1 Sluttprotokoll fra forhandlingene om Reindriftsavtalen 2026/2027

Staten v/Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har gjennomført forhandlinger om en reindriftsavtale for 2026/2027.

Fra Norske Reindriftsamers Landsforbund møtte:

Fra staten møtte:

1.1 Reindriftsavtalen 2026/2027

Partene er enige om en reindriftsavtale for 2026/2027, gjeldende fra 1. juli 2026 til 30. juni 2027. Avtaleteksten er gjennomgått og undertegnet.

Avtalepartenes hovedprioriteringer i Reindriftsavtalen 2026/2027 er økt lønnsomhet og produksjon, et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, direkte tilskudd, klimatilpasning og beredskap, og ivaretakelse av reindriftens arealer. Hovedprioriteringene styrker rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Hovedprioriteringene henger tett sammen. Tiltak under ett prioriteringsområde vil kunne ha positiv effekt også på de øvrige områdene.

1.1.1 Hovedprioriteringer

1.1.1.1 Økt lønnsomhet og produksjon

Økt lønnsomhet og produksjon er avgjørende for den økonomiske bærekraften i reindriften. For at reineierne skal få en best mulig pris for reinkjøttet er det avgjørende med en slakte- og videreforedlingsstruktur som gir reindriften mulighet til å få slaktet, og som stimulerer til sunn konkurranse om kjøp og salg av reinkjøtt. Avtalepartene mener at det er et potensial for økt inntekt og produksjon gjennom høyere slakteuttak.

Avtalepartene mener det er grunnlag for å øke slakteuttaket i 2026, og har lagt et slakteuttak på 71 000 rein til grunn for avsetningen til de direkte tilskuddene.

Kalveslaktetilskuddet økes for å stimulere til økt uttak av kalv. Kvalitetstilskuddet økes også, for å stimulere til kalveslakt av god kvalitet.

Avtalepartene er enige om å styrke frakttilskuddet, for å legge til rette for økt slakteuttak.

Avtalepartene er enige om å styrke fagbrevordningen og åpne for at Opplæringskontoret for reindrift og duodji skal kunne etablere en hospitantordning for lærlinger. Lærlinger i reindriften bidrar til kompetanseutvikling og det er sentralt for målet om økt produksjon og lønnsomhet.

1.1.1.2 Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget

Et reintall i balanse med beitegrunnlaget er helt sentralt for å nå målet om økologisk bærekraft, og en forutsetning for en bærekraftig reindrift.

Reindriftsloven og reindriftsavtalen er de viktigste redskapene for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Ved endringen av reindriftsloven i 2025 fikk siidaen et bedre virkemiddel til å lage en reduksjonsplan, dersom siidaen er over sitt øvre fastsatte reintall. Endringene innebærer et nytt regelverk for reintallsreduksjon som skal imøtegå de reintalls-utfordringer som sprang ut av det tidligere systemet. Oppfølging av fastsatte øvre reintall er en prioritert oppgave for reindriftsforvaltningen. Et reintall over det fastsatte skal følges opp etter reindriftslovens bestemmelser. Landbruksdirektoratet følger nå opp elleve distrikter som er over sitt øvre fastsatte reintall, etter reindriftslovens nye reduksjonsbestemmelser.

Reindriftsavtalen har over år hatt verktøy som skal forebygge reintallsøkning, ved at det er stilt som vilkår for tilskudd at siidaens reintall er under det øvre fastsatte. Det er viktig at vilkårene i tilskuddsordningene er effektive, og støtter opp om et bærekraftig reintall. Avtalepartene er enige om å tydeliggjøre forholdet mellom et reintall i samsvar med øvre fastsatt reintall og vilkår for tilskudd.

For å legge til rette for et økologisk bærekraftig reintall er avtalepartene enige om å etablere en tilskuddsordning for distrikter og reinlag som fastsetter slakte- og produksjonskrav i bruksreglene, og som kan dokumentere at slakteplanen er overholdt.

1.1.1.3 Direkte tilskudd

Avtalepartene prioriterer en økning av de direkte tilskuddene. En prioritering av dagens tilskuddsordninger støtter opp om de aktive reindriftsutøverne og bidrar til en stimulering av økt produksjon og slakting av rein. Forutsigbare rammevilkår er sentralt.

