4 Økonomiske og administrative konsekvenser
En hjemmel for å kunne ilegge overvannsgebyr vil medføre at kommunene kan finansiere nødvendige investeringer i infrastruktur for å håndtere overvannsutfordringene. Finansieringen vil også dekke drift av slik infrastruktur. En gebyrhjemmel muliggjør finansiering av kommunal overvannshåndtering uten at det går på bekostning av andre formål innenfor kommunen.
Tiltakene, og tilhørende kostnader, vil variere mye fra kommune til kommune og beror på lokale forhold som nedbørsmønster, grad av tette flater i tilknytning til bygninger, veier mv. og tilgang på grønne områder som sørger for naturlig infiltrasjon og absorbering av regnvann. Hver kommune velger også selv hvordan de vil utforme og dimensjonere overvannssystemet sitt, og de faktiske kostnadene vil kunne variere avhengig av blant annet entreprenørkostnader og kommunens alternative bruk av arealene. De enkelte overvannstiltakene vil også variere i størrelse og omfang. Til tross for at adgangen til å kreve inn et overvannsgebyr er etterspurt, er det vanskelig å angi hvor mange kommuner som vil fastsette lokale overvannsgebyr. Det er derfor ikke mulig å vurdere hvilke konkrete tiltak den enkelte kommune vil gjennomføre eller å angi de samlede kostnadene som vil gebyrfinansieres. Det er følgelig ikke mulig å anslå størrelsen på et separat overvannsgebyr.
Dersom kommunen velger å innføre et separat overvannsgebyr innebærer det at overvannsdelen av dagens avløpsgebyr skilles ut i et separat overvannsgebyr. Avløpsgebyret vil følgelig reduseres. Abonnentene vil kunne oppleve at avløpsgebyret reduseres med 10 til 40 prosent (Overvannsutvalget 2015). I henhold til SSB-rapport 2025/35 om kommunale avløp lå gjennomsnittlig avløpsgebyr i 2024 på 6023 kroner. Omregnet til prisnivå i 2025 tilsvarer det 6215 kroner. Hvor store de konkrete reduksjonene i avløpsgebyret blir, avhenger av kommunenes kostnader til overvannsledninger. Dersom en tar utgangspunkt i et gjennomsnittlig avløpsgebyr, kan reduksjonen i avløpsgebyret ligge mellom om lag 620 og 2490 kroner. Denne reduksjonen i dagens avløpsgebyr vil overføres til det nye overvannsgebyret. Overvannsgebyret må forventes, i alle fall på sikt, å bli høyere enn den umiddelbare reduksjonen i avløpsgebyret. Hvor mye gebyret vil øke avhenger av behovet for økt overvannshåndtering i kommunen. Formålet med overvannsgebyret er å tilrettelegge for reduserte skadekostnader og samtidig unngå unødvendig høye gebyrer. Departementet vurderer at det sannsynligvis, samlet sett vil bli rimeligere for brukerne om kommunen innfører et overvannsgebyr som foreslått, enn om dagens ordning videreføres.
Som følge av klimaendringer og forventninger om mer ekstremvær må det ventes økte kostnader knyttet til overvannshåndtering i fremtiden, uavhengig av finansieringsmåte. Fordi det er et stort spenn i lokale forhold, er det ikke mulig å si hvor mye det vil koste kommunen å etablere nye overvannsanlegg. Rent generelt vil det være større behov for overvannshåndtering i tettbygde strøk og byer på grunn av høy andel tette flater og høy tetthet av verdier. Dette gir et større skadepotensial. Samtidig er det flere husstander og virksomheter å dele kostnadene på i byene og i tettbebygde strøk.
Mangel på overvannshåndtering kan også påvirke forsikringsmarkedet. For områder med svake overvannssystemer er det naturlig å anta at forsikringsselskapene i fremtiden kan øke forsikringspremien. Forsikringsselskapene kan også endre hvilke skader de dekker og ikke. Slike endringer i forsikringspremier og rekkevidden av hva forsikringen dekker, kan utgjøre en større kostnad for private eiere av eiendom enn økningen i et overvannsgebyr.
Innføringen av et overvannsgebyr vil føre til at private med eiendommer med mye avrenning vil betale mer enn private med eiendommer med lite eller ingen avrenning. En slik fordelingsvirkning er i tråd med forurenser betaler-prinsippet fordi de som bidrar til mer overvann også vil få en høyere andel av kostnadene knyttet til overvannshåndtering. En slik kostnadsfordeling vil også i større grad gjenspeile kommunens faktiske kostnader med å håndtere overvann fra den enkelte eiendom.
Oppgradering av overvannssystemet til et samfunnsmessig hensiktsmessig nivå med kostnadseffektive anlegg vil spare private, næringsliv og kommunen for betydelige skadekostnader. I tillegg vil det kunne bidra til et mer velfungerende lokalmiljø, og bedre avløpshåndtering. Dersom overvannssystemet dimensjoneres til et samfunnsøkonomisk riktig nivå gjennom gebyrfinansiering, vil et riktig fastsatt gebyr i snitt sannsynligvis være lavere enn en tilsvarende økt forsikringspremie som følg av økte skader.
Departementet legger til grunn at kommunens administrative kostnader vil øke noe når overvannskostnadene skilles ut i et eget gebyrgrunnlag. De økte administrative kostnadene knytter seg til arbeidet med å kartlegge alle anlegg for overvannshåndtering som skal finansieres av overvannsgebyret i tillegg til arbeidet med å beregne og kreve inn et gebyr. I tillegg kommer administrative kostnader knyttet til tilsyn og kontroll.
Kommunene administrerer allerede et avløpsgebyr i dag. Mange kommuner vil derfor dra nytte av eksisterende rutiner, slik som registrering av eiendommer, kartlegging, ROS-analyse og revidering av gebyrgrunnlag. Beregning og oppfølging av overvannsgebyret vil imidlertid kunne være noe mer omfattende enn beregning og oppfølging av avløpsgebyret. Samtidig er det opp til kommunene om de vil kreve inn overvannsgebyr. Det må derfor kunne forventes at kommunene bare benytter seg av denne hjemmelen dersom kommunen samlet sett vurderer det som fornuftig.
Departementet viser til at det vil fastsettes en nasjonal rammeforskrift om innretningen av overvannsgebyret. Etter departementets syn vil det i den forbindelse være viktig å etterstrebe en ordning som er funksjonell, og som ikke gir kommunene uforholdsmessig høye administrative konsekvenser.
Hva gjelder de regnskapsmessige konsekvensene av innkreving, selvkost, regnskapsføring og administrasjon av overvannsdelen i avløpsgebyret, antas det at kommunene vil kunne håndtere dette uten omfattende endringer av eksisterende regnskapssystemer.
På sikt forventes det at kommunens administrasjonskostnader for overvannsgebyr vil stabilisere seg på et nivå som er sammenlignbart med kommunens administrasjonskostnader for andre gebyr- og selvkostmodeller.
Innføring av et overvannsgebyr vil også kunne føre til noen kostnader for Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i forbindelse med utarbeiding av veiledningsmateriell for kommunene.