2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Organiseringen av lovarbeidet

Arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven ble igangsatt våren 2020, og har vært organisert gjennom en prosjektgruppe bestående av representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Fra mars 2023 har også Landbruksdirektoratet deltatt i prosjektgruppen. Lovarbeidet har vært ledet av Landbruks- og matdepartementet.

Departementene har arrangert to innspillsmøter i forbindelse med lovarbeidet. Dette er nærmere omtalt i høringsnotatet punkt 2.2. I tillegg er det gjennomført en rekke møter med ulike interesseorganisasjoner, fagmiljøer og relevante forvaltningsmyndigheter. Det er også gjennomført konsultasjonsmøter med Sametinget og foreningene Boarri og Sámi Bivdo- ja Meahcástansearvi.

2.2 Behovet for endringer

Viltloven utgjør et rettslig grunnlag for bærekraftig forvaltning av viltressursene innenfor rammen av prinsipper og regler i naturmangfoldloven. For at loven skal fungere som det forvaltningsverktøyet den er ment å være, er det en forutsetning at regelverket er oppdatert.

Det er godt over 40 år siden viltloven ble fastsatt. Loven har vært gjenstand for endringer i flere omganger, men det har ikke vært foretatt noen helhetlig lovrevisjon. Som følge av innføringen av hundeloven i 2003 og naturmangfoldloven i 2009, ble en rekke bestemmelser endret eller opphevet. I dag er 14 paragrafer i viltloven opphevet, men de opptar fortsatt paragrafnumre. Dette bidrar til at viltloven fremstår som fragmentert og noe utdatert. Det er etter departementets vurdering behov for å oppdatere regelverket, slik at det kan sikres et bedre samspill mellom viltloven og øvrig regelverk som har grenseflater til viltloven.

Viltloven er i stor grad en fullmaktslov, ved at loven gir de overordnede rammene og at lovreglene utdypes i tilhørende forskrifter. Det er en rekke forskriftshjemler spredt i loven, samt en egen forskriftsbestemmelse som samler 11 områder som kan reguleres nærmere gjennom forskrift. Forskriftskompetansen er i loven lagt til ulike forvaltningsorganer, men all forskriftskompetanse er delegert til Miljødirektoratet gjennom ulike delegeringsvedtak. Enkelte av forskriftshjemlene i loven har ikke blitt brukt.

Viltloven har en rekke grenseflater mot annet lov- og forskriftsverk. Disse grenseflatene finnes både i forbindelse med hvordan viltressursene skal forvaltes, og i forbindelse med selve utøvelsen av jakt, fangst og felling. I tillegg er rettsområdet berørt av folkerettslige prinsipper og regler nedfelt i konvensjoner som er ratifisert av Norge, hvor Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen) står sentralt.

Viltforvaltning er i utgangspunktet ikke en del av EØS-avtalen, men EU-rettsakter knyttet til produktkrav, som for eksempel bruk av blyammunisjon, er EØS-relevante og gjennomført i norsk rett. I tillegg er EUs tjenestedirektiv (direktiv 2006/123/EF) – som har betydning for regler om autorisasjon av taksidermister – EØS-relevant, og gjennomført i norsk rett.

Enkelte bestemmelser i viltloven viser seg å ikke ha vært i bruk, eller er kun blitt brukt i svært liten grad. Departementet har vurdert om det er behov for å videreføre disse reglene.

Før naturmangfoldloven trådte i kraft, var både jakt, fangst og felling av vilt regulert i viltloven. Lisensfelling, skadefelling og felling iverksatt av myndighetene er i dag hjemlet i naturmangfoldloven. Reglene i viltloven danner likevel utgangspunktet også for gjennomføring av slik felling, og dette kan med fordel gjøres tydeligere.

Samfunnet er i konstant utvikling. Det innebærer at relevante samfunnsendringer også bør gjenspeiles i regelverket. Hensynet til dyrevelferd, ulike holdninger i samfunnet til jakt, fangst og felling, samt det offentliges rolle både som tilrettelegger for jakt og fangst og som konfliktløser mellom private parter, er eksempler på forhold som det har vært behov for å vurdere i forbindelse med utformingen av nye regler.

Det har for øvrig skjedd mye på det teknologiske feltet siden viltloven trådte i kraft 2. april 1982, se nærmere omtale i høringsnotatet punkt 2.4.

