I medhold av markaloven § 7 andre ledd stadfester Klima- og miljødepartementet Bærum kommune sin kommuneplan for 2022 – 2042 innenfor markagrensen.

Departementet stadfester ikke følgende deler av kommuneplanen innenfor markagrensen:

  • Planbestemmelsene punkt 33.4 og 33.5
  • Underformålet grav- og urnelund ved Ila

Departementet ber kommunen endre plankart og planbestemmelsene i tråd med departementets vedtak.

For kunngjøring av den endelige planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd.


Vi viser til brev 3. november 2025 fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus vedlagt Bærum kommune sin kommuneplan for 2022–2042 for stadfesting etter markaloven. På grunn av stor saksmengde har det tatt tid å behandle saken.

Bakgrunn

Kommunestyret i Bærum vedtok 21. juni 2023 kommuneplanens arealdel for Bærum kommune 2022-2042, med uløste innsigelser til bestemmelsene 17.1 – 17.14 og 19.2.2 knyttet til utnyttelse og parkering. Planen ble endelig vedtatt av Kommunal- og distriktsdepartementet 4. juli 2025, der innsigelsene ble tatt til følge. I brev fra Bærum kommune 12. september 2025 og 13. oktober 2025, ble kommuneplanens arealdel med oppdaterte plandokumenter tilsendt Statsforvalteren for forberedelse av stadfesting etter markaloven § 7.

Store deler av Bærum kommune ligger innenfor Marka, og det meste av dette består av skog. Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø. Loven skal også fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Av § 5 første ledd følger det at bygge- og anleggstiltak i Marka er forbudt.

Kommunens endelige vedtak om arealplan som berører Marka må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven, jf. markaloven § 7 andre ledd. § 6 har bestemmelser om hvilke typer bygge- og anleggstiltak slike kommunale planer kan åpne for. Departementet kan også endre kommunens plan dersom det anser det
nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

Kommuneplanens arealdel legger etter det departementet forstår ikke opp til endret arealbruk innenfor områder som omfattes av markaloven sammenliknet med forrige arealdel av kommuneplan.

Det er i arealdelen avsatt areal til ny grav- og urnelund ved Ila. Arealet ligger delvis innenfor markagrensen slik den nå fremstår etter grensejusteringene i september 2015, og er i samsvar med kommuneplan stadfestet av departementet 20. september 2016.

Statsforvalterens tilråding om stadfesting av plan

Deler av bestemmelsene for LNF-formål er uendret og videreført fra forrige kommuneplanens arealdel. Departementet stadfestet denne planen 20. september 2016. Statsforvalteren vurderer at følgende videreførte bestemmelsene er problematiske, siden de ikke er avgrenset til landbrukstiltak eller skiller på tiltak utenfor og innenfor markagrensen:

33.4. På boligeiendom som ikke er landbrukseiendom i LNF-område tillates maksimalt BRA 200 m² for boligareal. Det tillates totalt BRA 300 m² for eiendommen.

33.5. Tillatt grad av utnyttelse for eksisterende fritidseiendommer i LNF-områdene skal ikke overstige 80 m² BYA. I tillegg tillates ett frittliggende uthus på inntil 40 m² BYA.
Bebyggelsen skal ikke ha mer enn ett måleverdig plan.

Statsforvalteren legger til grunn at markaloven § 6 første ledd ikke åpner for unntak for boligog fritidsbebyggelse slik dette er formulert her.

Statsforvalteren vurderer også at Bærum kommunes LNF-bestemmelser 33.4 og 33.5 ikke er i tråd med plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 2.

Statsforvalteren har ikke kommentert arealformålet gravlund ved Ila i sin tilråding siden dette er i samsvar med kommuneplan stadfestet i 2016. Statsforvalteren har imidlertid gjort departementet oppmerksom på temaet på bakgrunn av presiseringer i ny § 6 og behandling av søknad om tillatelse etter markaloven § 7 første ledd til oppstart av arbeid med detaljregulering for gravlunden. Statsforvalteren avslo i brev 24. mars 2026 søknad om tillatelse til oppstart av dette planarbeidet.

