5 Nærmere om viktige politikkområder

5.1 Innledning

Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Reindriften representerer god ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til næringsmessig mangfold, og er en sentral bærer av samisk kultur.

Reindriften har stor betydning for sysselsetting og næringsutvikling i det samiske reinbeiteområdet. Ikke minst gjelder dette for Finnmark, der 70 pst. av reindriften i Norge finner sted, men også i øvrige deler av det samiske reinbeiteområdet er betydningen stor. Reindriften bidrar til utvikling av annen virksomhet, som slakterier og næringsmiddelindustri, ulike typer vare- og utstyrshandel, transport mv.

Reindriften er ikke bare en kulturell og økonomisk bærebjelke i samiske områder – den er også en potensiell nøkkelaktør i norsk matberedskap. Reindriften som en sentral beredskapsaktør vil særlig være gjeldende i de nordlige delene av Norge hvor annen matproduksjon på land er begrenset. Reindriften er en desentralisert produksjon, noe som gir robusthet i krisesituasjoner hvor transport og forsyningslinjer kan svikte. Produksjonen av reinkjøttet bidrar til reduksjon i importavhengigheten som er sårbar under globale kriser. Reinkjøttet vil derfor kunne bidra til lokal matsikkerhet i nordområdene.

I dette kapitlet gjennomgås viktige områder i reindriftspolitikken. Hoveddelen av områdene i dette kapitlet er ikke gjenstand for forhandlinger, og er ikke en del av Reindriftsavtalen 2026/2027.

5.2 Ivaretakelse av reindriftens arealer

Reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. Reindriftsloven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene.

Det samiske reinbeiteområdet utgjør om lag 40 pst. av Norges areal. Innenfor det samiske reinbeiteområdet er det imidlertid omfattende områder som ikke kan brukes som reinbeite. Det er byer og tettsteder, landbruksområder, veier, industrianlegg og turistanlegg. Arealene der reinen kan beite er derfor langt mindre enn 40 pst. Reindriften har innenfor dette området rett til beite i fjell og utmark.

NIBIO leverte i 2025 en rapport med et forslag til ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger. Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å utarbeide et utkast til ny metodikk, på grunnlag av NIBIOs rapport. Forslaget vil bli sendt på høring i 2026, og det vil bli gjennomført konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget i forkant av høringen.

Oversikt over tilgjengelige arealer for reindriften er viktig, og en oversikt over utviklingen er over tid etterspurt fra Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget. Landbruks- og matdepartementet ga i 2024 NIBIO i oppgave å utarbeide en metodikk for arealregnskap for reindrift. Arealregnskapet for reindrift skal bygge på felles grunnkart for arealregnskap, som er utarbeidet av NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet. Et arealregnskap vil over tid gi oversikt over utviklingen i tilgjengelige arealer for reindrift. NIBIO vil ferdigstille arbeidet i løpet av 2026.

Distriktsplaner er et viktig verktøy for synliggjøring av reindriftens arealbruk, og avgjørende for at det offentlige skal kunne ivareta reindriftens interesser. I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble det satt som vilkår for distriktstilskuddet at distriktet har en distriktsplan som er oppdatert i løpet av de siste fire årene. I 2024 utarbeidet en partssammensatt arbeidsgruppe en mal for distriktsplaner, og i Reindriftsavtalen 2024/2025 ble det etablert en tilskuddsordning for tilskudd til nye og reviderte distriktsplaner. I Reindriftsavtalen 2026/2027 er avtalepartene enige om å etablere et system for digitale distriktsplaner, for å legge godt til rette for at distriktene enklere kan oppdatere sine planer.

5.3 Tiltakspakke reindrift og energi

Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi ble lagt frem 20. desember 2023. Målet med tiltakspakken er å legge bedre til rette for ivaretakelse av reindriftens rettigheter ved planlegging og utbygging av energi. Tiltakspakken omfatter tiltak for Energidepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Departementene gir her en oppdatert status for gjennomføring av tiltakene.

5.3.1 Tiltak for avveininger mellom ulike typer arealbruk

Tiltak 1: Ved utarbeidelse av nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging vil regjeringen tydeliggjøre at samisk reindrift skal ivaretas på en god måte samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet. Planretningslinjene skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging og statlige myndigheters vedtak innenfor det samiske reinbeiteområdet. De vil bidra til bedre samordning, og vil gi retningslinjer for prioriteringer av arealbruk.

Kommunal- og distriktsdepartementet har fastsatt nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet ved kgl.res. 24. januar 2025. Det ble gjennomført konsultasjoner med Sametinget om planretningslinjene. I de vedtatte retningslinjene står det at muligheten for å bygge innenfor og i tilknytning til eksisterende bebyggelse bør utnyttes før det vurderes å ta i bruk reindriftens særverdiområder til utbyggingsformål. Innenfor det samiske reinbeiteområdet skal det tas hensyn til reindriftens bruk av arealene, og ved planlegging av utbygging innenfor det samiske reinbeiteområdet skal konsekvenser for reindriften kartlegges og vurderes. Naturgrunnlaget for samisk reindrift og utmarksbruk skal sikres samtidig med hensynet til øvrig utvikling av samfunnet.

Tiltak 2: Regjeringen vil bedre oversikten over reindriftens arealbruk gjennom oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner for reindriften.

I 2024 ble Landbruksdirektoratet tildelt 2,0 mill. kroner til et prosjekt for å forbedre arealbrukskartene. Landbruksdirektoratet og NIBIO har nå ferdigstilt dette prosjektet. Det er gjort forbedringer i ajourholdsløsningen, som gjør det enklere å oppdatere og enklere å rette feil. Oppdaterte arealbrukskart og distriktsplaner er avgjørende for å få god oversikt over reindriftens arealbruk. Landbruksdirektoratet jobber sammen med statsforvalteren med å gi reinbeitedistriktene opplæring i ajourhold av arealbrukskart. I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble det etablert en ny tilskuddsordning for distriktsplaner, som skal legge til rette for oppdaterte planer. En arbeidsgruppe bestående av Landbruks- og matdepartementet, Statsforvalteren i Trøndelag, Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker har utarbeidet en mal for distriktsplaner. Malen skal gjøre det enklere for reinbeitedistriktene å oppdatere sine planer. I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble avtalepartene enige om at det skal settes som vilkår for tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag at distriktsplanen er oppdatert hvert fjerde år. I Reindriftsavtalen 2026/2027 ble avtalepartene enige om å etablere et system for digitale distriktsplaner. Et slikt system vil gjøre det enklere for distriktene å oppdatere planene, og gjøre planene lettere tilgjengelig for offentlige myndigheter og andre.

