Muligheter og utfordringer i barn og unges digitale hverdag

Jente tar selfie med peace-tegn.

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Digitale muligheter

Både norske og internasjonale undersøkelser viser at barn og unges bruk av internett og sosiale medier har økt de siste årene.11 Barn og unge mellom 9 og 18 år bruker i dag nesten like mye tid på internett som på å treffe venner fysisk. 15–16-åringene bruker over 3,5 timer i løpet av døgnet på nett, og mobiltelefon er mest brukt.12

For de fleste barn og unge er det digitale livet både mangfoldig og motsetningsfylt. Det er viktig å finne en balansegang mellom barn og unges rett til ytrings- og informasjonsfrihet og kulturell deltakelse på den ene siden, og krav på beskyttelse mot skade på den andre.

Barn og unge skiller ikke nødvendigvis mellom virkeligheten offline og online på samme måte som mange voksne er vant til å gjøre. Barn og unges hverdag er arenaer for både positive og negative opplevelser. Stadig yngre barn bruker digitale medier, noe som innebærer både muligheter og risikoer.13

Bruk av internett i skolen

Barn og unge i Norge bruker nettet mye til skolearbeid og til å søke etter informasjon.14 Over halvparten av 9–18-åringene søker daglig etter informasjon på nett, mens åtte av ti bruker nettet til lekser og skolearbeid minst ukentlig. Nesten alle 17–18-åringer bruker internett til skolearbeid hver dag eller ukentlig, og jevnt over gjelder det litt flere jenter enn gutter, spesielt blant de eldste. Tilgang til internett og digitale enheter på skolen gir mulighet blant annet for bedre tilpasset opplæring, tilgang til ulike støtteressurser, tilbakemeldinger fra lærerne og samarbeid mellom elevene om skolearbeidet.

Under koronapandemien har tilgang til digitale enheter og læringsressurser vært svært viktig for skoleelever. En forutsetning for å drive digital opplæring hjemme, har vært en godt utbygd infrastruktur for bredbånd, tilgang til PC/nettbrett og internettilgang og ulike løsninger for videobasert kommunikasjon.15

Kreativ utfoldelse på nett

Tilgangen på ny teknologi gjør det mulig for flere å uttrykke og engasjere seg på ulike måter, blant annet gjennom å skape og formidle eget innhold. Barn og unge utvikler, skaper og leker blant annet med musikk, videoer og spill. Teknologien bidrar til at barn og unge får uendelige muligheter til å skape og publisere sitt eget innhold, underholde og diskutere.

Digitalt medborgerskap

Et godt digitalt medborgerskap forutsetter både at barn og unge har tilgang til kanaler for å ytre seg, ferdigheter til å delta på ulike plattformer og kunnskap om hvordan digitalisering i samfunnet påvirker vilkårene for demokratiet og ytringer. Tilgangen til internett og sosiale medier har bidratt til at barn og unge i dag kan ytre seg og delta aktivt i den offentlige debatten. Barn og unge har i utgangspunktet rett til å søke, motta og å meddele alle typer opplysninger gjennom alle typer uttrykksmåter.

Barn og unges rett til ytringsfrihet står i Grunnloven § 100 og 104, i menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10 og i FNs barnekonvensjon artikkel 12 og 13. Disse bestemmelsene skal sikre barn og unges rett til å si sin mening og bli hørt, og sikre retten til ytringsfrihet og informasjon.

Mange barn og unge benytter andre nyhetskanaler enn voksne. Ifølge Barn og medier 2020 ser 88 prosent av barn mellom 9 og 12 år nyheter på NRK Supernytt. Blant barna mellom 9 og 18 som bruker sosiale medier, svarer 87 prosent at de hører eller ser nyheter på slike plattformer. Når nyheter konsumeres i sosiale medier, er det en utfordring at nyhetstilgangen kan være styrt av algoritmer som bidrar til å skape ekkokamre og spredning av falske nyheter og desinformasjon.

Med betydelige mengder informasjon fra et utall kilder, stilles det store krav til barn og unge for å kunne navigere trygt i det digitale medielandskapet. Kritisk medieforståelse er derfor en nødvendig kompetanse for å kunne håndtere medieinnhold som konsumeres, produseres og deles.

