4 Status og utvikling i reindriften

4.1 Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2024 og budsjett for 2025

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund, og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for reindriftsnæringen. Dette skal utgjøre det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsavtaleforhandlingene. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge. Totalregnskapet omfatter også et budsjett for inneværende år, basert på foreliggende regnskapstall og prognoser.

I dette kapitlet gis det en oversikt over hovedtallene i Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 og budsjett 2025.

Resultatmål

Figur 4.1 viser utviklingen i årsresultat for reindriftsnæringen fra 2021 til 2024 og budsjett for 2025. Fra 2023 til 2024 økte årsresultatet totalt med 30,2 mill. kroner. Budsjettet for 2025 anslår en reduksjon i årsresultatet på 47,5 mill. kroner.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025.

Inntekter

De totale inntektene for reindriftsnæringen ble redusert med 9,2 mill. kroner fra 2023 til 2024. Figur 4.2 viser de totale produksjonsbaserte inntektene, og hvordan disse er fordelt på kjøtt og biprodukter, binæringsinntekter og endring i livdyrverdien. Endring i livdyrverdien var negativ i 2022 og 2023. Fra 2023 er binæringsinntekter ikke inkludert på grunn av endringer i datagrunnlaget for Totalregnskapet. Dette gjør at den totale produksjonsbaserte inntekten er noe lavere i Totalregnskapet enn den faktisk er.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025.

Variasjoner i reintallet fra år til år, sammenholdt med priser og gjennomsnittsvekter, skaper endringene i samlet livdyrverdi. For 2024 gir dette en økning på 6,9 mill. kroner sammenlignet med 2023.

Figur 4.3 viser tilskudd og erstatninger i reindriftsnæringen. Sum tilskudd øker fra 143,8 mill. kroner i 2023 til 191,2 mill. kroner i 2024.

I 2024 ble det gitt kompensasjon fra Forsvaret etter NATO-øvelsen Nordic Response i Vest-Finnmark. Dette er ført som erstatninger i Totalregnskapet og utgjør totalt 46,0 mill. kroner.

Totalt sett økte de samlede inntektene fra 484,3 mill. kroner i 2023 til 582,1 mill. kroner i 2024, en økning på 97,8 mill. kroner.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025.

Kostnader

Figur 4.4 viser de totale kostnadene i næringen, fordelt på siidaandelenes kostnader, felleskostnader (distriktenes kostnader) og kostnader i reinlag. Kostnadene økte fra 2023 til 2024, og det var siidaandelenes kostnader som økte mest, med 48 mill. kroner. Felleskostnadene økte med 18,3 mill. kroner. Reinlagenes kostnader ble redusert med 1,0 mill. kroner fra 2023 til 2024.

I sum gir dette en økning av de totale kostnadene med 65,3 mill. kroner, fra 312,2 mill. kroner i 2023 til 377,5 mill. kroner i 2024.

Renter på lånt kapital økte fra 8,7 mill. kroner i 2023 til 10,9 mill. kroner i 2024, en økning på 2,2 mill. kroner.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025.

Siidaandeler, reintall og årsverk

Antall siidaandeler i samisk reindrift er 539 i 2024. Antall siidaandeler er uendret fra 2023. Reintallet økte fra 214 100 rein i 2023 til 215 000 rein i 2024.

Antall årsverk hos reinlagene er 22 i 2024, noe som er samme nivå som i 2023.

4.1.1 Totalregnskapet for 2024 etter reinbeiteområde

Endringene fra 2023 til 2024 i Totalregnskapets hovedposter per reinbeiteområde er som følger:

Øst-Finnmark: Årsresultatet reduseres med om lag 2,2 mill. kroner sammenlignet med 2023. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 17,7 mill. kroner. Tilskuddene øker med 19,3 mill. kroner. De totale erstatningene øker med 4,7 mill. kroner, herunder ligger kompensasjon/tilskudd fra Forsvaret. Totalt øker inntektene med 6,4 mill. kroner, og kostnadene øker med 12,0 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 166.

Vest-Finnmark: Årsresultatet øker med 18,5 mill. kroner sammenlignet med 2023. De produksjonsbaserte inntektene øker med 1,4 mill. kroner. Tilskudd øker med 15,0 mill. kroner, og erstatninger, herunder kompensasjon/tilskudd fra Forsvaret, øker med 46,0 mill. kroner. Samlet gjør dette at de totale inntektene øker med 62,5 mill. kroner. Kostnadene øker med om lag 44,0 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 213.

