Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 80 L (2018–2019)

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (helsehjelp i utlandet)

Til innholdsfortegnelse

4 Bedre oversikt over de ulike dekningsordningene

4.1 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotat 15. juni 2018 foreslo departementet lov- og forskriftsendringer som skal gjøre regelverket om dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet klarere og mer oversiktlig. Det ble foreslått en ny bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven som gir en oversikt over de ulike ordningene for dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet. Departementet presiserte samtidig at dagens regelverk allerede oppfyller Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det ble vist til at regelverket imidlertid kan tydeliggjøres og gjøres mer oversiktlig og tilgjengelig. Et tydelig og oversiktlig regelverk er viktig for å oppnå målsettingen om pasientens helsetjeneste.

4.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene støtter forslaget om en bestemmelse som gir oversikt over de ulike ordninger som kan gi grunnlag for utgiftsdekning av helsehjelp i utlandet.

Helseklage uttaler bl.a:

«Regelverket rundt behandling i utlandet har vært uoversiktlig og lite tilgjengelig for de som vurderer å søke slik helsehjelp. I mange av søknadene og klagene Helseklage behandler, er det uklart hvilken ordning pasienten har ment å søke stønad etter.
Slik Helseklage vurderer forslaget, innebærer det ikke noen realitetsendring for pasienters rett til å motta helsetjenester i utlandet. Vi er positive til at regelverket gjøres mer oversiktlig og tilgjengelig, slik at det blir lettere for pasientene å finne frem til mulighetene for å motta helsehjelp i utlandet. Det er slik vi ser det, positivt at det i forslag til ny pasient- og brukerrettighetslov § 2-4 a gis en samlet oversikt over ordningene som gjelder for helsehjelp som mottas i et annet EØS-land. Det er positivt at rett til behandling i utlandet etter forordning 883/2004 artikkel 20 kommer til uttrykk i loven.»

Videre uttaler Nasjonalt nettverk for utenlandsbehandling bl.a:

«Nettverket støtter forslaget om å gi en samlet oversikt over de reglene som kan innebære rett til hel eller delvis dekning av utgifter til helsehjelp i utlandet slik det er foreslått i den nye bestemmelsen. Dette er en stor forbedring i forhold til dagens regelverk der pasienter og helsepersonell må orientere seg i ulike rettskilder. Det samsvarer dessuten godt med målsetningen om at pasienter skal kunne finne alle regler om retten til helsehjelp i en og samme lov. Vi vil særlig påpeke at det er positivt at det gis en kort beskrivelse av innholdet i de andre hjemmelsgrunnlag som det er vist til. Det gjør regelen mer forståelig.»

Kreftforeningen uttaler:

«Vi er helt enige med departementet i at det er ryddig å samle behandling i utlandet i en bestemmelse for ulike ordninger som kan gi grunnlag for utgiftsdekning av helsehjelp i et annet EØS-land og i utlandet ellers.»

4.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viderefører forslaget fra høringen om en ny bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven som gir en oversikt over de ulike dekningsordningene for helsehjelp i utlandet. Det vises til at forslaget støttes av høringsinstansene. I tråd med pasientens helsetjeneste vil en slik bestemmelse gi en bedre og lettere tilgjengelig oversikt for pasienter over hva som kan gi grunnlag for utgiftsdekning av helsehjelp i andre EØS-land og i utlandet ellers.

Helsehjelp i EØS

I første ledd i utkast til ny § 2-4 a i pasient- og brukerrettighetsloven omtales ordningene som kun gjelder for helsehjelp som mottas i et annet EØS-land. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett og innebærer ingen endring utover å gi pasienter en bedre oversikt. Det nærmere innholdet, som for eksempel vilkår for dekning, fremgår av regelverket som regulerer de ulike ordningene.

For det første kan pasienter få dekket utgifter til helsehjelp mottatt i annet EØS-land som tilsvarer helsehjelp som pasienten hadde fått dekket av folketrygden eller fått bekostet i den offentlige helse- og omsorgstjenesten dersom helsehjelpen var mottatt i Norge. Vilkårene i forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land må være oppfylt. Rettigheten gjennomfører pasientrettighetsdirektivet.

For det andre kan pasienter få dekket utgifter til helsehjelp mottatt i annet EØS-land etter rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009. Forordningene gir blant annet rett til å få dekket utgifter til nødvendig helsehjelp under midlertidig opphold og til planlagt helsehjelp i andre EØS-land. Sistnevnte gjelder dersom helsehjelpen ikke ytes innen forsvarlig tid i Norge. Se også nærmere beskrivelse i punkt 3.1.2.

Helsehjelp i utlandet generelt

Utkastets andre ledd omfatter ordningene for utgiftsdekning som gjelder for helsehjelp i utlandet generelt, også i land utenfor EØS-området. Dette omfatter blant annet pasienters rett til å få utgifter til helsehjelp som mottas i utlandet helt eller delvis dekket etter folketrygdloven § 5-24. Denne bestemmelsen gir blant annet rett til å få stønad til helsetjenester for medlemmer av folketrygden som oppholder seg i utlandet over tid. Vilkårene for dette er nærmere regulert i folketrygdloven. Bestemmelsen har i hovedsak betydning for medlemmer i folketrygden som er bosatt i eller oppholder seg i utlandet over tid, for eksempel diplomater og utsendte arbeidstakere og deres forsørgede familiemedlemmer.

Videre vil andre ledd regulere retten til utenlandsbehandling ved manglende tilbud i Norge eller når helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull.

Til toppen
Til dokumentets forside