Avtalepartene er enige om at det i 2026 skal gjennomføres en utredning av de direkte tilskuddene og i hvilken grad de har bidratt til å nå målene i reindriftspolitikken, jf. punkt 2.2.2.

Prioritering av de direkte tilskuddene er i tråd med Sametingets innspill.

1.1.1.4 Klimatilpasning og beredskap

Klimaendringene i nordområdene skjer raskere enn det globale gjennomsnittet. Temperatur og nedbør er faktorer som kan føre til høyere frekvens av ising og låste beiter, eller at vekstsesongen starter tidligere. Med klimaendringene forventes en større variasjon i værforhold, med hyppigere forekomst av ekstreme værhendelser. Klimaendringene fører til endringer i beitegrunnlaget, og behov for endringer i beitemønstrene, og i flyttemønstre. Slike endringer kan komme i konflikt med andre interesser og tiltak. Klimaendringene kan gi større behov for tilleggsfôring, og vil med det ha store økonomiske konsekvenser. I tillegg er det også risiko for oppblomstring av sykdommer.

Avtalepartene er enige om å etablere en arbeidsgruppe for klimatilpasning, jf. punkt 2.2.2.

Reindriften har i løpet av få år opplevd flere beitekriser. Klimaendringene vil sannsynligvis gi høyere frekvens av vintre med vanskelige beiteforhold. Avtalepartene har siden 2017 utviklet et omfattende og velfungerende system for beredskap. Systemet omfatter beredskapsfond for distriktene, et sentralt beredskapsfond som gir grunnlag for et ekstraordinært tilskudd til beredskap, og operative beredskapsutvalg.

I 2025 ble det utviklet en app for beredskapsutvalgene, som kan brukes til innsamling av data i felt. Dette vil bidra til en effektivisering av beredskapsutvalgenes arbeid.

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble det gjort en endring i beredskapssystemet, slik at distriktet må håndtere en beitekrise ved hjelp av eget beredskapsfond i 30 døgn, før det kan søkes om ekstraordinært tilskudd til beredskap fra det sentrale beredskapsfondet. Avtalepartene er enige om å utvide denne perioden til 45 døgn. For å legge til rette for det økes satsen for tilskudd til distriktenes beredskapsfond fra 45 kroner per rein til 67,5 kroner per rein.

For å legge til rette for klimatilpasning og beredskap er avtalepartene enige om:

• Styrking av beredskapsfondet.

• Økning av distriktstilskuddet for å styrke distriktenes beredskapsfond.

• Arbeidsgruppe for klimatilpasning i reindriften.

• Styrking av tiltak for klimatilpasning under de frie midlene i Reindriftens utviklingsfond.

• Prioritering av forskning på konsekvenser av klimaendringene for reindriften og mulige strategier for klimatilpasning.

1.1.1.5 Ivaretakelse av reindriftens arealer

Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Reindriftsloven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.

Ivaretakelse av reindriften er en utfordring som krever flere ulike tiltak. I Reindriftsavtalen 2021/2022 etablerte avtalepartene et pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste for arealsaker i Norske Reindriftsamers Landsforbund, som skal sikre at reinbeitedistriktene får bedre muligheter til å ivareta sine interesser ovenfor planmyndigheter og utbyggere. I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble rådgivningstjenesten gjort permanent, og i Reindriftsavtalen 2025/2026 ble rådgivningstjenesten styrket. Distriktstilskuddet er også økt i de senere årene, slik at distriktene har fått mer ressurser blant annet til arbeid med arealsaker.

NIBIO leverte i 2025 en rapport med et forslag til ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger. Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å sende på høring et utkast til ny metodikk, på grunnlag av NIBIOs rapport. Forslaget vil bli sendt på høring første halvår 2026, og det vil bli gjennomført konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget i forkant av høringen.

Departementene jobber fortsatt med å følge opp tiltakene i tiltakspakken for reindrift og energi, som ble lagt frem i 2023. Departementene rapporterte på tiltakene i Prop. 143 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2025/2026).

Oversikt over tilgjengelige arealer for reindriften er viktig, og en oversikt over utviklingen er over tid etterspurt fra Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget. Landbruks- og matdepartementet ga i 2024 NIBIO i oppgave å utarbeide en metodikk for arealregnskap for reindrift. Arealregnskapet for reindrift skal bygge på felles grunnkart for arealregnskap, som er utarbeidet av NIBIO, SSB og Kartverket og Miljødirektoratet. Et arealregnskap vil over tid gi oversikt over utviklingen i tilgjengelige arealer for reindrift. NIBIO vil ferdigstille arbeidet i løpet av 2026.