Sosiale nettverk og dataspill

Kommunikasjon og interaksjon på nett er sentralt i barn og unges sosiale liv. Kommunikasjon med venner og familie er også en viktig årsak til nettbruk blant barn og unge. Det digitale kan også fjerne hindre som barn og unge med fysiske eller psykiske utfordringer eller funksjonsnedsettelser opplever

offline. Ifølge EU Kids Online-undersøkelsen synes 29 prosent av norske 9- til 17-åringer at det er lettere å være seg selv på nettet enn når de er sammen med andre ansikt til ansikt.16

Jeg føler at det er veldig inkluderende. Det er mange som sier dataspill ikke er sosialt i det hele tatt, men det er egentlig veldig sosialt fordi man samarbeider, man snakker om hva man skal gjøre, og… ja, man snakker egentlig om alt når man spiller.

Kilde: Gutt 15, workshop, 2020

Å delta i spill er en mulighet til å delta i samfunnet og få venner. Dette kan ha stor betydning for hverdagslivet. Dataspill er et populært kulturuttrykk som bidrar til blant annet kreativitet, samarbeid og læring. Spill kan tilby innhold med mening, fellesskap og ikke minst sosial interaksjon med andre spillere.

Dataspill har en kulturell egenverdi og kan fortelle historier, gi tilgang til nye perspektiver og brukes som skapende verktøy. Spill kan også danne grunnlag for dialog og refleksjon og gi muligheter for innlevelse og identifikasjon med andre mennesker.17 Regjeringens dataspillstrategi Spillerom peker på dataspill som kultur, kunst, næring og verktøy for læring – for eksempel gjennom tekniske ferdigheter, digital kompetanse og dømmekraft. Videre vises det til at ulike spillarrangement kan være gode møteplasser, der spillinteresserte kan spille og være kreative sammen.

Kritisk medieforståelse

Kritisk medieforståelse er ferdigheter og kunnskap som trengs for å kunne ta informerte valg om medieinnhold som konsumeres, produseres eller deles. (Kilde: Medietilsynet)

Digitale utfordringer

Den offentlige debatten om barn og unges mediebruk har vært preget av polarisering, der bekymringer rundt risiko settes opp mot digitale muligheter og rettigheter.18 Bekymringene har blant annet handlet om eksponering for voldelig og pornografisk innhold, og hvor mye tid barn og unge tilbringer foran skjermen. I de senere årene har den teknologiske utviklingen gjort at også andre problemstillinger har fått økt oppmerksomhet, for eksempel personvern, desinformasjon, overgrep, innhold om selvskading og selvmord, rekruttering til kriminelle miljøer og deling av private bilder.

Ifølge EU Kids Online er over halvparten av alle norske foreldre veldig bekymret for at barnet deres skal bruke internett, mobil og dataspill for mye. Foreldre er mer bekymret for skjermbruken enn for eksempel personvernet til barna.

Mobbing og utenforskap

Mens mange sier at de føler seg tryggere på nett enn hjemme eller på skolen, opplever andre at det digitale forsterker mobbingen eller utenforskapet. De slipper ikke unna mobbingen fra skolegården når de kommer hjem, og får ikke ta del i det sosiale fellesskapet på nett. Utenforskapet oppleves ekstra sterkt når noen deler bilder fra festen eller turen de ikke ble invitert til.

Barn og unge har rett til beskyttelse mot mobbing og til å bli hørt og få medvirke i arbeidet for at de skal ha det trygt og godt i sine lokalsamfunn. Alle barn og unge har behov for å oppleve tilhørighet og å få være en betydningsfull person i fellesskapet.

I Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020 kommer det fram at 26 prosent av 9–18-åringene har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem på nett, mobil eller spill én eller flere ganger det siste året. 31 prosent svarte at de det siste året har opplevd at noen har skrevet en stygg kommentar til dem på nett, spill eller i sosiale medier.

Utenforskap blir mer synlig i sosiale medier. Barn og unge som vokser opp i familier med dårlig råd opplever at sosiale medier blir brukt til å vise frem klær eller ferieturer. De nevner også betydningen av å ha en bra telefon og riktige spill og apper for ikke å være utenfor fellesskapet. Det samme gjelder utstyr til gaming. Når digitale omgivelser og sosiale plattformer ikke er universelt utformet, kan barn og unge med funksjonsnedsettelser utestenges fra viktige arenaer.19 Gjennom Digital hele livet – Nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen, skal regjeringen bidra til å hindre digitalt utenforskap blant sårbare grupper i alle aldersgrupper.

Skadelig innhold på nett

En del barn og unge blir eksponert for innhold på nett som kan være direkte skadelig, for eksempel videoer med voldshandlinger, selvmord eller selvskading. EU Kids Online-undersøkelsen viser at 35 prosent av barn og unge mellom 9 og 17 år, og 53 prosent av jentene i 14- til 17-årsalderen, har besøkt sider hvor man diskuterer eller viser måter å skade seg selv på fysisk. 26 prosent har vært på nettsteder hvor man diskuterer måter å ta livet sitt på.

Spesielt barn og unge i sårbare situasjoner kan være mer utsatt for skadelig, brukergenerert innhold på internett. Ifølge samme undersøkelse har barn og unge med erfaringer med skadelig innhold på nett dårligere psykisk helse enn andre, og er oftere enn andre involvert i digitale mobbesituasjoner.20

Partnerskap mot mobbing

Gjennom Partnerskap mot mobbing arbeider sentrale organisasjoner innen barnehage, fritid og skole sammen med regjeringen for en inkluderende oppvekst og læringsmiljø for alle barn. Partnerskap mot mobbing signerte i mars 2021 en fornyet avtale for perioden 2021–2025, hvor deltakerne forplikter seg til å sette alle former for mobbing på dagsorden og bidra til å utvikle kompetanse og samarbeid for å motvirke mobbing i lokalsamfunnet. Arbeidet mot digital mobbing inngår i partnerskapets avtale.

Stopp Hatprat-kampanjen

Stopp Hatprat er en ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat på nett. Bevegelsen er en del av den europeiske No Hate Speech Movement, en bevegelse startet av Europarådets ungdomsavdeling i 2013 og som har hatt komiteer i over 40 land. Kampanjen finansieres blant annet av Kulturdepartementet og driver nettstedet http://www.stopphatprat.no/#top

Tre gutter ute ser på en ipad.

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Kommersiell utnyttelse

Dagens barn og unge vokser opp i et digitalt, kommersielt marked. De møter markedsaktører via mobiltelefon og nett. Når barn og unge for eksempel bruker tjenester som spill og sosiale medier, trer de automatisk inn i en forbrukerrolle. Barn og unge er ekstra sårbare for påvirkning, og kan lettere enn voksne bli utnyttet kommersielt av selskap som retter markedsføringen mot denne målgruppen. Dette gjelder blant annet markedsføring i sosiale medier der såkalte påvirkere benyttes. Innsamling av store mengder personopplysninger kombinert med bruk av analyseteknologi gjør det mulig å skreddersy markedsføring mot det enkelte individet – også barn og unge. Når personopplysninger blir brukt på denne måten, utfordres både person- og forbrukervernet.

En SIFO-studie om markedsføring i sosiale medier fant at norske tenåringer får markedsføring skreddersydd etter kjønn, alder, bosted, etnisitet og interesser («klikk/likes») på nett og i sosiale medier.21 Aller tydeligst var brukertilpasningen av markedsføring basert på kjønn. Mens en stor del av markedsføringen jentene ble utsatt for var kroppsorientert og seksualisert, var mye av markedsføringen som guttene mottok, knyttet til spill, teknologi og aktiviteter.

Spillarenaer er også i økende grad blitt mer kommersialisert gjennom tredjepartsaktører, for eksempel gjennom produktplassering eller salg av digitale gjenstander. Firmaer har virtuelle tilbud og tilgang til arenaer der forbrukere kan kjøpe digitale produkter av for eksempel kjente merkevarer.

Kropps- og utseendepress

Kropps- og utseendepresset barn og unge blir utsatt for, kan påvirke deres psykiske helse. Innhold på sosiale medier kan gi barn og unge en oppfatning om hvordan de skal se ut og hvordan de kan forbedre utseende sitt for å leve opp til skjønnhetsidealer.