Tiltak 3: Regjeringen ønsker å styrke forskningen på hvilke virkninger bygging og drift av energianlegg har for reindrift, ut over de utredningene som skjer i forbindelse med konkrete konsesjonssaker.

Energidepartementet har inngått en rammeavtale med NIBIO om kjøp av natur-, reindrift- og miljøfaglige tjenester. I april 2024 signerte departementet et avrop på rammeavtalen om fullførelse av NIBIOs pågående forskningsprosjekt WINDMARK – en analyse av reinens arealbruk i og rundt vindkraftanlegg.

Energidepartementet har ikke mottatt ferdig rapport ennå, blant annet fordi den er til kvalitetssikring hos reindriften.

Tiltak 4: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gis i oppdrag å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om reindrift og energi, på samme måte som det ble gjort i oppfølgingen av nasjonal ramme for vindkraft. NVEs oppdatering skal også peke på eventuelle behov for kunnskapsinnhenting.

Energidepartementet er i dialog med NVE med sikte på å få oppdatert kunnskapsgrunnlaget.

5.3.2 Tiltak som kan kompensere for ulemper

Tiltak 5: Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig utsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen.

Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har gitt oppdraget til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Det ble i forkant konsultert til enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om oppdraget. Klima- og miljødepartementet har satt av 10,0 mill. kroner til tiltaket i 2026. Arbeidet vil pågå over flere år.

Tiltak 6: Klima- og miljødepartementet vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å utrede reduksjon av bestandsmålene for gaupe og jerv med mål om å redusere belastningen for reindriften i de tre nordligste forvaltningsregionene for rovvilt (region 6,7 og 8). Ved eventuell endring i bestandsmålene skal Miljødirektoratet og øvrige rovviltmyndigheter raskt innrette forvaltningen slik at bestandene forvaltes i tråd med nye bestandsmål.

Det ble konsultert til enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om oppdrag til Miljødirektoratet, og direktoratet leverte sin utredning i februar 2026. Klima- og miljødepartementet vil sette seg inn i utredningen, som blir del av grunnlaget for å vurdere eventuell videre prosess, herunder konsultasjoner.

Tiltak 7: Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil gi Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å raskt, innen kalvingsperioden starter i 2024, vurdere og foreslå tiltak som reduserer rovvilttrykket i reinbeiteområdene. Herunder skal det vurderes:

• a. muligheter for raskere behandling av søknader om skadefellingstillatelser

• b. endring av tidsfrister i akutte skadesituasjoner

• c. tilgang til virkemidler for kommunale skadefellingslag/innføring av skadefellingsforskrift

• d. ytterligere delegering av myndighet for betinget skadefelling til statsforvalteren i kalvingsperioden for tamrein, og eventuelt at rovviltnemndene fastsetter egne kvoter for betinget skadefelling i denne perioden.

Listen er ikke uttømmende, og direktoratene står fritt til eventuelt å foreslå tiltak utover dette.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet leverte vinteren 2024 en rapport med vurderinger og forslag til tiltak.

Med utgangspunkt i rapporten har Klima- og miljødepartementet gjennomført konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget. Tiltakene det ble konsultert til enighet om er fulgt opp med oppdragsbrev til underliggende myndigheter m.m. Noen av tiltakene vil bli fulgt opp videre i andre prosesser.

Tiltak 8: Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet vil innhente en juridisk vurdering av forpliktelsene etter Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene Norge har for reindriften, forholdet mellom disse og om forpliktelsene nødvendiggjør eller gir rom for endringer i det nasjonale regelverket om forvaltning av rovvilt.

Det ble nedsatt et ekspertutvalg som har gjennomført de juridiske vurderingene. Utvalget besto av professor emeritus Geir Ulfstein, leder for Finnmarkskommisjonen Jon Gauslaa og professor Christina Vogt. Utredningen ble lagt frem 5. mars 2026.

Det er konsultert til enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om sammensetningen og mandat for ekspertutvalget.

Tiltak 9: Klima- og miljødepartementet vil vurdere økt samisk representasjon i rovviltnemndene i rovviltregionene 5 (Hedmark), 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark).

Det er konsultert til enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om videre prosess for vurderingen.

Tiltak 10: Klima- og miljødepartementet har som ambisjon å øke andelen rovviltkontakter med samisk bakgrunn i rovvilt-regionene 5 (Hedmark), 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal), 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark).

Det er konsultert til enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om oppfølging av tiltaket.

Tiltak 11: Klima- og miljødepartementet vil øke tilstedeværelsen av Statens naturoppsyn (SNO) i reinbeiteområder som er særlig utsatte for rovdyr.

Tiltaket er gjennomført med styrking av Statens Naturoppsyn i nord fra 2024. Midlene er videreført i 2025 og 2026. Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund ble tidlig orientert om dette, og tiltaket er også konsultert til enighet i 2025.

Tiltak 12: Klima- og miljødepartementet vil anmode kommuner om å inkludere medlemmer fra reindriften i kommunale og interkommunale fellingslag, forutsatt relevant kompetanse.

Det er konsultert til enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om tiltaket, og Klima- og miljødepartementet har sendt brev med anmodning til alle berørte kommuner.

5.3.3 Tiltak for å styrke medvirkning

Tiltak 13: Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet igangsetter et arbeid med utarbeidelse av en veileder for behandling av vindkraftverk etter energiloven og plan og bygningsloven. Veilederen skal tydeliggjøre hvordan medvirkning skal gjennomføres i konsesjonsprosesser og hvordan samordning av konsultasjoner i saker etter plan- og bygningsloven og energiloven kan skje.

Veilederen for planlegging og behandling av vindkraft på land ble utgitt av Energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet i august 2024. Veilederen tydeliggjør blant annet hvordan medvirkning og samordning skal gjennomføres i konsultasjoner. Det ble avholdt egne møter med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om innholdet i veilederen før utgivelse.

