2 Reindriftsavtale 1. juli 2026 – 30. juni 2027

I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende reindriftsavtale for avtaleåret 2026/2027, gjeldende fra 1. juli 2026 til 30. juni 2027.

2.1 Økonomisk ramme for avtaleåret 2026/2027

2.1.1 Bevilgninger over statsbudsjettet

Avtalepartene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2026/2027 på 275,0 mill. kroner, jf. vedlegg 1.

Årets forhandlinger gjelder budsjettåret 2027. Forslag til bevilgninger for 2027 innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2026–2027) for Landbruks- og matdepartementet.

Reindriftsavtalen 2026/2027 oversendes Stortinget ved en proposisjon til behandling i vårsesjonen 2026. Proposisjonen vil inneholde forslag til omdisponeringer mellom poster i 2026. Landbruks- og matdepartementet vil også be om fullmakt til å iverksette tiltak i den inngåtte reindriftsavtalen som er knyttet til bevilgninger i 2027.

2.1.2 Priser

Det fastsettes ikke målpris for reinkjøtt i slaktesesongen 2026/2027.

2.2 Reindriftens utviklingsfond

Avtalepartene er enige om at det settes av 90,95 mill. kroner til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) for avtaleåret 2026/2027. Tildelingsrammen til Reindriftens utviklingsfond settes lik bevilgningsrammen.

Partene er enige om følgende avsetninger for Reindriftens Utviklingsfond:

2.2.1 Forskning og utvikling

Det øremerkes ikke midler til forskning og utvikling i Reindriftsavtalen 2026/2027.

Avtalepartene er enige om at følgende områder prioriteres for forsknings- og utviklingsprosjekter under Reindriftens utviklingsfond:

• Konsekvenser av klimaendringene for reindriften og mulige strategier for klimatilpasning.

• Overvåkning av beiteområder.

• Sikring av reindriftens arealer.

• Utvikling av det interne selvstyret i reindriften.

• Rovvilt og rovviltforvaltningens påvirkning på reindriften.

• Sykdommer på rein.

• Dokumentasjon av reindriftens erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap.

2.2.2 Konfliktforebyggende tiltak

Formålet med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak er å redusere konflikter mellom reindrift og jordbruk samt konflikter knyttet til by og rein, jf. forskrift 19. juni 2008 nr. 707 om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part.

Avtalepartene er enige om at formålet endres slik at ordningen rendyrkes som en konfliktforebyggende ordning mellom reindriften og det øvrige landbruket. Dette er basert på en samlet vurdering av søknadstilfang, at tilskuddene som har vært gitt til formålet har vært dekket ensidig over reindriftsavtalens andel til ordningen, og at det har vært krevende å forvalte denne delen av ordningen.

I Reindriftsavtalen 2023/2024 ble avtalepartene enige om tilskudd til vedlikehold av gjerder som får godkjent sluttrapport fra og med 2023. Vilkår for tilskuddet er at gjerdet er i bruk, er løpende vedlikeholdt, i god stand og har fungert etter hensikten. Det gis et tilskudd på 10 kroner per løpemeter gjerde. Tilskuddet kan utbetales med minimum fem års mellomrom. 2028 blir det første året det kan gis slikt tilskudd. Avtalepartene er enige om at Landbruksdirektoratet skal utarbeide veiledning for forvaltning av tilskuddet. Landbruksdirektoratet skal presentere veiledningen for avtalepartene under forskriftsmøtet.

Avtalepartene er enige om en endring i ordningens forskrift knyttet til bestemmelsen om bruk av helikopter. Det følger av bestemmelsen at det ved særlige tilfeller kan «innvilges tilskudd til bruk av helikopter, såfremt reindriften ønsker det». Det presiseres at avgjørelsen om bruk av helikopter, som ligger til reindriften, skal baseres på dyrevelferdsmessige forhold.

Avtalepartene presiserer at sonestyrene i Vest-Finnmark anses som part etter forskriften, og det er enighet om at dette skal tas inn i veiledning til forskriften. Begrepet «sonestyrer» blir ikke anvendt i forskriften, men det følger av praksis at sonestyrene anses som reinbeitedistrikt i tilskuddsammenheng, dersom ikke annet følger av forskriften.

Ordningen med tilskudd til konfliktforebyggende tiltak finansieres over reindriftsavtalen gjennom Reindriftens Utviklingsfond (RUF) og jordbruksavtalen gjennom Landbrukets Utviklingsfond (LUF). Avtalepartene er enige om at avsetningen til konfliktforebyggende tiltak økes med 1,0 mill. kroner til 4,0 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Avtalepartene legger til grunn at avsetningen over jordbruksavtalen økes tilsvarende. Av totalsummen settes 0,1 mill. kroner av til administrasjon, fordelt likt på reindriftsavtalen og jordbruksavtalen. Mindreforbruket i 2025 overføres til 2026.

2.2.3 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Gjennom markedsrettet produktutvikling og profesjonalisering av hele verdikjeden fra vidde til bord har oppmerksomheten omkring norsk reinkjøtt økt. Reinkjøttet har posisjonert seg som et av de mest smakfulle og sunneste kjøttslagene vi har. Økt tilgjengelighet av reinsdyrkjøtt av god kvalitet har bidratt til en positiv utvikling av prisen til reineier.

I reindriftsavtalen 2025/2026 fremhevet avtalepartene målsettingen om en slakte- og videreforedlingsstruktur som gir reindriften mulighet til å få slaktet, og som stimulerer til en sunn konkurranse om kjøp og salg av reinkjøtt. Innovasjon Norge skal ha tett kontakt med styret for Reindriftens utviklingsfond og Markedsutvalget for reinkjøtt i arbeidet med denne målsettingen. Sammen med en satsing på forretningsutvikling, produktutvikling og markedsutvikling, er en tilretteleggelse for konkurranse om kjøp og salg av reinkjøtt en særlig prioritering. Samtidig stilles det klare forventninger til en profesjonell og innovativ reinkjøttbransje som leverer i henhold til inngåtte avtaler. Virksom konkurranse i verdikjeden for reinkjøtt er en viktig forutsetning for avsetning og prisdannelse for reinkjøtt.

Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge skal videreføre arbeidet med å styrke reinkjøttbedrifter gjennom tiltak innenfor fortsatt forretnings- og markedsutvikling. En særlig prioritering er tiltak for produktutvikling med høy merverdi og tiltak som skal bidra til en virksom konkurranse i slakteri- og videreforedlingsleddet.

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble avtalepartene enige om å gjennomføre en utredning av reindelen av Utviklingsprogrammet. Utredningen, gjort av NORCE Research, ble levert i desember 2025, og presentert på oppstartsmøtet for reindriftsavtalen.

Utredningen peker på at programmet siden 2015 har vært den viktigste kilden til finansiering av tiltak for videreforedling av reinkjøtt, og har bidratt til å skape økt konkurranse i reinkjøttbransjen med flere aktører og flere produkter. Det vises til at programmet trolig har bidratt til økning i pris på reinsdyrkjøtt, gjort det mer attraktivt å satse på videreforedling, og bidratt til profesjonalisering av videreforedlingsbedrifter. Utredningen peker også på at det er store forskjeller mellom hvordan små og store aktører opplever Utviklingsprogrammet. Det vises til at programmet er godt tilrettelagt for bedrifter som har klare vekstambisjoner, men mindre for aktører med begrenset kapasitet til å vokse.

Utredningen kommer med noen konkrete anbefalinger for programmet. Av disse vil avtalepartene trekke frem anbefalingen om at programmet bør videreføres i sin nåværende form med dagens organisering med saksbehandling, rådgivende utvalg og programledelse. Avtalepartene understreker viktigheten av at Innovasjon Norge har et system som sørger for at personell kan steppe inn ved langvarige fravær, slik det påpekes i utredningen.

Videre viser avtalepartene til anbefalingen fra utreder om at programleder må prioritere å følge opp avtalepartenes prioriteringer og nødvendige fellestiltak. Oppfølging av kompetansetiltak for reindriftsbasert reiseliv og markedsutfordringer for videreforedlingsbedrifter er sentralt.