Bærum kommunes merknader til Statsforvalterens tilråding

Bærum kommune har i brev 11. november 2025 vist til at kommunen ikke bruker underformålet LNFR eller på annen måte har definert eller avgrenset hva som utgjør enboligeiendom eller fritidseiendom i LNF-områder. Bakgrunnen for praksisen er tidligere råd fra Statsforvalteren om dette.

Statsforvalterens kommentar til kommunens merknader

Statsforvalteren har etter oppfordring fra departementet i brev 11. januar 2026 kommentert kommunens merknader. Statsforvalteren uttaler:

I vår oversendelse 3. november 2025, frarådet vi departementet å stadfeste Bærums kommuneplan slik den forelå. Vi mente at LNF-bestemmelsene, slik de var formulert, kunne åpne for tiltak for boligbebyggelse og fritidsbebyggelse innenfor Marka uten krav om dispensasjon.

Kommunen viser til at deres praksis er i tråd med tidligere tilbakemeldinger fra juridisk avdeling hos oss. Vi har ikke klart for oss når og i hvilken sammenheng slike tilbakemeldinger har kommet, men det stemmer nok at vi på et tidspunkt har påpekt at tiltak vil være avhengig av dispensasjon fra hovedformålet LNF, selv med kommuneplanbestemmelser som tilsynelatende åpner for tiltaket. Kommunens praktisering av egen kommuneplans bestemmelser følger slik sett opp intensjonene bak LNF-formålet.

Vi mener likevel at bestemmelsene 33.4 og 33.5 kan oppfattes som utydelige for innbyggere og eksterne. Formuleringer med ord som «tillatt» og «tillates» gir inntrykk av unntak, og kan skape forventninger om at man kan bygge/utvide opp til en viss størrelse innenfor LNF-områder. Dette kan videre være uheldige formuleringer sett opp mot markaloven når kommuneplanen ikke skiller på LNF-områder utenfor og innenfor Marka.

Departementets vurdering

Bygge- og anleggstiltak er etter markaloven § 5 forbudt i Marka. Etter § 6 første ledd kan kommunale planer etter plan- og bygningsloven gjøre unntak fra forbudet for nærmere angitte bygge- og anleggstiltak. Unntakene omfatter blant annet «tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep» (bokstav a) og «ombygging og mindre utvidelser av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger» (bokstav e). Planer med slike unntak må stadfestes av departementet for å få virkning etter plan- og bygningsloven, jf. § 7.

Planbestemmelsene 33.4 og 33.5 gjelder «boligeiendom som ikke er landbrukseiendom» og utnyttelsesgrad på og uthus i tilknytning til «eksisterende fritidseiendommer». Departementet legger derfor til grunn at bestemmelsene ikke omfatter bygge- og anleggstiltak som er nødvendig ledd i landbruksnæring, noe også kommunen har bekreftet i ovennevnte brev. Følgelig kan denne delen av planen ikke stadfestes etter markaloven § 6 første ledd bokstav a, som omfatter bygg- og anleggstiltak som er nødvendig i landbruket. 

Begge planbestemmelsene kan omfatte både etablering av nye bygge- og anleggstiltak og utvidelser av eksisterende. Etablering av nye byggetiltak er ikke omfattet av markaloven § 6 første ledd bokstav e. Videre åpner bestemmelsene for endringer i eksisterende bebyggelse mer generelt, og går dermed utenom lovens begrensning om «mindre utvidelser». Planbestemmelsene må om de skal stadfestes endres til «mindre utvidelser».

Departementet mener imidlertid det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger i kommunens plan til å vurdere om byggetiltakene planen åpner for, kan anses som «mindre utvidelser» som kan tillates etter markaloven. Dette vil avhenge av blant annet størrelsen på og lokaliseringen av de de eksisterende bygningene, og hvor mange bygninger dette vil omfatte. For å kunne stadfeste denne delen av planen, trenger departementet også mer informasjon om hvordan en generell åpning for slike byggetiltak vil påvirke ivaretakelsen av markalovens formål, jf. § 7 andre ledd.