Tiltak 14: Regjeringen vil vurdere ulike tiltak for å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse i det samiske reinbeiteområdet.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil i 2026 få utredet tiltak som kan bidra til å heve kommunenes planleggingskapasitet og reindriftskompetanse. Mange av kommunene innenfor det samiske reinbeiteområdet har liten kapasitet og lav kompetanse på mange områder, ikke bare reindrift. Det er antakelig nødvendig å se kompetansebehovet i en større sammenheng. I Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur har regjeringen sagt at den vil utrede regionale oppgaveavlastende team i fylkeskommunene, eller interkommunale løsninger som dekker samme behov, for å tilby fagkompetanse til kommunene med vekt på natur, klima, miljø, jordvern og andre temaer i planleggingen. Det vil bli vurdert om også reindrift bør inngå i dette.

Tiltak 15: Regjeringen vil se på hvordan man kan styrke reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker

I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble tilskuddet til reinbeitedistrikter og reinlag styrket, for å gi reinbeitedistriktene bedre muligheter til å følge opp arealsaker. I tillegg ble Norske Reindriftsamers Landsforbunds rådgivningstjeneste i arealsaker, som ble startet som et pilotprosjekt i 2022, gjort permanent og styrket. I Reindriftsavtalen 2025/2026 og Reindriftsavtalen 2026/2027, ble avtalepartene enige om både en ytterligere styrking av rådgivningstjenesten i arealsaker og av distriktstilskuddet.

Tiltak 16: Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å bygge opp et fagmiljø for reindrift og arealforvaltning. Dette skal legge til rette for å heve kunnskapen både hos statsforvalter og kommunen

Det er etablert en egen arealseksjon i avdeling reindrift i Landbruksdirektoratet. Seksjonen jobber med å heve kompetansen og styrke samarbeidet med relevante aktører. Landbruksdirektoratet har etablert et arealnettverk med statsforvalterne, og jobber med å heve kunnskapen hos statsforvalter og i kommunene.

Tiltak 17: Regjeringen vil etablere nasjonalt kontaktforum med reindriften hvor aktuelt departement og berørte direktorater deltar

Det første møtet i Nasjonalt kontaktforum for reindrift ble gjennomført i Finnmark i 2025, som en del av Statsforvalteren i Troms og Finnmarks reindriftskonferanse. Tema for kontaktforumet var klima og driftsendringer og vindkraft og arealinngrep. Nasjonalt kontaktforum for reindrift skal i 2026 avholdes i forbindelse med Statsforvalteren i Nordland sitt reindriftsseminar.

Tiltak 18: Regjeringen vil se på om det kan være areal i statlige områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet det er avsatt til, som kan tilbakeføres til reinbeite.

Landbruks- og matdepartementet har tildelt midler til NIBIO til å gjennomføre en utredning av om det kan være areal i statlige områder som tidligere har vært reinbeiteareal, og som ikke lenger er i bruk til det formålet det er avsatt til, som kan tilbakeføres til reinbeite. NIBIO leverte en foreløpig rapport der det gikk frem at potensialet på statlig grunn var lite. Landbruks- og matdepartementet besluttet derfor å ikke gå videre med utredningen, og NIBIO leverte i 2025 en sluttrapport basert på den foreløpige rapporten. Resterende midler fra prosjektet ble overført til NIBIOs arbeid med arealregnskap for reindrift.

5.3.4 Tiltak for bedre konsekvensutredninger

Tiltak 19: Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har satt i gang en gjennomgang av regelverket for konsekvensutredninger. I dette arbeidet vil departementene se nærmere på hvordan regelverket kan legge bedre til rette for vurderinger av reindrift.

Arbeidet med gjennomgang og revisjon av regelverket for konsekvensutredninger er i prosess i departementene. Det tas sikte på at en revidert forskrift vil bli sendt på høring høsten 2026. Konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund vil bli videreført.

Tiltak 20: Det skal fastsettes en ny metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger, og særlig vurdere hvordan tradisjonell kunnskap skal innhentes. NIBIO har satt i gang et prosjekt som skal resultere i et forslag til ny metodikk for reindrift i konsekvensutredninger.

NIBIO leverte i 2025 et forslag til metodikk for vurderinger av reindrift i konsekvensutredninger.

Landbruks- og matdepartementet har bedt Landbruksdirektoratet om å utarbeide et utkast til høringsnotat med forslag til ny metodikk. Landbruksdirektoratet gjennomfører konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget. Metodikken vil bli sendt på høring i 2026.

5.3.5 Tiltak for bedre konsesjonsprosesser

Tiltak 21: Som en del av NVEs kunnskapsoppdatering skal vilkårspraksis når det gjelder avbøtende tiltak av hensyn til reindrift gjennomgås og vurderes. Et sentralt formål med arbeidet skal være å vurdere hvordan avbøtende tiltak som hovedregel kan fastsettes på et tidlig tidspunkt.

Energidepartementet er i dialog med NVE om vilkårspraksis. En eventuell ny praksis på dette området bør være klar før det er aktuelt å gi konsesjoner i Finnmark.

5.3.6 Tiltak for å vurdere behov for regelendringer knyttet til raskere rettslig avklaring

Tiltak 22: Regjeringen vil i tillegg vurdere behovet for generelle endringer i prosessreglene, for å se på muligheter for tidligere rettslig avklaring av ugyldighetsanførsler i konsesjons- og ekspropriasjonssaker. Formålet med et slikt arbeid vil være å vurdere hvordan slike saker kan avgjøres så tidlig som mulig med bindende virkning, og med en hensiktsmessig sammensetning av retten. Eventuelle lovendringer vil gjelde for konsesjons- og ekspropriasjonssaker generelt, og behovet og konsekvensene må derfor vurderes for alle typer slike saker.

Justis- og beredskapsdepartementet etablerte 20. juni 2025 et utvalg som skal vurdere behov for generelle endringer i prosessreglene, for å se på muligheter for tidligere rettslig avklaring i ekspropriasjonssaker. Utvalget består av lagdommer Jussi Erik Pedersen (leder), Advokat Birgitte Bie Mørkved og pensjonert regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Utvalget skal levere en NOU innen 1. november 2026.

5.3.7 Tiltak som skal sikre reindriften en del av verdiskapingen fra vindkraft

Tiltak 23: Regjeringen varslet i høst at den tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Den videre oppfølgingen av ordningen skal ta utgangspunkt i at reindriften som berøres direkte av konkrete vindkraftprosjekter, skal sikres en del av verdiskapingen som prosjektene genererer.