Troms: Årsresultatet reduseres med 2,2 mill. kroner sammenlignet med 2023. De produksjonsbaserte inntektene øker med 400 000 kroner. Tilskudd øker med 3,6 mill. kroner og erstatninger reduseres med 1,1 mill. kroner. Kostnadene øker med 4,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 50.

Nordland: Årsresultatet øker med 1,2 mill. kroner sammenlignet med 2023. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 2,4 mill. kroner. Tilskudd øker med 2,6 mill. kroner, og erstatninger øker med 1,9 mill. kroner. Kostnadene øker med 700 000 kroner. Antall siidaandeler er uendret på 41.

Nord-Trøndelag: Årsresultatet øker med 21,1 mill. kroner sammenlignet med 2023. De produksjonsbaserte inntektene økes med 9,8 mill. kroner. Tilskuddene øker med 5,2 mill. kroner sammenlignet med 2023, og erstatningene øker med 7,0 mill. kroner. Området øker sine kostnader med 700 000 kroner. Antall siidaandeler er uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Årsresultatet reduseres med 200 000 kroner sammenlignet med 2023. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 800 000 kroner og erstatningene øker med 2,0 mill. kroner. Tilskuddene øker med 2,7 mill. kroner. Kostnadene øker med 4,0 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Reinlag: Årsresultatet reduseres med 1,0 mill. kroner sammenlignet med 2023. De produksjonsbaserte inntektene er på om lag samme nivå som forrige år. Tilskudd reduseres med 1,1 mill. kroner og erstatninger reduseres med 900 000 kroner. Kostnadene reduseres med 900 000 kroner. Antall årsverk er uendret.

4.1.2 Siidaandelenes økonomi

Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 4.1. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene.

Tabell 4.1 viser store forskjeller i årsresultat per siidaandel mellom områdene. I 2024 varierer årsresultatet fra 1 148 888 kroner per siidaandel i Nord-Trøndelag til 120 697 kroner per siidaandel i Karasjok.

Årsresultatet per siidaandel i 2024 økte totalt sammenlignet med året før. Figur 4.25 i kapittel 4.3 viser utviklingen i årsresultatet for perioden 2021 til 2024.

Det var 397 siidaandelsledere som hadde reindriftsfradrag i 2024. Dette utgjør 74 pst. av alle siidaandelsledere. Av disse var det 35 pst. som fikk fullt reindriftsfradrag. Andelen siidaandelsledere som oppnådde fullt reindriftsfradrag var i 2024 høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde (88 pst.). Reindriftsfradraget tilsvarte 54,2 mill. kroner i 2024.

4.2 Reindriftsavtalen 2024/2025 – utbetalinger av direkte tilskudd

De direkte og kostnadssenkende tilskuddene utgjør hoveddelen av reindriftsavtalen. De største tilskuddsordningene er produksjonspremien og kalveslaktetilskuddet, sammen med tilskuddet til reinbeitedistrikter og reinlag. Produksjonspremien og kalveslaktetilskuddet er produksjonsavhengige, og utbetalingene vil derfor variere med slakteuttak, pris og slaktevekt. Avsetningen i reindriftsavtalen blir satt på grunnlag av prognoser året før tilskuddet utbetales. Det gjør at det enkelte år utbetales mindre enn det som er avsatt i avtalen. I tilfeller der det er avsatt mindre enn det som er grunnlag for utbetaling, kan avtalepartene endre satsene for ordningene for å holde seg innenfor rammen.

I 2025 utbetalte Landbruksdirektoratet 128,9 mill. kroner i direkte tilskudd over kapittel 1151, post 75. Dette var 10,5 mill. kroner mindre enn det som var bevilget i statsbudsjettet 2025. Utbetalingene over de enkelte ordningene fremgår av tabell 4.2.

I 2025 tilsa prognosene i januar at det ville bli et betydelig mindreforbruk på de to tilskuddsordningene. Dette skyldtes i hovedsak et lavere slakeuttak enn forventet i 2024, men også en forventning om lavere pris for reinkjøtt. Forventningen om et mindreforbruk ga avtalepartene en mulighet til å prioritere beredskap i 2025. Det var en omfattende beitekrise i 2025, og beredskapsfondet var ikke tilstrekkelig til å dekke behovet. Det ble derfor enighet om å overføre midler til beredskapsfondet. Totalt ble 13,0 mill. kroner overført til beredskapsfondet fra kapittel 1151, post 75 i 2025. I tillegg ble det utbetalt et ekstraordinært tilskudd til distriktenes beredskapsfond, for å legge til rette for at distriktene skal kunne håndtere en beitekrise i 30 døgn ved hjelp av eget fond.

