8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Merknader til endringene i folketrygdloven

Til § 21-3

Endringene gir medlemmet (stønadstakeren) opplysningsplikt overfor Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) på samme måte som overfor Helsedirektoratet eller Helfo etter første og andre ledd. Dette omfatter også opplysninger som vil være undergitt mottakerorganenes taushetsplikt. Se også § 21-11 a om saksbehandling og taushetsplikt i saker etter folketrygdloven kapittel 5, og ny § 21-11 b som gjør bestemmelsene i § 21-11 a gjeldende også for saker etter kapittel 21, 22 og 25 med tilknytning til ytelser etter kapittel 5. Se punkt 5.

Endringene gir ikke Helseklage rett til å pålegge undersøkelse eller intervju etter tredje ledd. Dersom det er behov for slike tiltak, må saken sendes tilbake til førsteinstansen.

Til § 21-4

Endringene i første ledd første punktum gir Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) hjemmel for å innhente opplysninger på samme måte som Helsedirektoratet og Helfo etter første ledd. Det fremgår av § 21-4 første ledd andre punktum hvem som kan pålegges å gi opplysninger. Dette omfatter også opplysninger som vil være undergitt avgivers taushetsplikt, jf. sjette ledd. Adgangen til å innhente opplysninger etter første og andre punktum omfatter også opplysninger om andre enn stønadstakeren, jf. tredje punktum. Den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjøring, jf. femte punktum.

Tredje ledd henviser til § 21-4 c, som blant annet regulerer innhenting av pasientjournal nærmere (første og andre ledd), og fastsetter at det ved innhenting etter § 21-4 eller § 21-4 a første ledd som hovedregel skal opplyses om formål, hjemmel og klageadgangen, jf. forvaltningsloven § 14. Bestemmelsene i § 21-4 c vil gjelde også for Helseklage i den utstrekning de passer. Helseklage har ikke myndighet etter § 21-4 c andre ledd.

Dersom det er behov for andre tiltak etter § 21-4 enn etter første ledd, må Helseklage sende saken tilbake til førsteinstansen. Dette gjelder for blant annet undersøkelse utført av helsepersonell eller bevissikring etter tvisteloven eller ved politiet etter syvende ledd.

Tilføyelsen i åttende ledd nytt andre punktum angir at den som blir pålagt av Helseklage å gi opplysninger, kan klage til departementet. Pålegg kan etter forvaltningsloven påklages dersom den som blir pålagt å gi opplysninger mener at han ikke har plikt til eller lovlig adgang til å gi opplysningene, jf. § 14.

Se også § 21-11 a om saksbehandling og taushetsplikt i saker etter folketrygdloven kapittel 5, og ny § 21-11 b som gir bestemmelsene i § 21-11 a anvendelse også for saker etter kapittel 21, 22 og 25 med tilknytning til ytelser etter kapittel 5. Se punkt 5.

Til § 21-4 a

Endringene i første ledd første punktum gir Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) hjemmel for å innhente opplysninger på samme måte som Helsedirektoratet og Helfo etter første ledd. Dette omfatter også opplysninger som vil være undergitt avgivers taushetsplikt, og den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjøring, jf. tredje ledd.

Første ledd siste punktum henviser til § 21-4 c som blant annet regulerer innhenting av pasientjournal nærmere (første og andre ledd), og fastsetter at det ved innhenting av opplysninger etter § 21-4 eller § 21-4 a første ledd som hovedregel skal opplyses om formål, hjemmel og klageadgangen, jf. forvaltningsloven § 14. Bestemmelsene i § 21-4 c vil gjelde også for Helseklage i den utstrekning de passer. Helseklage har ikke myndighet etter § 21-4 c andre ledd.

Fjerde ledd nytt andre punktum angir at den som Helseklage pålegger å gi opplysninger, kan klage til departementet. Pålegg kan etter forvaltningsloven påklages dersom den som blir pålagt å gi opplysninger mener at han ikke har plikt til eller lovlig adgang til å gi opplysningene, jf. § 14.

