3 Erfaringer med lover og forskrifter knyttet til utbruddet av covid-19
3.1 Forskrifter fastsatt med hjemmel i koronaloven
3.1.1 Oversikt
Hittil er det fastsatt 21 forskrifter med hjemmel i koronaloven. De første 14 forskriftene ble fastsatt i statsråd 27. mars 2020, samme dag som lovens ikrafttredelse. I statsråd uken etter, 3. april, ble det fastsatt tre nye forskrifter, og i statsråd 8. april ble det fastsatt ytterligere fire forskrifter. Forskriftene ble i samsvar med lovens § 5 første ledd meddelt Stortinget umiddelbart etter statsråd.
I medhold av lovens § 5 andre ledd meddelte stortingspresidenten 28. mars 2020 at minst en tredjedel av stortingsrepresentantene ikke støttet enkelte av bestemmelsene i totalt fem forskrifter fra Kunnskapsdepartementet vedtatt 27. mars 2020. Disse bestemmelsene trådte derfor ikke i kraft og ble opphevet av Kongen i statsråd 1. april. De øvrige bestemmelsene i disse forskriftene, samt de øvrige 16 forskriftene som til nå er vedtatt, trådte i kraft dagen etter vedtakelsen. Det nevnes at to av de nevnte forskriftene fra Kunnskapsdepartementet ble endret på nytt i statsrådet 8. april 2020.
Under følger en oversikt over forskriftene som er fastsatt med hjemmel i koronaloven, med angivelse av hvilke forskrifter som er endret:
Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 737 om byggverk for innkvartering av asylsøkere mv. som følge av utbrudd av covid-19
Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 735 om kompensasjonsytelse til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19
Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 734 om unntak fra regler om fysisk årsmøte og generalforsamling mv. i eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19
Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 731 om unntak fra frister i vedtekter om avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19
Midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 577 om forlenget gyldighet for kjøreseddel i anledning utbrudd av Covid-19
Midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 575 om forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19
Midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 571 om billettering på ferje i anledning utbrudd av Covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 492 om tilpasningen i lovgivningen om grunnskoleopplæring og videregående opplæring som følge av utbrudd av Covid-19 (endret ved forskrift 1. april 2020 nr. 537 og forskrift 8. april 2020 nr. 741)
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 491 om tilpasninger i lovgivningen om barnehager som følge av utbrudd av Covid-19 (endret ved forskrift 1. april 2020 nr. 538 og forskrift 8. april 2020 nr. 740)
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 474 om tilpasning i lovgivningen om opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som følge av utbrudd av Covid-19 (endret ved forskrift 1. april 2020 nr. 539)
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 473 om tilpasninger i lovgivningen om universiteter og høyskoler som følge av utbrudd av Covid-19 (endret ved forskrift 1. april 2020 nr. 540)
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 471 om tilpasninger i lovgivningen om utdanningsstøtte som følge av utbrudd av Covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 468 om tilpasninger i lovgivningen om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) som følge av utbrudd av Covid-19 (endret ved forskrift 1. april 2020 nr. 541)
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 466 om unntak fra reglene om fysisk møte i selskaper som følge av utbruddet av covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 465 om unntak fra reglene om fysisk møte i stiftelser som følge av utbruddet av covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 464 om unntak fra reglene om fysisk møte i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som følge av utbruddet av covid-19
Mellombels forskrift 27. mars 2020 nr. 463 om unntak frå reglane om fysisk møte i samvirkeforetak som følgje av utbrotet av covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 462 om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 461 om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 460 om Forsvarets operative virksomhet under koronaepidemien
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 om forenklinger og tiltak innenfor justissektoren for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19
3.1.2 Nærmere om forskriftene
Slik oversikten over antyder, regulerer forskriftene med hjemmel i koronaloven forskjellige samfunnsområder der det har vært behov for raske tiltak som følge av covid-19-utbruddet. Samtidig har flere av forskriftene fellestrekk.
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 459 åpner i større utstrekning enn etter gjeldende rett for bruk av fjernmøter, skriftlig saksbehandling og nye signaturløsninger innen domstolene og påtalemyndigheten. Lignende midlertidige løsninger er innført innen barnevernet og for fylkesnemnda etter midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 575. På samme måte er det for ulike sammenslutninger åpnet for unntak fra krav om fysiske styremøter, generalforsamlinger og lignende, jf. midlertidige forskrifter 27. mars 2020 nr. 463, nr. 464, nr. 465 og nr. 466 og midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 734. I nær sammenheng med dette er det i midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 731 tilrettelagt for at aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak kan følge lovbestemte frister for å avholde ordinær generalforsamling eller ordinært årsmøte, fremfor å følge vedtektsfestede frister for slike møter.