Forsvarets økte aktivitet i nordområdene har betydning for reindriftens arealbruk. Norske Reindriftsamers Landsforbund har i sitt krav pekt på behovet for dialog mellom reindriften og Forsvaret, for å øke kunnskapen om reindriften i Forsvaret, og for å sikre at reindriften er en integrert del av Forsvarets planlegging. Avtalepartene er enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal se nærmere på samhandlingen mellom reindriften og Forsvaret, jf. punkt 2.2.2.

Distriktsplaner er et viktig verktøy for synliggjøring av reindriftens arealbruk. I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble det satt som vilkår for distriktstilskuddet at distriktet har en distriktsplan som er oppdatert i løpet av de siste fire årene. I 2024 utarbeidet en partssammensatt arbeidsgruppe en mal for distriktsplaner, og i Reindriftsavtalen 2024/2025 ble det etablert en tilskuddsordning for tilskudd til nye og reviderte distriktsplaner. Avtalepartene er nå enige om å sette av midler fra Reindriftsavtalen 2026/2027 til utvikling av et system for digitale distriktsplaner, for å legge godt til rette for at distriktene enklere kan oppdatere sine planer.

For å legge til rette for en bedre ivaretakelse av reindriftens arealer er avtalepartene enige om:

• Styrking av rådgivningstjenesten for arealsaker.

• Økning av avsetningen til konfliktforebyggende tiltak.

• Videreføring av tilskudd til utarbeiding av distriktsplaner.

• Videreføring av mulighet for støtte til kompetanseoppbygging knyttet til sikring av reindriftens areal.

• Fortsatt prioritering av forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til sikring av reindriftens areal.

• Digitale distriktsplaner.

1.2 Endringer i Reindriftsavtalen 2025/2026

1.2.1 Bruk av mindreforbruket fra 2025

I 2025 var det et mindreforbruk på kapittel 1151 post 75 og post 79 på 4,6 mill. kroner. Under forutsetning av at ubrukte midler på kapittel 1151 post 75 og post 79 blir overført til 2026, er avtalepartene enige om at de ubrukte midlene benyttes til å dekke tilskudd for 2025 som ikke var ferdigbehandlet ved årsskiftet og som skal utbetales i 2026.

1.2.2 Omdisponering av ubrukte midler på Reindriftens utviklingsfond

Dersom avtalepartene ikke har avtalt noe annet, eller midlene er bundet opp som ansvar, skal ubrukte midler på ordninger i Reindriftens utviklingsfond tilbakeføres til fondet. En gjennomgang har vist at det er ubrukte midler fra tidligere år som kan omdisponeres. Tabell 1.1 viser tidligere avsetninger som kan omdisponeres i 2026.

For avsetningen til prosjektet motstandsdyktighet mot CWD overføres 0,5 mill. kroner av mindreforbruket i 2025 til 2026.

Mindreforbruket på totalt 1 041 888 for tilskudd til frakt av rein og tilskudd til rapportering av rein overføres fra 2025 til 2026. Fra 2027 vil disse tilskuddsordningene flyttes til kostnadssenkende og direkte tilskudd.

Mindreforbruket på 268 196 kroner avsatt til prosjektet Hets og rasisme mot reindriftsutøvere overføres fra 2025 til 2026.

1.2.2.1 Bruk av omdisponerte midler

Arbeidsgruppe klimatilpasning

En arbeidsgruppe leverte i 2023 rapporten Klimatilpasning i reindriften til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2024/2025. Arbeidsgruppen vurderte hvilke hovedutfordringer klimaendringene skaper for reindriften, aktuelle tiltak og virkemidler for klimatilpasning i reindriften, og identifiserte behov for ny kunnskap. En arbeidsgruppe leverte i 2024 rapporten Gjennomgang av beredskapen i reindriften. Disse to rapportene skal ligge til grunn for arbeidsgruppens arbeid.

Arbeidsgruppen gis følgende mandat:

«Klimatilpasning i reindriften handler om å forstå konsekvensene av klimaendringene og iverksette tiltak som gjør det mulig å utøve bærekraftig reindrift i et endret klima.

