Prop. 83 L (2022–2023)

Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter)

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Konsekvenser for arbeidstakere og personkunder

Forslaget kan bidra til høyere forventet avkastning på kundemidlene ved at det tilrettelegger for økt risikotaking i forvaltningen. Det kan bidra til å opprettholde kjøpekraften til pensjonsytelsene gjennom økt overskudd. Virkningene vil imidlertid avhenge av hvordan pensjonsleverandørene velger å tilpasse seg.

Økt fleksibilitet i bruken av bufferfond kan lede til at en større del av risikoen ved forvaltningen bæres av kundens overskuddsmidler i stedet for av leverandørenes egenkapital. Sannsynligheten for å få tilført midler fra leverandørenes egenkapital kan da bli lavere. Ifølge arbeidsgruppen er det, basert på avkastningsnivåene i årene etter 2000, likevel rimelig å forvente at det er ikke er snakk om vesentlige beløp. Solvens II-baserte soliditetskrav skal sikre at kundene minst får den avkastningen de er lovet også ved negativ markedsutvikling.

Dersom regelverksendringene kan bidra til at kontraktene blir mer lønnsomme for leverandørene, kan medlemmer i pensjonsordninger og fripoliseinnehavere også høste fordeler av mer fungerende konkurranse i markedet. Lovforslaget vil føre til at verdien av bufferfond i mindre grad vil påvirke kundens beslutning om å bytte pensjonsleverandør, og gi mer nøytrale flytteinsentiver. Videre vil endringen bidra til forenkling av regelverket, noe som kan bidra til et mer oversiktlig og forståelig avtaleforhold for kunden.

4.2 Konsekvenser for pensjonsleverandørene

Dersom regelverksendringene fører til økt avkastning over tid, vil leverandørene tjene på dette gjennom overskuddsdelingen for fripoliser. For aktive ytelsesordninger er effektene trolig mer begrensede, da risikoen i forvaltningen uansett antas å bli betalt gjennom premie for avkastningsgaranti. Ved riktig prising av avkastningsgarantiene vil ikke regelverksendringene innebære større gevinster eller kostnader for pensjonsleverandørene.

Regelverksendringene kan bidra til et mer fungerende flyttemarked og således økt konkurranse mellom pensjonsleverandørene. Dette kan bidra til at leverandørene i større grad må konkurrere på pris og effektiv forvaltning. I tillegg er det å forvente at en overgang til nytt regelverk vil kreve noe ressurser til systemendringer og informasjonsformidling til kunder.

De foreslåtte endringene kan også ha en effekt for pensjonsleverandørene gjennom soliditetsregelverket. Mer fleksible avkastningsbuffere vil kunne redusere risikoen som egenkapitalen må bære på kort sikt, og dermed trekke i retning av et lavere solvenskapitalkrav. Økt risiko i forvaltningen kan imidlertid trekke i retning av et høyere kapitalkrav for markedsrisiko for pensjonsleverandørene. Nettoeffekten for solvenskapitalkravet vil derfor avhenge av leverandørenes tilpasning.

4.3 Konsekvenser for arbeidsgivere

Dersom forslaget bidrar til å øke den forventede avkastningen gjennom økt risiko i forvaltningen, kan det forventes at dette kan øke premien for avkastningsrisiko som arbeidsgiver betaler pensjonsleverandøren i aktive ytelsesordninger. Samtidig vil en større del av risikoen bæres av kundenes oppsparte bufferkapital, hvilket kan trekke i motsatt retning. Eventuell økt avkastning kan også komme arbeidsgivere til gode gjennom økt overskudd som tildeles ordningens premiefond.

Dersom regelverksendringene bidrar til økt konkurranse i markedet, kan dette gi arbeidsgiver fordeler gjennom eksempelvis lavere administrasjons- og forvaltningskostnader og bedre tjenester. Konsekvensene for private arbeidsgivere samlet sett vil imidlertid uansett være begrenset, siden de fleste arbeidsgivere i privat sektor har innskuddspensjonsordninger der det kun vil være tilknyttede risikodekninger som påvirkes av lovforslaget her.

4.4 Konsekvenser for det offentlige

Hverken arbeidsgruppen eller Finanstilsynet vurderte at endringene ville ha vesentlige effekter for det offentlige. Departementet vurderer heller ikke at endringene som foreslås, vil ha vesentlige konsekvenser, ut over et mulig behov for enkelte tilpasninger i systemer for tilsyns- og kontrollvirksomhet i forbindelse med overgang til nytt regelverk.