4.3 Status bærekraftig reindrift

En bærekraftig reindrift gir dagens reindriftsutøvere mulighet til å utøve reindrift samtidig som den ikke ødelegger framtidige generasjoners muligheter til å utøve reindrift. Kriteriene for bærekraftig reindrift konkretiserer hvordan en bærekraftig reindrift skal forstås. Kriteriene er formulert som mål som beskriver en gitt tilstand. Indikatorene belyser ulike forhold som til sammen kan beskrive tilstanden, og vil vise utvikling over tid.

Hovedmålet i reindriftspolitikken er bærekraftig reindrift, som er sammensatt av tre delmål: økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

For økologisk bærekraft trekkes beiteressurser og tilgjengelige arealer frem som viktig. Forholdet mellom tilgjengelig areal, kvalitet på beiteressursene og antallet rein er her sentralt.

Det er viktig for den økonomiske bærekraften at reindriften gir et tilstrekkelig økonomisk livsgrunnlag for reindriftsutøverne i et langsiktig perspektiv. Den økonomiske bærekraften vil avhenge av flere faktorer, som ressursgrunnlag, markedsmuligheter og sysselsetting i næringen, samtidig som den avhenger av at den enkelte reindriftsutøver utnytter det økonomiske handlingsrommet og organiserer sin drift.

Reindrift er en sentral samisk kulturbærer. Kulturell bærekraft defineres som at reindriften opprettholdes som en samisk kulturbærer, og at reindriftskulturen videreføres til kommende generasjoner.

4.3.1 Kriterium 1: Reindriftens driftsform opprettholdes med naturlig flytting og bruk av årstidsbeitene

Den tradisjonelle driftsformen, med flytting mellom årstidsbeiter, er en viktig del av den kulturelle bærekraften. Den økologiske bærekraften avhenger av at reindriften har tilstrekkelige beitearealer, og flytting mellom årstidsbeiter er en forutsetning for det. Den tradisjonelle driftsformen er også viktig for den økonomiske bærekraften, ved bruken av marginale beiteressurser som ikke har alternative utnyttelsesformer.

Landbruks- og matdepartementet har ikke godkjent omlegging av flyttlei i 2025, men har avslått en omlegging av flyttlei i Vågan kommune. Det er ikke gjort vedtak om endringer i beitetider, men statsforvalteren har gitt dispensasjon fra beitetider i 17 tilfeller. 16 av dispensasjonene er gitt i Finnmark, og én i Troms. Dispensasjonene er gitt grunnet beitekrisen.

Beitekrisene gjør at salget av reinfôr øker. I 2025 er det i hele landet solgt 9 010 tonn reinfôr, jf. figur 4.5. Figuren viser at salget av reinfôr det enkelte år varierer med omfanget av beitekrise.

Kilde: Felleskjøpet og Fiskå Mølle, innhentet av Landbruksdirektoratet.

4.3.2 Kriterium 2: Reindriften opprettholdes som familiebasert næring

Reindriften som en familiebasert næring er et viktig element i den samiske kulturen. Rekruttering er en sentral del av dette. I 2025 ble det innvilget totalt 23 lærlingeplasser i reindrift. Dette er en økning fra 2024, da det var 16 personer som fikk lærlingplass. 6 av lærlingeplassene er i Øst-Finnmark, 10 i Vest-Finnmark, 2 i Troms, 3 i Nordland, 1 i Nord-Trøndelag og 1 i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde.

Det var totalt 540 siidaandeler i 2025, én mer enn i 2024. Antallet siidaandeler varierer mellom reinbeiteområdene, og det er store variasjoner i hvor mange personer det gjennomsnittlig er i hver siidaandel, jf. figur 4.6. Det er flest mannlige siidaandelsledere, jf. figur 4.7, noe som er relativt likt mellom reinbeiteområdene. Fordelingen mellom kvinner og menn er om lag den samme i 2025 som i 2024. Finnmark har en noe lavere andel i den øvre aldersklassen enn de øvrige reinbeiteområdene, jf. figur 4.8.

