4 Forskriftshjemmel for utvidet registreringsplikt

4.1 Gjeldende rett

Støtteprosessloven § 7 første ledd angir at støttegiveren skal registrere opplysninger om tildelt offentlig støtte i Registeret for offentlig støtte. Videre oppstiller støtteprosessloven § 7 andre ledd hjemmel for å gi forskrift om omfanget av og innholdet i registreringsplikten, om på hvilket tidspunkt registreringsplikten inntrer, og om plikten til å registrere opplysninger om bagatellmessig støtte.

Tildelt offentlig støtte foreligger etter EØS-retten på det tidspunktet støttemottakeren får et rettslig krav på den offentlige støtten, jf. blant annet forordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntaksforordningen) artikkel 2 nr. 28 og forordning (EU) 2023/2831 (bagatellstøtteforordningen) artikkel 3 nr. 3, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 2 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte §§ 1 og 2.

Utbetalt offentlig støtte er den støtten som faktisk ble utbetalt til støttemottakeren. Beløpet kan avvike fra hva som opprinnelig ble tildelt, for eksempel dersom vilkår for utbetaling av den offentlige støtten ikke oppfylles fra støttemottakers side.

Dagens bestemmelse i støtteprosessloven § 7 gir ikke hjemmel for å pålegge støttegiveren en plikt til å registrere utbetalt støtte.

En støtteordning kan beskrives som et rammeverk som inneholder vilkår for at støttegiver kan tildele offentlig støtte til foretak. Se fullstendig definisjon i artikkel 1 bokstav d i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA) protokoll 3 del II, jf. forskrift 2. januar 2023 nr. 3 om EØS-prosedyreregler for offentlig støtte § 1.

En støtteordning skal som hovedregel notifiseres til og godkjennes av ESA før den iverksettes. Eventuelt kan en støtteordning meldes til ESA i henhold til den alminnelige gruppeunntaksforordningen. De aller fleste tildelinger av offentlig støtte til foretak i Norge skjer på grunnlag av en etablert støtteordning. Støtteordningen vil angi hvilke foretak som kan få støtte, hva de kan få støtte til, hvor mye støtte som kan tildeles og andre vilkår for støtten. Et eksempel på en støtteordning er støtteordningen for grønne industriprosjekter i Norge, som er forvaltet av Innovasjon Norge.

EØS-regelverket krever at norske myndigheter skal sikre offentliggjøring av den fullstendige teksten til hvert enkelt støttetiltak på et sentralt nettsted, eller en lenke som gir tilgang til den, jf. blant annet gruppeunntaksforordningen artikkel 9 nr. 1 bokstav b. Se også ESAs retningslinjer for regionalstøtte, jf. ESAs vedtak nr. 269/21/COL punkt 5.7 avsnitt 136. Det spesifiseres ikke at det er støttegiver som må oppfylle denne plikten. I dag oppfylles plikten i hovedsak ved at Nærings- og fiskeridepartementet registrerer informasjon om støtteordninger i Støtteregisteret.

Norske myndigheter er forpliktet til å oversende en årlig rapport om utbetalt støtte til ESA. Rapporteringsplikten følger av flere rettsgrunnlag, jf. blant annet artikkel 21 i ODA protokoll 3 del II og artikkel 5 nr. 1 og artikkel 6 nr. 1 i ESAs vedtak nr. 195/04/COL, jf. forskrift om EØS-prosedyreregler for offentlig støtte § 2. Rapporteringen gjennomføres ved at støttegiverne rapporterer til Nærings- og fiskeridepartementet, som sammenstiller og videreformidler informasjonen til ESA. Rapporteringen har frist 30. juni i året etter at den offentlige støtten ble tildelt.

Det er etter departementets vurdering ikke klart at ordlyden i støtteprosessloven § 7 gir hjemmel for å pålegge støttegivere å registrere utbetalt støtte, ettersom ordlyden kun refererer til «tildelt» offentlig støtte.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementets høringsnotat inneholdt ikke forslag om å endre loven til også å omfatte en hjemmel for å pålegge støttegivere en plikt til å registrere opplysninger om utbetalt offentlig støtte. Det ble imidlertid foreslått en forskriftsbestemmelse om dette. Departementets forslag til forskriftsbestemmelse var begrunnet i et ønske om å pålegge støttegiverne en plikt til å rapportere utbetalt støtte i løpet av et kalenderår direkte til Støtteregisteret, fremfor til departementet. Bakgrunnen for forslaget var at endringen kan bidra til å forenkle den omfattende årsrapporteringen til ESA.

Videre foreslo departementet å endre støtteprosessloven § 7 første ledd ved å tilføye at registreringsplikten også gjelder informasjon om støtteordninger. I høringsnotatet ble det vist til at det har vært usikkert om § 7 gir hjemmel for at departementet kan pålegge støttegiver en slik plikt. Departementet vurderte at en plikt til å registrere informasjon om støtteordninger gir bedre oversikt og tilgang til utfyllende informasjon om hvordan en støtteordning er utformet og vilkårene for å få offentlig støtte etter støtteordningen. Informasjon om støtteordninger vil etter departementets vurdering øke åpenhet om bruken av offentlige midler.

