5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I Norge tildeles hvert år betydelige beløp i offentlig støtte. I 2023 tildelte det offentlige omtrent 60,5 milliarder kroner i offentlig støtte. Et velfungerende, oppdatert og utfyllende støtteregister er viktig ut fra både demokrati- og kontrollhensyn. Et oppdatert og utfyllende register kan for eksempel gi grunnlag for å undersøke hvilke foretak som har fått støtte, hva slags støtte foretaket er tildelt og hvor mye foretaket har mottatt. Åpenhet om slik informasjon er av vesentlig betydning for å kunne avverge bedrageri og misbruk av offentlige midler. En utvidelse av registreringsplikten til å omfatte informasjon om støtteordninger vil bidra til økt åpenhet og tillitt om bruken av offentlige midler, og redusere risikoen for at offentlig støtte blir bevilget i strid med statsstøtteregelverket.

Departementet bemerker at de fleste av forslagene til nye forskriftsbestemmelser som ble sendt på offentlig høring, og som etter høringsinstansenes vurdering medfører økte administrative kostnader, ligger innenfor rammene av den gjeldende forskriftshjemmelen i støtteprosessloven § 7. Disse forslagene ligger følgelig innenfor det departementet i henhold til gjeldende rett kan vedta i forskrift, og har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser som krever Stortingets involvering. De økonomiske og administrative konsekvensene av disse forslagene vil derfor ikke behandles nærmere her.

Når det gjelder forslaget til nytt andre punktum i støtteprosessloven § 7 første ledd om et offentlig tilgjengelig register, kan ikke departementet se at dette får noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Departementet foreslår ikke i denne proposisjonen å pålegge nye, konkrete plikter, men kun en hjemmel for å regulere registreringspliktene nærmere i forskrift. Departementet vil vurdere høringsinstansenes innvendinger inngående i forbindelse med utarbeidelse av en ny forskrift. Departementet vil blant annet vurdere mulighetene for en trinnvis innføring av utvidede plikter, slik at støttegiverne får tid til å omstille seg.

Departementet vil i det videre likevel gi overordnede vurderinger av hvilke økonomiske og administrative virkninger en utvidelse av registreringsforpliktelsene vil kunne få.

For forslaget om utvidet forskriftshjemmel for å pålegge støttegiverne en plikt til å registrere utbetalt offentlig støtte, vurderer departementet at dette vil bidra til å redusere de totale administrative kostnadene. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å rapportere årlig til ESA om utbetalingen av offentlig støtte som omfattes av avtalen. I dag skjer rapporteringen ved at departementet innhenter informasjon fra støttegiverne gjennom bruk av regneark som den enkelte støttegiver må redigere og fylle ut manuelt, og oversende til departementet. Deretter må departementet sammenstille informasjonen og oversende den til ESA. Med den foreslåtte utvidelsen av hjemmelen vil departementet kunne forskriftsfeste at den enkelte støttegiver registrerer informasjon direkte inn i Støtteregisteret for å kunne foreta utbetalinger under den gjeldende ordningen, slik at departementet kan hente informasjon derfra. Departementet vil legge til rette for at Brønnøysundregistrene kan lage en effektiv og brukervennlig løsning for å legge inn informasjon i Støtteregisteret.

Departementet vurderer at et krav om at støttegivere skal registrere informasjon om støtteordninger i Støtteregisteret vil medføre noe økte administrative kostnader for støttegiverne ved at de selv må registrere den aktuelle informasjonen. Flere av høringsinstansene er derfor skeptiske til å innføre en slik plikt. Departementet bemerker at det allerede i dag er nødvendig å registrere informasjon om støtteordninger i Støtteregisteret, og at Nærings- og fiskeridepartementet i dag utfører denne oppgaven. Departementet er av den oppfatning at det ikke er naturlig at en slik operativ oppgave ligger i et departement. Praksis viser også at støttegiverne ofte må kontrollere at departementet har registrert korrekt informasjon, og bruke tid på å korrigere eventuelle feil gjennom kontakt med Brønnøysundregistrene.

Det fremgår av årsrapporteringen til ESA at den enkelte støttegiver forvalter et begrenset antall støtteordninger som vil omfattes av en registreringsplikt. Dette innebærer at de økonomiske og administrative konsekvensene vil være begrensede. Nye tekniske løsninger kan også bidra til å redusere kostnader ved registrering av støtteordninger og tildelt offentlig støtte. Det nye Støtteregisteret tilbyr løsninger for å rapportere mer effektivt, både gjennom API-registrering og Altinn. API-registrering er en systemløsning der to saksbehandlingssystemer er koblet sammen, slik at data utveksles mellom systemene automatisk. Opprettelsen av en API vil medføre en engangskostnad for de støttegiverne som ikke har det i dag. På sikt vil registreringen med et slikt system bli vesentlig lettere.

Kommunal- og distriktsdepartementet har inngått en samarbeidsavtale med KS og KS Digital om å videreutvikle regionalforvaltning.no til et felles digitalt system for offentlig tilskuddsforvaltning. Det nye systemet skal eies, driftes og vedlikeholdes av kommunal sektor. Målet med plattformen er å gi både støttegivere og støttemottakere en bedre og sømløs plattform for tilskuddsforvaltning gjennom standardisering, effektivisering, integrasjoner og automatisering. Gitt at kommunene tar i bruk den nye løsningen, vil de økonomiske og administrative konsekvensene av den nye registreringsplikten begrenses.

De samlede økonomiske og administrative konsekvensene vil kunne endre seg dersom departementet vedtar nye forskriftsendringer innenfor rammene av gjeldende rett. Dersom terskelen for registrering av tildelinger av offentlig støtte senkes, vil flere utbetalinger og støtteordninger måtte registreres. Departementet vil i et slikt tilfelle vurdere de samlede konsekvensene i forbindelse med de konkrete forslagene.