Brudd på viltlovens regler kan sanksjoneres med straff. I henhold til legalitetsprinsippet, forutsettes det at lovens regler må være tydelige og forståelige for borgerne for at straffebestemmelsen skal kunne brukes. Departementet ser behov for å tydeliggjøre enkelte av viltlovens bestemmelser, slik at de rettslige rammene samsvarer med klarhetskravet som kan utledes av legalitetsprinsippet.

Departementet ser også behov for en modernisering av språk og enkelte begreper i viltloven, slik at lovens ordlyd kan oppfattes mer pedagogisk for brukerne av regelverket.

2.3 Høringen

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet sendte 26. juni 2024 på høring et forslag til ny lov om utøvelse av jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). Høringsfristen var 25. oktober 2024. Høringsforslaget ble også publisert elektronisk på regjeringen.no.

Høringsforslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Jordskifterettene

• Datatilsynet

• Kystverket

• Luftfartstilsynet

• Mattilsynet

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Rovviltnemndene v/statsforvalteren

• Rådet for dyreetikk

• Statens vegvesen/Vegdirektoratet

• Statsforvalterne

• Tolletaten/Tolldirektoratet

• Veterinærinstituttet

• Villreinnemndene v/statsforvalteren

• Økokrim

• Høgskolen i Innlandet

• Nord universitet

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

• OsloMet – Storbyuniversitetet

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Bane NOR

• Finnmarkseiendommen

• Opplysningsvesenets fond

• Norsk institutt for bioøkonomi

• Norsk institutt for naturforskning

• Norsk polarinstitutt

• Statskog SF

• Vitenskapskomitéen for mat og miljø

• Aktivt Rovdyrvern

• Animalia

• Artsdatabanken

• BirdLife Norge

• Bygdefolk for rovdyr

• Den Norske Turistforening

• Det frivillige Skyttervesen

• Dynamisk sportsskyting Norge

• Dyrevernalliansen

• Faun Naturforvaltning AS

• Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

• Foreningen Våre Rovdyr

• Forum for natur og friluftsliv

• Framtiden i våre hender

• Friluftsrådenes Landsforbund

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Greenpeace

• Jegernes Interesseorganisasjon

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Miljøstiftelsen Bellona

• Natur og Ungdom

• Naturvernforbundet

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norges Bondelag

• Norges Buejegerforbund

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Handikapforbund

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norges Sportsskytterforbund

• Norsk Almenningsforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk forening mot støy

• Norsk Friluftsliv

• Norsk Kennel Klub

• Norsk Landbruksrådgiving

• Norsk Sau og Geit

• Norsk Taxidermist Forbund

• Norsk Villreinsenter Nord

• Norsk Villreinsenter Sør

• Norsk Zoologisk forening

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• NORSKOG

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Rovdata

• Rovviltets Røst

• SABIMA – Samarbeidsrådet for biologisk mangfold

• Skogkurs – Skogbrukets kursinstitutt

• Stiftelsen Norsk Hjortesenter

• Utmarksforvaltningen AS

• Utmarkskommunenes Sammenslutning

• Villreinrådet i Norge

Totalt har departementet mottatt 210 høringsuttalelser fra andre enn privatpersoner.

Departementet har mottatt realitetsmerknader til høringsnotatet fra følgende instanser:

