Neste kapittel
Forrige kapittel

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen setter rammer for norske myndigheters adgang til å gi støtte til foretak som utøver økonomisk aktivitet. Tildelinger av offentlig støtte kan skje i form av tilskudd, lån, garantier, skatte- og avgiftsfordeler eller for eksempel ved salg av eiendom til underpris.

EØS-avtalen pålegger EØS-landene en plikt til å registrere offentlig støtte over visse terskler i et sentralt register. I dag pålegger støtteprosessloven § 7 med tilhørende forskrift støttegiverne en plikt til å registrere tildelinger over visse terskler i Støtteregisteret. Støtteregisteret er et offentlig tilgjengelig register som forvaltes av Brønnøysundregistrene.

I 2023 utbetalte det offentlige omtrent 60,5 milliarder kroner i offentlig støtte ifølge den årlige rapporteringen til ESA. Av dette beløpet er omtrent 42,2 milliarder kroner tildelt i form av skatte- og avgiftsfordeler. Dette tilsvarer omtrent 70 prosent av all tildelt offentlig støtte.

Støttetildelinger i form av skatte- og avgiftsfordeler innebærer typisk fritak fra skatt eller avgift, redusert skattesats eller fordelaktige regler om fradrag i inntekt. Eksempler på skatteordninger som utgjør offentlig støtte, er SkatteFUNN, redusert el-avgift og ordningen om regionalt differensiert arbeidsgiveravgift.

Skatte- og avgiftsfordeler er i dag angitt i vide intervaller i Støtteregisteret, fremfor i eksakte tall. Dette medfører at det ikke er mulig å hente ut eksakte tall om hvor mye hvert enkelt foretak mottar i offentlig støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler.

I tillegg til de nevnte skatte- og avgiftsfordelene, ble det gitt omtrent 18,3 milliarder kroner i andre former for offentlig støtte, herunder tilskudd, garantier og lån. Disse typene offentlig støtte gis typisk av virkemiddelapparatet, kommuner og fylkeskommuner. På grunn av blant annet terskelen for registreringsplikt, er omtrent 2,5 milliarder kroner av de utbetalte 18,3 milliarder kronene ikke registrert i Støtteregisteret.

Til sammen medfører dette at omtrent 74 prosent av all offentlig støtte enten ikke er registrert i Støtteregisteret eller ikke inneholder konkret informasjon om hvilke beløp som er gitt til det enkelte foretak.

I dag gjelder registreringsplikten kun for tildelinger som overstiger 100 000 euro, med unntak for bagatellmessig støtte og særskilte tildelinger under koronapandemien, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 4 om registrering av offentlig støtte § 1a andre og tredje ledd. For bagatellmessig støtte og støtte gitt under koronapandemien, skal alle tildelinger registreres fra første krone. Disse kravene trådte i kraft 1. januar 2026.

I dag inneholder Støtteregisteret imidlertid kun informasjon om tildelt støtte, og ikke informasjon om hvor mye støtte som faktisk er utbetalt.

Åpenhet om hvordan offentlige midler brukes er viktig ut fra demokrati- og kontrollhensyn. En lærdom fra koronapandemien er at nødvendige støtteordninger må etableres raskt i en krisesituasjon. Når mengden offentlig støtte til næringslivet øker raskt, er det samtidig generelt høyere risiko for at den løpende kontrollen reduseres. Mulighetene for å misbruke støtteordningene vil da kunne øke tilsvarende.

Stortinget bevilget på bakgrunn av dette i 2022 midler til utvikling av et modernisert støtteregister. Innstilling 119 S (2021–2022) Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter) post 27 viser til at åpenhet om offentlig støtte til næringslivet og kulturlivet bidrar til god etterlevelse av regelverk og til å avdekke misbruk av fellesskapets midler. Stortinget pekte på at et premiss for forventet nytteverdi er at Støtteregisteret er oppdatert og komplett.

God og representativ informasjon om offentlig støtte vil kunne gi bedre grunnlag for støttegivere til å vurdere om det er hensiktsmessig å gi støtte, eksempelvis om det bør etableres en ny støtteordning eller om en eksisterende støtteordning bør utvides. Mer utfyllende informasjon om offentlig støtte legger også bedre til rette for at støttegiver kan vurdere om det er anledning til å gi støtte, eller om begrensninger i regelverket er overskredet (kumulasjonskontroll). Åpenhet om offentlig støtte bidrar også til at pressen kan bruke Støtteregisteret i sitt samfunnsoppdrag. Et mer komplett Støtteregister vil også kunne gjøre det lettere å hente ut relevant statistikk og rapportering.

Revisjon av regelverket for registrering av offentlig støtte i Støtteregisteret må også ses i sammenheng med utviklingen i EU. Terskelen for registreringsplikt for tildelinger av notifisert og gruppeunntatt støtte ble redusert fra 500 000 euro til 100 000 euro i 2023. Videre har det fra 1. januar 2026 vært et krav om at alle tildelinger av bagatellmessig støtte registreres i et sentralt register. Reglene er tatt inn i norsk rett, jf. støtteprosessloven § 2 første ledd bokstav b.