Det ble videre foreslått enkelte mindre pedagogiske endringer av utformingen av lovbestemmelsen.

4.3 Høringsinstansenes syn

De fleste av forslagene i høringsnotatet gjaldt konkrete utvidelser av registreringsplikten i forskrift, og ikke endringer i støtteprosessloven. Høringsinstansene har derfor hovedsakelig kommentert de konkrete forskriftsforslagene, fremfor lovforslagene.

Et generelt innspill til både lovforslaget og forskriftsforslagene var at mange høringsinstanser støtter formålet om mer åpenhet, men samtidig ikke ønsker en utvidelse av registreringsplikter ut over det som følger av EØS-rettens krav. Dette gjelder blant annet Aurskog-Høland kommune, Buskerud fylkeskommune, Evje og Hornnes kommune, Gjøvik kommune, Kommunesektorens organisasjon (KS), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Oslo kommune, Sandnes kommune, Sarpsborg kommune og Viken filmsenter AS. NHO uttaler at departementet bør gå varsomt frem, og ikke innføre rapporteringskrav som på et senere tidspunkt kan vise seg å være unødvendige eller i strid med kommende forenklingskrav.

Andre høringsinstanser støtter i hovedsak at all offentlig støtte skal registreres. Dette gjelder Finansdepartementet, Fredrikstad kommune, Kulturdirektoratet, Medietilsynet, Norges forskningsråd, Statistisk sentralbyrå (SSB), Telemark fylkeskommune og Økokrim. Økokrim vurderer at det bør være registreringsplikt for all relevant informasjon om støtteordninger. Økokrim uttaler seg ikke om de enkelte kravene, men viser til at registreringsplikten ikke bør vurderes kun ut fra forvaltningsmessige eller økonomiske hensyn, men også som et verktøy for kriminalitetsbekjempelse og styrking av samfunnets tillit til offentlige ordninger.

Når det gjelder forskriftsforslaget om å pålegge en plikt for støttegivere til å rapportere utbetalinger på støtteordninger, uttaler Innovasjon Norge at det er uklart om departementet har foreslått at årsrapporteringen skal skje på en annen måte enn i dag. Innovasjon Norge viser til at rapportering på selskapsnivå vil innebære vesentlig merarbeid og stille høye krav til den tekniske løsningen. De fraråder derfor en slik løsning.

Akershus fylkeskommune og KS uttaler at det ikke bør innføres en plikt til å registrere informasjon om støtteordninger. Akershus fylkeskommune viser til at det først og fremst er de konkrete tildelingene som er relevante. Både Akershus fylkeskommune og KS trekker frem at registreringsplikter bør begrenses til det som følger av EØS-retten.

Fredrikstad kommune, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SSB og Telemark fylkeskommune er positive til å registrere støtteordninger.

SMB Norge støtter at det innføres en registreringsplikt for støtteordninger, men uttaler at systemene må gjøres enkle for små aktører.

4.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å utvide dagens forskriftshjemmel ved å inkludere en mulighet for departementet til å pålegge støttegiveren en plikt til å registrere utbetalt offentlig støtte og informasjon om støtteordninger. Dette innebærer at departementet i forskrift kan beslutte at støttegivere skal registrere utbetalt støtte og informasjon om støtteordninger for alle former for offentlig støtte. Det at Støtteregisteret vil inneholde informasjon om hvor mye støtte som faktisk er utbetalt og utfyllende informasjon om støtteordninger, gir åpenhet om den faktiske bruken av offentlige midler og på hvilke vilkår offentlig støtte gis. Det vil videre kunne danne grunnlag for analyser av hvor mye offentlig støtte som gis til ulike formål og sektorer i norsk næringsliv. Videre vil det gi grunnlag for å vurdere om de konkrete tildelingene er i tråd med intensjonen bak tildelingene, og oppfyller vilkårene for tildelingen.

Departementet har i etterkant av høringen vurdert at det er behov for en hjemmel i støtteprosessloven for å kunne gi nærmere regler i forskrift om plikten til å rapportere utbetalinger av offentlig støtte. Dagens bestemmelse hjemler kun en plikt til å registrere tildelt offentlig støtte, som ikke nødvendigvis er det samme som hva som faktisk utbetales til støttemottaker.

Det ble som nevnt i punkt 4.2 i høringsnotatet ikke foreslått å endre loven til å omfatte en hjemmel for å pålegge støttegivere en plikt til å registrere opplysninger om utbetalt offentlig støtte. Det ble imidlertid foreslått en forskriftsbestemmelse om dette. Flere høringsinstanser har generelt pekt på at registreringsplikter bør begrenses til et minimum for å overholde EØS-rettens krav, for å unngå økte administrative kostnader.