I NOVA-rapporten Stress og press blant ungdom22 kommer det fram at mange unge, særlig jenter, opplever et utseendepress, og at det er en sterk sammenheng mellom kroppsbilde og depressive symptomer. Sosiale medier bidrar til å øke dette presset. Også gutter snakker mye om krav til utseende og hva de gjør for å bli mer fornøyd med eget utseende.

Nivået på depressive plager henger tydelig sammen med graden av misnøye med eget utseende. Blant jenter som er svært fornøyd med eget utseende, opplever ti prosent at de er veldig plaget av depressive symptomer. Hele 59 prosent av jentene som er svært misfornøyd med eget utseende, rapporterer om det samme.

Barn og medier 2020:

  • 43 prosent av 13–18-åringer har sett skremmende eller voldelige innhold eller hatmeldinger på nett det siste året.
  • 34 prosent av 13–18-åringene har sett innhold eller diskusjoner på nett om måter å være svært tynn på.
  • 31 prosent har sett innhold eller diskusjoner om planlegging av slåssing eller slåsskamper, og 30 prosent har sett innhold om måter å skade seg selv på fysisk.
  • 28 prosent har sett innhold om salg av alkohol og 23 prosent om salg av hasj/marihuana på nett.

Seksuell risiko

Eksponering for pornografi på nett, seksuelle meldinger og deling av nakenbilder, er risikoområder i barn og unges digitale hverdag. Barn og medier 2020 viser at 49 prosent av 13–18-åringene har sett pornografisk innhold på nett. Andelen øker med alder og er betydelig større blant gutter enn jenter. Fire av ti 13–18-åringer har fått tilsendt nakenbilder av andre – flest av en ukjent på nettet. Andelen øker med alder og er høyest blant jentene.

I en rapport laget av Redd Barna om ungdoms perspektiver på pornografi forteller ungdom om en rekke problematiske sider ved å bruke pornografi.23 De peker blant annet på at mange barn kommer over pornografi ufrivillig, og at det er enkelt å finne aggressivt, voldelig og kvinnefiendtlig innhold. Ungdom mener selv at de blir påvirket av det de ser, og at det kan være en sammenheng mellom å se mye pornografi og å utsette jevnaldrende for seksuelle krenkelser. Samtidig kommer det fram at ungdom peker på det at å se pornografi kan være positivt og gøy. Rapporten viser at ungdom selv etterlyser tiltak for å begrense tilgangen til pornografi blant de yngste, og at de ønsker bedre informasjon og veiledning for å håndtere det de ser.

Seksualiserte bilder og videoer deles via ulike sosiale medier. Regjeringen har foreslått et nytt straffebud mot deling av krenkende bilder og filmer, som nakenbilder, voldsfilmer og lignende ydmykelser. Endringene fører til klare regler og høyere straff for de groveste tilfellene. Deling av egenprodusert seksuelt innhold er ikke nødvendigvis ulovlig, men det kan utgjøre en risiko for de som deler. Nakenbilder som legges ut på nett, også frivillig, vil vanskelig kunne fjernes, noe som kan være belastende på sikt.24

Radikalisering

Internett er en viktig arena for rekruttering til ekstremisme. Regjeringen har i sin handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme påpekt at produksjon og spredning av konspirasjonsteorier og ekstrem propaganda på internett er en særlig utfordring.25

Internett kan fungere som en arena for å fremme ekstremistiske ideologier og hatefulle ytringer, radikalisering og rekruttering.26 Politiets sikkerhetstjeneste erfarer at radikale miljøer forsøker å nå et stadig yngre publikum, gjennom digitale fora som ungdommene bruker. Dette kan radikalisere yngre personer i et større omfang enn tidligere.27

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging påpeker at radikale miljøer ofte er eksperter på sosiale medier.28 De spiller på følelser og bruker en kombinasjon av film, blogger og sitater fra autoritesfigurer. Sosiale medier tilrettelegger også for effektiv deltagelse i debatter, deling av ulovlig innhold og identitetsbygging.

Straffeloven om deling av seksualiserte bilder

Etter straffeloven § 311 er det ulovlig å ta, ha eller dele bilder eller filmer eller andre fremstillinger som seksualiserer personer under 18 år.

