2 Grunnlaget for forhandlingene om Reindriftsavtalen 2026/2027

2.1 Hovedavtalen for reindriften

Forhandlingene om reindriftsavtalen gjennomføres etter bestemmelsene i Hovedavtalen for reindriften (Hovedavtalen). Hovedavtalen ble inngått mellom staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund 26. februar 1993. I henhold til § 2 i avtalen skal Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Partene fører forhandlinger om reindriftsavtalen hvert år. Perioden for de årlige avtalene løper fra 1. juli inneværende år til 30. juni påfølgende år. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i en felles forståelse av næringens økonomiske situasjon. Som grunnlag for dette, utarbeider Økonomisk utvalg for reindriften et totalregnskap for reindriften. Hovedavtalen åpner for at partene kan kreve forhandlinger også om andre forhold enn de økonomiske virkemidlene. Dette er faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Denne åpningen innebærer ikke at reindriftsnæringen, representert ved Norske Reindriftsamers Landsforbund, kan fremme ethvert faglig krav i forbindelse med reindriftsavtaleforhandlingene. Norske Reindriftsamers Landsforbund kan imidlertid løfte frem problemstillinger gjennom forhandlingene, og Landbruks- og matdepartementet kan bidra til at Norske Reindriftsamers Landsforbund får tatt opp saken med rette fagdepartement.

I henhold til Hovedavtalen skal forhandlingene være sluttført innen 1. mars.

Ved brudd i forhandlingene fremmer staten, i henhold til Hovedavtalen, på eget grunnlag forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode for Stortinget.

2.2 Reindriftspolitikken

Reindriftspolitikken bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Stortinget behandler i tillegg reindriftspolitikken to ganger i året; ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. I de to foregående stortingsperiodene har det vært bred politisk enighet om vektleggingen av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet.

I regjeringens Plan for Norge fremgår det at regjeringen vil videreføre innsatsen for å styrke selvforsyningen av mat. Reindriften er en mulig nøkkelaktør i norsk matberedskap. Reinkjøtt utgjør omtrent én pst. av rødt kjøtt som konsumeres i Norge, men selv om volumet er lite, er reindriften som sentral beredskapsaktør særlig aktuell i de nordlige delene av Norge hvor annen matproduksjon på land er begrenset.

Reindriften er en desentralisert produksjon, noe som gir robusthet i krisesituasjoner hvor transport og forsyningslinjer kan svikte. Reinkjøttet bidrar derfor til lokal matsikkerhet i nordområdene. Samtidig bidrar reindriftsutøverne og personer i tilknytning til næringen til en bosetning i nordområdene og til at det er aktivitet og ferdsel i avsidesliggende områder. For at reindriften skal kunne ivareta rollen som beredskapsaktør, må reindriften ha rammevilkår som legger til rette for en bærekraftig næring. Dette omfatter alle dimensjoner av bærekraftig reindrift: økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

2.3 Sametingets innspill

Sametinget er observatør på statens side. I tillegg leverer Sametinget hvert år et innspill til forhandlingene, som er vedtatt av Sametingets plenum. Sametingets innspill ble presentert i møte mellom politisk rådgiver for Sametingspresidenten og politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet 13. januar 2026. Sametinget mente avtalepartene burde prioritere følgende tiltak i Reindriftsavtalen 2026/2027:

• Klima, beredskap og innovasjon.

• Sikring av reindriftens arealgrunnlag.

• Kompetanseheving og rådgivning.

• Direkte tilskudd.