Det anbefales økt innsats knyttet til å arbeide med programmets kommunikasjon utad, og særlig oppfordres Norske Reindriftsamers Landsforbund til å tilrettelegge for og formidle informasjon om Utviklingsprogrammets muligheter. Dette er en anbefaling og en oppfordring som avtalepartene støtter.

Utredningen peker på at det er behov for å formalisere samordningen mellom virkemiddelordningene som mottar finansiering over Reindriftsavtalen. I reindriftsavtalen 2025/2026 fremhevet avtalepartene viktigheten av at ordninger som støtter opp om tilleggsnæringer i reindriften og som finansieres over reindriftsavtalen er koordinert og drar i samme retning. Avtalepartene ble videre enige om at Landbruksdirektoratet skal legge til rette for et felles møte mellom Markedsutvalget, Utviklingsprogrammet, Ut på Vidda og Reindriftens utviklingsfond. Avtalepartene er enige om at dette etableres som et fast årlig møte.

Flere reinkjøttbedrifter har i flere år fått anledning til å delta på felles stand under paraplyen «Rein – helten på vidda» på ulike markedsarrangementer nasjonalt og regionalt. Reindriften har også vært godt representert under Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin og UMAMI Arena. En sentral målsetting med å delta på disse arrangementene er å bidra til større innpass av reinkjøtt i HoReCa-markedet. Arrangementene er viktige omdømmetiltak som bygger kompetanse hos bedriftene som deltar, øker kunnskap om reindrift og reinkjøtt og bidrar positivt i utviklingen av Matnasjonen Norge. Det vises herunder til at avtalepartene støtter at Markedsutvalget for reinkjøtt prioriterer deltagelse på UMAMI Arena 2027, under forutsetning av at det blir et samarbeidsprosjekt mellom Markedsutvalget og Utviklingsprogrammet ved Innovasjon Norge, se punkt 2.5.

Reindriften blir i økende grad brukt i markedsføringen av Norge som turistland. Dette øker etterspørselen av reindriftsbasert turisme. De aktørene som er lokalisert i områder med godt tilfang av turister, opplever stor pågang og god økonomisk vekst. Veksten kommer hos aktører som er profesjonelle og som klarer skalering og logistikk på en god måte. Dette gir rom for nye investeringer og økt kapasitet. Avtalepartene ser det reindriftsbaserte reiselivet som en god mulighet som en tilleggsnæring for flere i reindriften og er enige om at Innovasjon Norge viderefører arbeidet med å utvikle det reindriftsbaserte reiselivet. Det er et mål å få etablert flere nye bedrifter innenfor det reindriftsbaserte reiselivet.

Flere bedrifter har gode muligheter til å kombinere et reiselivstilbud og et tilbud innenfor lærings- og omsorgsbaserte tjenester. Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge fortsetter samarbeidet med Statsforvalteren i Troms- og Finnmark, for å bidra til å legge til rette for slike bedriftsetableringer. Det er videre enighet om at Innovasjon Norge i møte med styringsgruppen for Lærings- og omsorgsbaserte tjenester skal drøfte hvilke ordninger Innovasjon Norge kan bidra med for nettverksbygging, bedriftsutvikling og økt lønnsomhet for tilbyderne av denne ordningen.

Avtalepartene er enige om at Innovasjon Norge, sammen med Markedsutvalget, skal legge til rette for at flere reinkjøttbedrifter kan delta på ulike typer matarrangementer. En forutsetning for at reinkjøttbedrifter får støtte til slik deltagelse er at de står under en felles stand. Det er Innovasjon Norge som gjør selve utvalget av bedrifter som gis anledning til å delta på de ulike arrangementene. Innovasjon Norge skal arbeide for at flere bedrifter kan delta, ved å arbeide for økt profesjonalisering og utvikling av reinkjøttbedriftene.

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble avtalepartene enige om at det skal gjennomføres en reinkjøttkonferanse hvert år. Reinkjøttkonferansene har blitt en suksess med god deltakelse og gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Konferansen har etablert seg som en viktig møteplass for kjøttbransjen og reindriftsnæringen. Avtalepartene understreker viktigheten av at Innovasjon Norge i samarbeid med Markedsutvalget gjennomfører årlige konferanser.

Avtalepartene er enige om en videreføring av arbeidsmetodikken Innovasjon Norge benytter for midlene over reindriftsavtalen. Det legges videre til grunn at ordningens klagebehandling harmoniseres med klageordningen etter forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket.

Avtalepartene er enige om at avsetningen reduseres med 0,8 mill. kroner til 7,4 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Avsetningen reduseres på grunn av et mindreforbruk på ordningen på 0,8 mill. kroner i 2025 som overføres til 2026.

2.2.4 Fagbrevordningen

Formålet med fagbrevordningen er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift, samt videreutdanne lærebedrifter med sikte på å ta fagbrev og kompetansebevis etter fagopplæringsloven.

For å koordinere og effektivisere de tilsluttede lærebedriftenes opplæringer av lærekandidater i reindrift, ble Opplæringskontoret for reindrift og duodji opprettet i februar 2002. Opplæringskontoret er godkjent av fagopplæringsnemndene i Finnmark, Innlandet, Nordland, Troms og Trøndelag fylker. Opplæringskontoret skal arbeide aktivt for å rekruttere lærlinger og lærekandidater i reindrift, og motivere lærebedrifter til å ta imot lærlinger.

Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, er avtalepartene enige om at opplæringskontoret viderefører prioriteringen av kvinner blant kommende lærlinger og instruktører. I tillegg er det fortsatt sentralt å sikre en geografisk fordeling av lærlingene.

Fagbrevordningen er viktig for å sikre rekruttering og kompetanse i reindriften, og avtalepartene er enige om å øke avsetningen til ordningen med 1,0 mill. kroner. Avtalepartene ber om at Opplæringskontoret vurderer å etablere en hospitantordning for lærlingene. En slik ordning skal legge til rette for at lærlingene kan være hos andre distrikter enn sitt eget, og med det få innsikt i andre arbeidsmetoder. Avtalepartene mener at en hospitantordning for lærlingene kan være et positivt tiltak for å videreutvikle lærlingeordningen og styrking av kvaliteten i fagopplæringen. Avsetningen til ordningen økes for å legge til rette for etablering av en slik ordning og for å kompensere for økte kostnader til administrasjon.

Opplæringskontoret for reindrift og duodji skal innen 1. desember 2026 oversende en rapport for virksomheten i 2026 og et innspill til forhandlingene om reindriftsavtale for 2027/2028.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen med 1,0 mill. kroner til 5,0 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027.

2.2.5 Markedstiltak

Markedsutvalget for reinkjøtt ble etablert av avtalepartene på grunnlag av Reindriftsavtalen 2010/2011. Hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget benytter Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.

Markedsutvalgets aktiviteter bidrar til å skape positiv oppmerksomhet og spre generell informasjon om reindriften og reinkjøtt i markedet. Det er viktig at foredlingsbedriftene, distributørene, butikkene, spisestedene og reineierne også bidrar. På den måten vil hele verdikjeden fra vidde til bord oppnå resultater i form av økt salg og positiv oppmerksomhet – ikke minst har dette også innvirkning på prisen til reineier.

Reinkjøttmarkedet er i endring. Nye forbrukertrender etableres og HoReCa-markedet er i positiv utvikling etter pandemien. For å møte nye utfordringer og muligheter i markedet, ble avtalepartene i Reindriftsavtalen 2025/2026 enige om et nytt mandat for Markedsutvalget og å gjøre endringer i sammensetningen av utvalget. Nytt utvalg ble oppnevnt 1. juli 2025, og har brukt høsten 2025 til å få oversikt over markedssituasjonen på reinkjøtt, herunder økt innsikt i nye forbrukertrender.

Avtalepartene viser til at Markedsutvalget i 2026 skal videreutvikle en helhetlig og langsiktig strategi for utvalgets arbeid videre. Utvalgets nye strategi skal være kunnskapsbasert og bygge på god forbruker- og markedsinnsikt. Avtalepartene vil påpeke at kommunikasjonen rundt merkevaren «Rein – helten på vidda» fortsatt skal bygges opp rundt assosiasjonene naturbasert, ekte og smakfullt. Videre skal utvalget fremdeles arbeide for å øke kunnskapen om markedet i hele verdikjeden fra vidde til bord.