Arbeidet skal bygge på både reindriftens erfaringsbaserte kunnskap og relevant forskningsbasert kunnskap. Behovet for klimatilpasning kan variere mellom ulike reinbeiteområder og driftsformer, og rammevilkårene må utformes slik at de gir nødvendig fleksibilitet og handlingsrom.

Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i rapporten Klimatilpasning i reindriften (2023), samt rapporten Gjennomgang av beredskapen i reindriften (2024).

Arbeidsgruppen skal identifisere konkrete tiltak for klimatilpasning som kan vurderes i det enkelte reinbeitedistrikt.

Arbeidsgruppen skal bestå av en representant for de tre statsforvalterembetene, tre medlemmer utnevnt av Norske Reindriftsamers Landsforbund, og ledes av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat for arbeidsgruppen.

Arbeidsgruppen skal involvere relevante fagmiljøer.

Reisekostnader for medlemmene oppnevnt av Norske Reindriftsamers Landsforbund skal dekkes. Øvrige medlemmer dekker egne kostnader.

Arbeidsgruppen skal levere en rapport til avtalepartene innen 1. desember 2026.»

Det settes av 0,3 mill. kroner til arbeidsgruppen i 2026.

Utredning av direkte tilskudd

Mange faktorer har betydning for den økonomiske bærekraften i reindriftsnæringen. Reindriftsavtalen med ulike tilskuddsordninger er en sentral faktor.

De direkte og kostnadssenkende tilskuddene over reindriftsavtalen; produksjonspremie, kalveslaktetilskudd, tilskudd til frakt, tilskudd til rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning, og tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift på bensin, skal bidra til å nå de reindriftspolitiske målene, herunder mål om økt produksjon og lønnsomhet

De direkte tilskuddene har økt over tid, og det er ønskelig å se på hvordan utviklingen i tilskuddsordningene har bidratt til utvikling i produksjon og lønnsomhet i reindriftsnæringen. Det er lenge siden avtalepartene har hatt en helhetlig gjennomgang av de direkte tilskuddene, og det er nå behov for en gjennomgang. Gjennomgangen skal også omfatte midlertidige tilskuddsordninger i perioden, som simleslaktetilskuddet. Utredningen gjennomføres av Landbruksdirektoratet, og det etableres en referansegruppe for utredningen.

Avtalepartene er enige om følgende mandat:

• Utredningen skal kartlegge:

  • Endringer i innretningen og økning av rammen for de produksjonsavhengige tilskuddene fra 2004 til 2026.

  • Utviklingen i produksjon og lønnsomhet i perioden.

• Utredningen skal vurdere:

  • Hvordan endringer og økt ramme for de produksjonsavhengige tilskuddene har virket inn på utviklingen i produksjon og lønnsomhet.

  • Om ordningene for tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting, og tilskudd til rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning bidrar til formålet med disse ordningene.

  • Om det er behov for endringer i innretningen av tilskuddsordningene eller nye ordninger som erstatter eksisterende ordninger.

  • Forvaltbarhet av eventuelle endringer som foreslås.

  • Økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle endringer, herunder behov for endringer i dagens fagsystemer.

Det etableres en referansegruppe for utredningen, bestående av to medlemmer fra Norske Reindriftsamers Landsforbund, ett medlem fra kontaktutvalget for reinlagene, to medlemmer oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og ett medlem fra Sametinget.

Landbruksdirektoratet skal levere en rapport til avtalepartene innen 1. desember 2026. Det settes av 0,5 mill. kroner til utredningen i 2026.

50-årsjubileum for Hovedavtalen

Hovedavtalen for reindriften ble inngått mellom Norske Reindriftsamers Landsforbund og staten i 1976. Hovedavtalen ble lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 170 (1975–1976) 4. juni 1976 godkjente Stortinget Hovedavtalen, og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund om toårige avtaler. Hovedavtalen ble revidert i 1993. Avtalepartene er enige om å markere 50-årsjubileet for Hovedavtalen. Avtalepartene vil oppnevne en komité som blir enige om tid og sted for markeringen, og utarbeider et program.

Det settes av 0,3 mill. kroner i 2026 til en markering av at det er 50 år siden Hovedavtalen for reindriften ble vedtatt.