Det kan gjøres unntak for den som tar og har et bilde av en person mellom 16 og 18 år, hvis den som er avbildet har samtykket og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Deling og annen spredning av bildet omfattes ikke av unntaket.

Det kan være ulovlig å sende nakenbilder til personer under 16 år eller personer som ikke ønsker det, se straffeloven § 305 og § 298.

Risikohåndtering

Barn og unge håndterer utfordringer ulikt. Ifølge EU Kids Online29 oppgir 21 prosent av norske barn å ha opplevd noe ubehagelig på nettet i løpet av det siste året, og fire prosent har opplevd dette minst hver måned. Ofte er det faktorer utenfor nettet som avgjør hvordan barn og unge har det, også digitalt.

Trygge rammer på skolen og i hjemmemiljøet påvirker hvordan barn og unge oppfatter risiko på nettet og hvordan de evner å håndtere den. Hvis de opplever noe negativt på nettet, snakker 50 prosent av barn helst med en venn, mens 34 prosent helst snakker med en forelder. Lærere og andre voksne anses i mye mindre grad som relevante hjelpere for å håndtere negative digitale opplevelser.

Demokratiske utfordringer

En viktig del av oppveksten er å bli trygge demokratiske borgere som kan ta bevisste avgjørelser om for eksempel deltagelse i valg, medlemskap i foreninger eller arbeidslivsorganisasjoner. Uten kunnskap om hvordan de kan påvirkes av falske nyheter, hvordan algoritmer styrer det de leser på nett og effekten av ekkokamre, kan barn og unge ende opp som ofre for ytterliggående grupper, konspirasjonsteorier eller i verste fall radikaliseres. Et aktuelt eksempel er forvridd, usann og direkte farlig feilinformasjon som har vært spredd om vaksiner mot Covid-19. Hvis de unge ikke kan håndtere og sortere flommen av sann og usann informasjon, kan det true både deltagelse i demokratiske prosesser og føre til at de treffer valg som kan få store negative konsekvenser.

Mor snaker med datter som har rosa hettegenser.

Foto: Medietilsynet / Kine Jensen.

Fotnoter

11.

Medietilsynet (2018). Barn og medier-undersøkelsen 2018; Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020. En kartlegging av 9–18-åringers digitale medievaner.

12.

Statistisk sentralbyrå. Norsk Mediebarometer 2019.

13.

Kulturdepartementet, NOU 2021: 3 Barneliv foran, bak og i skjermen.

14.

Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020.

15.

Utdanningsdirektoratet. Utdanningsspeilet 2020. Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/utdanningsspeilet-2020/del-2/digital-undervisning-under-koronastengte-skoler/

16.

Staksrud, E., & Olafsson, K. (2019). Tilgang, bruk, risiko og muligheter. Norske barn på Internett. Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018.

17.

Kulturdepartementet, Meld. St. 18 (2020-2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

18.

Kulturdepartementet, St. Meld 18 (2020-2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge.

19.

Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023).

20.

Staksrud, E., & Olafsson, K. (2019). Tilgang, bruk, risiko og muligheter. Norske barn på Internett. Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018.

21.

Rosenberg, T.G., Steinnes, K.K., Storm-Mathisen, A. (2018). Markedsføring og personvern i sosiale medier – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere.

22.

Eriksen, I. M., Sletten, M. A., Bakken, A., & Soest, T. V. (2017). Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager.

23.

Redd Barna (2020). Et skada bilde av hvordan sex er. Ungdoms perspektiver på porno.

24.

Prop. 159 L (2020–2021) Endringer i straffeloven mv. (deling av krenkende bilder mv.).

25.

Justis- og beredskapsdepartementet (2020). Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

26.

Inger Marie Sunde (2013). Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett.

27.

Nasjonal trusselvurdering 2021. Hentet fra https://www.pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/nasjonal-trusselvurdering-2021/

28.

Radikalisering og voldelig ekstremisme. Kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut: https://utveier.no/

29.

Smahel, D., Machackova, H., Mascheroni, G., Dedkova, L., Staksrud, E., Ólafsson, K., Livingstone, S., and Hasebrink, U. (2020). EU Kids Online 2020: Survey results from 19 countries.
Til dokumentets forside