Forbrukermarkedet er i endring og nye trender utvikles. Det er viktig at Markedsutvalget styrker sin kompetanse på dette området, fortsetter å hente inn ny kunnskap og har løpende oversikt over utviklingen, for å være bedre rustet til å tilpasse markedsaktivitetene til dagens marked. Ny kunnskap kan gi grunnlag for å gjøre nødvendige justeringer både i markedsplanen og innretningen av kampanjene.

«Rein – helten på vidda» var representert under UMAMI Arena 2025. Markedsutvalget deltok med stand, hvor fire reinkjøttbedrifter var representert. Innovasjon Norge sto for utvelgelsen av bedriftene. For bedriftene som deltok ga arrangementet god eksponering og mulighet til å vise frem sine produkter til et bredt publikum. Hovedformålet med deltagelse på UMAMI Arena er å få økt salg av reinkjøtt i HoReCa-markedet og bygge kompetanse om reinkjøttet og reindriftsnæringen. Deltagelsen på UMAMI Arena ble finansiert av Markedsutvalget og Innovasjon Norge ved Utviklingsprogrammet. Markedsutvalget har valgt å prioritere deltagelse også under UMAMI 2027. Avtalepartene støtter en slik prioritering under forutsetning av at det blir et samarbeidsprosjekt mellom Markedsutvalget og Utviklingsprogrammet.

Markedsutvalget har etablert god kontakt med reindriftsungdommen gjennom Norske Reindriftsamers Landsforbunds ungdomsutvalg. Markedsutvalget gjennomfører årlige markedsdager og det er etablert en pris til årets unge reindriftsutøver. Markedsutvalgets initiativ bidrar både til omdømme- og kompetansebygging. Avtalepartene er enige om at Markedsutvalget skal videreføre og videreutvikle samarbeidet med reindriftsungdommen.

Markedsutvalget har vært initiativtaker til flere priser. Prisene har bidratt til økt oppmerksomhet om reindriften og reinkjøttet og inspirert vinnere til fortsatt innsats for å løfte reindriftsnæringen og bruk av norsk reinsdyrkjøtt. Avtalepartene er enige om at Markedsutvalget også fremover skal legge til rette og arbeider for utdeling av de etablerte prisene.

I reinkjøttbransjen er det mange mindre bedrifter, og midler til markedsføring av egne produkter er begrenset. Deltakelse på matfestivaler og andre matarrangementer bidrar til økt oppmerksomhet om bedriftenes reinkjøttprodukter. Utover en markedsføring av egne produkter vil deltagelse også bygge kompetanse i bedriftene. Avtalepartene er enige om at Markedsutvalget sammen med Innovasjon Norge vurderer en samfinansiering og deltagelse av reinkjøttbedriftene på ulike matarrangementer.

Markedsutvalget skal i samarbeid med Utviklingsprogrammet ved Innovasjon Norge gjennomføre den årlige reinkjøttkonferansen.

Det er viktig at ordninger over reindriftsavtalen drar i samme retning. Særlig viktig er det med tett og god samhandling mellom Markedsutvalget og Utviklingsprogrammet ved Innovasjon Norge. Avtalepartene ser det som viktig at det gjennomføres minimum ett felles årlig møte mellom Markedsutvalget og Innovasjon Norge. Det vises videre til at avtalepartene er enige om at det skal etableres et fast årlig møte mellom Markedsutvalget, Utviklingsprogrammet, Ut på Vidda og Reindriftens utviklingsfond, jf. punkt 2.3.

Avtalepartene legger til grunn at Markedsutvalget gjennomfører aktiviteter i samsvar med markedsplan og budsjett slik det er lagt frem for avtalepartene. I en periode med et mer utfordrende marked er det viktig at Markedsutvalget holder avtalepartene orientert om situasjonen og eventuelle behov for endringer både i markedsplaner og i planlagte aktiviteter.

Fremover kreves det fortsatt et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene vil fremheve viktigheten av at utvalgets medlemmer møter fysisk på møter. For å legge til rette for dette er avtalepartene enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å bruke inntil 0,1 mill. kroner av avsetningen for å kompensere for ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet samt for å kunne dekke reiseutgifter for inntil to møter i året. I tillegg kan ytterligere 0,15 mill. kroner brukes for å legge til rette for at sekretariatets utgifter til arrangementer dekkes.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 5,5 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2026/2027. Mindreforbruket i 2025 overføres til 2026.

2.2.6 Pramming

Formålet med prammeordningen er å regulere pramming av rein til og fra sommerbeitene i Nord-Troms og Finnmark, jf. forskrift 23. juni 2017 nr. 1033 om pramming.

I løpet av 2026 skal det lyses ut en ny kontrakt for en ny prammeperiode, gjeldende fra 1. januar 2027. Avtalepartene er enige om at Statsforvalteren i Troms og Finnmark sine oppgaver knyttet til prammeordningen overføres til Landbruksdirektoratet. Det legges ikke opp til endringer i reindriftens muligheter for pramming. Avtalepartene er videre enige om at det tas inn i forskrift om pramming at siidaandeler som ikke har betalt prammeavgift kan nektes pramming.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til pramming på 6,0 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027.

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble avtalepartene enige om å sette av 0,5 mill. kroner til en buffer for pramming. Denne bufferen ble ikke brukt i 2025, og avtalepartene er enige om at 0,5 mill. kroner av mindreforbruket overføres til 2026 for å opprettholde en buffer.

2.2.7 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester – Ut på vidda

I Reindriftsavtalen 2019/2020 ble lærings- og omsorgsbaserte tjenester etablert som et permanent tilbud. Hovedmålet for «Ut på vidda» er å etablere en tilleggsnæring i reindriften som er lønnsom for reindriftsfamiliene. Videre er det et mål å få etablert godt tilrettelagte tjenester som holder høy kvalitet og som etterspørres av kjøpere. I tillegg er det viktig at tilbudet gir personlig utvikling for brukerne gjennom læring, mestring og sosialt fellesskap samt bidrar til økt forståelse og kunnskaper om reindriften, samisk kultur, historie og tradisjoner.

Ut på vidda-tilbud er en ny tilleggsnæring. Veien frem til god og lønnsom drift og utvikling av lærings- og omsorgstjenester i reindriften vil kreve ressurser, engasjement og innsats både av etablererne, programmet Ut på vidda og av støttespillerne til næringen. I tillegg understreker avtalepartene viktigheten av at offentlige myndigheter, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Sametinget støtter opp om ordningen.

Per desember 2025 er det 13 godkjente reindriftsfamilier som er tilbydere for Ut på vidda. Tilbudet har blitt godt mottatt, og barn og unge har fått en unik opplæring i samisk reindrift, kultur og levemåte. Videre har flere titalls lærere økt sin kompetanse på samiske tema og bringer denne kunnskapen tilbake til sine klasserom og gir flere tusen elever årlig et bedre opplæringstilbud.

Nåværende strategi- og handlingsplan avsluttes i 2026. Styret skal utarbeide en ny strategi- og handlingsplan som skal ivareta innspillene fra evalueringsrapporten og gitte føringer fra avtalepartene. Ny plan skal leveres og presenteres under oppstartsmøte i desember 2026.

Avtalepartene ser det som sentralt at følgende prioriteres i ny strategi- og handlingsplan:

• Tiltak for å få opp aktivitetsnivået og lønnsomheten hos dagens tilbydere.

• Tiltak for å få flere tilbydere inn under ordningen.

• Tiltak knyttet til forretningsutvikling, markedsretting og nettverksbygging.

• Tiltak for økt samhandling med tilgrensede ordninger over reindriftsavtalen og med Inn på tunet.

• Tiltak knyttet til forretningsutvikling, markedsretting og nettverksbygging.

• Tiltak for synliggjøring og markedsføring av tjenesten.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til lærings- og omsorgsbaserte tjenester på 3,0 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2026/2027. Mindreforbruk i 2025 overføres til 2026.