• Statsforvalteren i Innlandet

• Statsforvalteren i Møre og Romsdal

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

• Brønnøysundregistrene

• Jordskifterettene i Hålogaland

• Mattilsynet

• Norsk institutt for bioøkonomi

• Norsk institutt for naturforskning

• Politidirektoratet

• Riksadvokaten

• Rovviltnemnda i region 3/Oppland

• Rovviltnemnda i region 6

• Rådet for dyreetikk

• Sogn og Fjordane jordskifterett

• Villreinnemnda for Forollhogna

• Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen

• Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten

• Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder

• Økokrim

• Sametinget

• Sivilombudet

• Agder fylkeskommune

• Akershus fylkeskommune

• Buskerud fylkeskommune

• Finnmark fylkeskommune

• Innlandet fylkeskommune

• Innlandet fylkeskommune, Råd for personer med funksjonsnedsettelse

• Nordland fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Alvdal kommune

• Aremark kommune

• Asker kommune

• Aurskog-Høland kommune

• Averøy kommune

• Bamble kommune

• Bardu kommune

• Beiarn kommune

• Bergen kommune

• Bjerkreim kommune

• Dovre kommune

• Eidfjord kommune

• Eidsvoll kommune

• Eigersund kommune

• Elverum kommune

• Engerdal kommune

• Flå kommune

• Folldal kommune

• Fredrikstad kommune

• Gjemnes kommune

• Gloppen kommune

• Grenland landbrukskontor

• Halden kommune

• Haram kommune

• Holmestrand kommune

• Hustadvika kommune

• Høyanger kommune

• Indre Østfold kommune

• Kautokeino kommune

• Kongsberg kommune

• Kvinesdal kommune

• Kvinnherad kommune

• Larvik kommune

• Lesja kommune

• Lier kommune

• Lierne kommune

• Lillestrøm kommune

• Lom kommune

• Lund kommune

• Lørenskog kommune

• Meråker kommune

• Midt-Telemark kommune

• Moss kommune

• Målselv kommune

• Nes kommune

• Nesbyen kommune

• Nome kommune

• Nordre Follo kommune

• Oslo kommune

• Oslo kommune Bymiljøetaten

• Råde kommune

• Saltdal kommune

• Sel kommune

• Skjåk kommune

• Snåsa kommune

• Sokndal kommune

• Stad kommune

• Stavanger kommune

• Steinkjer kommune

• Stranda kommune

• Stryn kommune

• Suldal kommune

• Sunnfjord kommune

• Sør-Varanger kommune

• Tynset kommune

• Ulvik herad

• Vennesla kommune

• Vindafjord kommune

• Volda kommune

• Vågå kommune

• Vågå kommune v/jerveprosjekt

• Ørsta kommune

• Åsnes kommune v/råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

• Statskog SF

• Akershus Grunneierlag SA

• Aktivt Rovdyrvern – ARV

• Allskog Bjørkedal skogeigarlag

• Austevoll Ettersøksring

• Bergens Jæger- og Fiskerforening

• Birdlife Mandal

• BirdLife Norge

• Bjørkeli Dyrefristad

• Boarri loddensearvi

• Bodø Jeger- og Fiskerforening

• BueBua ENK Monrad

• Dyrebeskyttelsen Norge

• Dyrenes Rett

• Dyrevernalliansen

• Eco Equality AS

• Eikefjord Ettersøksring

• Engerdal Senterparti

• Enkeltmannsforetak Mikael Onarheim

• Fauske og Sørfold Jeger og Fiskerforening

• Fjord Senterparti, Fjord Arbeiderparti, Fjord Høgre, Fjord Fremskrittsparti

• Flekkefjord og omegn Jeger og Fiskerforening

• Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

• Foreningen Våre Rovdyr

• Fritzøe Skoger AS

• Frosta jeger- og fiskerforening

• FugleAdvokatene

• Grong jakt- og fiskeforening

• Grue Finnskog Jeger- og Fiskeforening

• Gudbrandsdalstinget

• Hjellan Midtre

• Hygenringen

• Jegernes Interesseorganisasjon

• Kaupanger Hovedgård

• Knutshø villreinutvalg

• Leikanger jakt- og fiskelag

• Muldal hjortevald

• Målselv Jeger og Fiskerforening

• Naturvernforbundet

• Naturvernforbundet i Lindesnes

• Naturvernforbundet i Nordre Follo

• Nedstryn hjortevald

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Nord-Senja reinbeitedistrikt

• Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag

• Norges Bondelag

• Norges Buejegerforbund

• Norges Fjellstyresamband

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag v/ Rovviltutvalget

• Norsk Falkejakt Forbund

• Norsk Kennel Klub

• Norsk Kennel Klub, Jakthunddivisjonen

• Norsk Sau og Geit

• Norsk Taxidermist Forbund

• Norsk Wachtelhundklubb

• Norsk Zoologisk Forening

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• NORSKOG

• Nærøy Jeger- og Fiskeforening

• Orkdal Utmarksråd

• Oslo Jeger- og Fiskerforening

• Rindal Senterparti

• Ringsaker MDG

• Rovviltets Røst, Norge

• S. D. Cappelen Skoger

• Skarelva Jaktlag

• Skogkurs – Skogbrukets kursinstitutt

• Stiftelsen Norsk Hjortesenter

• Strands Viltberedskap

• Stryn Ettersøkslag

• Stryn Fremskrittsparti

• Stryn Skyttarlag

• Sveio Jakt Fiske og Naturvernforening

• Tverrlia Hjortelag

• Tysvær Jeger og Fiskerforening

• Utmarksavdelinga Vest AS

• Utmarksforvaltningen AS

• Verdal Bonde- og Småbrukarlag

• Verdal Bruksrettsforening

• Villreinrådet i Norge

• Villsvinprosjektet

• Våpenrådet

• WWF Verdens naturfond

• Ytre fjordane ettersøksring

• Ytre Sogn og Sunnfjord Bestandsplanområde

• Åkrafjorden Jakt AS

• Åsane Jeger- og Fiskerforening

I tillegg har departementene mottatt høringsinnspill fra 752 privatpersoner, hvor 290 av innspillene er fra personer som ikke har oppgitt navn. Av de private innspillene er 54 uten merknader. Mange av de private høringsinnspillene er avgrenset til ett bestemt tema i høringsnotatet, og departementene har registrert at mange av disse innspillene er likelydende. Det er også en rekke likelydende høringsinnspill som adresserer flere temaer i høringsnotatet.

Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har realitetsmerknader:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kystverket

• Vefsn kommune

• Voss kommune

2.4 Konsultasjoner med Sametinget

Departementene har i lovarbeidet hatt et mål om å synliggjøre samisk kultur og betydningen av jakt, fangst og sanking for det samiske folket i større grad enn det som følger av viltloven. I departementenes høringsbrev av 26. juni 2024 ble det orientert om at det vil bli gjennomført konsultasjoner med Sametinget under høringsperioden og i etterkant av høringen, jf. lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) kapittel 4. Sametinget har gitt uttrykk for at en synliggjøring og implementering av den samiske kulturutøvelsen i regelverket er nødvendig for at de samiske tradisjonsaktivitetene skal kunne overleve inn i fremtiden.

Det er gjennomført tre konsultasjonsmøter mellom Sametinget og departementene. Sametinget har ønsket at hensynet til samisk kulturutøvelse kommer tydeligere frem i lovproposisjonen enn det som var tilfellet i høringsnotatet. Konsultasjonene med Sametinget har vært gjennomført i god tro og med formål om å oppnå enighet. Resultatet av konsultasjonene er at Sametinget og departementene er kommet til enighet. En omtale av betydningen av jakt, fangst og sanking for samisk kulturutøvelse følger av punkt 3.4. Videre er det i lovforslaget kapittel 1 tatt inn to nye lovbestemmelser; én bestemmelse som skal bygge opp under hensynet til samisk kultur i enkeltsaker, se § 4, samt én bestemmelse som beskriver forholdet mellom loven og de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av, se § 5. Bestemmelsene er nærmere omtalt i punkt 16.

2.5 Konsultasjoner med Boarri og Sámi bivdo- ja meahcástansearvi

Klima- og miljødepartementet har gjennomført ett konsultasjonsmøte med foreningene Boarri og Sámi bivdo- ja meahcástansearvi om lovforslaget § 12 etter høring. Lovforslaget § 12 gir hjemmel til å gi forskrift om lodden (jakt på ender) av hensyn til samisk kultur og sedvane. Sametinget deltok som observatør. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 6.4. Konsultasjonene har vært gjennomført i god tro og med formål om å oppnå enighet.

Resultatet av konsultasjonene er at det er enighet mellom foreningene og Klima- og miljødepartementet om lovforslaget § 12, med noen unntak. Foreningene mener at lovbestemmelsen skal vise til lodden som blant annet en «sedvanerett». Sametinget har som observatør gitt innspill om at det kan vises til både «sedvane» og «sedvanerett» i lovforslaget § 12, på bakgrunn av begrepsbruken i ILO-169 konvensjon artikkel 8 nr. 1. Videre er ikke foreningene enige i beskrivelsen om at lodden foregår i fuglenes hekketid. Sámi bivdo- ja meahcástansearvi ønsker i tillegg at lodden omtales som «høsting av ender» på bokmål i bestemmelsen, og ikke som «jakt på ender». Foreningene og Klima- og miljødepartementet er enige om å være uenige på disse punktene. En fullstendig beskrivelse av innholdet i konsultasjonen er inntatt i protokollen fra konsultasjonen mellom Boarri, Sámi bivdo- ja meahcástansearvi og Klima- og miljødepartementet datert 13. februar 2025.