En annen gruppe forskrifter gjelder tilpasninger i barnehage- og utdanningslovverket, jf. midlertidige forskrifter 27. mars 2020 nr. 468, nr. 471, nr. 473, nr. 474, nr. 491 og nr. 492. For eksempel fastsetter forskrift nr. 492 at det så langt som mulig skal gis grunnskoleopplæring og videregående opplæring selv om skolene er stengt eller driver med redusert kapasitet på grunn av utbruddet av covid-19. Skoleeieren skal organisere opplæringen slik den finner det hensiktsmessig og forsvarlig ut fra nærmere angitte forhold. Lignende regler finnes helt eller delvis i de andre nevnte utdanningsforskriftene. Det er også gitt regler om foreldrebetaling og om tilbud til barn som ikke kan være hjemme. Midlertidig forskrift nr. 471 fastsetter en utvidet grense for utsettelse med betaling av utdanningslån.
Innen samferdselssektoren er det fastsatt to forskrifter som gjør ulike praktiske tilpasninger til situasjonen etter utbruddet av covid-19. Midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 577 gir med visse forbehold en forlenget gyldighet for kjøresedler etter yrkestransportlova, ettersom det på grunn av covid-19-utbruddet er vanskelig å få nødvendig helseattest eller fornyelse på annet grunnlag. Midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 571 åpner for at billettering på ferjer kan gjøres uten manuell betaling med kontanter, bankkort og lignende. Dette skal både bidra til redusert fare for spredning av smitte og til at tap av inntekter fra ferjebilletter begrenses. Det ble vurdert om forskriften burde hjemles i smittevernloven § 7-12 eller i koronaloven. Etter en samlet vurdering, med vekt på blant annet at det var behov for forskriftsbestemmelser om behandling av personopplysninger, og at begrunnelsen for den midlertidige billetteringsordningen var delvis økonomisk, kom man til at ordningen burde hjemles i koronaloven. De øvrige bestemmelsene i forskriften er for øvrig vurdert å ha hjemmel i yrkestransportlova § 35.
De siste fem forskriftene gjelder andre former for tilpasninger som følge av utbruddet av covid-19, på nokså ulike områder. Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 461 gjør unntak fra straffegjennomføringsloven på enkelte punkter for å avhjelpe konsekvenser innen kriminalomsorgen av covid-19-utbruddet. Det dreier seg blant annet om visse begrensninger på besøk i fengsel der dette ikke kan gjennomføres på en helsemessig forsvarlig måte, om utvidet adgang til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll utenfor fengsel og om en særlig adgang til straffavbrudd. Slike tiltak skal motvirke smittespredning og redusere problemer som oppstår ved økt fravær og redusert kapasitet i kriminalomsorgen.
I midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 462 er det gjort flere forskjellige tilpasninger i helselovgivningen. Formålet er å bidra til en likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester og en effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser under utbruddet av covid-19.
Midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 460 regulerer forholdet mellom Forsvarets virksomhet og kommunale vedtak. Forskriften skal sikre Forsvarets operative evne gjennom å fastslå at det gjelder bevegelsesfrihet for avdelinger, tropper og personell mv. uhindret av kommunale vedtak.
Midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 735 gir bestemmelser om rett til kompensasjonsytelse fra folketrygden for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet personinntekt som følge av utbruddet av covid-19. Denne forskriften er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 395, hvor regjeringen ble bedt om å innføre en midlertidig ordning for selvstendige næringsdrivende og frilansere som mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av koronapandemien.
Endelig er det i midlertidig forskrift 8. april 2020 nr. 737 fastsatt bestemmelser som gjør visse unntak fra plan- og bygningsloven og grannelova ved innkvartering av asylsøkere og andre utlendinger som Utlendingsdirektoratet gir botilbud i dag. Unntaksadgangen er underlagt flere materielle skranker. Det bør nevnes at forskriften viser til midlertidig forskrift 16. mars 2020 nr. 308 når det gjelder forholdet til plan- og bygningsloven. Den sistnevnte forskriften har hjemmel i plan- og bygningsloven og åpner for unntak fra loven for tidsbestemt bruksendring og midlertidig plassering av byggverk som skal brukes til helse- og omsorgstjenester eller sosiale tjenester, bolig for personell eller lagring av materiell og utstyr i forbindelse med covid-19-utbruddet. Sett i sammenheng gir de to forskriftene et eksempel på at hjemler i sektorlovgivningen er benyttet fremfor koronaloven der dette har vært mulig og hensiktsmessig.