Departementet kan etter dette ikke se at § 6 første ledd bokstavene a og e gir hjemmel til å stadfeste etter § 7 planbestemmelsene i punkt 33.4 og 33.5. Departementet vurderer at øvrige unntak i § 6 første ledd ikke er aktuelle.

Samtidig gjør departementet oppmerksom på at markaloven ny § 5 andre ledd åpner for mindre byggetiltak på eller i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Disse kan gjennomføres uten søknad og tillatelse etter markaloven.

Klima- og miljødepartementets vedtak om stadfesting treffes med hjemmel i markaloven. Vi forutsetter imidlertid at kommunale planer er i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser siden grunnlaget for stadfesting nettopp er kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Etter plan- og bygningsloven er det ikke adgang til å tillate bolig- eller fritidsboligbebyggelse som ikke er nødvendig for drift av næringsmessig landbruk gjennom hovedformålet LNFR, jf. plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5, slik planbestemmelsene 33.4 og 33.5 etter sin ordlyd åpner opp for. Dette må i så fall skje gjennom bruk av underformålet «areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse», jf. plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5 bokstav b, og ved bruk bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 2. Planbestemmelsene punkt 33.4 og 33.5 oppfyller ikke disse kravene. Se Kommunal- og distriktsdepartementets veileder til kommuneplanens arealdel side 100 flg., samt samme departements veileder fra mai 2020: Planlegging for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder. Denne delen av kommuneplanen var for øvrig ikke en del av Kommunal- og distriktsdepartementets innsigelsesbehandling.

Departementet registrerer at kommunen i sine merknader til Statsforvalterens tilråding forutsetter dispensasjonsbehandling av tiltakene nevnt i planbestemmelsene punkt 33.4 og 33.5, men er enig med Statsforvalteren i at bestemmelsene kan gi inntrykk av at tiltakene er tillatt uten dispensasjon.

I lys av at planbestemmelsene punkt 33.4 og 33.5 og arealformålet uansett ikke oppfyller markalovens krav for stadfesting, jf. markaloven § 6 første ledd, har eventuelle mangler etter plan- og bygningsloven ikke betydning for departementets konklusjon om stadfesting etter markaloven nå.

Av plankartet fremgår det at det er avsatt areal til fremtidig grav- og urnelund. Etter det departementet forstår ligger om lag 40 av 115 dekar av dette arealet innenfor markagrensen. Regjeringen justerte markagrensen i 2015 for å tilrettelegge for en gravlund i området, etter forslag fra Bærum kommune i 2010. Området ble avsatt til grav- og urnelund i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel i 2015. Grunnet økt behov for gravplasser, ble et noe større areal satt av til gravplass enn det som ble lagt til grunn ved nevnte justering av markagrensen i 2015. Dette utgjør området på ca. 40 dekar som ligger innenfor Marka.

I forbindelse med departementet sin stadfesting av kommuneplanens arealdel 2015-2030 for Bærum kommune, ble det tatt stilling til om den delen av arealformålet som ligger innenfor Marka kunne stadfestes etter markaloven. Departementet vurderte at selv om gravlund ikke var omfattet av opplistingen i § 7 i daværende lov, ble det lagt stor vekt på lovens formål i vurderingen av hva som kunne tillates. Derfor kunne det også planlegges for andre tiltak enn de som var særskilt nevnt i selve lovteksten, noe også forarbeidene ga uttrykk for. Etter en konkret vurdering ut fra hensynene i lovens formålsbestemmelse, fant departementet derfor i vedtak 20. september 2016 grunnlag for å stadfeste planen med en del av området avsatt til gravlund innenfor Marka.

Stortinget behandlet i 2025 forslag til en større revisjon av markaloven. Formålet var å lovfeste ulovfestet rett og gjøre loven enklere å forstå og praktisere. I ny § 6 ble det fastsatt en ny bestemmelse om bygge- og anleggstiltak kommunale planer kan åpne for til tross for forbudet i § 5. Den nye bestemmelsen bygger på en omfattende gjennomgang av både uttalelser i Innst. O nr. 58 (2008-2009) og nokså fast forvaltningspraksis for tiltak som det er rimelig klart vil bidra til å nå lovens formål. Departementet omtaler i denne gjennomgangen ikke den ene nevnte saken om stadfesting av grav- og urnelund i Bærum kommunes kommuneplan. Vi er ikke kjent med tilsvarende saker. 