2.2.8 Klassifiseringssystemet for reinsdyrslakt

Klassifiseringssystemet for reinsdyrslakt ble innført høsten 2015. Klassifiseringssystemet eies av Norske Reindriftsamers Landsforbund, forvaltes av Klassifiseringsutvalget for reinsdyrslakt og driftes av Animalia med grunnlag i avtale med Norske Reindriftsamers Landsforbund. Overordnet mål er et likt system for håndtering av reinsdyrslakt i hele Norge. Dette gjelder alle rutiner, klassifisering, pussing/trimming av slakt, veiing og merking. Klassifiseringssystemet skal vise god sammenheng mellom klassifiseringsgruppe og slakteskrottenes innhold av kjøtt, fett og bein (slaktkvalitet). Slakteriene har selv ansvaret for prissettingen. Regelverket er samlet i en klassifiseringshåndbok for reinsdyrslakt, som ligger på Animalia sin hjemmeside. Det er etablert et klassifiseringsutvalg. Utvalget er satt sammen av representanter fra slakteriene, og Norske Reindriftsamers Landsforbund oppnevner leder av utvalget. Animalia er sekretariat for utvalget.

I Reindriftsavtalen 2022/2023 ble det etablert en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå klassifiseringssystemet. Arbeidsgruppen kom frem til at klassifiseringssystemet i hovedsak fungerer etter sin hensikt, men at det likevel er områder som bør gjennomgås og forbedres. Avtalepartene sluttet seg i Reindriftsavtalen 2023/2024 til anbefalingene fra arbeidsgruppen og har vært enige om å prioritere utarbeidelse og oppfølging av en kommunikasjonsplan, samt en gjennomgang og oppdatering av klassifiseringshåndboken.

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble avtalepartene enige om at det skal minimum gjennomføres to årlige møter i klassifiseringsutvalget og at klassifiseringsutvalget orienterer avtalepartene om oppfølgingen av avtalepartenes prioriteringer under forskriftsmøtet i mai. Samtidig orienteres det om planene for andre halvår. I tillegg har avtalepartene vært enige om at Klassifiseringsutvalget prioriterer utarbeidelse og oppfølging av en kommunikasjonsplan samt en gjennomgang og oppdatering av klassifiseringshåndboka.

Avtalepartene legger til grunn at en oppdatering av klassifiseringshåndboka og en kommunikasjonsplan ferdigstilles i løpet av 2026. Fremover er det viktig at Klassifiseringsutvalget følger opp de øvrige anbefalingene fra arbeidsgruppen med særlig oppmerksomhet på informasjon, kommunikasjon og kontroll.

Avtalepartene er enige å øke avsetningen til klassifiseringssystem for rein i Reindriftsavtalen 2026/2027 med 0,15 mill. kroner til 0,65 mill. kroner. Mindreforbruket i 2025 overføres til 2026.

2.2.9 Beredskapsfond

I Reindriftsavtalen 2018/2019 ble det etablert et beredskapsfond under Reindriftens utviklingsfond. Formålet med beredskapsfondet er å forhindre omfattende tap av rein eller andre store dyrevelferdsmessige utfordringer ved beitekriser, der reinbeitedistriktets eller reinlagets eget beredskapsfond ikke er tilstrekkelig til gjennomføring av nødvendige tiltak. Beredskapsfondet gir grunnlag for tildeling av ekstraordinært tilskudd til beredskap. Statsforvalteren administrerer tilskuddsordningen. Per 31. desember 2025 hadde beredskapsfondet en beholdning på 8 791 kroner, før det ble tilført 15,0 mill. kroner i 2026.

Avtalepartene er enige om at antall døgn reindriften selv skal håndtere en beitekrise, før det kan innvilges ekstraordinært tilskudd til beredskap, skal økes fra 30 døgn til 45 døgn. Dette vil innebære at ekstraordinært tilskudd til beredskap først kan ytes når det har gått minst 45 døgn siden beredskapsutvalget har fastslått at det foreligger en beitekrise. Det vises her til enighet om økning av satsen for tilskudd til beredskapsfond, omtalt i punkt 3.2.

På grunn av ny distriktsinndeling for reinbeitedistrikt 16, jf. punkt 3.2 og sluttprotokoll punkt 6, er avtalepartene enige om at begrensninger for ekstraordinært tilskudd til beredskap, som gjelder for blant annet distrikt 17, også skal gjelde for et eventuelt fellesbeitedistrikt etter den nye organiseringen.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til beredskapsfondet med 5,0 mill. kroner til 20,0 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Mindreforbruk i 2025 overføres til 2026.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til kostnader ved beredskapsutvalgenes møter og befaringer videreføres med 0,9 mill. kroner.

2.2.10 Reindriftens arealbrukskart

Reindriftens arealbrukskart er en del av det offentlige kartgrunnlaget. Kartene skal synliggjøre reindriftens arealbruk. Kartene skal være dynamiske, og vise den til enhver tid gjeldende arealbruken. Kartene er ikke juridisk bindende. Reindriftens arealbrukskart er tilgjengelige i NIBIOs kartinnsynsløsning Kilden, under fagområde reindrift.

Reinbeitedistriktene skal selv sørge for ajourhold av kartdataene, og statsforvalteren skal kvalitetssikre endringer før de publiseres. Ved å henvende seg til statsforvalteren kan tiltakshavere og andre få informasjon om når reindriftskartet sist er oppdatert.

Arealbrukskartene er en viktig kilde til informasjon om reindriften, blant annet for kommunal- og fylkeskommunal planlegging. Distriktsplanene gir utfyllende beskrivelser av arealbruken som kan brukes sammen med kartene. Distriktsplanene er nå tilgjengelige i Kilden.

Landbruksdirektoratet og NIBIO har jobbet med forbedringer i arealbrukskartene, blant annet for å bedre brukervennligheten. En ny versjon av ajourholdsløsningen ble lansert 1. februar 2026. Avtalepartene understreker at arbeidet med arealbrukskartene er et kontinuerlig arbeid med mål om få så god oversikt over reindriftens arealbruk som mulig.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 0,5 mill. kroner over Reindriftsavtalen 2026/2027. Mindreforbruket på 318 457 kroner overføres fra 2025 til 2026.

2.2.11 HMS-tjeneste for reindriften

HMS-tjenesten for reindriften er en del av Norsk Landbruksrådgivning, og det er ansatt to HMS-rådgivere. Rådgiverne er lokalisert i Trøndelag og Finnmark, men skal kunne være tilgjengelige i alle områder der det drives reindrift. Norsk Landbruksrådgivning skal levere rådgivningstjenesten og utarbeide kurs- og veiledningsmateriell, holde kurs og veiledningsmøter, og tilby bedriftshelsetjeneste for næringen ved behov. Avsetningen til HMS-tjenesten ble økt i Reindriftsavtalen 2023/2024 for å legge til rette for ansettelse av en tredje HMS-rådgiver.

Avtalepartene er enige om at avsetningen til HMS-tjeneste i reindriften over Reindriftsavtalen 2026/2027 videreføres med 3,0 mill. kroner.

2.2.12 Helsetjenesten for rein

I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble helsetjenesten for rein etablert som en permanent tjeneste, og det ble fastsatt et revidert mandat for helsetjenesten. Formålet med helsetjenesten er å styrke kunnskapen om god dyrehelse og dyrevelferd i reindriftsnæringen og blant veterinærer. Helsetjenesten skal fremme kunnskap om reindrift og reindriftssamisk kultur blant veterinærer. I tillegg skal helsetjenesten bidra til bedre kunnskapsgrunnlag og legge grunnlag for et system for analyse og overvåkning av sykdommer hos rein.

Avtalepartene er enige om enkelte justeringer i mandatet for helsetjenesten for rein. Helsetjenesten skal ha følgende mandat:

«Formålet med reinhelsetjenesten er å styrke kunnskapen om god dyrehelse og dyrevelferd i reindriften og blant veterinærer. Helsetjenesten skal fremme kunnskap om reindrift og reindriftssamisk kultur hos veterinærer. Helsetjenesten skal også bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag og legge grunnlag for et system for analyse og overvåking av sykdommer hos rein. Helsetjenesten skal også kunne bidra til forskning på relevante områder.