3.1.3 Prosessene for vedtakelse av forskrifter etter koronaloven
Det er gjennomført høring for 17 av de 21 forskriftene som er fastsatt med hjemmel i koronaloven. Høringene har av tidshensyn blitt gjennomført med korte frister. I de fleste tilfellene er det benyttet en 24-timersfrist, i noen tilfeller har fristen vært på 24 timer i tillegg til en mellomliggende helg, og i ett tilfelle har fristen vært på omtrent to virkedager. Det er stor variasjon i antallet høringssvar i de forskjellige høringene, men mye tyder på at mengden av innspill først og fremst avhenger av reguleringen i de aktuelle forskriftsforslagene, og ikke så mye av høringsfristens lengde. Til illustrasjon kom det i overkant av 20 høringssvar i høringen om midlertidig forskrift om unntak fra regler om fysisk årsmøte og generalforsamling mv. i eierseksjonssameier, borettslag og boligbyggelag som var sendt på høring med to dagers frist, mens det både i høringene av utdanningsforskriftene og av forskriften om justissektoren med 24 timers frist kom inn rundt 60 høringssvar. Inntrykket fra høringene er at det har kommet mange relativt grundige og utførlige innspill som har vært til nytte i det videre arbeidet med forskriftene. Det hører også med til bildet at flere av de vedtatte forskriftene har tatt utgangspunkt i og bygger på innspill fra berørte aktører.
Alle forskriftene etter koronaloven er vedtatt av Kongen i statsråd, jf. koronaloven § 2 fjerde ledd, og er fremmet av eller etter samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet i samsvar med koronaloven § 2 tredje ledd.
I statsrådsforedraget redegjøres det for hvordan vilkårene i koronaloven er oppfylt for den aktuelle forskriften, herunder nødvendigheten og forholdsmessigheten. Til dels er det også gitt merknader til de enkelte bestemmelsene. I tråd med koronaloven § 5 første ledd er forskriftene som nevnt meddelt Stortinget umiddelbart etter vedtak i statsråd. Meddelelsene har da kommet i tre puljer, henholdsvis 27. mars, 3. april og 8. april 2020. Også meddelelsene er kunngjort, og de kongelige resolusjonene har vært vedlagt.
3.2 Forskrifter fastsatt med hjemmel i smittevernloven
Det er fastsatt syv gjeldende forskrifter om covid-19-situasjonen etter smittevernloven, hvorav den ene, den såkalte Covid-19-forskriften, regulerer forhold som tidligere var regulert i fem separate forskrifter. Hjemlene som er benyttet, er § 4-1 (én forskrift), § 4-10 (én forskrift), § 7-12 alene (tre forskrifter) og §§ 7-12 og 4-3 kombinert (to forskrifter). Den ene av de to sistnevnte forskriftene, forskrift 27. mars 2020 nr. 470 (Covid-19-forskriften), har også hjemmel i helseberedskapsloven § 4-1, som ved kongelig resolusjon 6. mars 2020 nr. 238 er besluttet anvendt for å håndtere covid-19-utbruddet, jf. helseberedskapsloven § 1-5 nr. 2 (fullmaktene er forlenget til 6. mai ved kongelig resolusjon 3. april 2020 nr. 574).
Covid-19-forskriften har regler om blant annet karantene og isolasjon på forskjellige vilkår, om anbefalinger om avstand mellom personer og samling av personer i grupper, om stenging av skoler mv., om forbud mot bestemte arrangementer og virksomheter og om utreiseforbud for helsepersonell. Dette kan sies å være de mest inngripende tiltakene som er iverksatt som følge av covid-19-utbruddet, i tillegg til tiltakene i forskrift 15. mars 2020 nr. 293 om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse og forskrift 15. mars 2020 nr. 294 om forbud mot opphold på fritidseiendom i en annen kommune enn hjemstedskommunen («hytteforbudet»). Også de to sistnevnte har hjemmel i smittevernloven § 7-12.
Ellers er det med hjemmel i smittevernloven fastsatt en forskrift om Forsvarets bistand til aktører med ansvar for samfunnssikkerhet under koronapandemien (forskrift 20. mars 2020 nr. 367), en forskrift om tilgang til nødvendige opplysninger i forbindelse med smitteoppsporing (forskrift 2. mars 2020 nr. 203), en forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll (forskrift 27. mars 2020 nr. 475) og en forskrift om tiltak for å sikre forsyningen av legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr (forskrift 6. mars 2020 nr. 239).