Se også § 21-11 a om saksbehandling og taushetsplikt i saker etter folketrygdloven kapittel 5, og ny § 21-11 b som gjør bestemmelsene i § 21-11 a gjeldende også for saker etter kapittel 21, 22 og 25 med tilknytning til ytelser etter kapittel 5. Se punkt 5.

Til § 21-11 a

Andre ledd nytt femte punktum er dels en klargjøring av at tredje og fjerde ledd gjelder overfor Helfo, og dels en ny regel om at disse leddene også gjelder overfor Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Dette gjelder når Helseklage behandler klager over Helfos vedtak etter folketrygdloven.

Henvisningen til tredje ledd har betydning for taushetsplikten. Den særskilte taushetsplikten etter NAV-loven § 7 første og tredje ledd kommer til anvendelse i den utstrekning det fremgår av § 21-11 a tredje ledd. Denne taushetsplikten er på noen punkter strengere enn taushetsplikten etter forvaltningsloven. Se punkt 5.3.

Henvisningen til tredje ledd innebærer også at NAV-loven § 6 om brukermedvirkning gjelder for Helseklage, jf. § 21-11 a tredje ledd første punktum. Plikten etter § 6 til å sørge for at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester, vil gjelde med tanke på Helseklages rolle som klageinstans for saker etter folketrygdloven.

Henvisningen til § 21-11 a fjerde ledd innebærer at NAVs adgang til å gi Helsedirektoratet visse opplysninger, gjelder også overfor Helseklage.

Tredje ledd nytt andre punktum klargjør at den strengere taushetsplikten etter deler av NAV-loven § 7 gjelder opplysninger om stønadstakere og andre privatpersoner. Dette gjelder i saker etter både kapittel 5 og kapittel 21, 22 og 25, jf. ny § 21-11 b som gir bestemmelsene i § 21-11 a anvendelse i saker etter kapittel 21, 22 og 25.

Den strengere taushetsplikten gjelder derimot ikke opplysninger om profesjonelle aktører som behandlere, tjenesteytere eller andre som har en direkteoppgjørsordning. Både i saker etter kapittel 5 og saker etter kapittel 21, 22 og 25 vil den alminnelige taushetsplikten etter forvaltningsloven gjelde opplysninger om de profesjonelle aktørene. Dette gjelder saker om direkte oppgjør med Helfo, tilbakekreving av feilutbetalinger, tap av retten til å praktisere for trygdens regning mv. Det vil kunne være nødvendig å innhente og behandle opplysninger også om helseaktørers personlige forhold, ikke bare om det økonomiske mellomværende med Helfo. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder også for disse opplysningene. Se punkt 5.3.

Innholdet i sjette ledd ble opprinnelig vedtatt ved lov 17. juni 2016 nr. 47 som endret fjerde, femte, sjette og syvende ledd og trådte i kraft 1. juli 2016. Leddet ble formelt sett erstattet da lov 18. desember 2015 nr. 121 trådte i kraft 1. januar 2017. Feilen oppsto fordi 2015-loven trådte i kraft etter 2016-loven. Om innholdet i bestemmelsen, se Prop. 106 L (2015–2016) Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.) punkt 13.2.

Til § 21-11 b

Dette er en ny paragraf som klargjør at bestemmelsene i § 21-11 a gjelder også når de instansene som behandler saker etter folketrygdloven kapittel 5, behandler saker etter lovens kapittel 21, 22 og 25. Se punkt 5.

Av særlig betydning er bestemmelsene i § 21-11 a tredje ledd om taushetsplikt.

Sett i sammenheng innebærer reglene at den strengere taushetsplikten etter deler av NAV-loven § 7 gjelder opplysninger om stønadstakere og andre privatpersoner i saker etter både kapittel 5 og kapittel 21, 22 og 25. Den strengere taushetsplikten gjelder derimot ikke opplysninger om profesjonelle aktører som behandlere, tjenesteytere eller andre som har en direkteoppgjørsordning. Både i saker etter kapittel 5 og saker etter kapittel 21, 22 og 25 vil den alminnelige taushetsplikten etter forvaltningsloven gjelde opplysninger om de profesjonelle aktørene. Dette gjelder saker om direkte oppgjør med Helfo, tilbakekreving av feilutbetalinger, tap av retten til å praktisere for trygdens regning mv. Det vil kunne være nødvendig å innhente og behandle opplysninger også om helseaktørers personlige forhold, ikke bare om det økonomiske mellomværende med Helfo. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder også for disse opplysningene.