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2024, budsjett 2025.

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2024, budsjett 2025.

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2024, budsjett 2025.

4.3.3 Kriterium 3: Dyrevelferden er god

God dyrevelferd er avgjørende for en bærekraftig reindrift. Tilgang på beite og vann er avgjørende. I tillegg vil forstyrrelser fra rovvilt, annen bruk av arealene og værforhold kunne påvirke dyrevelferden negativt.

Andelen kalveslakt av totalt slakteuttak, jf. figur 4.9, indikerer hvordan beitesituasjonen har vært gjennom vinteren og våren, og hvordan tapssituasjonen har vært etter kalving. Denne indikatoren må sees i sammenheng med figur 4.10 som viser slaktevekt for kalv per reinbeiteområde, og figur 4.11 som viser kalvetilgang etter tap. Andelen kalv av totalt slakteuttak var totalt lavere i driftsåret 2024/2025 enn i 2023/2024, men i Sør-Trøndelag/Hedmark, Nordland og Vest-Finnmark har andelen kalveslakt økt.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen 2024/2025.

4.3.4 Kriterium 4: Tap av rein er redusert

Tap av rein påvirker produksjon og lønnsomhet i reindriften negativt, og er i mange reinbeitedistrikter en stor utfordring. Det er derfor et mål at tap av rein skal reduseres. Indikatoren antall rein tapt til rovvilt vil vise utviklingen i tap over tid. Figur 4.12 viser andelen erstattet tap av rein til rovvilt av det som er omsøkt fra næringen. Andelen er relativt stabil mellom år, men varierer mellom reinbeiteområdene. Figur 4.13 viser tap av rein til andre årsaker enn rovvilt.

Kilde: Rovbase, Miljødirektoratet

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen. Regnskap 2024, budsjett 2025.

I områder der det er overlapp mellom prioriterte rovviltområde og kalvingsområder for rein, vil det være større risiko for tap av rein til rovvilt. Totalt er 58,3 pst. av kalvingsområdene innenfor et prioritert rovviltområde. I Øst-Finnmark er andelen 23,8 pst., i Vest-Finnmark 47,9 pst., i Troms 11,1 pst., i Nordland 99,8 pst., i Nord-Trøndelag 93,5 pst., og i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde er andelen 96,0 pst. For reinlagene er andelen 69,1 pst.

4.3.5 Kriterium 5: Det interne selvstyret fungerer godt

Reindriftsloven legger til rette for selvstyre i reindriften, både internt i distriktene og mellom distriktene. Det er avgjørende for en bærekraftig reindrift at dette selvstyret fungerer godt.

Bruksreglene er et viktig verktøy for det interne selvstyret. I 2025 var det bare ett distrikt, i Nord-Trøndelag, som ikke hadde godkjente bruksregler, det samme som i 2024. Det ble gitt to pålegg for brudd på bruksregler i 2025, i Trøndelag og i Troms og Finnmark. I 2024 ble det ikke gitt pålegg for brudd på bruksregler, mens det i 2023 ble gitt pålegg i to tilfeller. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har i sin årsrapport meldt at det er registret 43 brudd på bruksreglene. Sakene er løst mellom partene, og statsforvalteren har derfor ikke fulgt opp bruddene med å gi pålegg.

Figur 4.14 viser andel distrikter som mottar distriktstilskudd. For å motta distriktstilskudd må distriktet oppfylle kravene i reindriftsloven. Andelen som mottar distriktstilskudd er derfor en indikator på at det interne selvstyret fungerer.

Kilde: Landbruksdirektoratet

4.3.6 Kriterium 6: Reindriften har tilgang på beiteressurser av god kvalitet

Beiteressurser av god kvalitet er avgjørende for reindriften. Tilveksten av beiteplanter påvirkes av naturgrunnlaget, beitedyr, klima og annen aktivitet i området.

Overvåkingsprogrammet for Finnmarksvidda blir gjennomført hvert femte år, og ble sist gjennomført i 2023. Rapporten viser at andelen lavrik mark av totalt areal i Øst-Finnmark har økt med 1,9 pst. på vinterbeitene, og med 2,7 pst. på vår- og høstbeitene. For Vest-Finnmark har andelen lavrik mark økt med 7,6 pst. på vinterbeitene, og med 0,2 pst. på vår- og høstbeitene. Samtidig viser rapporten at andelen slitt lavhei av totalt areal har økt med 1,1 pst. på vinterbeitene i Øst-Finnmark og 4,9 pst. på vår- og høstbeitene. For Vest-Finnmark har andelen slitt lavhei økt med 5,2 pst. på vinterbeitene, og 6,0 pst. på vår- og høstbeitene.

