5 Merknader til lovforslaget
Til § 4 a
Paragrafen er ny, og bygger strukturelt på gjeldende § 4 i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg.
Paragrafens første ledd første punktum gir kommunene hjemmel til å fastsette en lokal forskrift om overvannsgebyr. Begrepet overvann skal forstås på samme måte som i forurensningsloven § 21 tredje ledd. Å kreve inn overvannsgebyr er valgfritt for kommunene. Skal kommunene kreve inn overvannsgebyr er det en forutsetning at de har vedtatt en lokal forskrift etter bestemmelsen. Øvrige regler i vass- og avløpsanleggslova om overvannsgebyr blir først aktuelle når slik forskrift er vedtatt.
Bestemmelser i lokale forskrifter etter § 4 a må være i tråd med sentrale forskrifter (rammeforskrifter) fastsatt av departementet med hjemmel i vass- og avløpsanleggslova § 5.
Paragrafens første ledd andre punktum slår fast at gebyret skal være fastsatt i form av et årlig gebyr.
Etter paragrafens andre ledd retter gebyrplikten seg mot eier av fast eiendom som har avrenning til et kommunalt overvannsanlegg. Hva som menes med et «kommunalt overvassanlegg» fremgår av paragrafens tredje ledd. Forholdet mellom eier av eiendom og fester av eiendom er regulert i lovens § 17.
Begrepet «avrenning» skal forstås som vannets bevegelse fra nedbør eller smeltevann til vannet når et kommunalt overvannsanlegg. Avrenningen er ikke avhengig av en fysisk innretning. Videre er avrenning knyttet til et nedbørsfelt, det vil si det geografiske området der all nedbør samles. Det er nedbørsfeltet som bestemmer avrenningens omfang og retning. Dersom en eiendom ligger i nedbørsfeltet til et kommunalt overvannsanlegg vil eier av eiendommen ha avrenning til overvannsanlegget og følgelig være omfattet av gebyrplikten.
Paragrafens tredje ledd definerer et «kommunalt overvassanlegg» som et anlegg for oppsamling, transport, avledning eller behandling som er eller skal bli etablert for å forebygge skader som følge av overvann, og som helt eller delvis er eid av kommunen. Begrepet «overvann» skal forstås likt som i forurensningsloven § 21 tredje ledd. Overvannsdefinisjonen avgrenser kommunale overvannsanlegg mot vann som er infiltrert i grunnen, herunder drensvann og kommunalt avløpsvann, jf. forurensningsloven § 21 (ved lov 6. juni 2025) og forurensningsforskriften § 11-3 bokstav b.
Begrepet «overvassanlegg» skal forstås på samme måte i forslaget til ny § 4 a som i vass- og avløpsanleggslova § 2.
Definisjonen omfatter i utgangspunktet alle typer overvannsanlegg, enten de har til funksjon å infiltrere, fordrøye, transportere eller rense overvann. Definisjonen omfatter videre både tradisjonelle lukkede overvannsledninger og åpne overvannsanlegg. Åpne overvannsanlegg kan for eksempel være åpen grøft, vegetasjonsdekket forsenking, fordrøyningsdam, rensedam og regnbed.
I tillegg omfatter definisjonen kommunale anlegg som har en annen primærfunksjon enn å samle opp, transportere eller behandle overvann – såkalte flerfunksjonelle anlegg. Anleggenes overvannsfunksjon må imidlertid være planlagt eller etablert for å ivareta forebygging av overvannsskader. Eksempler på flerfunksjonelle anlegg kan være vassdrag, veier, gater, parker og fellesledninger for sanitært avløpsvann og overvann som i tillegg til sin primærfunksjon, har konkrete tilpasninger for overvannshåndtering.
Anlegg som bare tjener formål som rekreasjon, estetikk og bymiljø faller utenfor definisjonen. Naturlige fordrøyningsområder og avrenningsveier for overvann, herunder gressplen og vassdrag, vil i utgangspunktet falle utenfor definisjonen. Det samme gjelder skjøtsel av naturlige fordrøyningsområder og naturlige avrenningsveier for overvann, herunder våtmark, lavpunkter i terrenget og vassdrag. Dersom det er gjort vesentlige fysiske tiltak på hele eller deler av fordrøyningsområdet eller avrenningsveien, i den hensikt å sikre trygg avledning (transport) og eventuelt behandling av tilførte mengder overvann, vil disse delene likevel være å anse som et overvannsanlegg.
Dersom tiltaket er tilknyttet et vassdrag vil det som regel være regulert av lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og kan være konsesjonspliktig, jf. §§ 2, 3 og 8. Det kan her tenkes tilfeller der et tiltak både er regulert av vass- og avløpsanleggslova og vannressursloven.
Til § 5
Paragrafen endres til også å omfatte kommunale overvannsgebyr.
Etter paragrafen gir departementet forskrift om rammen for gebyrene og hovedreglene om utregning og innkreving av disse. Dette gjelder både for kommunale vann- og avløpsgebyr etter § 4, og kommunale overvannsgebyr etter § 4 a.
Paragrafen innebærer også at departementet kan gi unntak fra gebyrplikten i forskrift. For eksempel vil det kunne være aktuelt å gi unntak for gebyrsubjekter som gjør særskilte tiltak og bidrar til å samle opp, eventuelt behandle og transportere, overvann fra andre eiendommer enn sin egen (fellesanlegg for overvann) og for eiendommer med mye infiltrasjon eller fordrøyning, eller som har svært lavt avrenningspotensial.
Til § 17
Paragrafen endres til også å omfatte kommunale overvannsgebyr.