Til § 25-6

Endringene innebærer ingen realitetsendring, men klargjør at Helsedirektoratet kan delegere myndigheten til å fatte vedtak etter § 25-6. Det er Helfo som fatter vedtak etter § 25-6. Se punkt 5.2.

8.2 Merknader til endringene i pasient- og brukerrettighetsloven

Til § 7-2

Endringen i § 7-2 andre ledd fjerde punktum innebærer at oppnevningstiden for medlemmene og varamedlemmene av Klagenemnda for behandling i utlandet skal være tre år. Se punkt 3.3.

Tilføyelsen i § 7-2 andre ledd nytt sjette punktum gir lederen for Klagenemnda for behandling i utlandet adgang til å bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av klagenemnda. Dette vil gjelde ikke bare avgjørelser av prosessuell karakter, men også avgjørelser som avslutter en klagesak, som realitetsavgjørelse eller avvisning. Lederen må nøye vurdere hvilke saker som eventuelt skal delegeres. Se punkt 3.5.

Overgangsreglene i lovforslaget punkt V innebærer at endringene i oppnevningstid for nemndsmedlemmene får virkning fra første oppnevningsperiode etter at loven har trådt ikraft. Derimot vil delegeringsadgangen gjelde fra ikrafttredelsestidspunktet, også under den pågående oppnevningsperioden dersom ikrafttredelsen ikke sammenfaller med ny periode.

8.3 Merknader til endringene i helsepersonelloven

Til § 20 a

Endringen i første ledd gjelder henvisningen til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a og er en teknisk rettelse. Ved en feil har bestemmelsen etter en endring i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a fortsatt vist til sjette ledd, men den er ment å gjelde det som nå er syvende ledd. Se punkt 6.

Til § 69

Bestemmelsen i § 69 nytt tredje ledd gir lederen av Statens helsepersonellnemnd adgang til å bestemme at sekretariatet kan treffe avgjørelser på vegne av nemnda. Adgangen vil gjelde også avgjørelser som avslutter en klagesak, som en realitetsavgjørelse eller avvisning, ikke bare avgjørelser av prosessuell karakter. Delegeringsadgangen gjelder i prinsippet både Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda, men vil i første rekke være aktuell i saker for Helsepersonellnemnda. Se punkt 3.5.

Som nevnt i punkt 3.5.3.1 vil delegering til sekretariatet av annet enn prosessuelle avgjørelser i hovedsak være aktuelt i saker som gjelder klage over Helsedirektoratets avslag på autorisasjon mv., og sjelden eller aldri i saker fra Helsetilsynet om administrativ reaksjon mv. Delegering kan særlig være aktuelt når Helsepersonellnemnda har fattet en prinsippavgjørelse om tilsvarende forhold. Men delegeringsadgangen vil også kunne brukes i andre situasjoner. Noen avgjørelser kan være enkle, trivielle eller rutinemessige. Lederen må nøye vurdere hvilke saker som skal delegeres.

Delegeringsadgangen gjelder fra den tid loven trer ikraft, også under den pågående oppnevningsperioden dersom ikrafttredelsen ikke sammenfaller med ny periode.

8.4 Merknader til endringene i pasientskadeloven

Til § 10

Andre ledd oppheves på grunn av endringene i § 10 a. Se punkt 4.

Til § 10 a

Paragrafen gir hjemmel for innhenting av opplysninger i pasientskadesaker uten hinder av taushetsplikt jf. første ledd. Dette gjelder både NPEs taushetsplikt og den taushetsplikt de instansene som skal utlevere informasjon, har etter forvaltningsloven eller annen lov.

NPE kan uten samtykke innhente opplysninger selv om dette vil røpe taushetsbelagte opplysninger som er nødvendig å angi for at den avgivende instansen skal kunne finne frem til og skille ut de aktuelle opplysningene. Den avgivende instansen har hjemmel for å utlevere taushetsbelagte opplysninger uansett hvilket regelverk deres taushetsplikt følger av.