3.3 Sektorlovgivning med tilknytning til utbruddet av covid-19
Så langt er det foruten koronaloven gjort tolv endelige (sanksjonerte) lovvedtak med tilknytning til utbruddet av covid-19. Elleve av disse er lovvedtak som gjør endringer i eksisterende lover (endringslover), mens ett av vedtakene gir en ny lov, lov 27. mars 2020 nr. 14 om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter. De sanksjonerte lovvedtakene dreier seg i grove trekk om økonomiske og arbeids- og velferdsrettslige tiltak for å motvirke negative konsekvenser i den foreliggende situasjonen, i tillegg til enkelte praktiske tilpasninger i lovverket.
På skatteområdet er det gitt forskriftshjemler for å fastsette regler om avvikende forfallstidspunkt, og det er gitt bestemmelser om betalingsutsettelse for formuesskatt, samt om fradrag i skatt for underskudd for inntektsåret 2020. I sosialtjenesteloven er det gitt hjemmel for å fastsette midlertidige forskrifter om økonomisk stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt fordi kontrakter og oppdrag ikke kan gjennomføres i en situasjon som den foreliggende. Ved et senere lovvedtak er det gitt utvidede forskriftshjemler vedrørende unntak fra krav for økonomisk stønad og kvalifiseringsprogrammet. Dette lovvedtaket følger opp to anmodningsvedtak fra Stortinget (vedtak nr. 399 og 400). Samtidig er det gjort endringer i folketrygdloven og en mindre endring i trygderettsloven. Endringen i folketrygdloven innebærer en utvidet forskriftshjemmel som åpner for at Arbeids- og velferdsetaten midlertidig skal kunne gjennomføre særlige tiltak for å effektivisere saksbehandlingen, slik at etaten blir i stand til å håndtere den svært store økningen i saksinngang. Slike tiltak ble skissert i forarbeidene til koronaloven, jf. Prop. 56 L (2019–2020) punkt 3.3. I folketrygdloven er det også tilføyd en annen og forholdsvis vidtrekkende forskriftshjemmel ved et tidligere lovvedtak. Bestemmelsen fastsetter at ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan Kongen i statsråd gi forskrift om utvidelse av trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter folketrygdloven. På tilsvarende vilkår kan departementet gi forskrift om unntak fra krav til legeerklæring, om rett til sykepenger for personer som har eller kan antas å ha smittsom sykdom, om rett til omsorgspenger og om unntak fra pålagte plikter. Videre er det gjort endringer i arbeidsmiljøloven som innebærer en hjemmel til å gi avvikende forskriftsbestemmelser om rett til permisjon. I sykepleierpensjonsloven er det for covid-19-situasjonen gjort unntak fra gjeldende regler om at løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling. Tilsvarende endringer er gjort i apotekerpensjonsloven og lov om Statens pensjonskasse. Endelig er det i forbindelse med covid-19-situasjonen også gjort endringer i reglene om lønnsplikt under permittering i permitteringslønnsloven slik at arbeidsgiverperioden i en midlertidig periode er to dager i stedet for 15 dager.
I tillegg til de tolv sanksjonerte vedtakene har Stortinget truffet ni lovvedtak som foreløpig ikke er sanksjonert:
Ved Lovvedtak 67 (2019–2020) er det vedtatt endringer i verdipapirhandelloven (forskriftshjemmel om tilbudsprisen ved pliktig tilbud) og i pakkereiseloven (forskriftshjemmel om forlengelse av frist for tilbakebetaling).
Lovvedtak 68 (2019–2020) gjelder en ny midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven. Bakgrunnen er at covid-19-utbruddet vil kunne føre til situasjoner hvor det verken er mulig eller forsvarlig å oppfylle alle kravene som følger av gjeldende kommunelov, IKS-lov eller partilov. Også her ble behovet for regulering skissert i koronalovens forarbeider, se Prop. 56 L (2019–2020) punkt 3.8. Regjeringen besluttet imidlertid å foreslå å benytte lovs form, men med en høringsfrist som for koronalovforskriftene. Forholdet til koronaloven er vurdert i proposisjonen, se Prop. 69 L (2019–2020) side 5–6.
Også ved Lovvedtak 70 (2019–2020) er det vedtatt en ny midlertidig lov, som gjelder unntak fra prosessuelle regler i konkurranseloven. Loven skal sørge for at konkurransemyndighetene kan sikre velfungerende markeder til det beste for forbrukerne, næringslivet og samfunnet ved høyt sykefravær, økt saksmengde eller en kombinasjon av disse i forbindelse med utbruddet av covid-19. I høringsnotatet var det lagt opp til at reguleringen skulle skje ved forskrift med hjemmel koronaloven, men etter en nærmere vurdering besluttet regjeringen i stedet å fremme dette forslaget gjennom en ordinær lovprosess, se Prop. 74 L (2019–2020) side 6.