Helsetjenestens målgruppe er reindriftsnæringen og veterinærer.

Helsetjenesten har følgende oppgaver:

• Rådgivning om dyrehelse, dyrevelferd og sykdommer.

• Informasjon og kunnskapsformidling om sykdommer og forebygging av smitte og sykdommer.

• Arrangere kurs for veterinærer og reindriftsutøvere.

• Vedlikeholde en nettside for helsetjenesten.

• Utarbeide analyser og vurderinger av status for dyrehelse basert på prøvetaking og analyser.

• Gi bistand til reineiere i felt ved sykdomsutbrudd.

• Samarbeide med andre FoU-institusjoner i prosjekter om reinhelse, herunder bidra i forskningsprosjekter.

Det etableres en brukergruppe for reinhelsetjenesten. Brukergruppen består av en reineier fra hvert reinbeiteområde og en fra konsesjonsreindriften, statsforvalteren og Landbruksdirektoratet.

Veterinærinstituttet (VI) i Tromsø er vertsorganisasjon for reinhelsetjenesten. Det er et krav at de som knyttes til reinhelsetjenesten har veterinærfaglig- og reindriftsfaglig kompetanse, samt kjennskap til samisk kultur / språk.

Veterinærinstituttet har arbeidsgiveransvar. Midlene til prosjektet tildeles Veterinærinstituttet og skal dekke lønn og sosiale kostnader, administrative utgifter, herunder kostnader ved kursvirksomhet og nettside.

Veterinærinstituttet skal sende en årlig rapport til avtalepartene innen 1. desember hvert år. Rapporten skal omfatte:

• Reinhelsetjenestens virksomhet.

• Utviklingen i reinens helsetilstand.

• Resultater fra aktivitetene reinhelsetjenesten har gjennomført.

• Eventuelle innspill til avtalepartene om endringer i reinhelsetjenestens mandat.»

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 2,0 mill. kroner til helsetjenesten for rein i Reindriftsavtalen 2026/2027.

2.2.13 Registrering av helseopplysninger for rein

I Reindriftsavtalen 2025/2026 gjorde avtalepartene en vurdering av en rapport fra reinhelsetjenesten om muligheten for å etablere et helseregister for rein. Avtalepartene ble enige om at helsetjenesten skulle utrede de utestående problemstillingene som fremkom av rapporten, og levere en rapport til oppstartsmøtet. Helsetjenesten har levert sin vurdering av de utestående problemstillingene til avtalepartene. Forslaget innebærer at rein kan registreres i Dyrehelseportalen.

Avtalepartene er enige om at det er viktig å få en samlet oversikt over sykdomsbildet for rein, særlig når det gjelder utvikling som følge av klimaendringer og økt risiko for smittsomme sykdommer. Avtalepartene er derfor enige om å legge til rette for at helseopplysninger for rein kan registreres i Dyrehelseportalen. Helseopplysninger skal registreres for siidaandelen.

Animalia har ansvaret for Dyrehelseportalen. Implementering av rein i Dyrehelseportalen gir en engangskostnad for Animalia på 0,6 mill. kroner det første året. Deretter vil årlige driftskostnader være på 125 000 kroner. Landbrukets Dataflyt må opprette produsentnummer for siidaandelene, til bruk i Dyrehelseportalen. Dette vil ha en engangskostnad på 1,0 mill. kroner det første året, og 0,4 mill. kroner de påfølgende fem årene. Engangskostnaden det første året vil totalt være 1,7 mill. kroner, og løpende årlige utgifter vil etter dette være på 0,5 mill. kroner i fem år, og deretter 0,1 mill. kroner årlig.

Avtalepartene er enige om at det settes av 1,7 mill. kroner til å etablere en løsning for registrering av helseopplysninger for rein i Dyrehelseportalen i Reindriftsavtalen 2026/2027.

2.2.14 Tilskudd til utgifter ved fôring og flytting

Formålet med tilskuddet er å bidra til å kompensere for deler av kostnadene som berørte distrikter, siidaer og siidaandeler er påført som følge av manglende konvensjon om reinbeite mellom Norge og Sverige, jf. forskrift 22. juni 2021 nr. 2237.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 4,5 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027 til tiltak for reinbeitedistrikter som er utestengt fra sine vinterbeiter i Sverige. Mindreforbruk i 2025 overføres til 2026.

2.2.15 Rådgivningstjeneste i arealsaker

I Reindriftsavtalen 2021/2022 ble det satt av 3,0 mill. kroner til et treårig pilotprosjekt for en rådgivningstjeneste i arealsaker i Norske Reindriftsamers Landsforbund. Det ble etablert en styringsgruppe sammensatt av representanter for avtalepartene, som hadde som oppgave å utarbeide en prosjektplan for rådgivningstjenesten. Styringsgruppen gikk over til å bli en referansegruppe etter at tjenesten var etablert.

I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble rådgivningstjenesten etablert som en permanent tjeneste, og avsetningen ble økt med 2,0 mill. kroner. Prosjektplanen legger rammene for rådgivningstjenesten. Tjenesten er etterspørselsbasert, og hovedoppgaven er å bistå reinbeitedistrikter eller siidaer som ber om det.

Avtalepartene er enige om følgende mandat for rådgivningstjenesten i arealsaker:

«NRLs rådgivningstjeneste i arealsaker skal styrke reindriftsnæringens evne til å ivareta sine rettigheter og interesser i areal- og planprosesser. Tjenesten skal bidra med kapasitet, kompetanse og faglig støtte og samtidig bidra til å styrke reindriftens egen kompetanse i arealsaker over tid. Rådgivningstjenesten skal også bidra til bedre kunnskap og systemforståelse om reindrift i arealforvaltningen.

Rådgivningstjenesten skal veilede og bistå reindriften i saker knyttet til blant annet:

• planprosesser etter plan- og bygningsloven

• veiutbygging, kraftutbygging, mineralutvinning og andre arealbruksendringer

• utarbeidelse, rullering og ajourhold av distriktsplaner og arealbrukskart

Rådgivningstjenesten skal bistå reindriften i konkrete enkeltsaker, og kan tilby både faglig støtte, nødvendig kompetanse og saksbehandlingskapasitet. Tjenesten skal kunne bistå reindriften i ulike faser av saker, herunder i dialog- og konsultasjonsprosesser. Rådgivningstjenesten bistår i konkrete saker etter forespørsel fra reinbeitedistrikter, siidaer og reinlag. Disse er part i saken og har det formelle ansvaret, og rådgivningstjenesten opptrer ikke som en selvstendig aktør.

Rådgivningstjenesten skal være tilgjengelig for alle reinbeitedistrikter, siidaer og reinlag, uavhengig av medlemskap i Norske Reindriftsamers Landsforbund. Tjenestene skal være vederlagsfrie.

Tjenesten kan innenfor sitt mandat bidra med veiledning og kunnskapsdeling, med sikte på å styrke reindriftens deltakelse i arealprosesser og kvaliteten på dialog- og konsultasjonsprosesser.

Rådgivningstjenesten er en permanent ordning i Norske Reindriftsamers Landsforbund. Den nærmere utformingen av tjenestens arbeid, herunder prioriteringer og arbeidsformer, fastsettes av Norske Reindriftsamers Landsforbund i tråd med mandatet, organisasjonens vedtatte strategier og erfaringer fra tjenestens arbeid.

Rådgivningstjenestens oppgaver skal være avgrenset mot offentlige myndigheters oppgaver. Dette gjelder særlig offentlige myndigheters oppgaver knyttet til veiledning om regelverk.

Rådgivningstjenesten, Landbruksdirektoratet og statsforvalteren skal ha gjensidig, løpende informasjonsutveksling.

Avtalepartene oppnevner en referansegruppe for rådgivningstjenesten bestående av representanter for avtalepartene. Referansegruppen skal møtes en gang i året.