I forbindelse med meklingsavtalen mellom Nord-Fosen siida og Roan vind ble det avklart at det skal settes av 0,1 øre kWh til reindrift. Tilskuddsordningen ble etablert i Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, og videreført i statsbudsjettet 2025. Tilskuddet ble i 2024 utbetalt på grunnlag av retningslinjer fastsatt av Landbruks- og matdepartementet. Landbruks- og matdepartementet fastsatte i 2025 forskrift for ordningen, forskrift 26. november 2025 nr. 2331 om tilskudd til reindriften for andel av verdiskaping fra vindkraft, og utbetalingene i 2025 ble gjort på grunnlag av forskriften. Tilskuddet for 2026 utbetales i løpet av våren.

5.4 Tilleggsareal for vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt

Høyesterett avviste 11. oktober 2021 saken om utmåling av ekspropriasjonserstatning til reindriften på Fosen, med den begrunnelse at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtakene var ugyldige. Høyesterett la til grunn at vindkraftutbyggingen ville ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å utøve sin kultur på Fosen. Høyesterett fant videre at de avbøtende tiltakene i konsesjonene ikke var tilstrekkelige for å unngå vesentlige negative konsekvenser for reindriften i området, og at vedtaket derfor var i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Det er statens ansvar å sikre rettighetene etter SP artikkel 27. Staten har også en plikt til å sørge for at en krenkelse av konvensjonen repareres, og en rekke ulike tiltak vil kunne være relevante for å oppnå dette. Det vil ofte kunne være behov for at staten iverksetter eller pålegger tiltak, men krenkelsen kan også repareres ved at det kommer i stand alternative løsninger mellom de berørte private parter eller gjennom en kombinasjon av en avtalebasert løsning og statlige tiltak. Minoritetens deltakelse i beslutningsprosessen og samtykke til nye tiltak eller avtaler, vil være et tungtveiende moment i vurderingen.

En meklingsprosess ble iverksatt i mars 2023, og det ble inngått minnelige avtaler mellom sijtene i Fosen reinbeitedistrikt og vindkraftselskapene. Sør-Fosen sijte og Fosen vind kom til enighet om en avtale 18. desember 2023, mens Nord-Fosen sijte og Roan vind kom til enighet om en avtale 6. mars 2024. Avtalene inneholder forpliktelser for partene, men også for staten. Staten skal blant annet skaffe til veie et tilleggsareal utenfor Fosen reinbeitedistrikt, som kan brukes som vinterbeite for begge sijtene. Det er en forutsetning at sijtene samtykker til bruk av tilleggsarealet, og at arealet oppfyller kravene i reindriftsloven § 8 om reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet.

Energidepartementet ga vinteren 2024 NIBIO i oppdrag å utrede mulige tilleggsarealer for vinterbeite for reindriften på Fosen. NIBIO leverte sin rapport i september 2024 (NIBIO rapport nr. 98, 2024). NIBIO har utredet tolv områder i fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal og Innlandet som mulige tilleggsareal. Av disse tolv var det ett område som utpekte seg som godt egnet. Dette er Håmmålsfjellet-Sålekinna i Innlandet fylke. Regjeringen legger til grunn den faglige anbefalingen fra NIBIO og jobber videre med dette alternativet. Det aktuelle området ligger i kommunene Os, Tolga og Engerdal.

NIBIOs utredning var en reindriftsfaglig utredning. NIBIO har sett på om området egner seg for reindrift, men ikke hvilke konsekvenser etablering av vinterbeite i området har for miljø og samfunn. Landbruks- og matdepartementet inngikk i november 2025 kontrakt med Norconsult for å utrede konsekvensene ved etablering av Håmmålsfjellet-Sålekinna som mulig vinterbeite for reindriften på Fosen. Konsekvensutredningen skal ferdigstilles i løpet av sommeren 2026, og vil være grunnlag for regjeringens beslutning om den videre prosessen.

Det tas sikte på at et eventuelt tilleggsareal kan tas i bruk av sijtene vinteren 2027/2028.

5.5 Klimatilpasning og beredskap i reindriften

Det er viktig å sikre reindriftens næringsgrunnlag, og Reindriftsavtalen 2026/2027 bygger videre på flere års målrettet arbeid for å gjøre reindriften mer robust i møte med et klima i rask endring. Avtalen styrker både beredskapssystemet og arbeidet med klimatilpasning.

Beredskapssystemet i reindriften er videreutviklet over flere år, og årets avtale innebærer en ytterligere styrking. Distriktenes egenberedskap utvides fra 30 til 45 døgn før det kan søkes om ekstraordinært tilskudd fra det sentrale beredskapsfondet. For å legge til rette for dette økes satsen for tilskuddet til distriktenes beredskapsfond fra 45 kroner til 67,5 kroner per rein. Det sentrale beredskapsfondet styrkes samtidig, slik at systemet samlet sett står bedre rustet til å håndtere fremtidige beitekriser. Erfaringene fra de siste årene viser at et velfungerende beredskapssystem er avgjørende for å sikre dyrevelferden og opprettholde produksjonen i næringen.

Avtalepartene er enige om å etablere en arbeidsgruppe for klimatilpasning i reindriften. Arbeidsgruppen skal identifisere konkrete tiltak for klimatilpasning som kan vurderes i det enkelte reinbeitedistrikt. I tillegg styrkes tiltak for klimatilpasning under de frie midlene over Reindriftens utviklingsfond, og forskning på klimaendringenes konsekvenser for reindriften skal prioriteres.

Avtalepartene står samlet om at klimaendringene er en av de største utfordringene for reindriften i årene som kommer, og har over tid utviklet et beredskapssystem som skal støtte næringen når beitekriser oppstår. Med Reindriftsavtalen 2026/2027 styrkes dette arbeidet ytterligere. Partene tar klimaendringene på alvor, ser utfordringene som næringen står i, og bidrar sammen til å finne løsninger. Gjennom konkrete tiltak, styrket beredskap og målrettet klimatilpasning legges det til rette for en enklere arbeidshverdag for reindriftsutøverne og en livskraftig reindrift i et klima i endring.

5.6 Grensekryssende reindrift

5.6.1 Sverige

Siden 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005, har det ikke foreligget noen konvensjon om grensekryssende reindrift mellom Norge og Sverige. Et fremforhandlet forslag fra 2009 var gjenstand for høringer i begge land samt drøftinger mellom landene, uten at man fikk avklart ulike spørsmål som ble reist. På svensk side har det vært foretatt omfattende utredninger av juridiske og økonomiske spørsmål. Det ble i 2017 meddelt fra svensk side at konvensjonsforslaget ikke kunne ratifiseres, og at forhandlinger burde gjenopptas med siktemål å få nødvendige justeringer i konvensjonen. Dette ble avvist fra norsk side.