Ved Lovvedtak 71–76 (2019–2020) har Stortinget vedtatt en lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, endringer i private tjenestepensjonsordninger slik at arbeidsgivere kan beslutte at permitterte skal kunne fortsette som medlemmer i pensjonsordningen, og en endring i skattebetalingsloven slik at departementet i forskrift kan gi regler om avvikende forfallstidspunkt for særavgifter i enkelte situasjoner.
Endelig er det i statsråd 15. april 2020 fremmet en proposisjon som per 16. april ikke er behandlet av Stortinget. I proposisjonen, Prop. 75 L (2019–2020), foreslås det en midlertidig lov som med enkelte unntak vil erstatte konkurslovens første del om gjeldsforhandling så lenge den er i kraft. Hovedformålet med lovforslaget er å redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av utbruddet av covid-19. Konkurslovens regler om gjeldsforhandling er lite brukt i praksis, og den foreslåtte loven gir nye regler om det som kalles rekonstruksjonsforhandlinger, der målet er å gi den utsatte bedriften flere virkemidler i forhandlinger med kreditorene.
3.4 Forskrifter med hjemmel i sektorlovgivningen
Over en utvalgt to-ukersperiode (fra og med 24. mars 2020 til og med 6. april 2020) er det fastsatt 31 sentrale forskrifter med hjemmel i sektorlovgivningen som har tilknytning til covid-19-situasjonen. Flere av disse har i tillegg blitt endret i den aktuelle perioden. Det er grunn til å tro at det er fastsatt et sammenlignbart antall forskrifter med tilknytning til covid-19 før 24. mars, og det har også kommet til nye relevante forskrifter etter 6. april. Det kan derfor grovt anslås at det er vedtatt mer enn 60 forskrifter med hjemmel i sektorlovgivningen.
Forskriftene som er vedtatt fra og med 24. mars 2020 til og med 6. april 2020, gjelder større og mindre endringer på en rekke forskjellige områder. Det er gitt flere forskrifter innenfor arbeids- og velferdssektoren, særlig forskrifter med hjemmel i folketrygdloven (for eksempel midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368), og innen utdanningssektoren (slik som forskrift 25. mars 2020 nr. 447). Videre er det gitt noen midlertidige forskrifter med hjemmel i domstolloven som gjelder domstolene og advokater (for eksempel forskrift 3. april 2020 nr. 579). Det er også gitt diverse forskrifter om blant annet mat, landbruk, forurensning og innvandring med hjemmel i de relevante sektorlovene.
3.5 Sammenfatning av erfaringene med lover og forskrifter knyttet til utbruddet av covid-19
Etter departementets syn viser oversikten ovenfor at koronaloven er benyttet i tråd med formålet. De klart fleste tiltakene som er fastsatt som en følge av utbruddet av covid-19, er hjemlet i gjeldende bestemmelser i sektorlovgivningen. I tillegg er flere tiltak vedtatt (eller foreslått vedtatt) ved lov. Koronaloven har på sin side vært benyttet for å fastsette nødvendige tiltak der sektorlovgivningens hjemler ikke strekker til, og der det samtidig ikke har vært vurdert å være tilstrekkelig tid til å gjennomføre en vanlig lovgivningsprosess.
Behovet for de forskriftene som er vedtatt med hjemmel i koronaloven, er i all hovedsak beskrevet allerede i Prop. 56 L (2019–2020) kapittel 3. Det er kun de to forskriftene innen samferdselssektoren (midlertidig forskrift 3. april 2020 nr. 571 og nr. 577) og forskriften om Forsvarets operative virksomhet (midlertidig forskrift 27. mars 2020 nr. 460) som ikke er nevnt der i gjennomgåelsen av behovet regjeringen så for å innføre forskriftshjemmelen i koronaloven. De tre forskriftene som ikke er omtalt der, illustrerer samtidig at det i enkelte tilfeller har vært nødvendig med en generell forskriftshjemmel for å ivareta uforutsette behov på kort varsel.
Når det gjelder innholdet i reguleringene, synes de mest inngripende tiltakene stort sett å være hjemlet i smittevernloven. Forskriftene etter koronaloven griper i mindre grad inn i enkeltpersoners friheter og rettigheter. De fleste forskriftene vedtatt med hjemmel i koronaloven dreier seg om praktiske tilpasninger for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, slik som rettsvesen, samferdsel og utdanning, samt å sørge for praktiske tilpasninger innenfor sammenslutningsretten.