Forholdet mellom tilgjengelig areal, kvalitet på beiteressursene og antallet rein er sentralt for den økologiske bærekraften. Det er fastsatt et øvre reintall for hvert reinbeitedistrikt. Reinlagene har ikke et øvre reintall. Figur 4.15 viser reintallet for hele landet i perioden 2013-2024 og et beregnet reintall for 2025. Figur 4.16 viser reintallet per reinbeiteområde og for reinlagene i 2023, 2024 og 2025 og øvre fastsatte reintall.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Se nærmere omtale i kapittel 5.11.

Foreløpig korrigert reintall per 31. mars for kalenderåret 2025 er 217 200 rein, jf. Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett for 2025. Dette er en økning på 1 800 rein sammenlignet med 2024. Fremdeles ligger noen reinbeitedistrikter i Finnmark over sitt øvre reintall, jf. figur 4.16. Disse blir fulgt opp etter reindriftslovens regler. Det er fortsatt en prioritering å ha et bærekraftig reintall i reindriften.

4.3.7 Kriterium 7: Reindriftens arealressurser blir ivaretatt

Tilgang på nødvendige arealer er avgjørende for reindriftsnæringens produksjon og lønnsomhet. Andel av reinbeitedistriktets areal som er tilgjengelig for reinbeite vil over tid vise utvikling og synliggjøre omfanget av areal som ikke lenger kan brukes til reinbeite på grunn av utbygging og annen bruk av arealet. Andelen av distriktenes areal som er tilgjengelig for reinbeite er på 99,3 pst. For Øst-Finnmark reinbeiteområde 99,3 pst., for Vest-Finnmark 99,4 pst., for Troms 97,4 pst., for Nordland 97,5 pst., for Nord-Trøndelag 95,9 pst., og for Sør-Trøndelag/Hedmark 98 pst. Tallene er hentet fra Statistikk for arealbruk i reinbeitedistrikter (NIBIO 2024). NIBIO arbeider med å utvikle et arealregnskap for reindrift, som vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen av tilgjengelig areal over tid.

Statsforvalteren er sentral i arbeidet med å ivareta reindriftens arealressurser gjennom dialogen med kommuner og fylkeskommuner. Ikke alle kommuner har kunnskap om reindrift, og statsforvalteren kan bidra til å opplyse om reindriftens arealbruk. Statsforvalterne rapporterer at de har dialog med kommunene, gjennom saker etter plan- og bygningsloven og gjennom arbeidet med verktøyet kommunebilde. Kommunene inviteres til statsforvalterens reindriftskonferanser.

Kilde: SSB

Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget har mulighet til å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven av hensyn til reindrift. Figur 4.17 viser innsigelser med begrunnelse reindrift til kommuneplan og reguleringsplan i perioden 2023 til 2025. I 2025 ble det fremmet 22 innsigelser til kommune(del)planer og fire innsigelser til reguleringsplaner. 19 av disse innsigelsene ble fremmet av statsforvalteren og syv av Sametinget. Av de totalt 26 innsigelsene var åtte i Vest-Finnmark, seks i Nordland, ni i Nord-Trøndelag og tre i Sør-Trøndelag/Hedmark reinbeiteområde.

Distriktsplan og arealbrukskart er viktige verktøy for å synliggjøre reindriftens arealbruk overfor offentlige myndigheter. Dette forutsetter at distriktsplanene er oppdaterte. Figur 4.18 viser andelen distrikter som har oppdatert distriktsplanen de siste fire årene. Fra Reindriftsavtalen 2025/2026 er det et vilkår for å få innvilget distriktstilskudd at planen er oppdatert siste fire år.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Arealbrukskartene bør oppdateres jevnlig, når det skjer endringer i beitebruken. Reinbeitedistriktene oppdaterer selv kartene. Figur 4.19 viser andel av distriktene som har oppdatert arealbrukskartene de tre siste årene.