Samhandling mellom reindriften og Forsvaret

Avtalepartene er enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal se nærmere på samhandling mellom reindriften og Forsvaret. Arbeidsgruppen settes sammen av representanter fra Norske Reindriftsamers Landsforbund, Forsvaret og Landbruks- og matdepartementet. Avtalepartene blir enige om et mandat for arbeidet i etterkant av forhandlingene.

Det settes av 0,2 mill. kroner til denne arbeidsgruppen i 2026.

1.3 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

I de siste reindriftsavtalene har avtalepartene fremhevet målsettingen om en slakte- og videreforedlingsstruktur som gir reindriften mulighet til å få slaktet, og som stimulerer til en sunn konkurranse om kjøp og salg av reinkjøtt. Sammen med satsing på forretningsutvikling, produktutvikling og markedsutvikling, har en tilretteleggelse for konkurranse om kjøp og salg av reinkjøtt blitt løftet frem som en særlig prioritering.

Til tross for en slik prioritering registreres det at det har blitt færre slakterier og konkurransen om reinkjøttet er blitt redusert. Høsten 2025 sto tre aktører for over 90 pst. av slaktingen av all rein. Avtalepartene er bekymret for utviklingen og ser behov for å få en vurdering av de muligheter som både legger til rette for økt slakting og økt konkurranse om råstoffet.

Konkret ber avtalepartene om at Innovasjon Norge i samarbeid med Landbruksdirektoratet foretar en vurdering av:

• Tiltak for økt utnyttelse av slaktekapasiteten i Finnmark.

• Tiltak som sikrer at reindriften får slaktet gjennom hele slaktesesongen.

• Tiltak for økt konkurranse om råstoffet.

Avtalepartene ber om at Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet legger frem sine vurderinger med forslag til tiltak i forbindelse med forskriftsmøtet våren 2026.

1.4 Forvaltning av tilskudd

Produksjonspremien og kalveslaktetilskuddet beregnes på grunnlag av slakteuttak og inntekt foregående år. Produksjonspremien beregnes på grunnlag av inntekt i budsjettåret, mens kalveslaktetilskuddet beregnes på grunnlag av antall kalv slaktet i driftsåret. Avsetningen til disse to tilskuddsordningene fastsettes i reindriftsavtalen, på grunnlag av prognoser fra Landbruksdirektoratet.

I 2025 var det store variasjoner i Landbruksdirektoratets prognose fra januar 2025 til desember 2025. Det skapte usikkerhet om hvorvidt rammen var tilstrekkelig til å dekke tilskuddsutbetalingene i 2025. Usikkerheten i prognosen gjør det krevende å fastsette realistiske avsetninger til ordningene. Avtalepartene er derfor enige om at det er behov for å gjøre en endring i tilskuddsforvaltningen, slik at det fastsettes midlertidige satser i reindriftsavtalen, og at endelige satser fastsettes på et senere tidspunkt, når tilskuddsomfanget er kjent.

For inneværende avtale, Reindriftsavtalen 2025/2026, er avtalepartene enige om at det gjøres en ny vurdering av satsene under forskriftsmøtet i juni 2026, for å sikre at tilskuddsutbetalingene holdes innenfor rammen. Vurderingen gjøres på bakgrunn av en oppdatert prognose basert på slakteuttak og antall søknader som er levert. Utbetaling av tilskudd vil i hovedsak skje innen første halvdel av juli 2026.

1.5 Smittevern ved reindriftsbasert reiseliv

Interessen for reindriftsbaserte reiselivsprodukter er økende. Flere reiselivsprodukter som tilbys innebærer fôring og lignende kontakt mellom reinsdyr og turister. Økt kontakt mellom mennesker og reinsdyr, spesielt kontakt mellom turister og reinsdyr, øker risikoen for at det kan komme nye sykdommer inn i en reinflokk.

Reinhelsetjenesten ved Veterinærinstituttet viser til at de har inntrykk av at aktører innenfor reindriftsnæringen er opptatt av og har kunnskap om fare for sykdomssmitte mellom reinflokker og innad i reinflokken, men at det er lite kunnskap om mulig smitte fra andre dyrearter eller smitte fra eller til mennesker. Reinhelsetjenesten peker spesielt på faren for smitte av munn- og klovsyke, i forbindelse med kontakt mellom mennesker og rein. Dette aktualiseres særlig i forbindelse med turisme.