Norske Reindriftsamers Landsforbund skal årlig rapportere til reindriftsforhandlingene om rådgivningstjenestens virksomhet. Rapporteringen skal gi en overordnet redegjørelse for aktivitet, ressursbruk og erfaringer, uten at taushetsbelagt informasjon eller detaljer fra enkeltsaker offentliggjøres, men med vekt på læringspunkter og systemutfordringer av betydning for avtalepartene.»

Avtalepartene er enige om å prisjustere avsetningen. Avsetningen til rådgivningstjenesten i arealsaker økes med 0,2 mill. kroner til 6,2 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Mindreforbruk i 2025 overføres til 2026.

2.2.16 Tilskudd til distriktsplaner

Distriktsplan er et viktig verktøy for å ivareta reinbeitedistriktenes interesser i arealsaker, og et kunnskapsgrunnlag for offentlige myndigheter. Det er avgjørende at distriktsplanene så langt som mulig er oppdaterte og viser den reelle arealbruken. I Reindriftsavtalen 2024/2025 ble det etablert en tilskuddsordning for distriktsplaner. Det kan gis tilskudd til nye distriktsplaner og til revidering av distriktsplaner.

Som en følge av oppdeling av reinbeitedistrikt 16, er avtalepartene enige om at den særlige tilskuddssatsen for distrikt 16 faller bort.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 1,5 mill. kroner til distriktsplaner i Reindriftsavtalen 2026/2027. 0,7 mill. kroner av mindreforbruket i 2025 overføres til 2026. Øvrig sats og regelverk videreføres.

2.2.17 Digitale distriktsplaner

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble det satt som vilkår for distriktstilskuddet at distriktet har en distriktsplan som er oppdatert i løpet av de siste fire årene. I 2024 utarbeidet en partssammensatt arbeidsgruppe en ny mal for distriktsplaner. For å legge til rette for at distriktene enklere kan oppdatere sine planer, er avtalepartene enige om at Landbruksdirektoratet skal etablere et system for digitale distriktsplaner. Digitale distriktsplaner vil gi mer standardiserte planer som er enklere å utarbeide og bruke, og vil også gjøre det enklere å koble planen til arealbrukskartet. Det digitale systemet skal baseres på malen for distriktsplaner fra 2024.

Landbruksdirektoratet anslår at et slikt system vil ha en kostnad på 2,5 mill. kroner. Dette fordeles med 1,5 mill. kroner over Landbruksdirektoratets budsjett, og 1,0 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027.

Avtalepartene er enige om at det settes av 1,0 mill. kroner til digitale distriktsplaner i Reindriftsavtalen 2026/2027.

2.2.18 Tilskudd til distrikter og reinlag som tar inn slakte- og produksjonskrav i bruksreglene

Avtalepartene er enige om å etablere en tilskuddsordning for distrikter og reinlag som fastsetter slakte- og produksjonskrav i bruksreglene, og som kan dokumentere at slakteplanen er overholdt. Formålet med ordningen er å legge til rette for økt produksjon og et økologisk bærekraftig reintall.

For å motta tilskudd må distriktet eller reinlaget:

• Ha vedtatt slakte- og produksjonskrav i bruksreglene.

• Motta distriktstilskudd.

• Ha utarbeidet, vedtatt og overholdt en slakteplan for distriktet.

Det kan gis et tilskudd til reinbeitedistriktet på inntil 35 000 kroner. For distrikter med ni eller flere siidaandeler kan det gis ytterligere 15 000 kroner.

Avtalepartene er enige om at det settes av 1,8 mill. kroner til ordningen i Reindriftsavtalen 2026/2027.

2.2.19 Tap av rein i ulykker

Tilskudd ved omfattende tap av rein i ulykke skal bidra til å dekke tap som påføres berørte siidaandeler og reinlag som følge av omfattende tap av rein.

Avtalepartene er enige om at det skal øremerkes midler til tilskudd til tap av rein i ulykker.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 1,5 mill. kroner til tilskudd til tap av rein i ulykker i Reindriftsavtalen 2026/2027. Det fastsettes en egen forskrift for ordningen.

2.2.20 Avsetning til endringer i fagsystem reindrift

Landbruksdirektoratet lanserte i 2024 nye digitale fagsystemer for reindrift. Dette innebærer en stor forenkling både for næring og forvaltning. Nye fagsystem har i hovedsak vært finansiert av Landbruksdirektoratets budsjett, men er også delfinansiert over reindriftsavtalen. Dette er et uttrykk for at effektive og enkle systemer er av nytte for næringen. Når det gjøres endringer i tilskuddsordningene, for eksempel økning av satser, krever det en endring i systemet. Avtalepartene er enige om at det settes av midler over Reindriftens utviklingsfond til å dekke disse kostnadene. Det vil variere mellom år hvilke endringer som skal gjøres og hva kostnaden er. En avsetning over RUF gir den nødvendige fleksibiliteten for dette.

Avtalepartene er enige om at det settes av 0,5 mill. kroner til endringer i fagsystemer over Reindriftsavtalen 2026/2027.

2.2.21 Frie midler til disposisjon for RUF-styret

Avtalepartene er enige om at det settes av 14,3 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027 til disposisjon for styret for Reindriftens utviklingsfond. Avtalepartene er enige om å øremerke 1,5 mill. kroner til tilskudd til tap av rein i ulykke, se punkt 2.19. Avtalepartene legger til grunn at de frie midlene til Reindriftens utviklingsfond skal legge til rette for klimatilpasningstiltak, herunder infrastrukturtiltak.

Avtalepartene legger til grunn at Reindriftens utviklingsfonds styre skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i bevilgningsrammen og forskrift 20. juni 2019 nr. 864 om Reindriftens utviklingsfond, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av frie midler som bidrar til å nå målene i reindriftspolitikken.

Styret for Reindriftens utviklingsfond kan innvilge tilskudd fra Reindriftens utviklingsfond etter ordninger for:

• Reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg.

• Refusjon av dokumenterte utgifter til deltagelse på kurs/etterutdanning.

• Tilskudd til feltbarnehager.

• Juridisk bistand til reinbeitedistrikter eller siidaer.

I tillegg kan styret for Reindriftens utviklingsfond tildele midler i samsvar med formålet for forskrift om Reindriftens utviklingsfond, herunder:

• Sikring av reindriftens beiterett, herunder støtte til distriktenes arbeid med sikring av reindriftens arealer.

• Praktiske tiltak innenfor reindriften.

• Faglige tiltak til fremme for reindriften, herunder veiledning, kursvirksomhet, etterutdanning, beitegranskning, planlegging og avlstiltak.

• Utvikling av binæringer og formål av generell kulturell betydning for reindriftssamene.

• Tiltak for å fremme likestilling og kvinners situasjon i reindriften.

• Tilskudd til tiltak knyttet til klimatilpasning, beredskap og forebygging.

• Forskning og kunnskapsformidling.

• Fjerning av gammelt gjerdemateriell.

• Tilrettelegging for at reineiere med nedsatt funksjonsevne kan delta i reindriftsarbeid.

• Stipend til reindriftsrelatert masteroppgave.

Avtalepartene er enige om at vilkårene for tilskudd fra Reindriftens utviklingsfond i hovedsak skal ha de samme vilkårene som de direkte tilskuddene. For ordningen under forskriftens kapittel 4 inntas det som vilkår at siidaandelen som søker tilhører må oppfylle vilkårene i forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag § 3 og 4. For ordningene under forskriftens kapittel 5 og 7 inntas det som vilkår at søkere må oppfylle vilkårene i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag § 2-1.

2.3 Kostnadssenkende og direkte tilskudd

2.3.1 Økonomisk ramme

Avtalepartene er enige om en avsetning på 166,65 mill. kroner til kostnadssenkende og direkte tilskudd for Reindriftsavtalen 2026/2027, en økning på 13,35 mill. kroner. Økning av de direkte tilskuddene er i tråd med Sametingets innspill.

Avtalepartene har lagt til grunn et slakteuttak på 71 000 rein i 2026.

I Reindriftsavtalen 2026/2027 fastsettes det midlertidige satser for de direkte tilskuddene. Endelige satser fastsettes i juni 2027. De direkte tilskuddene skal i hovedsak være utbetalt innen første halvdel av 1. juli.