Lovhjemmelen gjelder opplysninger som er nødvendige for NPEs utredning av erstatningssaken. Det skal ikke innhentes flere opplysninger enn det som trengs for dette formålet. Nødvendighetskriteriet må likevel ikke forstås så snevert som at det er et vilkår at opplysningene faktisk får betydning eller er avgjørende for utfallet av saken. Det vil ofte være vanskelig å ta stilling til om en opplysning er nødvendig før den er vurdert i sammenheng med andre opplysninger i saken. NPE må i forbindelse med innhenting av opplysninger i den enkelte sak foreta en konkret vurdering og spesifisere hvilke typer opplysninger det er behov for fra den enkelte instans som bes om opplysninger. Den avgivende instans må ut fra dette foreta en vurdering av hvilke opplysninger som skal utleveres. Når det gjelder pasientjournal, må det foretas en gjennomgang og eventuelt utvelgelse, slik at NPE bare får de deler av journalen som er relevant for pasientskadesaken. Se punkt 4.4.3.

Bestemmelsen gir hjemmel for innhenting av opplysninger fra en rekke offentlige og private instanser og personer som angitt i første ledd nr. 1 til 9. Dersom det er behov for taushetsbelagte opplysninger fra andre enn dem som er listet opp, må det innhentes samtykke fra den som har krav på taushet.

Etter andre ledd første punktum skal opplysningene utleveres til NPE uten ugrunnet opphold. NPE kan utstede et formelt pålegg om utlevering i medhold av lovhjemmelen, enten med en gang eller dersom en oppfordring om utlevering ikke etterkommes helt eller delvis. Et pålegg innebærer et rettslig bindende krav, og reglene i forvaltningsloven § 14 vil komme til anvendelse. Hjemmelen for pålegget skal angis, og det skal gjøres oppmerksom på klageadgangen.

I andre ledd andre punktum er det presisert at NPE kan utlevere opplysningene til sakkyndige i tillegg til annen bruk i forbindelse med behandlingen av saken. Utlevering til sakkyndige kan være aktuelt på alle stadier av saken, også under domstolsprøving etter § 18.

Lovhjemmelen gjelder som hovedregel ikke taushetsbelagte opplysninger om andre enn den eller de skadelidte, jf. tredje ledd første punktum. Skadelidte omfatter i alle saker den pasienten som ble skadet (den primærskadelidte), uansett hvem som søker erstatning. Det omfatter også andre som har lidt tap som følge av skaden og som har fremmet krav i den aktuelle pasientskadesaken, jf. andre punktum. Det kan ikke innhentes opplysninger om en person som kan ha lidt tredjemannstap, men som ikke har fremmet krav i saken.

Opplysninger om primærskadelidte kan utleveres i medhold av lovhjemmelen også i saker som (bare) gjelder tredjemannstap, uansett om primærskadelidte er død eller i live. Ved krav fra etterlatte skal helseopplysninger og andre nødvendige opplysninger om avdøde utleveres til NPE, uten en nærmere vurdering etter helsepersonelloven § 24 om utlevering av opplysninger etter en persons død eller andre taushetspliktregler.

Bestemmelsene i § 10 a gir ikke hjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger om andre enn den eller de skadelidte, med to unntak.

Det ene unntaket gjelder nødvendige folkeregisteropplysninger, jf. tredje leddførste punktum. Dette er en videreføring av gjeldende rett, jf. nåværende § 10 a. Det kan være behov for folkeregisteropplysninger blant annet i tilfeller der andre fremsetter krav på vegne av skadelidte. NPE må før innhenting av opplysninger fra andre instanser undersøke om den som har fremsatt erstatningskravet er berettiget til å representere pasienten eller har den angitte relasjon til pasienten. NPE må bekrefte dette ved innhentingen. Lovhjemmelen vil da også gi adgang til å innhente opplysninger om pasienten som ble utsatt for skaden. Slike opplysninger vil være nødvendig uansett hvem som søker erstatning, for å vurdere om det foreligger et ansvarsgrunnlag.