Kilde: Landbruksdirektoratet

4.3.8 Kriterium 8: Reindriftsnæringen utvikler produkter som markedet etterspør

Et velfungerende marked for reinkjøtt og andre produkter av rein er viktig for produktivitet og lønnsomhet i næringen. Det er flere faktorer som bidrar til et velfungerende marked, som kompetanse, kvalitet og utvikling av produkter.

Per 1. november 2025 var det 685 tonn reinkjøtt (beinfritt) på lager hos bedriftene. Salget av reinkjøtt i september og oktober 2025 var på henholdsvis 155 tonn og 95 tonn. Til sammenligning var salget i de samme månedene i 2024 på 54 tonn og 100 tonn. Totalt sett var salget i september og oktober 2025 dermed 76 tonn høyere enn i samme periode året før. Samlet sett viser tallene at etterspørselen etter reinkjøtt har styrket seg, og at økt salg bidrar til å holde lagernivåene stabile.

Det er fremdeles en stor lagerbeholdning av reinskav, men lagerbeholdningen er noe lavere enn fjoråret til tross for økt slakting. Gjennom 2025 har lagrene av disse produktene vært høye, men gode salgstall på høsten har hatt en positiv innvirkning på skavbeholdningen. På nyåret var dette lageret i størrelsesorden 383 tonn.

Slakteuttak

Figur 4.20 viser antall slakt til slakteri i perioden 2017 til 2025, og vinterslakt i 2026. Slakteuttaket i kalenderåret 2025 var på 65 315 rein. Dette er en økning på 13,7 pst. fra 2024, da slakteuttaket var på 57 471 rein.

Innrapporterte data fra slakteriene for 2025 gir en gjennomsnittlig slaktevekt på 22,1 kg (22,6 kg i 2024) for alle slaktedyr. I driftsåret 2024/2025 var 80 pst. av slaktedyrene kalver (80 pst. i 2023/2024). Vinterslakt i 2026 er på 4 783. Dette er det laveste nivået siden 2018. Figur 4.21 viser slakteuttaket per reinbeiteområde og for reinlagene i 2023–2025.

Kilde: Landbruksdirektoratet, Animalia

Kilde: Landbruksdirektoratet

Prisutvikling

Basert på innrapporterte priser fra slakteriene har Økonomisk utvalg anslått en gjennomsnittspris på 102 kroner per kilo reinkjøtt i 2025. Dette er en økning fra 2024, da prisen var 98,42 kroner per kilo. Figur 4.22 viser utviklingen i pris per kilo reinkjøtt fra 2014 til 2024, med prognose for 2025. Figur 4.23 viser pris per kilo per reinbeiteområde og for reinlagene. Figur 4.24 viser antall kilo produsert reinkjøtt per reinbeiteområde og for reinlagene.

Frem til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 var det definert en målpris for reinkjøtt. Importvernet for reinkjøtt var koblet til målprissystemet til reindriftsavtalen. Målprisen var styrende for en eventuell administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Etter ønske fra næringen, ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor det vernet importvernet har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.

Den positive prisutviklingen i deler av perioden kan begrunnes blant annet med en sunn konkurranse i markedet for reinkjøtt. Det er likevel et sårbart marked. Få aktører gir redusert konkurranse om råstoffet. Høsten 2025 sto tre aktører for over 90 pst. av slaktingen av all rein. Få aktører vil kunne få negativ betydning for kjøp og salg av reinkjøtt, og for prisen til reineier.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Landbruksdirektoratet

4.3.9 Kriterium 9: Det utvikles tilleggsnæringer til reindrift

Tilleggsnæringer til reindrift kan være et viktig grunnlag for å styrke økonomien i reindriften. Det kan gi muligheter for flere til å delta mer aktivt i reindriften, og legge til rette for familiebasert reindrift. I 2025 var det 13 reindriftsfamilier som var godkjent som tilbydere av lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Videre var det åtte bedrifter som fikk tilskudd fra Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert verdiskaping i 2025.