I tillegg har Europakommisjonen nylig foreslått å revidere kommisjonsbeslutning 2012/21/EU om offentlig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (det såkalte gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning). I utkast til revidert beslutning, som ble sendt på høring 3. oktober 2025, foreslår Europakommisjonen å utvide registreringsplikter til å omfatte tjenester av allmenn økonomisk betydning for tildelinger over 1 million euro fra 2028, jf. utkastet til revidert beslutning artikkel 8. Den gjeldende kommisjonsbeslutningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

På bakgrunn av dette er det behov for endringer i reglene om Støtteregisteret.

2.2 Høringen

Departementet sendte høringsnotat om forslag til endringer i registerplikten for offentlig støtte på høring 13. juni 2025, med høringsfrist 15. september 2025. Høringen ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Statsministerens kontor

  • Arbeids- og velferdsetaten

  • Arkivverket

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Digitaliseringsdirektoratet

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

  • Domstolene i Norge

  • Finanstilsynet

  • Folketrygdfondet

  • Husbanken

  • Kommunalbanken

  • Konkurransetilsynet

  • KORO

  • Kulturdirektoratet

  • Kulturtanken

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Medietilsynet

  • Nasjonalbiblioteket

  • Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

  • Norges Bank

  • Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité

  • Norsk filminstitutt

  • Regelrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Skatteetaten

  • Skattedirektoratet

  • Språkrådet

  • Statistisk Sentralbyrå

  • Statnett

  • Statsforvalterne

  • Tolletaten

  • Økokrim

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Sivilombudet

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Enova SF

  • Innovasjon Norge

  • Norges forskningsråd

  • Siva – selskapet for industrivekst SF

  • Handelshøyskolen BI

  • Nord Universitet

  • Norges Handelshøyskole

  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • OsloMet – Storbyuniversitetet

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Universitetet i Tromsø

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Delta

  • Dommerforeningen

  • Drivkraft Norge

  • Finans Norge

  • Finansieringsselskapenes Forening

  • Fornybar Norge

  • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Kystrederiene

  • Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Miljøstiftelsen Zero

  • Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon

  • Norges kommunerevisorforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk elbilforening

  • Norsk Journalistlag

  • Norske kredittopplysningsbyråers forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Næringslivets NOx-fond

  • Offshore Norge

  • Regnskap Norge

  • Revisorforeningen

  • Samfunnsbedriftene

  • Skattebetalerforeningen

  • SMB Norge

  • Sparebankforeningen

  • Spekter

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Økonomiforbundet

  • Arntzen De Besche Advokatfirma AS

  • Advokatfirmaet BA-HR DA

  • Advokatfirma DLA Piper Norway DA

  • Advokatfirmaet Grette DA

  • Advokatfirmaet Haavind AS

  • Advokatfirmaet Hjort DA

  • Advokatfirmaet Pricewaterhousecoopers AS

  • Advokatfirmaet Selmer DA

  • Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

  • Advokatfirmaet SANDS DA

  • Advokatfirmaet Thommessen AS

  • Advokatfirmaet Wiersholm AS

  • Brækhus Advokatfirma DA

  • Bull & Co Advokatfirma AS

  • CMS Kluge Advokatfirma AS

  • Deloitte Advokatfirma AS

  • Dun & Bradstreet

  • Føyen Advokatfirma DA

  • KPMG Law Advokatfirma DA

  • Kvale Advokatfirma DA

  • Oslo Economics

  • Schjødt AS

  • Wikborg Rein Advokatfirma AS

Følgende instanser kom med realitetsmerknader til forslagene i høringen:

  • Finansdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Brønnøysundregistrene

  • Kulturdirektoratet

  • Landbruksdirektoratet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Medietilsynet

  • Skattedirektoratet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Økokrim

  • Innovasjon Norge

  • Norges forskningsråd

  • Norsk filminstitutt

  • Aurskog og Høland kommune

  • Bindal kommune

  • Bærum kommune

  • Evje og Hornnes kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Gjøvik kommune

  • Halden kommune

  • Hitra kommune

  • Interkommunalt politisk råd Nord-Gudbrandsdal

  • Nord-Fron kommune

  • Nærøysund kommune

  • Oslo kommune

  • Sandnes kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Trondheim kommune

  • Agder fylkeskommune

  • Akershus fylkeskommune

  • Buskerud fylkeskommune

  • Telemark fylkeskommune

  • Trøndelag fylkeskommune

  • Østfold fylkeskommune

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • FilmReg

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Norges Rederiforbund

  • Norsk Industri

  • Regnskap Norge

  • Revisorforeningen

  • SMB Norge

  • Advokatfirmaet Arntzen AS

  • Arktisk Film Norge AS

  • Victor Guminski

  • Viken filmsenter AS

Følgende instanser har svart at de ikke avgir uttalelse i saken, eller at de ikke har merknader til forslaget:

  • Domstolsadministrasjonen

  • Språkrådet

Høringsinstansenes synspunkter behandles nedenfor i tilknytning til de ulike forslagene.

Neste kapittel
Forrige kapittel