Dagens situasjon med manglende konvensjon gir norsk reindrift utfordringer i den daglige driften. Noen reinbeitedistrikter opplever i praksis å bli stengt ute fra tidligere beiteområder i Sverige, samtidig som de opplever ulovlig beiting fra svensk reindrift på norske områder. I de områdene hvor det er etablert samarbeidsavtaler mellom norsk og svensk reindrift, gir fravær av en konvensjon manglende regler for et grenseoverskridende samarbeid. Ulike forvaltningssystemer mellom de to land er også lite tilfredsstillende for et slikt samarbeid, og dette går i praksis ut over norske reindriftsutøvere.

Grunnet manglende reinbeitekonvensjon med Sverige, har norske myndigheter stor oppmerksomhet på tiltak som skal bedre forholdene for norsk reindrift. Dette gjelder tiltak som bidrar til at svensk reindrift i Norge utøves i tråd med norsk lov, og som på den måten i større grad sikrer den norske reindriften tilfredsstillende og forutsigbare driftsvilkår.

De ansvarlige statsrådene i Sverige og Norge hadde et møte om den grensekryssende reindriften i forbindelse med Nordisk ministerråds møte i Tromsø sommeren 2022. Under dette møtet ble ministrene enige om at en manglende konvensjon skaper utfordringer knyttet til den grensekryssende reindriften. De ble derfor enige om en videre prosess og dialog for å se på mulige løsninger som ivaretar reindriftsinteressene i begge land. Arbeidet skulle ta utgangspunkt i den fremforhandlede konvensjonen fra 2009.

Siden møtet i Tromsø har embetsverket i Norge og Sverige hatt flere møter hvor man har sett på ulike problemstillinger og mulige løsninger i tråd med oppdraget som ble gitt i overnevnte enighet. En omforent løsningsskisse ble presentert for norske og svenske samiske interesser 15. august 2025. Etter dette har embetsverket i Norge og Sverige arbeidet videre med en løsningsskisse for norsk-svensk reinbeitekonvensjon. Embetsverket i Sverige har imidlertid gitt tilbakemelding til Norge om at de har behov for ytterlige avklaringer knyttet til løsningsskissen før saken kan tas videre. Ettersom det er lagt opp til en parallell prosess i Norge og Sverige, avventes nå avklaringene fra Sverige.

5.6.2 Finland

Strekningen langs den norsk-finske grensen har få naturlige hindringer for rein. Uten effektive sperringer vil rein fra de to landene krysse grensen med de ulemper dette vil medføre.

Den første konvensjonen som regulerte stengingen av grensen for rein, var fra 1922. Den forrige konvensjonen ble undertegnet i Helsingfors 3. juni 1981. I henhold til denne konvensjonen er det oppført gjerder sammenhengende langs riksgrensen, med unntak av strekningen Angeli til Riksrøys 343, en distanse på vel 200 kilometer.

Etter forhandlinger med Finland trådte ny reingjerdekonvensjon i kraft i 2017. Den nye konvensjonen innebærer oppføring av nye gjerder slik at det nå kun er på strekningen fra Levajok til Riksrøys 343 det ikke skal oppføres gjerde. Norge har ansvaret for oppføring av gjerde fra gamle Kargasniemi til Levajok. Finland har ansvaret fra Angeli til gamle Kargasniemi. Det gjenstår kun noen få kilometer av strekningen Norge har ansvar for, mens Finland ennå ikke har oppført sin andel av de nye gjerdene.

Gjeldende konvensjon er gjort til norsk lov og er inkorporert i reindriftsloven. Utgangspunktet for konvensjonen er at grensen mellom Norge og Finland er stengt for grensekryssende reindrift. Konvensjonens formål er å regulere ansvarsfordelingen når det gjelder oppføring og vedlikehold av gjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to rikene samt å regulere oppfølgingen når rein likevel krysser grensen. Gjerdene skal støtte opp om reineiernes vokteplikt, slik at det så langt som mulig unngås at rein kommer inn på det andre rikets område.

I henhold til artikkel 5 i konvensjonen er det oppnevnt en reingjerdekommisjon på seks medlemmer. Myndighetene i de to rikene skal oppnevne tre medlemmer hver for en periode på fire år. Vervet som leder innehas av Finland i oddetallsår, og av Norge i partallsår.

Reingjerdekommisjonen fastsetter blant annet arbeidsbeskrivelse for oppføring og vedlikehold av grensegjerdet, og påser at gjerdet oppføres og vedlikeholdes i samsvar med arbeidsbeskrivelsen.

Landbruksdirektoratet er sekretariat for den norske delegasjonen i kommisjonen, og har også det operative ansvaret for oppfølging på norsk side.

5.6.3 Russland

Rein skal ikke krysse den norsk-russiske grensen. Selv om reindriften fra eldre tider også har vært grensekryssende mellom Norge og Russland, er dagens regelverk og politiske situasjon preget av strenge kontrolltiltak på grensen mellom Russland og Norge.

Gjennom traktater i 1949 og 1977 har Norge og Russland søkt å regulere forholdet mellom landene for tilfeller der rein krysser riksgrensen. Traktatene er fortsatt gjeldende mellom landene, jf. Protokoll mellom Norge og Russland om det avtalerettslige grunnlag for de bilaterale norsk-russiske forbindelse av 22. april 1993.

Begge land skal forhindre at rein kommer over grensen. Det er bygget et 150 kilometer langt gjerde for å holde norsk rein på norsk side av grensen. Deler av dette gjerdet er fra 1954. Etterslep på vedlikehold av gjerdet har tidligere resultert i flere grensekryssinger av norsk rein, og medført erstatningskrav fra russiske myndigheter. Norske myndigheter har oppgradert og fornyet store deler av gjerdet for å hindre ytterligere krysninger.

5.6.4 Saarivuoma sameby – sak for den europeiske menneskerettsdomstolen

I 2018 stevnet Saarivuoma sameby staten med krav om fastsettelsesdom for samebyens rettigheter til å drive reindrift på et nærmere fastsatt område. Det ble hevdet at de områder som er angitt i grensereinbeiteloven med tilhørende forskrifter stred mot samebyens privatrettslige rettigheter. I tillegg ble det fremmet krav mot staten om erstatning som følge av at samebyen hadde blitt nektet å benytte sine påberopte beiterettigheter.

