til forsiden