Det andre unntaket gjelder opplysninger om andre enn skadelidte i primærskadelidtes pasientjournal. Slike opplysninger kan utleveres når dette er opplysninger som primærskadelidte har rett til innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven, jf. tredje ledd tredje punktum. Se punkt 4.4.4. Det er i alle tilfeller en forutsetning at opplysningene er nødvendige for utredning av pasientskadesaken, jf. første ledd.

Følgende eksempler kan gi veiledning om hvem det kan innhentes opplysninger om:

Eksempel 1. I en fødselsskadesak søker far erstatning på vegne av barnet, uten at mor er involvert i erstatningssøknaden. Opplysninger om barnet vil kunne innhentes i medhold av den foreslåtte lovhjemmelen. For å ta stilling til om det foreligger svikt ved ytelsen av helsehjelpen, må NPE også innhente opplysninger fra fødejournalen til mor. Den foreslåtte regelen gir ikke hjemmel til å innhente opplysninger fra mors fødejournal. Det må innhentes fullmakt fra mor dersom NPE skal få utlevert opplysninger fra fødejournalen.

Eksempel 2. Det søkes erstatning for skade som skyldes at en pasient ble voldelig og skadet en annen pasient. Den foreslåtte lovbestemmelsen gir ikke hjemmel til å innhente opplysninger fra pasientjournalen til den pasienten som voldte skaden. Den voldelige pasienten må samtykke dersom NPE skal få utlevert opplysninger fra vedkommendes journal.

Eksempel 3. Ektefellen til en pasient som ble skadet under et sykehusopphold søker erstatning for inntektstap og utgifter til transport til og fra sykehuset for å besøke ektefellen under forlenget sykehusopphold på grunn av skaden. For å ta stilling til om det foreligger ansvarsgrunnlag, må NPE innhente opplysninger fra pasientens journal. Den foreslåtte regelen gir hjemmel til å innhente slike opplysninger.

Fjerde ledd angir at pålegg fra NPE om å gi opplysninger kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Slike klager behandles av Helseklage som eget klageorgan, ikke som sekretariat for Pasientskadenemnda. Pålegg kan påklages dersom den som blir pålagt å gi opplysninger mener at han ikke har plikt til eller lovlig adgang til å gi opplysningene, jf. forvaltningsloven § 14. Klagefristen vil i praksis være tre dager, jf. § 14 fjerde punktum. Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende så langt de passer.

Femte ledd første punktum angir en hovedregel om at den som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjøring. Godtgjøring ytes bare når det er fastsatt i forskrift i medhold av andre punktum. Hjemmelen for departementet til å gi slik forskrift omfatter bare godtgjøring for gjennomgang og utlevering av opplysninger fra pasientjournal. Utlevering av andre typer opplysninger skal alltid skje uten godtgjøring.

Sjette ledd første punktum klargjør at reglene i resten av paragrafen gjelder tilsvarende for Pasientskadenemnda og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) i forbindelse med klagebehandling og domstolsprøving, jf. lovens kapittel 4. Helseklage er sekretariat for nemnda og forbereder klagesakene og fører rettssaker for nemnda. At adgangen til å innhente opplysninger og gi pålegg om dette gjelder også for Pasientskadenemnda med Helseklage som sekretariat, følger også av § 17 andre ledd første punktum om at saksbehandlingsreglene for NPE i kapittel 3 gjelder tilsvarende for Pasientskadenemnda. Sjette ledd andre punktum fastsetter at det er departementet som er klageinstans for pålegg gitt av nemnda eller Helseklage. Dette gjelder også innhenting av opplysninger i forbindelse med domstolsprøving etter § 18.

Endringene får virkning ved behandlingen av saker der pasientskaden er meldt til NPE etter ikrafttredelsen. Endringene gjelder også i saker hvor klage over NPEs vedtak er fremsatt etter ikrafttredelsen. Dette gjelder både for NPE som forbereder klagesakene og for Pasientskadenemnda og Helseklage i forbindelse med klagebehandling og domstolsprøving. Se overgangsreglene i lovforslaget punkt V.