Saken endte med Høyesteretts dom HR-2021-1429-A. Høyesterett kom til at Saarivuoma sameby hadde rett til å drive reindrift i tvisteområdene uten hinder av grensereinbeiteloven med tilhørende forskrifter. Dommen innebar at det var tvisteområdene i dommen som dannet grensene for Saarivuoma samebys beiterettigheter, og ikke grensereinbeiteloven. Staten ble frifunnet for Saarivuoma samebys krav om erstatning.

Saarivuoma sameby sendte sommeren 2022 klage til den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) med krav om erstatning fra Norge. Det ble hevdet at Norge hadde forhindret Saarivuoma sameby å benytte sine beiterettigheter i Norge siden 1972 og frem til Høyesteretts dom i 2021 og at dette dannet grunnlag for erstatningsansvar.

Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa dom 3. mars 2026. Domstolen kom til at Saarivuoma samebys rettigheter etter den europeiske menneskerettskonvensjonen ikke var krenket. Dommen innebar følgelig at Norge ble frifunnet for erstatningsansvar.

5.7 CWD

Chronic Wasting Disease (CWD) er en av de mest alvorlige sykdommene hos dyr vi noen gang har hatt i Norge. Det finnes ingen behandling for sykdommen, som er dødelig for hjortedyr. Siden første funn av CWD på reinsdyr i Nordfjella i april 2016 og uttaket av bestanden i sone 1 i Nordfjella vinteren 2017/2018, er det gjort en omfattende jobb for å kartlegge og bekjempe forekomsten av sykdommen. CWD er påvist to ganger hos villrein felt under jakt på Hardangervidda i henholdsvis 2020 og i 2022. Det siste tilfellet, som var hos en simle, ble vurdert som spesielt alvorlig, fordi det betyr at det er en større sannsynlighet for spredning i bestanden. Det er ikke gjort funn under jakten i 2025. For å sikre levedyktige bestander av villrein og hindre smitte til andre hjortedyr og reindriften er målsettingen å begrense og om mulig utrydde klassisk CWD.

Tap av næringsgrunnlag som følge av CWD-smitte vil ha store konsekvenser for økonomien i reindriftsnæringen og for den samiske reindriftskulturen. Den nomadiske driftsformen i den samiske reindriften medfører høy risiko for at smitten spres til store områder. Videre vil håndteringen og iverksettelsen av tiltak kompliseres der det foregår grensekryssende reindrift. Det er avgjørende å videreføre tiltak for å hindre spredning av smitte til nye områder, inkludert i forbindelse med reetablering av villrein i Nordfjella. En arbeidsgruppe har vurdert hvordan villreinen i Nordfjella sone 1 kan tilbakeføres på en trygg måte. Videre er det avgjørende å ha nødvendig kompetanse og beredskap for håndtering av et mulig smittetilfelle i reindriften. Landbruks- og matdepartementet viser til Mattilsynets beredskapsplan for skrantesjuke i reindriften. Departementet understreker viktigheten av at reindriften gjør seg kjent med planen samt at Mattilsynet løpende oppdaterer planen ved behov.

5.8 Rovvilt

Reindriften har alltid måtte forholde seg til ulike forekomster av rovvilt. Frem til 1990-tallet var rovviltbestandene lavere enn i dag, blant annet grunnet høyt uttak gjennom jakt og skadefelling. Etter omlegging av rovviltpolitikken har reindriften gjennom 2000-tallet opplevd økende forekomster av de ulike rovviltartene i sine beiteområder. Økningen har vært noe forskjellig mellom de ulike områdene, både når det gjelder tilstedeværelse og ikke minst antall individer av de ulike artene.

Over flere år har miljøvernmyndighetene for enkelte reinbeitedistrikter erstattet opp mot halvparten av kalveproduksjonen som tap til rovvilt. Selv om tapene erstattes, vil tapene kunne ha negative konsekvenser for den enkelte siidaandel og reindriftsfamilie. Først og fremst fordi endret aldersstruktur i simleflokken vil kunne gi lavere kalvetilgang påfølgende år, som fører til tapte produksjonsinntekter. I tillegg vil tapene også kunne medføre en betydelig psykisk belastning for familiene.

Statens rovviltpolitikk har innvirkning på samisk reindrift. Dette innebærer at tiltak som iverksettes på rovviltområdet også må vurderes opp mot statens forpliktelser overfor samene som urfolk, herunder Grunnloven § 108, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Det er både snakk om materielle forpliktelser til å sikre blant annet naturgrunnlaget for den samiske reindriften og prosessuelle forpliktelser som gjelder konsultasjoner og deltakelse i beslutninger som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

Med et reintall tilpasset beitegrunnlaget og med økt uttak av kalv, har reindriften de siste årene gjort viktige endringer i egen drift for å redusere tap til rovvilt. I noen distrikter kan det likevel fortsatt være rom for et høyere slakteuttak om høsten, og et noe lavere reintall for å sikre en best mulig kondisjon på dyrene. Det er viktig at reindriften fortsatt arbeider med tapsreduserende tiltak. Samtidig er det sentralt at rovviltforvaltningen har stor oppmerksomhet på den todelte målsettingen i rovviltpolitikken, hvor det også skal legges til rette for levedyktig næringsdrift basert på utnyttelse av utmarksbeiteressursene. I den forbindelse er det særlig viktig at rovviltnemdene og miljøvernmyndighetene følger opp rovviltforliket fra 2011, hvor det er presisert at det ikke skal være rovvilt som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområder for tamrein.

I desember 2023 la regjeringen frem en tiltakspakke for å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planleggingen og utbygging av energi. Tiltakspakken inneholdt flere tiltak for å redusere rovvilttapet i reindriftsnæringa. Det vises til kapittel 5.3.2 for nærmere omtale.

Et av tiltakene som har blitt gjennomført som oppfølging av regjeringens tiltakspakke er et ekspertutvalg nedsatt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Utvalget har vurdert Norges folkerettslige forpliktelser etter Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene overfor reindriften, og forholdet mellom disse. Formålet med utredningen var å vurdere om forpliktelsene gjør det nødvendig eller gir rom for å gjøre endringer i det gjeldende regelverket for forvaltningen av rovvilt. Utvalget leverte sin rapport den 5. mars 2026. Utvalget viser til at tapene til rovvilt er så store i enkelte reinbeitedistrikt at det kan stilles spørsmål ved om SP artikkel 27 er krenket og at dagens situasjon i disse distriktene kan innebære et folkerettsbrudd. I rapporten har utvalget pekt på flere tiltak som kan gjennomføres for å sikre at rovviltforvaltningen verken kommer i konflikt med miljøkonvensjonene eller de folkerettslige urfolksforpliktelsene.