Etablering av grav- og urnelund er ikke omfattet av ordlyden i unntakene nevnt i § 6 første ledd. Departementet uttaler i Prop. 70 (2024-2025) om ny § 6 første ledd med vår understreking:

Den nye bestemmelsen vil i tråd med forarbeidene og forvaltningspraksis nå angi uttømmende hvilke bygge- og anleggstiltak kommunale planer etter plan- og bygningsloven kan åpne for i Marka, uavhengig av hva § 4 første ledd og § 5 første ledd bestemmer.

Departementet kan i lys av uttalelsene i forarbeidene ikke se at det i dag finnes holdepunkter for at denne ordlyden skal tolkes utvidende. Departementet viser også til at aktiviteter innen idrett og friluftsliv kan komme i konflikt med seremonier og pårørendes bruk av grav- og urnelunder. Derfor har mange gravplasser regler for publikums adferd. Lek, skiløping, aking, jogging, sykling, solbading og slipp av hund er ikke tillatt, og det skal være stillhet. Gravplasser kan derfor ha begrenset verdi som arena for idrett og tradisjonelt friluftsliv. Videre er gravplasser i hovedsak nokså bearbeidede områder som i liten grad gir tradisjonelle naturopplevelser, jf. markaloven § 1 første ledd.

Av § 6 tredje ledd følger det at «kommunale planer i Marka også kan «videreføre eksisterende tiltak som er i tråd med tidligere vedtak om varig etablering etter loven her, eller tiltak som var lovlig etablert som varig tiltak før loven her trådte i kraft». I Prop. 70 L (2024-2025) uttaler departementet at «plassering [av bestemmelsen] i eget ledd markerer at dette ikke handler om å åpne opp for nye, men å videreføre eksisterende tiltak". Unntaket omfatter dermed eksisterende, og ikke fremtidige tiltak. Det er ikke etablert noen gravplass i området fra før. Unntaket kommer derfor ikke til anvendelse her.

Departementet kan etter dette ikke se at markaloven § 7, jf. § 6, gir hjemmel til å stadfeste underformålet grav- og urnelund ved Ila på den delen av planen som ligger innenfor Marka.

Dersom Bærum kommune ønsker å etablere grav- og urnelund ved Ila innenfor arealer som i dag er omfattet av markaloven, må markagrensen endres. I lys av sakens historikk og departementets behandling av forrige kommuneplan, er dette noe departementet om ønskelig kan vurdere å utrede og sende på høring. Hvorvidt vilkårene for grenseendring etter markaloven § 2 er oppfylt, eller om grensen i motsatt fall må justeres gjennom endring av loven, må departementet komme tilbake til. Vi avventer kommunens tilbakemelding om grenseendring er ønskelig. Vi oppfordrer uansett kommunen til å vurdere om arealbehovet kan dekkes på annen måte, jf. naturmangfoldloven § 12, og om kommunen kan legge ut nye egnede områder til Marka til erstatning for områder som eventuelt tas ut, jf. markaloven § 2 femte ledd.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at «grav- og urnelund» fra ikrafttredelsen av den nye forskriften om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) 1. juli 2025 ikke lenger er et gyldig underformål. Riktig underformål vil nå være «gravplass».

Konklusjon

I medhold av markaloven § 7 andre ledd stadfester Klima- og miljødepartementet Bærum kommune sin kommuneplan for 2022 – 2042 innenfor markagrensen.

Departementet stadfester ikke følgende deler av kommuneplanen innenfor markagrensen:

  • Planbestemmelsene punkt 33.4 og 33.5
  • Underformålet grav- og urnelund ved Ila

Departementet ber kommunen endre plankart og planbestemmelsene i tråd med departementets vedtak.

For kunngjøring av den endelige planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd.

Med hilsen

Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør		 Ernst Inge Espeland
seniorrådgiver

Kopi:
Kommunal- og distriktsdepartementet
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus