Derfor trenger vi en nasjonal strategi

Jenter på en sofa som ser på mobiltelefoner og smiler.

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

En framtidsrettet og helhetlig, nasjonal strategi

Formålet med strategien for trygg digital oppvekst er å utvikle overordnet, framtidsrettet og helhetlig politikk på området. Strategien peker på positive sider og muligheter ved barn og unges internettbruk, men også risikoer og utfordringer.

Strategien har sin bakgrunn i Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.Medietilsynet har utarbeidet strategien på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.

Strategien setter barn og unges beste i sentrum og legger til rette for en styrket og samordnet offentlig innsats for å sikre barn og unge en aktiv og trygg digital hverdag. Regjeringen har lagt fram en rekke strategier og handlingsplaner som er relevante for arbeidet.

Offentlige etater med ulike ansvars- og kompetanseområder skal gjennom strategien bidra til å beskytte barn og unge på nett, styrke deres digitale rettigheter og legge til rette for at de kan utvikle den kompetansen de trenger for å kunne navigere både aktivt og trygt i det digitale medielandskapet. Strategien inneholder ikke nye eller utvidete oppgaver eller pålegg for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører utover det som følger av gjeldende lover.

Strategiens innsatsområder skal konkretiseres i en handlingsplan på direktoratsnivå. Arbeidet med planen ledes av Medietilsynet, og skal bidra til bedre koordinering av innsatsen.

Bakgrunn for strategien

Digitaliseringen har endret mange sider av barn og unges oppvekst og hverdagsliv. En tredjedel av verdens internettbrukere er barn og unge. Internett er altså ikke noe som eksisterer i tillegg til deres «virkelige liv», det er en del av selve livet.

Barn og unge bruker digitale plattformer både til å lære, utforske, realisere seg selv, bli underholdt og være sosiale og kreative. Dette krever trygge rammer. For å sikre alle barn og unge en trygg digital oppvekst, må tilnærmingen være bred og omfatte alle fagfelt, etater og aktører som legger rammer for barns oppvekstsvilkår. For å lykkes med dette, kreves en ny tilnærming, nye måter å tenke på og et bredt samarbeid på tvers av den vanlige sektorinndelingen i forvaltningen. Foreldre1 har også en sentral rolle når det gjelder å beskytte, veilede og sette grenser på dette området.

De som vokser opp i dag blir tidlig eksponert for digitale medier, og medieteknologi er, på en helt annen måte enn før, en integrert del av hverdagen til barn og unge, men også til foreldre. For eksempel er ikke barn og unge lenger bare passive mottakere av medieinnhold, de er også selv produsenter og distributører. Derfor er det så viktig at deres frihet og rettigheter blir ivaretatt i den digitale verden – akkurat som i den fysiske.

En forutsetning for digital kompetanse og demokratisk deltakelse er at barn og unge har trygge rammer, slik at de kan utvikle en selvstendig og trygg identitet, bygge sitt talent og utløse sitt potensial gjennom læring, kunst, kultur og deltakelse. En annen forutsetning er bred tilgang på informasjon og mulighet for å ytre seg. Her gir teknologien nesten ubegrensede muligheter, men også noen utfordringer.

Selv om barn og unge ofte er raske til å ta i bruk ny teknologi, har de ikke automatisk tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utfordringer de møter i det digitale landskapet. Eksempler er diskriminerende og hatefulle ytringer, mobbing, trusler og trakassering. Andre utfordringer er overgrep, personvern, spredning av bilder og eksponering for skadelig innhold.

Utviklingen går svært raskt, og derfor er det krevende å utvikle politikk og treffsikre virkemidler på feltet. Mange aktører er opptatt av barn og unges digitale hverdag. Det er bra, men samtidig kan det medføre en risiko for at innsatsen blir for fragmentert og ikke tilstrekkelig målrettet og koordinert. Regjeringens mål er derfor at en nasjonal strategi for trygg, digital oppvekst skal sørge for tydelig retning, og sikre et godt samarbeid om konkrete tiltak der alle relevante miljøer bidrar.

Det er viktig at offentlige etater med et spesielt ansvar for å beskytte barn og unge, og styrke deres rettigheter, i fellesskap jobber for å skape trygge og gode rammer basert på de ulike kompetanseområdene etatene har.

Barnerettighetsperspektivet og internasjonale forpliktelser

Barn og unge er eksperter på egne liv. De vet best hvordan de har det, og har mye kompetanse om muligheter og utfordringer som myndighetene må kjenne til når ny politikk skal utvikles. Det er ikke sikkert barn og unge har samme oppfatning som voksne i saker som berører dem. Derfor er det viktig å lytte til deres stemmer og erfaringer før politikk, lover eller andre tiltak for framtiden skal utformes. I tillegg til forskning, er barns erfaringer og råd viktige for å kunne gjøre gode vurderinger av barns behov og konsekvenser for barn.