4.3.10 Kriterium 10: Reindriftsnæringen har balanse mellom inntekter og kostnader over tid

Balanse mellom inntekter og kostnader over tid er et grunnleggende kriterium for økonomisk bærekraft. Årsresultatet viser balansen mellom inntekter og kostnader. Figur 4.25 viser gjennomsnittlig årsresultat per siidaandel per reinbeiteområde og for reinlagene.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025

Det er også sentralt å belyse utviklingen i andel siidaandelsledere som har næringsinntekt over 50 000 kroner, jf. figur 4.26. Næringsinntekt over 50 000 kroner er inngangsvilkåret for å motta direkte tilskudd. Andel siidaandelsledere som oppnår fullt reindriftsfradrag vil synliggjøre utviklingen i siidaandelsledere som har inntekt over det nivået som til enhver tid er fastsatt, jf. figur 4.27. Andel siidaandelsledere som har lønns- og eller næringsinntekt utenfor reindriften vil belyse hvor mange som har mulighet til å hente ut hovedinntekten fra reindrift, jf. figur 4.28 og 4.29. Disse figurene viser at det er flere av de kvinnelige siidaandelslederne som har inntekt utenfor reindriften, enn de mannlige siidaandelslederne.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025

4.3.11 Kriterium 11: Reindriften har god produktivitet

Produktivitet i reindriften uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. For produktivitet, er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Tabell 4.3 viser produktivitet per livrein de siste fem årene, beregnet både på grunnlag av slakteproduksjon og totalproduksjon. Beregningen for driftsåret 2024/2025 bygger på reintall som bare delvis er korrigert og må derfor betraktes som et foreløpig anslag. Tabellen viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom driftsår. Det er også store variasjoner i produktivitet i de enkelte områdene.

Figur 4.30 viser arbeidsforbruk i reindriften vist som årsverk per reinbeiteområde. Antallet årsverk er relativt stabilt mellom år.

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen. Regnskap 2024 med budsjett 2025

4.3.12 Kriterium 12: Erfaringsbasert kunnskap inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen

Erfaringsbasert, eller tradisjonell, kunnskap er en sentral del av reindriftskulturen. Det følger av naturmangfoldloven § 8 at erfaringsbasert kunnskap skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslutninger som berører naturmangfold. Det er vanskelig å lage en kvantitativ indikator for dette kriteriet. Det må i stedet gjøres en kvalitativ vurdering. Indikatoren for dette kriteriet er gjennomføring av dialog og konsultasjoner med reindriftsnæringen. Reindriften og reindriftsmyndighetene gir tilbakemelding om at gjennomføringen varierer mellom kommuner. Hvilke krav kommunen stiller til medvirkning og konsultasjoner i tidlig fase er av avgjørende betydning for hvordan næringens erfaringsbaserte kunnskap blir synliggjort som en del av kunnskapsgrunnlaget. Dette krever at kommunen har god kompetanse om reindrift og arealforvaltning.

4.3.13 Kriterium 13: Det tradisjonelle reinmerket opprettholdes og brukes

Det tradisjonelle reinmerket med øresnitt er en viktig del av samisk reindrift. Opprettholdelse av reinmerket er derfor et sentralt kriterium for kulturell bærekraft. Figur 4.31 viser at antallet aktive og registrerte merker har økt fra 2023 til 2025. Inkludert i dette er også reinmerker som kan slettes i henhold til reindriftslovens merkebestemmelser.

Kilde: Landbruksdirektoratet

4.3.14 Kriterium 14: Samisk språk er en viktig del av reindriftskulturen

Samisk språk er sentralt i reindriften, og er viktig for formidling og overføring av erfaringsbasert kunnskap. Det finnes per i dag ikke oversikt over hvor mange reindriftsutøvere som bruker samisk språk. Det kan i stedet være relevant å synliggjøre hvorvidt forvaltningen legger til rette for at samisk språk skal brukes.

Den digitale løsningen for innlevering av melding om reindrift, søknad om tilskudd til siidaandelar og reinlag, og skjemaet for å melde om overføring av ansvaret som leder i siidaandel er tilgjengelig på nord- og sørsamisk.

Skjemaene for å søke om godkjenning av reinmerker, søke om godkjenning for oppføring av gjerder og anlegg og søknad om tilskudd til distriktsplaner er tilgjengelige på nordsamisk.

Totalt er 40 pst. av de digitale løsningene/skjemaene som brukes i reindriftsforvaltningen tilgjengelige på nordsamisk for reindriftsutøvere i alle områder. Dette er en økning fra 26 pst. i 2024.

Tilnærmet alle nettmeldinger fra Landbruks- og matdepartementet som gjelder reindrift blir oversatt til samisk. Som følge av endringer i reindriftsloven i 2025 har Landbruks- og matdepartementet publisert en oppdatert oversettelse av reindriftsloven til nordsamisk. Oversettelse til sørsamisk er under utarbeidelse.