Reinhelsetjenesten mener at reindriftsnæringen har behov for lett tilgjengelig og målrettet informasjon om aktuelle sykdommer, gjeldende regelverk og meldeplikt. Og videre at det bør utarbeides anbefalinger for smittevern tilpasset turistvirksomhet i reindrifta. Reinhelsetjenesten mener dette vil bidra til å redusere risikoen for smitteoverføring mellom mennesker og rein, og fra rein til mennesker, og vil styrke næringens beredskap ved fremtidige sykdomshendelser.

På Mattilsynets nettsider ligger det informasjon om rutiner og smitteforebygging ved for eksempel Åpen gård. Avtalepartene mener at lignende informasjonssider burde utarbeides for besøk i reindriftsanlegg og kontakt mellom rein og mennesker i forbindelse med reiselivsvirksomhet.

For å sikre god dyrevelferd og godt smittevern i forbindelse med reindriftsbasert reiseliv, ønsker avtalepartene at Mattilsynet vurderer:

• Smitterisiko og dyrevelferd i forbindelse med reindriftsbasert reiseliv.

• Om gjeldende regelverk er dekkende for å legge til rette for et godt smittevern og dyrevelferd i slike bedrifter.

• Behovet for regelverksendringer for å sikre godt smittevern og dyrevelferd.

• Tiltak for å gjøre regelverk kjent.

• Hvilken oppfølging og kontroll som gjøres i dag, og om det er behov for annen oppfølging.

Avtalepartene legger til grunn at Mattilsynet har tett dialog med reindriftsnæringen og Reinhelsetjenesten i gjennomføringen av oppdraget.

1.6 Endringer i reinbeitedistrikt 16

I vedtak 12. juni 2025 innvilget Reindriftsstyret søknad om ny distriktsinndeling for reinbeitedistrikt 16 (sak 08/25). En arbeidsgruppe skal legge frem forslag til distriktsinndeling for Reindriftsstyret i februar. Endringen vil tre i kraft 1. april 2026. Avtalepartene er enige om å gjøre endringer i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag for tilskuddsåret 2025/2026, slik at de nye distriktene ikke kan motta tilskudd etter denne forskriften. For tilskuddsåret 2025/2026 skal nye distrikter som etableres 1. april 2026 kunne innvilges tilskudd etter en midlertidig forskrift for distriktstilskudd. Avsetningen til distriktstilskudd i Reindriftsavtalen 2025/2026 er styrende for tilskudd som kan innvilges over den midlertidige forskriften.

Midlertidig forskrift vil gi grunnlag for søknad om ett grunntilskudd på 457 000 kroner til et eventuelt fellesbeitedistrikt, og variabelt tilskudd på inntil 34 000 kroner per siidaandel for det antall siidaandeler som er innvilget produksjonspremie minst et av de tre foregående driftsårene. Det variable tilskuddet kan innvilges nye reinbeitedistrikter. Vilkår for tilskuddet vil være at distriktet har distriktsstyre, distriktskasse og reindriftsfond.

Tilskudd til beredskapsfond kan gis til de nye distriktene, men ikke gis til et eventuelt fellesbeitedistrikt. Dette presiseres i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag kapittel 4. For øvrig vises det til Reindriftsavtalen 2026/2027 punkt 3.2 for omtale av justeringer som følge av endringer knyttet til reinbeitedistrikt 16 for tilskuddsåret 2026/2027.

1.7 Saker utenfor reindriftsavtalen

Norske Reindriftsamers Landsforbund har i sitt krav tatt opp en rekke forhold som ligger utenfor reindriftsforhandlingene. Landbruks- og matdepartementet oppfordrer Norske Reindriftsamers Landsforbund til å ta initiativ til møter med ansvarlig departement.

1.7.1 Dekning av kostnader ved tiltak som følge av radioaktivitet i reinkjøtt

Kostnader ved tiltak som følge av radioaktivitet i reinkjøtt finansieres over statsbudsjettet kapittel 1142 post 71.

Regelverket for finansiering av kostnader som følge av radioaktivitet i reinkjøtt i slaktesesongen 2026/2027 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.

1.8 Importordninger

Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.

Landbruksdirektoratet kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting, som kan importeres med redusert toll, etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig. I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om redusert toll på reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Landbruksdirektoratet tar kontakt med departementet.