Staten skal oppfylle rettighetene til alle barn. Det er viktig at barn og unge får tilgang til digitale plattformer og får den beskyttelsen de har krav på. Noen barn og unge kan av ulike grunner møte særlige utfordringer, for eksempel de som bor på institusjoner, enslige mindreårige asylsøkere, barn med nedsatt funksjonsevne, samiske barn, barn i lavinntektsfamilier, barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet mv. Organisasjoner og myndigheter som representerer disse barna har pekt på utestengelse som en særlig utfordring på grunn av manglende teknisk utstyr og dårlig nettilgang, diskriminering, digital mobbing og hatefulle ytringer på nettet.

I 2018 trådte personvernforordningen (GDPR) i kraft i samtlige EU- og EØS-land. Ved innføringen ble barn og unges personvernrettigheter styrket. I forordningens fortale gis det uttrykk for at barn og unge er en særlig sårbar gruppe, noe som forsterker maktubalansen mellom barn og profesjonelle aktører. Forordningen stiller derfor blant annet strengere krav til å gjennomføre konsekvensvurderinger om personvern der barn er i målgruppen, og informasjon om brukervilkår skal utformes på en måte barn forstår. I tillegg gir forordningen større rett enn tidligere til å få data om seg selv slettet – noe som særlig kan komme barn og unge til gode.

Jente med vinterjakke og lue, lent mot en vegg, som ser på mobiltelefon.

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Barns menneskerettigheter

I Norge er en rekke sentrale menneskerettigheter forankret i Grunnloven.

Grunnloven §100 handler om ytringsfrihet og § 104 omhandler barns menneskerettigheter. Denne paragrafen fastslår at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører dem, og at barn har rett til vern om sin personlige integritet.

Menneskerettsloven fastslår at fem av de sentrale menneskerettskonvensjonene, blant annet FNs barnekonvensjon, skal gjelde som norsk lov. FNs barnekonvensjon ble vedtatt i 1989. Barnets beste (artikkel 3), rett til å si sin mening og bli hørt (artikkel 12), rett til å få og gi informasjon og beskyttelse mot skadelig innhold (artikkel 13 og 17) og retten til privatliv, herunder personvern (artikkel 16), er særlig vektlagt i konvensjonen.

Internasjonale anbefalinger

I Europarådets strategi for barns rettigheter (2016–2020)2 er barns rettigheter i den digitale verden et prioritert område. Strategien understreker barns deltakelse i den digitale verden, beskyttelse av barn og det å gi barn kunnskap for å være trygg på internett. Europarådets ministerkomité vedtok i 2018 retningslinjer om respekt, beskyttelse og gjennomføring av barns rettigheter i det digitale miljøet.3

FNs barnekomité vedtok i mars 2021 en generell kommentar nr. 25 om barns rettigheter relatert til det digitale miljøet.4 Kommentaren klargjør hva det digitale betyr for barns sivile rettigheter og friheter, deres rett til privatliv, ikke-diskriminering, beskyttelse, utdanning, lek med mer. Det forklares også hvorfor stater og andre pliktbærere må handle og hvordan de skal handle. Over 700 barn og unge mellom ni og 22 år i 27 land ble konsultert i prosessen, der de ble spurt hvordan digital teknologi påvirker deres rettigheter, og hvilke handlinger de ønsker for å beskytte dem.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)5 vedtok i mai 2021 en anbefaling om barn i det digitale miljøet. Anbefalingen skisserer prinsipper for å sikre et trygt og gunstig digitalt miljø for barn. Politiske anbefalinger og viktigheten av internasjonalt samarbeid er framhevet.

Det er en fin måte å finne informasjon. Men dumt at alt ikke kan være sant. Viktig å være kildekritisk.

Kilde: Jente 14, referansegruppe, 2021

Innspill til strategien

Innspill fra barn og unge

I arbeidet med den nasjonale strategien har Medietilsynet gjennomført fokusgrupper med 11-åringer og 14-åringer, og hatt et møte med ekspertpanelet til Røde Kors` samtaletilbud Kors på halsen. I tillegg er det gjennomført et digitalt kommunikasjonstiltak rettet mot unge gjennom bruk av påvirkere i sosiale medier. Her hadde følgerne mulighet til å kommentere på videoene som ble publisert, og kunne svare på en rekke spørsmål om trygghet på nett. Mer enn 600 barn og unge deltok i undersøkelsen. Samtalene i fokusgruppene og svarene på undersøkelsen viser at barn og unge selv først og fremst ser nettbruk som positivt. De bruker nett og sosiale medier blant annet fordi det er sosialt og gøy, og for å utforske og finne informasjon. De fleste sier også at de føler seg trygge, selv om mange har hatt negative eller ubehagelige opplevelser som hatkommentarer, utestengelse eller er blitt eksponert for skadelig innhold. Mange peker på kompetanse og forebygging som viktig for å unngå, eller kunne håndtere negative opplevelser på nett, og trekker fram skolen som det stedet de ønsker å lære. Voksnes tilstedeværelse på nett og i sosiale medier, og da særlig politiet, blir også trukket fram som viktig. De føler seg tryggere ved at politiet kan passe på og gjøre noe med det som er ulovlig. Mange ønsker også strengere regler og håndhevelse av regelverket for å slå ned på for eksempel mobbing, trusler og hets på nett.