5.9 Endringer i reindriftsloven

Prop. 63 L (2024–2025) Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova, (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften) ble vedtatt av Stortinget den 20. mai 2025, og lovendringene trådte i kraft 1. juli 2025. I de tilfeller det har vært nødvendig på grunn av lovendringene, har veiledere til loven i hovedsak blitt oppdatert. Oppdatert veiledningsmateriell er publisert på Landbruksdirektoratets nettsider. Departementet har også startet opp et arbeid med å gjennomgå forskrifter til loven, for å oppdatere disse som følge av lovendringene.

5.10 Anmodningsvedtak

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 63 L (2024–2025) Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova, (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften) fattet Stortinget den 20. mai 2025 anmodningsvedtak nr. 700 om reindriftsloven, jf. Innst. 256 L (2024–2025). Vedtaket lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at det er Landbruksdirektoratet eller statsforvalteren, og ikke reindriftsstyret, som har kompetanse til å fatte vedtak om pålegg etter reindriftsloven § 75 og ilegge tvangsmulkt etter reindriftsloven § 76 i konfliktsaker mellom reindrift og landbruk som gjelder ulovlig beiting, herunder på innmark. Dette inkluderer nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for Landbruksdirektoratet sine vedtak i slike saker.»

I Prop. 1 S (2025–2026) fra Landbruks- og matdepartementet, meddelte regjeringen til Stortinget at de vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Landbruks- og matdepartementet har startet arbeidet med å følge opp anmodningsvedtaket, og har startet opp konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

5.11 Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er sentralt for å nå målet om økologisk bærekraft, og en forutsetning for en bærekraftig reindrift. Et reintall over det fastsatte skal følges opp etter reindriftslovens bestemmelser. Oppfølging av fastsatte øvre reintall er en prioritert oppgave for reindriftsforvaltningen.

Ved endringene av reindriftsloven i 2025 fikk siidaen flere muligheter til å lage en reduksjonsplan, dersom siidaen er over sitt fastsatte reintall. Endringen innebar større fleksibilitet for siidaen, ved å legge til rette for at siidaen selv kan beslutte hvordan en reduksjon skal gjennomføres.

Det er Reindriftsstyret som treffer vedtak om reduksjonsplan etter reindriftsloven § 60 a. Videre har både Reindriftsstyret og statsforvalteren kompetanse til å vedta pålegg om opphør av ulovlig forhold og tvangsmulkt, jf. henholdsvis reindriftsloven §§ 75 og 76, herunder oppfølging av brudd på en vedtatt reduksjonsplan overfor den enkelte siidaandel.

Per mars 2026 følger forvaltningen opp elleve reinbeitedistrikter som er over sitt fastsatte reintall, etter reindriftslovens nye reduksjonsbestemmelser.

5.11.1 Telling av rein med drone

I samarbeid med NIBIO gjennomfører Landbruksdirektoratet prosjektet ARC (Aerial Reindeer Count). Prosjektet er finansiert av Landbruks- og matdepartementet. Prosjektet har som mål å benytte droner og kunstig intelligens som kan bidra til en mer effektiv og presis reintelling. Tradisjonell telling der dyrene samles i gjerdeanlegg og reintellere teller hvert enkelt dyr, er både tidkrevende og kostbart. Droner og kunstig intelligens kan gjøre reintelling både raskere og mer presis, samtidig som kostnader og belastning på dyrene reduseres.

Det ble gjennomført en mindre testing av løsningen i 2025. Resultatet av testene var gode. Landbruksdirektoratet vil arbeide videre med å se på hvordan droner og kunstig intelligens kan tas i bruk i større skala i forbindelse med telling av rein. Løsningen innebærer mulighet for å telle rein på snødekket mark og på barmark, der det i første omgang fungere på lokaliteter hvor vegetasjonsforholdene ikke byr på større utfordringer. Det arbeides også med å utvikle programvare som er tilgjengelig og brukervennlig, slik at dette enkelt kan benyttes av statsforvalteren i forbindelse med offentlig kontrollert telling av rein.

Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å se nærmere på hvordan telling av rein med drone kan gjennomføres innenfor rammene av reindriftsloven og annet relevant regelverk.

5.11.2 Veileder for telling av rein

Formålet med offentlig kontrollert telling er å sikre at det foreligger kontrollerte opplysninger om antall rein i reinbeitedistrikter og reinlag. I distrikter der tellinger ikke gjennomføres, legges rapporterte reintall fra melding om reindrift til grunn for videre oppfølging. Basert på en risikovurdering velger Landbruksdirektoratet sammen med statsforvalteren ut hvilke reinbeitedistrikter som skal telles.

Landbruksdirektoratet har i 2025 revidert og forbedret rutiner og risikovurderinger for gjennomføring av offentlig kontrollerte tellinger. Det er laget en egen veileder for offentlig kontrollert telling i samarbeid med statsforvalteren. Veilederen tar for seg forhold som planlegging av telling, selve gjennomføringen, herunder særskilte forhold som tvangstelling, og eventuelt innkreving av utgifter av reineier i etterkant av en tvangstelling.

Veilederen angir også hvordan telleresultatene skal brukes i etterkant av en telling. Telleresultatet brukes for å kontrollere siidaandelenes oppgitte reintall i melding om reindrift og for å vurdere riktigheten av opplysninger oppgitt i melding om reindrift som leveres ved påfølgende reindriftsår. Blant annet for å sikre at vilkår om reintall er oppfylt for utbetaling av tilskudd, og at det er lagt til grunn et riktig reintall ved beregning av innvilget rovvilterstatning. Veilederen gir en bedre og mer enhetlig forvaltning og oppfølging av reintellinger i reinbeiteområdene.

5.12 Utredning av muligheter for endringer i den offentlige forvaltningen av reindrift

Den offentlige forvaltningen av reindrift består av Landbruksdirektoratet, Reindriftsstyret, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Trøndelag. Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig fagdepartement.