Dersom satsene må nedjusteres i 2027 er avtalepartene enige om at satsen for produksjonspremien nedjusteres med inntil 3 pst. Er ikke en slik justering tilstrekkelig reduseres satsen for det ordinære kalveslaktetilskuddet med inntil 150 kroner. Dersom en slik justering ikke er tilstrekkelig, må avtalepartene bli enige om hvilke justeringer som skal gjøres.

2.3.2 Tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag

Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og reinlagene økt medansvar for å sikre en bærekraftig reindrift, balanse mellom reintall og beiter, sikring av arealer og økt lønnsomhet, jf. forskrift 21. desember 2022 nr. 2468 om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag. Tilskuddet skal videre gi grunnlag for avsetning til beredskap, investeringer i utstyr til fôring, arbeid med helse, miljø og sikkerhet, avløsning til ferie og fritid samt avløsning ved egen sykdom og barns sykdom utover folketrygdens generelle ordninger.

I vedtak 12. juni 2025 innvilget Reindriftsstyret søknad om ny distriktsinndeling for reinbeitedistrikt 16 (sak 08/25). En arbeidsgruppe skal legge frem forslag til distriktsinndeling for Reindriftsstyret i februar. Endringene knyttet til distrikt 16 vil, uavhengig av hvordan ny distriktsinndeling vil bli, kreve endringer i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikt og reinlag.

Avtalepartene er enige om at de nye reinbeitedistriktene vil få den ordinære satsen for distriktstilskudd, og at et eventuelt fellesbeitedistrikt vil få samme sats som distrikt 17 har i dag. Det er videre enighet om at for det variable tilskuddet skal den ordinære satsen gjelde for de nye distriktene. For øvrig vil de begrensninger for tilskudd til beredskap, som gjelder for blant annet distrikt 17, også gjelde for et eventuelt fellesbeitedistrikt etter den nye organiseringen. For tilskuddsåret 2025/2026 vises det til omtale i sluttprotokollen punkt 6.

Som en del av distriktstilskuddet gis det tilskudd til distriktenes beredskapsfond. Avtalepartene er enige om at det presiseres at det er et vilkår for å motta tilskudd til beredskapsfond at distriktet eller reinlaget får innvilget distriktstilskudd. Dette er i henhold til dagens forvaltning av ordningen, og er ikke en materiell endring.

Innretningen av tilskudd til beredskap ble endret i Reindriftsavtalen 2025/2026. Avtalepartene er enige om at antall døgn reindriften selv skal håndtere en beitekrise, før det kan innvilges ekstraordinært tilskudd til beredskap, skal økes fra 30 døgn til 45 døgn, se omtale i punkt 2.9. Avtalepartene er enige om at satsen for tilskudd til distriktenes beredskapsfond økes fra 45 kroner per rein til 67,5 kroner per rein, slik at det offentlige bidraget til distriktets beredskapsfond fortsatt utgjør 1,5 kroner per rein per døgn.

Avtalepartene er enige om å etablere en ordning for avløsning ved sykdom. Avløsning ved sykdom tas derfor ut som en kostnad som skal dekkes av distriktstilskuddet. Dette frigjør en del av distriktstilskuddet, og styrker distriktets handlingsrom til å benytte tilskuddet til andre formål.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag med 2,9 mill. kroner, til 48,0 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2026/2027. Øvrige satser og regelverk videreføres.

2.3.3 Forskriftsendring – forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag

Forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag § 4 gir unntak fra hovedregelen om at siidaens reintall skal være i samsvar med øvre reintall fastsatt i godkjente bruksregler. Avtalepartene er enige om en forenkling av bestemmelsen, ved at unntakene i § 4 andre ledd bokstav a og bokstav b erstattes av et nytt unntak. Dette skal lyde «siidaen er i en reduksjonsprosess etter reindriftsloven § 60a, og siidaandelens reintall er i henhold til reduksjonsplan».

Med at siidaen er «i en reduksjonsprosess etter reindriftsloven § 60a» menes hele reduksjonsprosessen til siidaen har gjennomført reduksjonen. Med gjennomført reduksjon menes det at den enkelte siidaandel har oppfylt sitt vedtak etter § 60 a, og siidaens faktiske reintall er i tråd med det øvre fastsatte reintallet. Dette innebærer at siidaen skal anses å være i en reduksjonsprosess, selv om fristen som er vedtatt for reduksjon har gått ut, dersom reduksjonen ikke er fullført. Reindriftsstyret har myndighet til å følge opp de andeler som ikke har fulgt reduksjonsvedtak, jf. reindriftsloven kapittel 11.

Forskriftens § 5 omhandler reduksjon i tilskudd dersom siidaandeler ikke oppfyller vilkårene om reintall i forskriftens § 4 eller har økt sitt reintall i strid med § 4. Størrelsen på reduksjonen har ikke blitt endret siden Reindriftsavtalen 2019/2020. Etter den tid har både kjøttpris og øvrige tilskuddssatser økt. Dette medfører at det i noen områder lønner seg å ha eller øke med 10 rein mer, da fortjenesten for de for mange reinene er større enn reduksjonen. Avtalepartene er enige om at størrelsen på reduksjonene økes med 50 pst.

2.3.4 Produksjonspremie

Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien bidrar også til å verdsette og synliggjøre den innsatsen som utføres i tillegg til arbeidet på fjellet.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 55,9 mill. kroner til produksjonspremie for Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende sats og regelverk videreføres.

2.3.5 Kalveslaktetilskudd

Formålet med kalveslaktetilskuddet er å stimulere til at en større del av kjøttproduksjonen foregår på kalv, noe som er ressursøkonomisk gunstig. Uttak av kalv reduserer presset på vinterbeitene, og reduserer tapene i løpet av vinteren. Økt uttak av kalv bidrar også til økt produktivitet fordi tilveksten på kalv er større enn tilveksten på eldre dyr.

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble det innført et kvalitetstilskudd i tillegg til det ordinære tilskuddet, for kalveslakt i klasse O+ og høyere.

Avtalepartene er enige om å øke satsen for kalveslaktetilskudd fra 740 kroner til 800 kroner per kalv og å øke kvalitetstilskuddet fra 100 kroner til 160 kroner per kalv.

Avtalepartene er enige om en avsetning på 46,0 mill. kroner til kalveslaktetilskudd i Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende regelverk videreføres.

2.3.6 Tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift på bensin

I Reindriftsavtalen 2025/2026 ble det etablert en tilskuddsordning for kompensasjon for veibruksavgift på bensin, som en ny ordning i forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag. Tilskuddet skal kompensere for veibruksavgift på bensin for ikke-veigående kjøretøy, det vil si snøskuter, ATV og terrengmotorsykkel.

Det gis et tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift på bensin basert på produksjon. Tilskuddet fastsettes etter intervaller for slakteuttak per siidaandel, jf. tabell 2.1.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 4,5 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.3.7 Særskilt driftstilskudd til ungdom

Formålet med særskilt driftstilskudd til ungdom er å støtte opp om siidaandelsledere som er under 30 år, og som er under etablering og oppbygging av egen drift.

Avtalepartene er enige om å øke særskilt driftstilskudd til ungdom fra 40 000 kroner til 65 000 kroner.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til særskilt driftstilskudd til ungdom med 1,1 mill. kroner, til 3,3 mill. kroner for Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende regelverk videreføres.

2.3.8 Etableringstilskudd

Etableringstilskuddet har som formål å støtte opp om reindriftsutøvere under 35 år som får opprettet eller overdratt til seg siidaandel. Det gis tilskudd for en periode på tre år.

Etableringstilskuddet kan innvilges en person som får overdratt eller opprettet siidaandel til seg før han eller hun har fylt 35 år. Formålet med ordningen er å støtte opp om unge utøvere som skal etablere seg som siidaandelsledere. Avtalepartene er enige om at det skal presiseres at tilskuddet kun kan innvilges en gang per generasjonsovergang.

Avtalepartene er enige om en avsetning til etableringstilskudd på 3,2 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende satser og øvrig regelverk videreføres.

2.3.9 Ektefelle/samboertillegg

Formålet med ektefelle-/samboertillegget er å støtte opp om den familiebaserte reindriften samt bidra til å øke inntektsgrunnlaget i næringen ved å legge til rette for deltakelse av begge ektefeller/samboere på like vilkår. Tilskuddet skal bidra til at begge ektefeller/samboere skal kunne delta i reindriften på fulltid, eller tilnærmet fulltid. Tilskuddet innvilges kun til siidaandeler der begge ektefeller/samboere står oppført som ledere av siidaandelen.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 0,8 mill. kroner til ektefelle-/samboertillegg for Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.3.10 Særskilt driftstilskudd til siidaandeler med kvinnelig leder

Formålet med særskilt driftstilskudd til kvinner er å støtte kvinner som har reindrift som hovednæring. Minst 50 pst. av siidaandelsleders inntekt må stamme fra avgiftspliktig salgsinntekt fra salg av kjøtt fra rein i eget merke.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 1,1 mill. kroner til særskilt driftstilskudd for kvinner for Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.3.11 Tilskudd til frakt av rein i forbindelse med slakting

Tilskudd til frakt av rein i forbindelse med slakting skal bidra til utjevning av pris på reinkjøtt til reineier i ulike reinbeitedistrikt og reinlag samt bidra til effektiv slakting og omsetning av reinkjøtt, jf. forskrift 17. juni 2009 nr. 657 om tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting. Tilskuddet skal også bidra til økt slakteuttak før innflytting til høst- og vinterbeiter. Frakttilskuddet bidrar også til økt konkurranse om råstoffet.

Avtalepartene er enige om å flytte ordningen fra post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond til post 75 Direkte og kostnadssenkende tilskudd.

For å legge til rette for at reineiere får levert rein til slakt, er avtalepartene enige om å øke satsen for frakt av levende rein i perioden 15. august til og med 31. desember fra 50 kroner per dyr til 65 kroner per dyr.

Avtalepartene er enige om å gjennomføre en utredning av de direkte og kostnadssenkende tilskuddene, jf. sluttprotokoll punkt 2.2.2. Innretningen av frakttilskuddet vil være en del av denne utredningen.

Avtalepartene er enige om å øke avsetningen til frakt av rein med 0,5 mill. kroner til 3,5 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Øvrige satser og regelverk videreføres.

2.3.12 Tilskudd til rapportering av slaktet rein

Det kan gis tilskudd til rapportering av slaktet rein, jf. forskrift 21. juni 2011 nr. 617 om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning. Forskriften åpner for at de som slakter rein kan søke om økonomisk støtte til gjennomføring av de aldersbestemmelser som kreves.

Avtalepartene er enige om å flytte ordningen fra post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond til post 75 Direkte og kostnadssenkende tilskudd.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen til rapportering av slaktet rein med 0,35 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.4 Velferdsordninger

Avtalepartene er enige om en avsetning på 6,4 mill. kroner til velferdsordninger over Reindriftsavtalen 2026/2027, en økning på 2,0 mill. kroner.

Bevilgningen på post 79 er styrende, og det kan ikke innvilges tilskudd fra velferdsordningene dersom det ikke er budsjettmessig dekning.

2.4.1 Tidligpensjon

Tidligpensjon for reindriftsutøvere skal bidra til å lette generasjonsovergangene i reindriften for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindrift, jf. forskrift 14. juni 2010 nr. 887 om tidligpensjon i reindriften. Ordningen skal gjøre det mulig for aktive næringsutøvere å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon fra folketrygden, og skal videre stimulere til at reintallet og sysselsettingsstrukturen tilpasses næringens ressurs- og inntektsgrunnlag.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 2,3 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon i Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

2.4.2 Tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall

Tilskudd til avløsning skal bidra til å gi bedre økonomisk trygghet for reindriftsutøvere. Formålet er å finansiere leie av avløsere i reindriften, og styrke kvinnens stilling og den familiebaserte reindriften, jf. forskrift 22. juni 2021 nr. 2268 om tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall. Tilskudd til avløsning forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Avtalepartene er enige om at det skal gjøres strukturelle endringer i forskrift om tilskudd til avløsning ved svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall. Dette innebærer ikke materielle endringer, men knytter seg til forskriftens oppbygning, og skal bidra til å klargjøre hva som gjelder for de ulike formålene i forskriften.

Avtalepartene er enige om å videreføre avsetningen på 1,6 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Gjeldende satser og regelverk forøvrig videreføres.

2.4.3 Tilskudd til avløsning ved sykdom

Avtalepartene er enige om å etablere en refusjonsordning for kostnader til avløser ved sykdom i arbeidsgiverperioden (1. til 16. dag). Refusjonsordningen skal gjelde for siidaandeler, og forutsetter at siidaandelen mottar tilskudd etter forskrift om tilskudd til siidaandeler og reinlag.

Det skal foreligge en sykemelding og det skal ved søknad vedlegges dokumentasjon på utbetalt lønn til avløser. Det kan gis tilskudd for inntil 16 dager per kalenderår. Søknadsfristen er inntil ett år etter gjennomført avløsning ved sykdom.

Tilskuddet fastsettes etter intervaller for slakteuttak per siidaandel, jf. tabell 2.2.

Avtalepartene er enige om at det settes av 2,0 mill. kroner til ordningen i Reindriftsavtalen 2026/2027. Det fastsettes forskrift for ordningen.

2.4.4 Øvrige velferdsordninger

For reindriftsutøvere utgjør sykepengene fra NAV i utgangspunktet 80 pst. av sykepengegrunnlaget. For å sikre reindriftsutøvere sykepenger tilsvarende 100 pst. av sykepengegrunnlaget er avtalepartene enige om at avsetningen over reindriftsavtalen videreføres på 0,5 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027. Midlene overføres til folketrygden.

2.5 Organisasjonstilskudd

Formålet med organisasjonstilskuddet er å bidra til at Norske Reindriftsamers Landsforbund kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften, og til en utvikling av reindriften i samsvar med den til enhver tid gjeldende reindriftspolitikk. Det er en forutsetning for tilskuddet at Norske Reindriftsamers Landsforbund deltar på de arenaene som er sentrale for reindriften, og har en aktiv oppfølging av relevante prosesser.

Organisasjonstilskuddet gis med følgende vilkår:

• Søknad om tilskudd sendes Landbruksdirektoratet innen 31. august 2026.

• Tilskuddet utbetales kvartalsvis.

• Søknaden skal omfatte årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, i tillegg til planer og budsjett for 2027.

• Søknaden skal inneholde en oversikt over antall medlemmer i Norske Reindriftsamers Landsforbund per 31. desember 2026.

• Norske Reindriftsamers Landsforbunds styre og lokallag skal ved valg av styrer ta hensyn til kjønnsfordeling og geografisk representasjon, slik at de forskjellige interesser i reindriften blir ivaretatt.

Avtalepartene er enige om å øke organisasjonstilskuddet med 0,5 mill. kroner. Økningen skal legge til rette for at Norske Reindriftsamers Landsforbunds ungdomsutvalg (NRLU) blant annet kan arrangere en årlig nasjonal ungdomssamling, hvor formålet er kompetanseheving og nettverksbygging for reindriftsungdom.

Avtalepartene er enige om å øke organisasjonstilskuddet fra 10,5 mill. kroner til 11,0 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2026/2027.

Avtalepartene viser til Reindriftsavtalen 2024/2025 der det fremgikk at Klima- og miljødepartementet skulle tildele 0,5 mill. kroner til etablering av en fagstilling i Norske Reindriftsamers Landsforbund for rovviltrelaterte problemstillinger og tiltakspakken som ble lagt frem av regjeringen i desember 2023, slik at reindriften kan delta aktivt i prosesser innenfor disse områdene. Denne tildelingen ligger utenfor reindriftsavtalen, og er ikke en del av forhandlingene.

2.6 Regelverk

Avtalepartene legger opp til at forskriftene for Reindriftens utviklingsfond, de direkte tilskuddsordningene og velferdsordningene utarbeides og fastsettes av Landbruks- og matdepartementet. Norske Reindriftsamers Landsforbund involveres i utarbeidelsen av forskriftene.