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig at den enkelte offentlige støttegiver registrerer informasjon om utbetalt offentlig støtte direkte i Støtteregisteret, slik at informasjonen kan benyttes som grunnlag for den årlige rapporteringen til ESA. I dag innhenter Nærings- og fiskeridepartementet informasjon fra støttegiverne gjennom bruk av regneark. Disse regnearkene må den enkelte støttegiver redigere og fylle ut manuelt, og oversende departementet. Deretter må departementet sammenstille informasjonen, og oversende den til ESA. Basert på en utvidet hjemmel vil departementet kunne forskriftsfeste at den enkelte støttegiver skal registrere informasjonen direkte i Støtteregisteret. Departementet vil legge til rette for samarbeid med Brønnøysundregistrene om å lage en effektiv og brukervennlig løsning for dette.

Når det gjelder høringsinnspillet fra Innovasjon Norge om at årsrapporteringen skal endres fra å rapportere på et aggregert nivå til å rapportere om utbetalt støtte under ordningen som sådan, bemerker departementet at dette ikke er tilfellet. Hensikten med forslaget er ikke å endre på hvilket nivå årsrapporteringen skal skje, men at Nærings- og fiskeridepartementet kan benytte Støtteregisteret som grunnlag for årsrapporteringen til ESA fremfor å sammenstille dataene manuelt ved bruk av regneark.

Departementet bemerker at en forskriftshjemmel for å pålegge støttegivere en plikt til å rapportere utbetalt offentlig støtte i Støtteregisteret i fremtiden også vil kunne brukes til å forskriftsfeste bestemmelser om å rapportere på en mer detaljert måte enn det som er nødvendig for å oppfylle plikten til den årlige årsrapporteringen til ESA. Departementet har foreløpig ikke vurdert behovet for dette. Departementet vil i forbindelse med eventuelle forslag vurdere økonomiske og administrative konsekvenser nærmere.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at departementet gis hjemmel for å fastsette forskrift om at støttegiver skal registrere opplysninger om utbetalt offentlig støtte i Støtteregisteret.

Når det gjelder forslaget om støttegivers ansvar for å registrere informasjon om støtteordninger, merker departementet seg at flere av høringsinstansene er skeptiske til å innføre en slik plikt. Departementet viser til at det allerede i dag er nødvendig å registrere informasjon om støtteordninger for å få registrert de enkelte støttetildelingene i Støtteregisteret. Forslaget innebærer at det vil være støttegiver som er ansvarlig for registreringen, i stedet for departementet. Å pålegge støttegiverne å registrere egne støtteordninger kan bidra til å redusere den samlede tidsbruken for støttegiverne, departementet og Støtteregisteret. Støttegiverne kjenner egne støtteordninger best, og er derfor best plassert til å registrere opplysningene. En slik løsning vil også legge til rette for at informasjonen som legges inn i Støtteregisteret er mest mulig korrekt og at støtteordningene registreres raskere enn i dag. Rask registrering av støtteordningen vil normalt være en forutsetning for å kunne oppfylle plikten til å registrere tildelinger innen oppstilte frister.

Departementet vil legge til rette for at Brønnøysundregistrene vil utarbeide veiledning på området, som vil gjøre det enklere for støttegiverne å etterkomme registreringsplikten.

På bakgrunn av dette foreslår departementet å utvide forskriftshjemmelen slik at departementet kan gi forskrift om at støttegiver skal registrere opplysninger om støtteordninger i Støtteregisteret.

Departementet foreslår videre at støtteprosessloven § 7 første ledd om støttegivers plikt til å registrere opplysninger om tildelt offentlig støtte i Støtteregisteret justeres slik at presiseringen om «tildelt» støtte slettes. Det at § 7 første ledd justeres, medfører at registreringsplikten får en mer generell utforming, men endrer ikke i seg selv den gjeldende plikten å registrere opplysninger om offentlig støtte. De konkrete forpliktelsene, inkludert hvilke typer offentlig støtte som skal registreres, følger av forskrift om registrering av offentlig støtte, og forblir uendret inntil departementet eventuelt vedtar endringer i forskriften.

Nåværende § 7 første ledd i støtteprosessloven viser til Registeret for offentlig støtte (ROFS). I januar 2025 ble ROFS erstattet av Støtteregisteret, som forvaltes av Brønnøysundregistrene. Det er derfor behov for å endre ordlyden i bestemmelsens første ledd og i forslaget til endret forskriftshjemmel i andre ledd til å vise til «Støtteregisteret».

Departementet foreslår også å fjerne formuleringen om at departementet har adgang til å regulere plikten til å registrere opplysninger om bagatellmessig støtte, da dette etter departementets vurdering allerede følger av støtteprosesslovens virkeområde som er fastsatt i støtteprosessloven § 2.