Strategiarbeidet bygger også på annet innspillsarbeid. Medietilsynet gjennomfører undersøkelsen Barn og medier hvert annet år.6 Denne undersøkelsen gir viktig innsikt i mange sider ved barn og unges digitale hverdag, både på godt og vondt. For å sikre at aktuelle temaer blir berørt og at spørsmålene blir stilt på en måte som gjør at de treffer målgruppen, involveres barn og unge selv i forarbeidet til undersøkelsen. Medietilsynet gjennomfører også jevnlig barne- og ungdomspanel, både i egen regi og i samarbeid med hjelpelinjen Kors på halsen, som har et ekspertpanel med unge. Gjennom samtaler om relevante tema sikres innspill og en dypere forståelse av barn og unges digitale liv. Hensikten er bedre og mer målrettede tiltak.

Barneombudets ekspertgruppe med ungdom har laget en rapport med vurderinger og forslag til en «tryggere digital hverdag».7 Ekspertgruppen har også lagt fram rapporten «Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger».8

Som en del av arbeidet med kulturmeldingen for barn og unge,9 ble rundt tusen barn og unge fra hele landet invitert til å gi sine synspunkter om kunst og kultur. Innspillene er samlet i rapporten Barn og unges stemmer - Kunst og kultur10, og har et eget avsnitt om muligheter og utfordringer knyttet til digitale kunst- og kulturuttrykk. Barn og unge beskriver her digitale plattformer som viktige kilder til opplevelser, skapende virksomhet og sosiale møteplasser. Flere ungdommer opplever noen problematiske sider ved bruken av sosiale medier. At bilder redigeres for å få modellen til å virke penere, tynnere eller mer perfekt trekkes fram som en utfordring fordi det kan skape mye press. For barn på barneskolen er felleskapet som oppstår på sosiale medier en kilde til bekymring når de ikke får ta del i det. Mange i alderen 10–12 år forteller at de føler seg utenfor fordi de ikke får lov av foreldre til å ha egne kontoer på sosiale medier. Mange barn og unge mener voksnes grensesetting ofte skyldes unødvendig bekymring, manglende erfaring og at de undervurderer barn og unges digitale kompetanse.

Innspill fra andre målgrupper og aktører

Medietilsynet inviterte et større utvalg aktører til digitalt oppstartsmøte for arbeidet med nasjonal strategi for trygg, digital oppvekst. Aktørene fikk også mulighet til å gi innspill gjennom en digital spørreundersøkelse. Det har videre vært gjennomført systematiserte, digitale intervjuer med et utvalg relevante samarbeidspartnere og bransjeaktører.

Innspillene viser at aktørene ønsker et tydelig barnerettighetsfokus. De viser også til behov for samlet informasjon av høy kvalitet, undervisning for å styrke målgruppenes digitale kompetanse, og behov for samordnet og koordinert innsats på området.

Det er svært viktig at offentlige aktører involverer frivillige organisasjoner og næringslivet i det videre arbeidet med å trygge barnas digitale oppvekst.

Kilde: Innspill etter kick-off nasjonal strategi

Jente bakfra, med flette og headsett som ser på en stor tv.

Foto: Adobe Stock.

Fotnoter

1.

Begrepet «foreldre» brukes i denne strategien i vid forstand og omfatter også personer som ikke er juridiske foreldre, men har ansvar og omsorgsoppgaver overfor et barn.

2.

Council of Europe Strategy for the rights of the child (2016-2021)

3.

Council of Europe. Guidelines to respect, protect and fulfil the rights of the child in the digital environment - Recommendation CM/Rec(2018)7 of the Committee of Ministers

4.

FNs barnekomité. General comment No. 25 (2021) on children’s rights in relation to the digital environment

5.

OECD. Recommendation of the Council on Children in the Digital Environment. OECD/LEGAL/0389

6.

Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020. En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner.

7.

Barneombudet (2019). Ungdom om digitale medier.

8.

Barneombudet (2021). Ungdom om medvirkning og barnerettighetsvurderinger.

9.

Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

10.

Kulturtanken (2019). Barn og unges stemmer - Kunst og kultur.
Til dokumentets forside