Landbruksdirektoratet er utøvende forvaltningsorgan og rådgivende organ for departementet. Reindriftsstyret er et offentlig forvaltningsorgan og utfører de oppgaver som er gitt i eller med hjemmel i reindriftsloven. Reindriftsstyret består av syv medlemmer med personlige varamedlemmer, hvorav tre er oppnevnt av Sametinget og fire av Landbruks- og matdepartementet. Landbruksdirektoratet er sekretariat for Reindriftsstyret.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Trøndelag utgjør den regionale reindriftsforvaltningen. Statsforvalteren er førstelinjemyndighet for reindrift, og har ansvaret for forvaltning av en rekke juridiske og økonomiske virkemidler på området.

Landbruks- og matdepartementet vil nå få gjennomført en utredning av endringer i den offentlige forvaltningen av reindrift. Formålet med utredningen er å gjøre en vurdering av mulighetene for effektivisering av den offentlige forvaltningen av reindrift. Utredningen skal foreslå endringer som legger til rette for likebehandling, rettssikkerhet og reindriftens medvirkning i den offentlige forvaltningen av reindrift. Utredningen vil være et grunnlag for departementets arbeid med effektivisering i landbruks- og matsektoren.

Landbruks- og matdepartementet har gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om et mandat for utredningen og det er enighet om mandatet for utredningen. Utredningen skal gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring innen 1. mars 2027.

5.13 Nordisk komité for jordbruks- og matforskning

Nordisk komité for jordbruks- og matforskning (NKJ) skal bidra til en bærekraftig, kunnskapsbasert og innovasjonsrettet jordbruks-, mat-, og reindriftssektor i de nordiske land. Komitéen skal støtte opp under felles nordisk forskningsinnsats på området, øke kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken i Norden, og styrke Nordens posisjon innen ansvarsområdet på den europeiske forskningsarena.

NKJ består av opptil tre representanter fra hvert av landene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Representanter utpekes av landets departementer og forskningsråd. Dersom et land ser behov for ekstra representasjon for reindriftsspørsmål, kan ytterligere en departementsrepresentant utpekes til å sitte i nordisk reindriftskomité.

Nordisk reindriftskomité er ved avtale mellom Näringsdepartementet i Sverige, Landbruks- og matdepartementet i Norge og Jord- och skogbruksministeriet i Finland opprettet som en arbeidsgruppe under NKJ for å utvikle og fremme samarbeidet om reindriftsnæringen i Norden. Nordisk reindriftskomité har bidratt til å arrangere konferanser og webinarer der forskning og forvaltning møtes, og lyst ut prosjektmidler til reindriftsforskning. Norge deltar aktivt i reindriftskomiteen.

Nordisk reindriftskomité har initiert et arbeid med formål om å styrke det felles kunnskapsgrunnlaget om reindriftens betydning for matberedskapen i Norden. Som en del av dette arbeidet vil et forskerteam ved NIBIO utarbeide en rapport som kartlegger reindriftens rolle i det nordisk-arktiske matsystemet. Rapporten vil belyse reindriftens betydning for matberedskapen i dag, samt vurdere hvordan dets rolle kan utvikles og styrkes fremover.

5.14 Reindriftsbasert reiseliv

Reindriften blir i økende grad brukt i markedsføringen av Norge som turistland. Dette øker etterspørselen for reindriftsbasert turisme. De aktørene som er lokalisert i områder med godt tilfang av turister, opplever stor pågang og mulighet for økonomisk vekst. Reindriftsavtalens parter har i de siste reindriftsavtalene fremhevet det reindriftsbaserte reiselivet som en god mulighet som tilleggsnæring. Reindriftsbasert reiseliv kan bidra til å støtte opp om den familiebaserte reindriften. Reiseliv kan gi reindriftsfamiliene flere bein å stå på, og med det inntekter som styrker familiedriften økonomisk og dermed også den kulturelle bærekraften.

I 2022 leverte Kreativ Industri en utredning for videre utvikling av det reindriftsbaserte reiselivet, bestilt av avtalepartene i Reindriftsavtalen 2022/2023. Utredningen redegjorde for status for det reindriftsbaserte reiselivet, synliggjorde muligheter og begrensninger tilknyttet reindriftsbasert reiselivsnæring, foreslo tiltak for utvikling av næringen og pekte på behov for klargjøring av regelverk. I utredningen kom det blant annet anbefalinger om at det burde gjennomføres noen rettslige vurderinger knyttet til hvorvidt reindriftsloven regulerer reindriftsbasert reiseliv. Det ble også anbefalt å vurdere en sertifiseringsordning for det reindriftsbaserte reiseliv.

Gjennom økt kontakt mellom mennesker og reinsdyr, spesielt turister og reinsdyr, øker også risikoen for at det kan komme nye sykdommer inn i en reinflokk. Reinhelsetjenesten mener reindriftsnæringen har behov for lett tilgjengelig og målrettet informasjon om aktuelle sykdommer, regelverk og meldeplikt. Videre har Reinhelsetjenesten anbefalt at det utarbeides anbefalinger for smittevern tilpasset turistvirksomhet i reindriften.

Det er viktig at utviklingen av reindriftsbasert reiselivsnæring skjer på reindriftens premisser. Det må legges til grunn hva reindriftsnæringen selv ønsker med reiseliv som en tilleggsnæring til den eksisterende reindriftsnæringen, og en utvikling av reiselivet må ikke gå på bekostning av den tradisjonelle utøvelsen av reindrift.

Reindriftsavtalen finansierer ordninger for reindriftsbasert vekst og verdiskaping. Gjennom utviklingsprogrammet til Innovasjon Norge gis det støtte til bedriftsutvikling og verdiskaping i reindriftsbaserte næringer. Reindriftsavtalen finansierer også ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester, som administreres av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

5.15 Sameksistensutvalget

Landbruks- og matdepartementet oppnevnte 23. januar 2025 et utvalg som skal se nærmere på mulighetene for bedre sameksistens mellom jordbruk og reindrift i Nord-Østerdalen, i tilknytning til den sør-østlige grensen for det samiske reinbeiteområdet. Bakgrunnen for utvalget er arbeidet med å etablere et tilleggsareal for Fosen reinbeitedistrikt.

Utvalget ledes av Gunnar Hæreid, assisterende statsforvalter i Vestland. Utvalgets øvrige medlemmer er Marit Meløy, reineier og Erling Aas-Eng, gårdbruker. Utvalget skal legge frem sin rapport for Landbruks- og matdepartementet innen 1. juni 2026.